Spørsmål fra leserne

I hvilken forstand ble Esekiel «stum» under beleiringen og ødeleggelsen av Jerusalem?

I bunn og grunn betyr det at han ikke hadde noe å legge til det profetiske budskapet fra Jehova som han allerede hadde overlevert.

Profeten Esekiel begynte sin tjeneste som en trofast vaktmann for de landflyktige israelittene i Babylon «i det femte året av kong Jehojakins landflyktighet», altså i 613 fvt. (Esekiel 1: 2, 3) På den tiende dagen i den tiende månemåneden i 609 fikk han under guddommelig inspirasjon melding om at babylonernes beleiring av Jerusalem hadde begynt. (Esekiel 24: 1, 2) Hva ville utfallet av beleiringen bli? Kom Jerusalem og dets troløse innbyggere til å unnslippe? I sitt oppdrag som vaktmann hadde Esekiel allerede overbrakt Jehovas tydelige domsbudskap, og han trengte ikke å føye til mer, som for å få budskapet til å lyde mer overbevisende. Esekiel ble stum i den forstand at han ikke hadde mer å si om beleiringen av Jerusalem. — Esekiel 24: 25—27.

Omkring seks måneder etter ødeleggelsen av Jerusalem i 607 kom en av de unnslupne til Esekiel i Babylon med bud om at den hellige byen var blitt lagt øde. Kvelden før den unnslupne kom, «tok [Jehova] til å åpne [Esekiels] munn», og Esekiel «var ikke lenger stum». — Esekiel 33: 22.

Var Esekiel stum i bokstavelig forstand i denne perioden? Tydeligvis ikke, for etter at han var blitt «stum», uttalte han flere profetier, hovedsakelig mot omkringboende nasjoner som hadde frydet seg over Jerusalems fall. (Esekiel, kapitlene 25—32) Tidligere mens Esekiel tjente som profet og vaktmann, hadde Jehova sagt til ham: «Din tunge vil jeg få til å henge fast ved din gane, og du skal visselig bli stum, og for dem skal du ikke bli en mann som gir irettesettelse, for de er et opprørsk hus. Men når jeg taler med deg, skal jeg åpne din munn.» (Esekiel 3: 26, 27) Når Jehova ikke hadde noe budskap til Israel, skulle Esekiel forbli stum når det gjaldt denne nasjonen. Esekiel skulle tale det Jehova ville han skulle si, når Jehova ville at han skulle gjøre det. Det at Esekiel ble stum, vil si at han ikke kom med profetiske utsagn til israelittene.

Vaktmannklassen i vår tid, som består av de salvede kristne, har advart om dommen over kristenheten — det motbilledlige Jerusalem. Når den ’store trengsel’ begynner og «Babylon den store» — den falske religions verdensrike — blir ødelagt, vil den salvede Esekiel-klassen ikke behøve å si mer om tilintetgjørelsen av kristenheten, som er en viktig del av dette verdensriket. — Matteus 24: 21; Åpenbaringen 17: 1, 2, 5.

Ja, den dagen vil komme da medlemmene av den salvede rest og deres medarbeidere vil bli stumme i den forstand at de ikke har noe mer å si til kristenheten. Det vil skje når «de ti horn» og «villdyret» gjør Babylon den store øde og naken. (Åpenbaringen 17: 16) Dette betyr selvsagt ikke at de kristne blir stumme i bokstavelig forstand. Akkurat som de gjør nå, vil de fortsette å prise Jehova og forkynne om ham «i alle kommende generasjoner». — Salme 45: 17; 145: 2.