«Nærm dere Gud, og han skal nærme seg dere»

Før og etter — Bibelens prinsipper hjalp ham til å forandre seg

SOM ung hadde Adrian et hissig temperament og var svært bitter. Det at han var bråsint, førte til at han fikk voldsomme raserianfall. Han drakk, røykte og levde et umoralsk liv. Han ble punker og fikk seg en tatovering som gjenspeilte hans tro på anarki. Han forteller om disse årene: ’Jeg fikk meg punkefrisyre og farget håret av og til rødt eller i en annen farge.’ Han hadde også piercing i nesen.

Adrian flyttet inn i et falleferdig hus sammen med noen andre opprørske ungdommer. Der drakk de og brukte stoff. «Jeg satte sprøyter med amfetamin og beroligende midler og hva som helst annet jeg kunne få tak i,» forteller Adrian. «Når jeg ikke fikk tak i stoff eller lim, tappet jeg bensin av bilene til folk og ruset meg på det.» Adrians liv som gatekriminell gjorde at han ble truende og veldig voldelig. Folk flest ville ikke ha noe med ham å gjøre. Samtidig førte ryktet hans til at han tiltrakk seg dårlige omgangsfeller.

Litt etter litt forstod Adrian at «vennene» hans var sammen med ham bare av selviske grunner. Han kom dessuten fram til at han ’ikke oppnådde noe med alt raseriet og all volden’. Han følte seg tom og frustrert og brøt med omgangskretsen sin. Da han fant et nummer av Vakttårnet på en byggeplass og leste det, likte han det bibelske budskapet, og det førte til at han begynte å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. Han reagerte positivt på oppfordringen: «Nærm dere Gud, og han skal nærme seg dere.» (Jakob 4: 8) Snart skjønte han at han trengte å begynne å leve etter prinsippene i Bibelen.

Det at Adrian fikk større bibelkunnskap, hadde god virkning på samvittigheten hans og førte til at han endret kurs i livet. Han fikk hjelp til å styre temperamentet sitt og utvikle selvkontroll. Takket være kraften fra Guds Ord ble hans personlighet helt forandret. — Hebreerne 4: 12.

Men hvordan kunne Bibelen ha en slik sterk innvirkning? Kunnskap fra Skriftene hjelper oss til å «ta på den nye personlighet». (Efeserne 4: 24) Ja, personligheten vår forandrer seg når vi anvender nøyaktig kunnskap fra Bibelen. Men hvordan kan slik kunnskap forandre oss?

For det første forteller Bibelen hvilke personlighetstrekk som er uønsket, og som det er nødvendig å legge av seg. (Ordspråkene 6: 16—19) For det andre ansporer Skriftene oss til å utvikle de ønskverdige egenskapene som Guds hellige ånd frambringer. De omfatter «kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, tro, mildhet, selvkontroll». — Galaterne 5: 22, 23.

En dypere forståelse av Guds bud hjalp Adrian til å granske seg selv og finne ut hvilke personlighetstrekk han trengte å utvikle, og hvilke han burde legge av. (Jakob 1: 22—25) Men det var bare en begynnelse. I tillegg til kunnskap var  motivasjon viktig — noe som kunne gjøre inntrykk på Adrian, slik at han ønsket å forandre seg.

Adrian lærte at den ønskelige nye personlighet blir formet «i samsvar med bildet av Ham som skapte den». (Kolosserne 3: 10) Han forstod at en kristens personlighet må ligne på Guds egen personlighet. (Efeserne 5: 1) Ved å studere Bibelen lærte Adrian om hvordan Jehova handler med menneskene, og han la merke til hans gode egenskaper, for eksempel hans kjærlighet, vennlighet, godhet, barmhjertighet og rettferdighet. Slik kunnskap fikk Adrian til å elske Jehova og bestrebe seg på å bli den slags menneske som Han godtar. — Matteus 22: 37.

Ved hjelp av Guds hellige ånd klarte Adrian med tiden å få kontroll over sitt voldsomme temperament. Han og hans kone er nå travelt opptatt med å hjelpe andre med å få orden på livet sitt ved hjelp av kunnskap fra Bibelen. «Mange av vennene mine er nå døde, men i motsetning til dem lever jeg og kan glede meg over et lykkelig familieliv,» sier Adrian. Han er et levende bevis for at Bibelen har kraft til å forandre folks liv til det bedre.

[Uthevet tekst på side 25]

«Jeg oppnådde ingenting med alt raseriet og all volden»

[Ramme på side 25]

Bibelens prinsipper er praktisk anvendelige

Her følger noen bibelske prinsipper som har hjulpet mange som har vært hissige og voldelige av seg, til å bli fredelige:

«Hold fred med alle mennesker . . . Hevn dere ikke selv, dere elskede, men gi plass for vreden.» (Romerne 12: 18, 19) La Gud bestemme når og over hvem det skal tas hevn. Han kan gjøre det med full kjennskap til alle omstendighetene, og enhver straff som kommer fra ham, gjenspeiler hans fullkomne rettferdighet.

«Vær vrede, og synd likevel ikke; la ikke solen gå ned mens dere er i en opphisset tilstand; gi heller ikke plass for Djevelen.» (Efeserne 4: 26, 27) En person kan med rette bli sint nå og da. Om det hender, bør han ikke fortsette å være «i en opphisset tilstand». Hvorfor ikke? For det kunne drive ham til å gjøre noe galt og skadelig, og dermed ville han gi «plass for Djevelen», noe som ville medføre Jehova Guds mishag.

«Avstå fra vrede og la voldsom harme fare; vær ikke opphisset, bare for å gjøre det som er ondt.» (Salme 37: 8) Ukontrollerte følelser fører til ukontrollerte handlinger. Hvis noen gir etter for voldsom harme, kommer han eller hun sannsynligvis til å si eller gjøre noe som sårer dem som er involvert.