Forkynn for å gjøre disipler

«Da Priskilla og Akvilas hørte [Apollos], tok de seg av ham og forklarte Guds vei mer nøyaktig for ham.» — APOSTLENES GJERNINGER 18: 26.

1. Hva var det Apollos trengte å gjøre, selv om han var «glødende i ånden»?

PRISKILLA og Akvilas, et kristent ektepar som levde i det første århundre, fulgte godt med da Apollos holdt en tale i en synagoge i Efesos. Med sin veltalenhet og evne til å snakke overbevisende hadde Apollos fanget forsamlingens oppmerksomhet. Han var «glødende i ånden» og ’underviste rett og riktig om de ting som gjaldt Jesus’. Men det var tydelig at ’han bare var kjent med Johannes’ dåp’. Det han forkynte om Kristus, var for så vidt riktig. Problemet var at det ikke gav hele bildet. Apollos trengte å øke sin kunnskap om den rolle Jesus Kristus spiller i forbindelse med gjennomføringen av Jehovas hensikt. — Apostlenes gjerninger 18: 24—26.

2. Hvilken utfordring tok Priskilla og Akvilas imot?

 ² Priskilla og Akvilas tilbød seg raskt å hjelpe Apollos med å bli en som kunne ’holde alt det Kristus hadde befalt’. (Matteus 28: 19, 20) Beretningen sier at de «tok . . . seg av ham og forklarte Guds vei mer nøyaktig for ham». Men det var visse ting ved Apollos som kunne ha fått noen kristne til å være lite villig til å undervise ham. Hvilke ting var det? Og hva kan vi lære av de anstrengelsene som Priskilla og Akvilas gjorde seg for å drøfte Skriftene med Apollos? Hvordan kan denne historiske beretningen hjelpe oss til å fokusere på det å starte hjemmebibelstudier?

Fokuser på mennesker

3. Hva var grunnen til at Priskilla og Akvilas ikke lot Apollos’ bakgrunn hindre dem i å undervise ham?

³ Apollos var av jødisk herkomst, og det ser ut til at han hadde vokst opp i Alexandria, som på den tiden var hovedstaden i Egypt. Byen var et senter for høyere utdanning og var kjent for sitt store bibliotek. Den hadde en stor jødisk befolkning, deriblant lærde. Den greske oversettelsen av De hebraiske skrifter som er kjent som Septuaginta, ble til der. Så det er ikke overraskende at Apollos var «godt kjent i Skriftene». Akvilas og Priskilla var teltmakere. Lot de seg skremme av at Apollos var så veltalende? Nei. Deres kjærlighet fikk dem til å tenke på ham som person, hva slags behov han hadde, og hvordan de kunne hjelpe ham.

4. Hvor og hvordan fikk Apollos den hjelpen han trengte?

⁴ Uansett hvor veltalende Apollos var, trengte han opplæring. Den hjelpen han trengte, var ikke å få på et universitet, men var å finne hos andre troende i den kristne menighet. Apollos skulle straks få lære om ting som ville gi ham en mer nøyaktig forståelse av Guds ordning for frelse. Priskilla og Akvilas «tok . . . seg av ham og forklarte Guds vei mer nøyaktig for ham».

5. Hva kan vi si om Priskillas og Akvilas’ åndelighet?

⁵ Priskilla og Akvilas var åndelig sterke og godt grunnfestet i sannheten. De var høyst sannsynlig ’alltid rede til å forsvare seg overfor enhver som krevde av dem en grunn for det håp de hadde’, enten det var en rik, en fattig, en lærd eller en slave. (1. Peter 3: 15) Akvilas og hans kone var i stand til å ’bruke sannhetens ord på rette måte’. (2. Timoteus 2: 15) De tok tydeligvis sitt studium av Skriftene alvorlig. Det gjorde dypt inntrykk på Apollos å få denne undervisningen basert på ’Guds ord, som er levende og utfolder kraft’ og virker på hjertet. — Hebreerne 4: 12.

6. Hvordan vet vi at Apollos var glad for den hjelpen han fikk?

⁶ Apollos var glad for sine læreres gode eksempel og ble enda dyktigere til å gjøre disipler. Han gjorde god bruk av sine kunnskaper når han forkynte det gode budskap, særlig i arbeidet blant den jødiske befolkningen. Apollos talte usedvanlig overbevisende med jødene om Kristus. Fordi han ’var sterk i Skriftene’, klarte han å bevise for dem at alle fortidens profeter så fram til Kristi komme. (Apostlenes gjerninger 18: 24, Kingdom Interlinear Translation) Videre i beretningen står det at Apollos så drog til Akaia, hvor han var «til stor hjelp for dem som på grunn av Guds ufortjente godhet var kommet til troen; for med styrke og grundighet beviste han offentlig at jødene hadde urett, mens han ved hjelp av Skriftene viste at Jesus var Kristus». — Apostlenes gjerninger 18: 27, 28.

Lær av andre læreres eksempel

7. Hvordan ble Akvilas og Priskilla dyktige lærere?

⁷ Hvordan var Akvilas og Priskilla blitt så flinke til å undervise i Guds Ord? De hadde vært nøye med personlig studium og møtedeltagelse, og det at de hadde et nært samarbeid med apostelen Paulus, må også ha vært til stor hjelp. Paulus bodde hos Priskilla og Akvilas i Korint i 18 måneder. De  arbeidet sammen; de laget og reparerte telt. (Apostlenes gjerninger 18: 2, 3) Vi kan jo tenke oss at de hadde dype åndelige samtaler. Tenk så mye dette samværet med Paulus må ha styrket deres åndelighet! «Den som vandrer med de vise, blir vis,» står det i Ordspråkene 13: 20. Deres gode omgang hadde positiv innvirkning på deres åndelige vaner. — 1. Korinter 15: 33.

8. Hva lærte Priskilla og Akvilas av å følge med i hvordan Paulus gikk fram i tjenesten?

⁸ Når Priskilla og Akvilas iakttok Paulus som en forkynner av Riket, så de en god lærer i virksomhet. Beretningen i Apostlenes gjerninger sier at Paulus «hver sabbat holdt . . . et foredrag i synagogen [i Korint] og overbeviste jøder og grekere». Senere, da Silas og Timoteus også kom, «begynte Paulus å være sterkt opptatt med ordet, idet han vitnet for jødene for å bevise at Jesus er Kristus». Priskilla og Akvilas så at Paulus gikk til et gunstigere sted for å forkynne fordi det var liten interesse blant dem som hørte til synagogen. Han flyttet sin forkynnervirksomhet til et hus som støtte opp til synagogen. Der fikk han hjulpet Krispus, synagogeforstanderen, til å bli en disippel. Det er høyst sannsynlig at Priskilla og Akvilas la merke til at det at Krispus ble en disippel, fikk stor betydning for distriktet og gjorde at det ble mer produktivt. I beretningen står det: «Krispus . . . kom til tro på Herren, og det gjorde også hele hans husstand. Og mange av korinterne som hørte, begynte å tro og bli døpt.» — Apostlenes gjerninger 18: 4—8.

9. Hvordan reagerte Priskilla og Akvilas på Paulus’ eksempel?

⁹ Priskilla og Akvilas og andre forkynnere av Riket fulgte Paulus’ eksempel i felttjenesten. Paulus kom med denne oppfordringen til andre kristne: «Bli etterlignere av meg, liksom jeg er det av Kristus.» (1. Korinter 11: 1) I harmoni med Paulus’ eksempel hjalp Priskilla og Akvilas Apollos til å få en mer nøyaktig forståelse av den kristne lære. Og Apollos hjalp andre igjen. Priskilla og Akvilas var uten tvil med på å gjøre disipler i Roma, Korint og Efesos. — Apostlenes gjerninger 18: 1, 2, 18, 19; Romerne 16: 3—5.

10. Hva har du lært av kapittel 18 i Apostlenes gjerninger som kan hjelpe deg i arbeidet med å gjøre disipler?

¹⁰ Hva kan vi lære av det vi har sett på i Apostlenes gjerninger, kapittel 18? Jo, akkurat som Akvilas og Priskilla må ha lært av Paulus, kan vi etterligne gode lærere i Guds Ord og på den måten bli dyktigere til å gjøre disipler. Vi kan være sammen med dem som er «sterkt opptatt med ordet», eller som «forkynner grundig» (Kingdom Interlinear Translation) for andre. (Apostlenes gjerninger 18: 5) Vi kan merke oss hvordan de når folks hjerte  ved å bruke undervisningsmetoder som gjør at folk blir overbevist. Disse metodene kan hjelpe oss til å gjøre disipler. Når vi studerer Bibelen med noen, kan vi foreslå for den interesserte at han spør noen andre i familien eller noen naboer om de har lyst til å være med på studiet. Eller vi kan be ham si ifra hvis han vet om noen andre som vi kan tilby et bibelstudium. — Apostlenes gjerninger 18: 6—8.

Skap anledninger til å gjøre disipler

11. Hvor kan vi finne nye disipler?

¹¹ Paulus og hans medkristne gikk inn for å gjøre disipler ved å forkynne fra hus til hus, på torget og på reisene sine — kort sagt overalt. Kan du som en nidkjær Rikets arbeider som gjerne vil gjøre disipler, utvide din forkynnervirksomhet? Kan du utnytte muligheter til å lete etter dem som fortjener det, og forkynne for dem? På hvilke måter har våre trosfeller funnet noen de har kunnet hjelpe til å bli disipler? La oss først se litt på hvordan noen har benyttet telefonforkynnelse.

12—14. Nevn et eksempel på hva telefonforkynnelse kan føre til, ved å fortelle en opplevelse du selv har hatt, eller ved å gjenfortelle en av dem som er nevnt her.

¹² En kristen som vi kan kalle Maria, gikk fra hus til hus i Brasil og gav en traktat til en ung kvinne som var på vei ut av en boligblokk. Maria brukte tittelen på traktaten som innledning og spurte: «Kunne du tenke deg å få vite mer om Bibelen?» Kvinnen svarte: «Veldig gjerne. Problemet er at jeg er lærer, og undervisningen tar all tiden min.» Maria forklarte at de kunne snakke sammen om bibelske emner over telefonen. Kvinnen gav Maria telefonnummeret sitt, og samme kveld begynte de å studere pr. telefon ved å bruke brosjyren Hva krever Gud av oss? *

¹³ En heltidsforkynner i Etiopia som utførte telefonforkynnelse, ble forskrekket da hun snakket med en mann og hørte bråk i bakgrunnen. Mannen bad henne ringe igjen senere. Da hun gjorde det, unnskyldte han seg og sa at han og hans kone var midt i en hissig krangel da hun ringte tidligere. Søsteren brukte denne bemerkningen som en anledning til å nevne den kloke veiledningen i Bibelen som kan hjelpe familier til å løse problemer. Hun fortalte ham at mange familier hadde hatt stor nytte av Hemmeligheten ved et lykkelig familieliv, en bok som er utgitt av Jehovas vitner. Noen dager etter at mannen hadde fått boken, ringte søsteren til mannen igjen. Han sa: «Denne boken har reddet ekteskapet vårt!» Han hadde til og med holdt et familiemøte for å fortelle om de fine punktene han hadde lest i boken. Det ble startet et hjemmebibelstudium, og snart begynte mannen å komme regelmessig på kristne møter.

¹⁴ En Rikets forkynner i Danmark som begynte et bibelstudium ved å forkynne pr. telefon,  sier: «Tjenestetilsynsmannen anbefalte meg å utføre telefonforkynnelse. I begynnelsen hadde jeg liten lyst til det og sa at det ikke var noe for meg. Men en dag tok jeg mot til meg og slo det første nummeret. En som het Sonja, tok telefonen, og etter en kort prat sa hun ja til å ta imot bibelsk litteratur. En kveld snakket vi om emnet skapelse, og hun ville lese Livet — et resultat av utvikling eller skapelse? * Jeg sa at det hadde vært hyggelig om vi kunne treffe hverandre og snakke om emnet. Det var hun enig i. Da jeg kom, var hun klar til å studere, og siden da har vi studert hver uke.» Vår kristne søster sier til slutt: «Jeg hadde bedt om å få et bibelstudium i mange år, men jeg regnet ikke med at jeg skulle få det ved å forkynne over telefonen.»

15, 16. Hvilke opplevelser kan du gjenfortelle som viser fordelen ved å være våken for forskjellige måter å starte bibelstudier på?

¹⁵ Mange oppnår gode resultater ved å følge forslagene om å forkynne overalt hvor det er folk. En kristen kvinne i USA parkerte ved siden av en varebil på en parkeringsplass. Da hun fikk øyekontakt med kvinnen i bilen, begynte hun å fortelle om vårt bibelske undervisningsarbeid. Kvinnen hørte etter. Hun gikk ut av bilen, kom bort til søsteren og sa: «Jeg er så glad for at du stoppet og snakket med meg. Det er lenge siden jeg har fått noe av den bibelske litteraturen deres. Og jeg vil gjerne studere Bibelen igjen. Vil du studere med meg?» Vår søster hadde utnyttet en gunstig situasjon til å forkynne det gode budskap.

¹⁶ En søster i USA opplevde dette da hun oppsøkte et sykehjem: Hun henvendte seg til en aktivitetsleder og fortalte ham at hun gjerne ville tilby seg å hjelpe beboerne med å få dekket sine åndelige behov. Hun tilføyde at hun med glede ville studere Bibelen med alle som ønsket det, en gang i uken uten å ta betaling for det. Aktivitetslederen gav henne tillatelse til å oppsøke rommene til forskjellige beboere. Snart ledet hun et bibelstudium tre ganger i uken med i alt 26 beboere. En av dem er i stand til å komme på møtene våre regelmessig.

17. Hvilken metode fungerer ofte bra når det gjelder å starte hjemmebibelstudier?

¹⁷ Noen Rikets forkynnere oppnår gode resultater ved å tilby bibelstudium direkte. En menighet på 105 forkynnere gjorde en spesiell innsats en formiddag for å tilby alle dem de traff fra hus til hus, et bibelstudium. Det var 86 forkynnere som var med på det, og etter å ha vært ute i forkynnelsesarbeidet i to timer hadde de startet minst 15 nye bibelstudier.

Fortsett å lete etter dem som fortjener det

18, 19. Hvilken viktig veiledning fra Jesus bør vi huske på, og hva bør vi derfor være fast bestemt på å gjøre?

¹⁸ Som en Rikets forkynner har du kanskje lyst til å prøve ut de forslagene som er nevnt i denne artikkelen. Det er naturligvis fornuftig å ta hensyn til lokale skikker når en vurderer forskjellige forkynnelsesmetoder. La oss framfor alt huske det Jesus har sagt om det å lete etter dem som fortjener det, og hjelpe slike mennesker til å bli disipler. — Matteus 10: 11; 28: 19.

 ¹⁹ Måtte vi derfor ’bruke sannhetens ord på rette måte’! Det kan vi gjøre ved å snakke på en overbevisende måte og sørge for at det vi sier, er solid forankret i Bibelen. Det vil hjelpe oss til å nå hjertet til dem som er mottagelige, og til å motivere dem til å handle. Når vi ber til Jehova og stoler på at han vil velsigne oss i dette arbeidet, kan det hende at vi får være med på å hjelpe noen til å bli disipler av Jesus Kristus. Og tenk så givende dette arbeidet er! La oss derfor ’gjøre vårt ytterste for å framstille oss godkjent for Gud’ og alltid ære ham som nidkjære forkynnere av Riket. La oss forkynne med det for øye å gjøre disipler! — 2. Timoteus 2: 15.

[Fotnoter]

Husker du dette?

• Hvorfor trengte Apollos å få Guds vei mer nøyaktig forklart?

• På hvilke måter lærte Priskilla og Akvilas av apostelen Paulus?

• Hva har det som står i kapittel 18 i Apostlenes gjerninger, lært deg om det å gjøre disipler?

• Hvordan kan du skape anledninger til å gjøre disipler?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 18]

Priskilla og Akvilas «forklarte Guds vei mer nøyaktig» for Apollos

[Bilde på side 20]

Apollos ble dyktig til å gjøre disipler

[Bilde på side 21]

Paulus forkynte overalt

[Bilder på side 23]

Skap anledninger til å forkynne