Trofaste kristne kvinner — verdifulle i Guds øyne

«Ynde kan være falsk, og skjønnhet uten verdi; men den kvinne som frykter Jehova, hun oppnår lovprisning.» — ORDSPRÅKENE 31: 30.

1. Hvordan er Jehovas syn på hva som er vakkert, sammenlignet med verdens?

VERDEN legger stor vekt på utseendet, særlig når det gjelder kvinner. Men Jehova er først og fremst opptatt av det indre menneske, som kan bli vakrere etter hvert som årene går. (Ordspråkene 16: 31) Bibelen sier derfor til kvinner: «La ikke deres pryd være den ytre, som består i å flette håret og ta på seg gullsmykker eller bære ytterkledninger, men la den være hjertets skjulte menneske i den uforgjengelige drakt, den stille og milde ånd, som er av stor verdi i Guds øyne.» — 1. Peter 3: 3, 4.

2, 3. Hvordan bidrog kvinner til at det gode budskap ble utbredt i det første århundre, og hvordan var det blitt forutsagt?

² Mange av de kvinnene som er omtalt i Bibelen, hadde en slik rosverdig ånd. I det første århundre fikk noen av dem det privilegium å tjene Jesus og apostlene. (Lukas 8: 1—3) Senere ble kristne kvinner ivrige forkynnere. Andre gav verdifull støtte til kristne menn som tok ledelsen, deriblant apostelen Paulus. Noen viste dessuten en enestående gjestfrihet og stilte til og med hjemmet sitt til rådighet for menighetsmøter.

³ Det var forutsagt i Skriftene at Jehova skulle bruke kvinner på en storslagen måte i gjennomføringen av sin hensikt. Joel 2: 28, 29 forutsa for eksempel at både menn og kvinner, unge og gamle, skulle få hellig ånd og være med på å utbre det gode budskap om Riket. Den profetien begynte å bli oppfylt på pinsedagen i år 33. (Apostlenes gjerninger 2: 1—4, 16—18) Noen åndssalvede kvinner fikk mirakuløse gaver, for eksempel gaven å profetere. (Apostlenes gjerninger 21: 8, 9) Ved sin iver i tjenesten bidrog denne store, åndelige hæren av trofaste søstre til at den kristne  lære raskt ble utbredt i det første århundre. Rundt år 60 skrev apostelen Paulus faktisk at det gode budskap var blitt «forkynt blant hele skapningen som er under himmelen». — Kolosserne 1: 23.

Rost for mot, iver og gjestfrihet

4. Hvilke gode grunner hadde Paulus til å rose en rekke kvinner i den kristne menighet i det første århundre?

⁴ Apostelen Paulus, for eksempel, satte pris på de anstrengelsene enkelte kvinner gjorde seg i forkynnelsen — akkurat som kristne tilsynsmenn i vår tid verdsetter den innsatsen arbeidsomme kvinner gjør i forkynnelsen i dag. Noen av de kvinnene Paulus nevner ved navn, er «Tryfena og Tryfosa, kvinner som arbeider hardt i Herren», og «Persis, vår elskede, for hun har utført mye arbeid i Herren». (Romerne 16: 12) Paulus skrev om Evodia og Syntyke at de hadde «kjempet side om side med [ham] i forbindelse med det gode budskap». (Filipperne 4: 2, 3) Priskilla og hennes mann, Akvilas, tjente også sammen med Paulus. Det står til og med at hun og Akvilas «våget sin egen hals» for Paulus. Det fikk ham til å skrive: «Ikke bare jeg, men også alle menighetene blant nasjonene takker.» — Romerne 16: 3, 4; Apostlenes gjerninger 18: 2.

5, 6. På hvilke måter er Priskilla et godt eksempel for søstre i dag?

⁵ Hva var det som bidrog til at Priskilla var så engasjert og modig? Én faktor finner vi i Apostlenes gjerninger 18: 24—26, der vi leser at hun og mannen hennes hjalp Apollos, en veltalende mann, til å få en mer nøyaktig forståelse av den åpenbarte sannhet. Priskilla studerte tydeligvis Guds Ord og apostlenes lære flittig. Som følge av det utviklet hun flotte egenskaper som gjorde at både Gud og hennes mann satte stor pris på henne, og det gjorde henne også til et verdifullt medlem av den første kristne menighet. Like verdifulle er de mange arbeidsomme kristne søstrene i dag som grundig studerer Bibelen og tar til seg den åndelige føde Jehova skaffer til veie gjennom «den trofaste forvalter». — Lukas 12: 42.

⁶ Akvilas og Priskilla var svært gjestfrie. Paulus bodde hos dem mens han arbeidet sammen med dem i deres teltmakerverksted i Korint. (Apostlenes gjerninger 18: 1—3) Da ekteparet flyttet til Efesos og senere til Roma, fortsatte de å vise kristen gjestfrihet og stilte også hjemmet sitt til rådighet for menighetsmøter. (Apostlenes gjerninger 18: 18, 19; 1. Korinter 16: 8, 19) Nymfa og Maria, moren til Johannes Markus, åpnet også sine hjem for menighetsmøter. — Apostlenes gjerninger 12: 12; Kolosserne 4: 15.

Ressurspersoner i dag

7, 8. Hvilken rosverdig tjeneste utfører mange kristne kvinner i dag, og hva kan de være sikker på?

⁷ Akkurat som i det første århundre har trofaste kristne kvinner i dag en sentral rolle i gjennomføringen av Guds hensikt, særlig i evangeliseringsarbeidet. Så mye godt disse søstrene utretter! Tenk for eksempel på en søster som het Gwen, som tjente Jehova trofast i over 50 år, helt til hun døde i 2002. «Gwens glød i forkynnelsen var nesten legendarisk i byen vår,» forteller mannen hennes. «I alle mennesker så hun en mulighet til at de kunne få erfare Jehovas kjærlighet og nyte godt av hans løfter. Hennes lojalitet mot Gud, hans organisasjon og vår familie — for ikke å snakke om hennes kjærlige oppmuntring når vi andre var langt nede — har vært en stor støtte for meg og barna gjennom vårt rike og gode liv sammen. Vi savner henne veldig.» Gwen og mannen hennes var gift i 61 år.

⁸ Titusener av kristne kvinner, enslige og gifte, er pionerer eller misjonærer og nøyer seg med å ha det nødvendige til livets opphold. De gjør budskapet om Riket kjent i forskjellige distrikter, alt fra travle byer til isolerte områder. (Apostlenes gjerninger 1: 8)  En god del har gitt avkall på det å eie et eget hus og har latt være å få barn for å kunne tjene Jehova i større utstrekning. Mange er gift med reisende tilsynsmenn og støtter dem lojalt, og flere tusen søstre tjener på Betel-hjem rundt om i verden. Disse selvoppofrende kvinnene er uten tvil blant «nasjonenes attråverdige ting» som fyller Jehovas hus med herlighet. — Haggai 2: 7.

9, 10. Hvordan har noen familiemedlemmer gitt uttrykk for at de setter pris på det gode eksemplet kristne koner og mødre har foregått med?

⁹ Mange kristne kvinner har jo familieforpliktelser, men lar likevel Rikets interesser komme på førsteplassen i livet. (Matteus 6: 33) En ugift pionersøster skrev: «Mors urokkelige tro og gode eksempel var en viktig grunn til at jeg ble alminnelig pioner. Hun var faktisk en av mine beste pionerpartnere.» En ektemann sier om sin kone, som er mor til fem voksne døtre: «Det var alltid rent og ryddig hjemme hos oss. Bonnie sørget for å ha det enkelt og nøkternt, slik at familien kunne konsentrere seg om åndelige aktiviteter. Det at hun samarbeidet om å bruke våre økonomiske midler på en forsiktig måte, gjorde det mulig for meg å arbeide deltid i 32 år. Dermed kunne jeg vie mer tid til familien og åndelig virksomhet. Min kone lærte også barna verdien av å være arbeidsom. Hun fortjener all ros.» I dag tjener Bonnie og hennes mann på Jehovas vitners hovedkontor.

¹⁰ En annen ektemann skriver om sin kone, som også er mor til voksne barn: «De av Susans egenskaper som jeg beundrer mest, er hennes inderlige kjærlighet til Gud og mennesker og hennes evne til å forstå, hennes empati og hennes ærlighet. Hun har alltid ment at Jehova fortjener at vi gir ham vårt aller beste — et prinsipp som hun selv lever etter, både som tjener for Gud og som mor.» Takket være støtten fra sin kone har denne ektemannen kunnet takke ja til en rekke åndelige privilegier, blant annet å tjene som eldste, pioner og stedfortredende kretstilsynsmann og å være medlem av et sykehuskontaktutvalg. Slike kvinner er virkelig verdifulle for sine ektemenn og sine brødre og søstre og framfor alt i Jehovas øyne. — Ordspråkene 31: 28, 30.

Kvinner uten ektemann

11. a) Hvordan har Jehova vist at han har omsorg for trofaste kvinner, særlig enker? b) Hva kan kristne enker og andre trofaste søstre som ikke har en ektemann, være trygge på?

¹¹ Jehova viste gjentatte ganger at han var opptatt av hvordan enkene hadde det. (5. Mosebok 27: 19; Salme 68: 5; Jesaja 10: 1, 2) Han har ikke forandret seg. Han er fortsatt sterkt interessert ikke bare i enker, men også i alenemødre og i ugifte kvinner — både de som har valgt å være enslige, og de som er det fordi de ikke har funnet en passende kristen ektemann. (Malaki 3: 6; Jakob 1: 27) Hvis du er en av dem som tjener Jehova trofast uten en kristen ektefelle å støtte deg til, kan du være trygg på at du er av stor verdi i Guds øyne.

12. a) Hvordan viser noen kristne søstre sin lojalitet mot Jehova? b) Hvilke følelser sliter noen av våre søstre med?

¹² Tenk for eksempel på våre kristne søstre som ikke har giftet seg fordi de er lojale og  lydige mot Jehovas veiledning om bare å gifte seg «i Herren». (1. Korinter 7: 39; Ordspråkene 3: 1) Guds Ord forsikrer dem: «Mot den lojale vil [Jehova] handle lojalt.» (2. Samuelsbok 22: 26) Men for mange av dem er det en utfordring å fortsette å være ugift. En søster sier: «Jeg har bestemt meg for at jeg bare skal gifte meg i Herren, men jeg har felt mange tårer etter hvert som jeg har sett vennene mine gifte seg med fine, kristne menn, mens jeg fortsatt er alene.» En annen søster sier: «Jeg har tjent Jehova i 25 år. Jeg er fast bestemt på å forbli lojal mot ham, men ensomhetsfølelsen gjør meg ofte trist.» Hun sier videre: «Søstre som meg lengter etter oppmuntring.» Hvordan kan vi hjelpe disse lojale søstrene?

13. a) Hva lærer vi av dem som besøkte Jeftas datter? b) På hvilke andre måter kan vi vise at vi har omsorg for de enslige søstrene i menigheten?

¹³ Vi kan lære noe i den forbindelse av et eksempel fra gammel tid. Da Jeftas datter gav avkall på sine muligheter til å få en ektemann, skjønte folk hvilket offer det var. Hva ble gjort for å oppmuntre henne? «År etter år pleide Israels døtre å gå for å prise gileaditten Jeftas datter, fire dager i året.» (Dommerne 11: 30—40) Vi bør også gi oppriktig ros til ugifte søstre som lojalt adlyder Guds lov. * Hvordan kan vi vise dem omsorg på andre måter? I våre bønner til Jehova bør vi be om at han må støtte slike avholdte, trofaste søstre som fortsetter å tjene ham lojalt. De fortjener å bli forsikret om at de er elsket og høyt verdsatt både av Jehova og av hele den kristne menighet. — Salme 37: 28.

Hvordan aleneforeldre lykkes

14, 15. a) Hvorfor bør kristne alenemødre be til Jehova om hjelp? b) Hvordan kan aleneforeldre handle i samsvar med sine bønner?

¹⁴ Kristne kvinner som er alenemødre, møter også mange utfordringer. Men de kan vende seg til Jehova for å få hjelp til å oppdra barna i samsvar med Bibelens prinsipper. Hvis du er aleneforelder, kan du riktignok ikke være både mor og far i alle henseender. Men Jehova vil hjelpe deg til å ivareta dine mange forpliktelser hvis du ber til ham i tro. Vi kan illustrere dette. Tenk deg at du har en tung bærepose med matvarer som du skal bære opp til leiligheten din i en av de øverste etasjene i en høy boligblokk. Ville du ha slept deg opp trappene hvis det var en heis like ved? Sikkert ikke. Prøv heller ikke å bære tunge følelsesmessige byrder alene når du kan be til Jehova om hjelp. Han oppmuntrer deg til å be til ham. I Salme 68: 19 sies det: «Velsignet være Jehova, som hver dag bærer byrden for oss.» I 1. Peter 5: 7 blir du dessuten oppfordret til å kaste all din bekymring på Jehova, «for han har omsorg for [deg]». Så når problemer og bekymringer tynger deg, bør du lette ditt  hjerte for din himmelske Far, og gjøre det «uopphørlig». — 1. Tessaloniker 5: 17; Salme 18: 6; 55: 22.

¹⁵ Hvis du er mor, er du for eksempel sikkert bekymret for den påvirkningen barna blir utsatt for på skolen fra sine jevnaldrende, og for de trosprøvene barna møter. (1. Korinter 15: 33) Og det er grunn til bekymring. Men slike ting kan man nevne i bønn. Det kan være fint å be sammen med barna før de går til skolen, og nevne slikt, kanskje etter at dere har drøftet dagsteksten sammen. Oppriktige, konkrete bønner kan ha sterk virkning på et ungt sinn. Framfor alt vil Jehova velsigne deg når du tålmodig bestreber deg på å innprente hans Ord i barnas hjerte. (5. Mosebok 6: 6, 7; Ordspråkene 22: 6) Husk at «Jehovas øyne hviler på de rettferdige, og hans ører er vendt til deres påkallelse». — 1. Peter 3: 12; Filipperne 4: 6, 7.

16, 17. a) Hva sa en sønn om den kjærligheten moren hans hadde vist? b) Hvilken innvirkning hadde morens åndelige innstilling på barna?

¹⁶ Tenk for eksempel på en søster som heter Olivia, og som er seksbarnsmor. Hennes ikke-troende mann gikk fra familien like etter at det siste barnet var blitt født, men Olivia påtok seg ansvaret for å lære barna å gå på Guds veier. Olivias sønn, Darren, som nå er 31 år og tjener som kristen eldste og pioner, var 5 år den gangen. Noe som gjorde Olivias bekymringer større, var at Darren fikk et alvorlig helseproblem som han fremdeles sliter med. Darren skriver om barndommen: «Jeg kan fortsatt huske at jeg satt i sykehussengen og gledet meg til at mamma skulle komme. Hun satt hos meg og leste i Bibelen for meg hver dag. Så sang hun den av Rikets sanger som heter ’Jehova, vi takker deg’. * Den dag i dag er det min yndlingssang blant Rikets melodier.»

¹⁷ Noe av det som hjalp Olivia til å klare seg bra som alenemor, var hennes tillit og kjærlighet til Jehova. (Ordspråkene 3: 5, 6) Hennes gode innstilling gjenspeilte seg i de målene hun holdt fram for barna. «Mamma oppmuntret oss bestandig til å sette oss heltidstjenesten som mål,» sier Darren. «Som følge av det begynte fire av mine fem søstre og jeg i heltidstjenesten. Men mamma har aldri skrytt av det til andre. Jeg prøver virkelig å etterligne hennes flotte egenskaper.» Alle barn velger riktignok ikke å tjene Gud når de blir voksne, slik som barna til Olivia. Men når en mor gjør sitt beste for å leve etter Bibelens prinsipper, kan hun være trygg på Jehovas ledelse og kjærlige støtte. — Salme 32: 8.

18. Hvordan kan vi vise at vi setter pris på at Jehova har gitt oss den kristne menighet?

 ¹⁸ Mye av den støtten Gud gir, gir han gjennom den kristne menighet, med et regelmessig program for åndelig føde, et kristent brorskap og «gaver i form av mennesker», åndelig modne menn. (Efeserne 4: 8) Trofaste eldste arbeider hardt for å bygge opp alle i menigheten og er spesielt oppmerksom på behovene til «foreldreløse og enker i deres trengsel». (Jakob 1: 27) Hold deg derfor nær til Guds folk, og isoler deg aldri. — Ordspråkene 18: 1; Romerne 14: 7.

Det fine ved å underordne seg

19. Hvorfor betyr ikke det at en hustru underordner seg under sin mann, at hun er mindre verd, og hvilket eksempel fra Bibelen bekrefter det?

¹⁹ Jehova skapte kvinnen som et motstykke til mannen. (1. Mosebok 2: 18) Det at hustruen underordner seg under sin mann, betyr overhodet ikke at hun er mindre verd enn ham. Det er isteden til heder for en kvinne, og det gir henne anledning til å bruke sine mange evner og talenter i samsvar med Guds vilje. Ordspråkene, kapittel 31, beskriver et bredt spekter av aktiviteter som en dyktig hustru i det gamle Israel var beskjeftiget med. Hun hjalp de nødstilte, plantet vingårder og kjøpte jordstykker. Ja, ’hennes eiers hjerte hadde tillit til henne, og det manglet ikke på vinning’. — Versene 11, 16, 20.

20. a) Hvordan bør en kristen kvinne se på sine gudgitte evner eller talenter? b) Hvilke fine egenskaper hadde Ester, og hvordan kunne hun derfor bli brukt av Jehova?

²⁰ En beskjeden, gudfryktig kvinne vil ikke ærgjerrig prøve å opphøye seg selv eller konkurrere med sin mann. (Ordspråkene 16: 18) Hun går ikke inn for å realisere seg selv først og fremst gjennom verdslige mål, men bruker sine gudgitte evner hovedsakelig til gagn for andre — familien, sine trosfeller, sine medmennesker generelt og framfor alt for Jehova. (Galaterne 6: 10; Titus 2: 3—5) Tenk over et eksempel fra Bibelen, dronning Ester. Hun var vakker av utseende, men også beskjeden og villig til å underordne seg. (Ester 2: 13, 15) Da hun ble gift, viste hun dyp respekt for sin mann, kong Ahasverus, i motsetning til kongens tidligere hustru, Vasjti. (Ester 1: 10—12; 2: 16, 17) Ester føyde seg også respektfullt etter Mordekai, sin eldre fetter, når det var passende — også etter at hun var blitt dronning. Men hun var langt fra feig! Modig avslørte hun Haman, en innflytelsesrik og hensynsløs mann som la planer om å utrydde jødene. Jehova brukte Ester på en storslått måte til å bevare sitt folk. — Ester 3: 8 til 4: 17; 7: 1—10; 9: 13.

21. Hvordan kan en kristen kvinne bli stadig mer verdifull i Jehovas øyne?

²¹ Ja, både i fortiden og i dag har gudfryktige kvinner tjent Jehova og vist ham udelt hengivenhet. Gudfryktige kvinner er virkelig av stor verdi i Jehovas øyne. Dere kristne søstre, la Jehova ved sin ånd fortsette å forme dere slik at dere blir et stadig mer attråverdig «kar», et som er «beredt til enhver god gjerning». (2. Timoteus 2: 21; Romerne 12: 2) Guds Ord sier om slike fine tilbedere: «Gi henne av hennes henders frukt, og la hennes gjerninger lovprise henne til og med i portene.» (Ordspråkene 31: 31) Måtte det gjelde hver og én av dere.

[Fotnoter]

Husker du?

• Hvordan viste noen kristne kvinner i det første århundre seg å være av stor verdi i Jehovas øyne?

• Hvordan har mange søstre i vår tid gjort seg verdifulle for Gud?

• På hvilke måter støtter Jehova alenemødre og andre søstre som ikke har en ektemann?

• Hvordan kan en kvinne vise oppriktig respekt for lederskapsordningen?

[Studiespørsmål]

[Ramme på side 17]

EKSEMPLER Å TENKE OVER

Har du lyst til å se nærmere på flere trofaste kvinner som Bibelen forteller om? Les i så fall de skriftstedene det er henvist til nedenfor. Når du mediterer over de forskjellige eksemplene som er nevnt, så prøv å få øye på prinsipper som du kanskje kan anvende i større grad i ditt liv. — Romerne 15: 4.

▪ Sara: 1. Mosebok 12: 1, 5; 13: 18a; 21: 9—12; 1. Peter 3: 5, 6.

▪ Gavmilde israelittiske kvinner: 2. Mosebok 35: 5, 22, 25, 26; 36: 3—7; Lukas 21: 1—4.

▪ Debora: Dommerne 4: 1 til 5: 31.

▪ Rut: Rut 1: 4, 5, 16, 17; 2: 2, 3, 11—13; 4: 15.

▪ Kvinnen i Sjunem: 2. Kongebok 4: 8—37.

▪ En fønikisk kvinne: Matteus 15: 22—28.

▪ Marta og Maria: Markus 14: 3—9; Lukas 10: 38—42; Johannes 11: 17—29; 12: 1—8.

▪ Tabita: Apostlenes gjerninger 9: 36—41.

▪ Filips fire døtre: Apostlenes gjerninger 21: 9.

▪ Føbe: Romerne 16: 1, 2.

[Bilde på side 15]

Roser du ugifte søstre som lojalt adlyder Guds lov?

[Bilde på side 16]

Hva kan man nevne konkret i bønn før barna går til skolen?