’Vis dere rede’ til å møte Jehovas dag
’Vis dere rede’ til å møte Jehovas dag
«Dere [må] vise dere rede, for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke tenker dere.» — MATTEUS 24: 44.
1. Hvorfor bør vi være opptatt av Jehovas dag?
«JEHOVAS store og fryktinngytende dag» vil være en kampens og vredens dag, en dag med angst og trengsel, med mørke og ødeleggelse. Den vil med sikkerhet komme over den nåværende onde tingenes ordning, akkurat som vannflommen tilintetgjorde den onde verden på Noahs tid. Det er ikke mulig å unnslippe den. Ikke desto mindre er det slik at «enhver som påkaller Jehovas navn, skal unnslippe». (Joel 2: 30—32; Amos 5: 18—20) Gud kommer til å tilintetgjøre sine fiender og redde sitt folk. I bevisstheten om at den tiden nærmer seg, kunngjør profeten Sefanja: «Jehovas store dag er nær. Den er nær, og den kommer meget hurtig.» (Sefanja 1: 14) Men når er det Jehovas dag skal komme?
2, 3. Hvorfor er det livsviktig å gjøre seg rede til å møte Jehovas dag?
2 «Om den dag og time vet ingen, verken himlenes engler eller Sønnen, men bare Faderen,» sa Jesus. (Matteus 24: 36) Ettersom vi ikke kjenner den nøyaktige timen, er det livsviktig at vi legger oss på hjertet ordene i årsteksten for 2004: ’Hold dere våkne, . . . vis dere rede.’ — Matteus 24: 42, 44.
3 Jesus viste hvor plutselig de som er rede, vil bli samlet og brakt i sikkerhet, mens andre vil bli latt igjen, da han sa: «To menn [skal] være på åkeren: den ene skal bli tatt med og den andre bli latt tilbake; to kvinner skal male på håndkvernen: den ene skal bli tatt med og den andre bli latt tilbake.» (Matteus 24: 40, 41) Hvordan kommer situasjonen til å være for oss personlig på dette avgjørende tidspunktet? Vil vi være rede, eller vil den dagen komme overraskende på oss? Mye avhenger av hvilke forholdsregler vi tar nå. Hvis vi skal kunne ’vise oss rede’ når Jehovas dag kommer, er det visse ting vi må unngå — en viss holdning som er utbredt i vår tid, en viss åndelig tilstand og visse livsstiler.
Unngå en selvisk og likeglad holdning
4. Hvilken holdning hadde folk på Noahs tid?
4 Tenk på hvordan det var på Noahs tid. «Ved tro viste Noah gudsfrykt, etter at han hadde fått guddommelig advarsel om ting som ennå ikke var sett, og bygde en ark til redning for sin husstand,» sier Bibelen. (Hebreerne 11: 7) Arken ble et usedvanlig og temmelig synlig byggverk. Noah var dessuten «en rettferdighetens forkynner». (2. Peter 2: 5) Men verken Noahs byggeprosjekt eller hans forkynnelse fikk folk på hans tid til å forandre sin levemåte. Hvorfor var det slik? Fordi «de spiste og drakk, menn giftet seg, og kvinner ble giftet bort». De som Noah forkynte for, var så oppslukt av sine personlige interesser og av nytelser at de ’ikke gav akt før flommen kom og feide dem alle bort’. — Matteus 24: 38, 39.
5. Hvilken holdning hadde innbyggerne i Sodoma på Lots tid?
5 Folk på Lots tid hadde en lignende holdning. Bibelen forteller: «De spiste, de drakk, de kjøpte, de solgte, de plantet, de bygde. Men på den dag da Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og tilintetgjorde dem alle.» (Lukas 17: 28, 29) Etter at englene hadde advart Lot om den forestående ødeleggelsen, snakket han med sine svigersønner om det som skulle skje. Men i deres øyne «var han som en som spøkte». — 1. Mosebok 19: 14.
6. Hvilken holdning må vi unngå?
6 Som det var på Noahs og Lots tid, ’slik skulle Menneskesønnens nærvær være,’ sa Jesus. (Matteus 24: 39; Lukas 17: 30) Og mange i dag har virkelig en svært selvisk og likeglad holdning. Vi må være på vakt, så vi ikke blir påvirket av den. Det er ikke noe galt i å spise og drikke, når det blir vist måtehold. Og ekteskapet er en ordning som er innstiftet av Gud. Men hvis slike ting er blitt det altoverskyggende i livet vårt og åndelige interesser er blitt skjøvet til side, er vi da rede når Jehovas fryktinngytende dag kommer?
7. Hvilke viktige spørsmål bør vi stille oss selv før vi påtar oss forpliktelser og oppgaver, og hvorfor?
7 «Den tiden som er igjen, er begrenset,» sa apostelen Paulus. «Heretter skal de som har hustruer, være som om de ikke hadde noen.» (1. Korinter 7: 29—31) Vi har bare begrenset tid igjen til å fullføre den oppgaven Gud har gitt oss, nemlig å forkynne om Riket. (Matteus 24: 14) Paulus oppfordrer ektefeller til ikke å være så opptatt av hverandre at de lar Rikets interesser komme på andreplassen i sitt liv. Det er tydelig at den holdningen Paulus anbefalte, er den stikk motsatte av selviskhet og likegyldighet. Jesus sa: «Fortsett da å søke først riket og [Guds] rettferdighet.» (Matteus 6: 33) Når vi skal treffe avgjørelser, og før vi påtar oss forpliktelser og oppgaver, må vi spørre oss selv: Hvordan vil dette berøre Rikets interesser? Vil det fortsatt være dem jeg setter på førsteplassen i mitt liv?
8. Hvis dagligdagse gjøremål er blitt det viktigste i livet vårt, hva bør vi da foreta oss?
8 Hva om det går opp for oss at vi allerede er blitt så opptatt av dagligdagse gjøremål at åndelige interesser er i ferd med å bli skjøvet til side? Er det liten forskjell på vår livsstil og livsstilen til folk rundt oss som ikke har nøyaktig kunnskap om Bibelen og ikke er forkynnere av Riket? Hvis dette er tilfellet, må vi legge saken fram for Jehova i bønn. Han kan hjelpe oss til å få den rette sinnsinnstilling. (Romerne 15: 5; Filipperne 3: 15) Han kan også hjelpe oss til å sette Rikets interesser på førsteplassen, gjøre det som er rett, og oppfylle vår forpliktelse overfor ham. — Romerne 12: 2; 2. Korinter 13: 7.
Bekjemp åndelig døsighet
9. Hvorfor er det ifølge Åpenbaringen 16: 14—16 viktig å bekjempe åndelig døsighet?
9 I den samme profetien som nevner den forestående «krigen på Guds, Den Allmektiges, store dag» i Harmageddon, blir det advart om hvor alvorlig situasjonen er hvis en ikke holder seg våken. «Se, jeg kommer som en tyv,» sier Herren Jesus Kristus. «Lykkelig er den som holder seg våken og bevarer sine ytterkledninger, så han ikke skal gå naken og folk se hans skam.» (Åpenbaringen 16: 14—16) De ytterkledningene som blir nevnt her, står for det som identifiserer oss som kristne vitner for Jehova. Dette innbefatter vår oppgave som forkynnere av Riket og vår kristne oppførsel. Hvis vi i åndelig henseende faller i søvn og blir uvirksomme, kan vi miste vår kristne identitet. Dette ville være en skam, og det er dessuten farlig. Vi må bekjempe enhver tendens til åndelig døsighet eller sløvhet. Hvordan kan vi gjøre det?
10. Hvorfor vil daglig bibellesning kunne hjelpe oss til å forbli åndelig våkne?
10 Bibelen formaner oss gjentatte ganger til å holde oss våkne og være fornuftige. I evangelieberetningene får vi for eksempel disse oppfordringene: «Hold dere . . . våkne» (Matteus 24: 42; 25: 13; Markus 13: 35, 37), ’vis dere rede’ (Matteus 24: 44), «vær aktpågivende, våk» (Markus 13: 33), «hold dere rede» (Lukas 12: 40). Etter at Paulus har framholdt at Jehovas dag vil komme uventet på denne verden, sier han til sine trosfeller: «La oss . . . ikke fortsette å sove, som de andre, men la oss holde oss våkne og være fornuftige.» (1. Tessaloniker 5: 6) Ifølge Bibelens siste bok understreker den herliggjorte Kristus Jesus at hans komme vil skje plutselig. Han sier: «Jeg kommer hurtig.» (Åpenbaringen 3: 11; 22: 7, 12, 20) Også mange av de hebraiske profetene beskrev den store dagen for Jehovas dom og advarte om den. (Jesaja 2: 12, 17; Jeremia 30: 7; Joel 2: 11; Sefanja 3: 8) Å lese i Guds Ord, Bibelen, hver dag og å meditere over det vi leser, vil i høy grad kunne hjelpe oss til å forbli åndelig våkne.
11. Hvorfor er det nødvendig å ha en god rutine for personlig studium?
11 Så åndelig stimulerende det er når vi flittig studerer Bibelen ved hjelp av publikasjoner som «den tro og kloke slave» skaffer til veie! (Matteus 24: 45—47) Skal vårt personlige studium gi gode resultater, må det være fremadskridende og bestå av «fast føde». (Hebreerne 5: 14 til 6: 3) Slik fast åndelig føde må vi ta til oss regelmessig. I våre dager kan det være en utfordring å finne tid til dette. (Efeserne 5: 15, 16) Men det er ikke nok å lese i Bibelen og i bibelske publikasjoner bare når vi har litt tid til overs. Hvis vi skal kunne holde oss «sunne i troen» og holde oss våkne, må vi ha en god rutine for personlig studium. — Titus 1: 13.
12. Hvordan hjelper kristne møter og stevner oss til å bekjempe åndelig døsighet?
12 Også våre kristne stevner og ukentlige møter hjelper oss til å bekjempe åndelig døsighet. Hvordan? Gjennom den veiledningen vi får der. På disse sammenkomstene blir vi regelmessig minnet om at Jehovas dag er nær, ikke sant? Der har vi dessuten mulighet til å «oppmuntre hverandre» og «oppgløde til kjærlighet og gode gjerninger». Når vi gjør det, bidrar dette til at vi holder oss åndelig våkne. Det er uten tvil med god grunn vi har fått påbud om å komme regelmessig sammen nå som vi «ser dagen nærme seg». — Hebreerne 10: 24, 25.
13. Hvorfor er det viktig å engasjere seg i den kristne tjeneste?
13 Når vi helhjertet tar del i den kristne tjeneste, er også dette en hjelp til å forbli våken. Det beste vi kan gjøre for å holde vår oppmerksomhet rettet mot tidenes tegn og det de betyr, er å snakke med andre om dem. Og når vi ser dem vi studerer Bibelen med, gjøre framskritt og begynne å anvende det de lærer, øker dette vår egen årvåkenhet. «Gjør . . . deres sinn rede til virksomhet,» sa apostelen Peter, «vær fullt ut fornuftige.» (1. Peter 1: 13) Hvis vi «alltid har rikelig å gjøre i Herrens gjerning», vil dette motvirke åndelig døsighet. — 1. Korinter 15: 58.
Unngå livsstiler som er åndelig nedbrytende
14. Hva slags livsstiler advarer Jesus mot, slik det framgår av Lukas 21: 34—36?
14 I Jesu store profeti om tegnet på hans nærvær, ble det også gitt en annen advarsel. Jesus sa: «Gi akt på dere selv, så deres hjerter aldri blir nedtynget av fråtsing og drukkenskap og livets bekymringer og den dagen plutselig, på et øyeblikk, kommer over dere som en snare. For den skal komme over alle som bor på hele jordens overflate. Våk derfor og frambær hele tiden påkallelse, så det kan lykkes dere å unnslippe alt dette som skal skje, og å bli stående framfor Menneskesønnen.» (Lukas 21: 34—36) Jesus gav her en treffende beskrivelse av de livsstilene som mange i dagens verden har: De er overdrevent opptatt av mat og drikke, og de lever på en måte som skaffer dem bekymringer.
15. Hvorfor bør vi ikke spise og drikke for mye?
15 Fråtsing og drukkenskap er i strid med Bibelens prinsipper og må unngås. «Vær ikke blant dem som drikker seg fulle på vin, blant dem som fråtser i kjøtt,» sier Bibelen. (Ordspråkene 23: 20) Vi spiser og drikker kanskje ikke så mye at det har utartet til fråtsing og drukkenskap. Uansett kan vår åndelige helse være i fare hvis vi spiser eller drikker for mye, for dette kan gjøre oss sløve og late. Et bibelsk ordspråk sier: «Den late viser seg å være begjærlig, men hans sjel får ingenting.» (Ordspråkene 13: 4) Den late har kanskje et ønske om å gjøre Guds vilje, men hans ønske, eller ’begjær’, blir ikke oppfylt, ettersom han unnlater å gjøre det han burde gjøre.
16. Hvordan kan vi unngå å bli nedtynget av bekymringer for familien?
16 Hva ligger det i uttrykket «livets bekymringer», som Jesus advarte mot? Det kan for eksempel dreie seg om personlige bekymringer og om hvordan en skal kunne forsørge sin familie. Så uklokt det er å la seg bli nedtynget av den slags bekymringer! «Hvem av dere kan ved å være bekymret legge en eneste alen til sin livslengde?» spurte Jesus. Han gav sine tilhørere denne oppmuntringen: «Vær . . . aldri bekymret og si: ’Hva skal vi spise?’, eller: ’Hva skal vi drikke?’, eller: ’Hva skal vi kle oss med?’ For det er alt dette nasjonene ivrig jager etter. Deres himmelske Far vet jo at dere trenger alt dette.» Når vi lar Rikets interesser komme først i vårt liv og har tillit til at Jehova vil sørge for oss, vil dette hjelpe oss til å holde bekymringene under kontroll og til å forbli våkne. — Matteus 6: 25—34.
17. Hvordan kan det å trakte etter materiell velstand resultere i bekymringer?
17 Også det å trakte etter materiell velstand kan resultere i bekymringer. Noen gjør livet sitt komplisert ved å ha en livsstil de ikke har råd til. Andre er blitt fristet av prosjekter som angivelig kan gjøre en rik i en fart, og av risikable økonomiske investeringer. For andre er det å skaffe seg utdannelse i den hensikt å oppnå økonomisk suksess blitt en snare. Det å ha en viss utdannelse kan naturligvis være en hjelp til å skaffe seg et arbeid. Men dessverre er det slik at noen som har brukt mye tid på å skaffe seg høyere utdannelse, samtidig har påført seg selv åndelig skade. For en farlig situasjon å være i nå som Jehovas dag nærmer seg! Bibelen advarer oss: «De som er bestemt på å bli rike, faller i fristelse og en snare og mange uforstandige og skadelige begjær, som styrter mennesker i tilintetgjørelse og ødeleggelse.» — 1. Timoteus 6: 9.
18. Hvilken evne må vi utvikle hvis vi skal klare å unngå å anta en materialistisk livsstil?
18 For å unngå å la seg forlede til å anta en materialistisk livsstil er det nødvendig å utvikle evnen til å skille mellom rett og galt når en skal treffe avgjørelser. Denne evnen utvikler en når en regelmessig tar til seg ’fast åndelig føde for modne mennesker’ og ’ved bruk får sine oppfatningsevner oppøvd’. (Hebreerne 5: 13, 14) Også det å ’forvisse seg om de viktigere ting’ og å lære seg å prioritere disse vil hjelpe en til å unngå å treffe ukloke avgjørelser. — Filipperne 1: 10.
19. Hvis vi oppdager at vi har svært liten tid til åndelige gjøremål, hva bør vi da foreta oss?
19 En materialistisk livsstil kan sløre vårt åndelige gangsyn og føre til at vi får liten eller ingen tid til åndelige gjøremål. Hva kan vi gjøre for å motvirke en slik utvikling? Vi må under bønn granske oss selv og vurdere hvordan og i hvilken grad vi kan forenkle vår livsstil. Kong Salomo i det gamle Israel sa: «Søt er søvnen for den som tjener, uansett om det er lite eller mye han spiser; men den rikes overflod tillater ham ikke å sove.» (Forkynneren 5: 12) Bruker vi mye tid og mange krefter på å ta hånd om unødvendige materielle eiendeler? Jo mer vi eier, jo mer har vi å holde ved like, forsikre og passe på. Ville det være bra for oss om vi forenklet vår livsstil ved å kvitte oss med visse eiendeler?
La oss gjøre alt vi kan for å ’vise oss rede’
20, 21. a) Hvilken forsikring gir apostelen Peter oss angående Jehovas dag? b) Hvilke gjerninger må vi fortsette å gjøre hvis vi skal kunne ’vise oss rede’ når Jehovas dag kommer?
20 Tiden løp ut for den verden som var på Noahs tid, og den vil også løpe ut for den nåværende tingenes ordning. Apostelen Peter gir oss denne forsikringen: «Jehovas dag [skal] komme som en tyv; på den dag skal himlene forsvinne med en fresende lyd, men de sterkt opphetede elementene skal bli oppløst, og jorden og de verk som er på den, skal bli avslørt.» Verken de symbolske himler — onde styresmakter — eller den symbolske jord — den del av menneskeheten som har vendt seg bort fra Gud — vil overleve heten fra Guds brennende vrede. Peter viser hvordan vi kan ’vise oss rede’ til å møte den dagen, når han videre sier: «Ettersom alt dette således skal bli oppløst, hva slags mennesker bør dere ikke da være, med gjerninger som hører en hellig livsførsel og gudhengivenhet til, mens dere venter på og alltid har i tankene Jehovas dags nærvær!» — 2. Peter 3: 10—12.
21 Slike gjerninger og en slik livsførsel innbefatter det å overvære kristne møter regelmessig og å være med på å forkynne det gode budskap. Måtte vi gjøre dette med oppriktig gudhengivenhet mens vi tålmodig venter på Jehovas store dag! La oss ’gjøre vårt ytterste for til slutt å bli funnet plettfrie og lyteløse av Jehova og i fred’! — 2. Peter 3: 14.
Husker du?
• Hvorfor bør vi ’vise oss rede’ til å møte Jehovas dag?
• Hvis dagligdagse gjøremål er blitt det viktigste i livet vårt, hva bør vi da foreta oss?
• Hva kan hjelpe oss til å bekjempe åndelig døsighet?
• Hvilke nedbrytende livsstiler må vi unngå å anta, og hva må vi gjøre for å klare dette?
[Studiespørsmål]
[Bilder på sidene 20 og 21]
Folk på Noahs tid gjorde ingenting for å være rede til å møte den forestående dommen. Hva gjør du?
[Bilde på side 23]
Kan vi forenkle vår livsstil, slik at vi får mer tid til åndelige gjøremål?