«Deres røst gikk ut til hele jorden»
«Deres røst gikk ut til hele jorden»
«Gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn.» — MATTEUS 28: 19.
1, 2. a) Hvilket oppdrag gav Jesus disiplene sine? b) Hvordan klarte de kristne i det første århundre å utrette så mye?
LIKE før Jesus steg opp til himmelen, gav han disiplene sine et oppdrag. Han sa til dem: «Gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn.» (Matteus 28: 19) For en overveldende oppgave det var!
2 Tenk over dette: På pinsedagen i år 33 ble den hellige ånd utøst over omkring 120 disipler, som begynte å utføre sitt oppdrag ved å fortelle andre at Jesus var den lenge ventede Messias, som det var mulig å oppnå frelse gjennom. (Apostlenes gjerninger 2: 1—36) Hvordan kunne en så liten gruppe nå «mennesker av alle nasjonene»? Fra et menneskelig synspunkt var det umulig, men «for Gud er alt mulig». (Matteus 19: 26) De første kristne ble støttet av Jehovas hellige ånd, og de følte at det hastet. (Sakarja 4: 6; 2. Timoteus 4: 2) Etter bare noen tiår kunne derfor apostelen Paulus si at det gode budskap var blitt forkynt «blant hele skapningen som er under himmelen». — Kolosserne 1: 23.
3. Hva førte til at den sanne kristne «hvete» ikke lenger var synlig?
3 Gjennom store deler av det første århundre fortsatte den sanne tilbedelse å bli stadig mer utbredt. Jesus hadde imidlertid profetert at det ville komme en tid da Satan skulle så «ugress» som skulle overskygge den sanne kristne «hvete» i mange hundre år inntil høsttiden. Dette gikk i oppfyllelse etter at apostlene var døde. — Matteus 13: 24—39.
Rask økning i vår tid
4, 5. Hvilket arbeid gikk de salvede kristne i gang med i 1919, og hvorfor innebar det en stor utfordring?
4 I 1919 var tiden inne til at den sanne kristne hvete skulle bli skilt fra ugresset. De salvede kristne visste at Jesu misjonsbefaling fremdeles stod ved makt. De trodde fullt og fast at de levde i «de siste dager», og de kjente til Jesu profeti: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene; og så skal enden komme.» (2. Timoteus 3: 1; Matteus 24: 14) Ja, de visste at det var mye arbeid som skulle gjøres.
5 Men i likhet med disiplene i år 33 stod disse salvede kristne overfor en enorm utfordring. De var bare noen få tusen, og de befant seg i bare noen få land. Hvordan kunne de på noen mulig måte forkynne det gode budskap «på hele den bebodde jord»? Husk at jordens befolkning hadde økt fra kanskje 300 millioner på de romerske keisernes tid til nesten to milliarder etter den første verdenskrig. Og i løpet av 1900-tallet ville den fortsette å øke raskt.
6. Hvilken framgang hadde utbredelsen av det gode budskap fram til midten av 1930-årene?
6 Jehovas salvede tjenere tok ikke desto mindre fatt på oppgaven i full tillit til Jehova, slik deres brødre i det første århundre hadde gjort, og hans ånd var med dem. I midten av 1930-årene var omkring 56 000 evangelister opptatt med å forkynne Bibelens sannhet i 115 land. Det var allerede blitt utført et stort arbeid, men det gjenstod mye mer.
7. a) Hvilken ny utfordring møtte de salvede kristne? b) Hvilken framgang har innsamlingsarbeidet hatt fram til i dag med støtte fra de «andre sauer»?
7 På den tiden fikk man en dypere forståelse av hvem som utgjør den ’store skare’, som er omtalt i Åpenbaringen 7: 9. Den nye forståelsen skapte en ny utfordring, men den gav også løfte om at disse arbeidsomme kristne ville få hjelp. En talløs skare av «andre sauer», troende med et jordisk håp, måtte bli samlet inn fra «alle nasjoner og stammer og folk og tungemål». (Johannes 10: 16) De skulle ’yte Jehova hellig tjeneste dag og natt’. (Åpenbaringen 7: 15) Det betyr at de skulle hjelpe til med å forkynne og undervise. (Jesaja 61: 5) De salvede kristne ble begeistret over å se at tallet på evangelister økte med titusener og deretter med millioner. I 2003 var det 6 429 351 som deltok i forkynnelsesarbeidet, flere enn noen gang, og det store flertall av dem tilhørte den store skare. * De salvede kristne er takknemlige for denne hjelpen, og de «andre sauer» er takknemlige for at de har det privilegium å støtte sine salvede brødre. — Matteus 25: 34—40.
8. Hvordan reagerte Jehovas vitner på det store presset de ble utsatt for under den annen verdenskrig?
8 Da hveteklassen igjen ble synlig, førte Satan bitter krig mot den. (Åpenbaringen 12: 17) Hvordan reagerte han da den store skare trådte fram på skueplassen? Med ekstrem vold! Kan det være noen tvil om at det var han som stod bak det verdensomfattende angrepet på den sanne tilbedelse som fant sted under den annen verdenskrig? På begge sider av konflikten ble de kristne utsatt for stort press. Mange kjære brødre og søstre gjennomgikk forferdelige prøvelser, og noen døde for sin tro. Likevel sa de seg enig i salmistens ord: «I forening med Gud skal jeg lovprise hans ord. Til Gud har jeg satt min lit; jeg skal ikke være redd. Hva kan kjød gjøre meg?» (Salme 56: 4; Matteus 10: 28) De salvede kristne og de andre sauer stod fast i forening, styrket av Jehovas ånd. (2. Korinter 4: 7) Som følge av det ’fortsatte Guds ord å ha framgang’. (Apostlenes gjerninger 6: 7) I 1939, da krigen brøt ut, var det 72 475 trofaste kristne som rapporterte at de deltok i forkynnelsesarbeidet. Men den ufullstendige rapporten for 1945, det året da krigen endte, viste at det var 156 299 aktive Jehovas vitner som utbredte det gode budskap. For et nederlag for Satan!
9. Hvilke nye skoler ble det opplyst om under den annen verdenskrig?
9 Det er tydelig at kaoset under den annen verdenskrig ikke fikk Jehovas tjenere til å tvile på at forkynnelsesarbeidet ville bli gjennomført. I 1943, da krigen raste som verst, ble det nemlig opplyst at det skulle bli opprettet to nye skoler. Den ene, som nå blir kalt den teokratiske tjenesteskolen, skulle bli holdt i alle menighetene for å lære opp de enkelte Jehovas vitner til å forkynne og gjøre disipler. Den andre, Vakttårnets bibelskole Gilead, skulle lære opp misjonærer som kunne ta ledelsen i forkynnelsesarbeidet i andre land. Ja, da krigen til slutt opphørte, var de sanne kristne rede til økt virksomhet.
10. Hvordan kom Jehovas folks iver og glød til uttrykk i 2003?
10 Og hvilken enestående innsats har de ikke gjort! Opplært på den teokratiske tjenesteskolen har alle — unge og gamle, foreldre og barn, selv de med dårlig helse — vært med på å utføre det store oppdraget Jesus har gitt dem, noe de også fortsetter å gjøre. (Salme 148: 12, 13; Joel 2: 28, 29) I 2003 var det gjennomsnittlig 825 185 som viste at de føler at det haster, ved å utføre pionertjeneste, enten midlertidig eller permanent. Det samme året brukte Jehovas vitner 1 234 796 477 timer på å snakke med andre om det gode budskap om Riket. Det er ingen tvil om at Jehova har behag i sitt folks iver og glød!
I utenlandske distrikter
11, 12. Hvilke eksempler viser hvilken verdifull innsats misjonærene har gjort?
11 I årenes løp har de som har gjennomgått Gilead, og i den senere tid også de som har gjennomgått tjenesteopplæringsskolen, gjort en svært verdifull innsats. I Brasil var det for eksempel færre enn 400 forkynnere da de første misjonærene kom dit i 1945. De og andre misjonærer som har kommet senere, har side om side med sine ivrige brasilianske brødre arbeidet hardt, og Jehova har rikelig velsignet deres anstrengelser. Så spennende det er for dem som husker den første tiden, å se at Brasil rapporterte et høydepunkt på 607 362 forkynnere i 2003!
12 Tenk også på det som har skjedd i Japan. Før den annen verdenskrig var det omkring 100 Rikets forkynnere der i landet. I løpet av krigen førte brutal forfølgelse til at det ble færre av dem, og da krigen var over, var det bare noen få Jehovas vitner som hadde overlevd åndelig og fysisk. (Ordspråkene 14: 32) Disse få som hadde bevart sin ulastelighet, var svært begeistret da de kunne ønske de første misjonærene fra Gilead velkommen i 1949. De 13 misjonærene ble på sin side raskt glad i sine ivrige, gjestfrie japanske brødre. Over 50 år senere, i 2003, rapporterte Japan et høydepunkt på 217 508 forkynnere! Jehova har virkelig velsignet sitt folk i det landet. Det kommer lignende rapporter fra mange andre land. De som er i stand til å forkynne i utenlandske distrikter, har i høy grad bidratt til utbredelsen av det gode budskap. I 2003 ble budskapet hørt i 235 land, øysamfunn og territorier rundt om i verden. Ja, den store skare kommer ut av «alle nasjoner».
«Av alle . . . stammer og folk og tungemål»
13, 14. På hvilken måte viste Jehova hvor verdifullt det er å forkynne det gode budskap på «alle . . . tungemål»?
13 Det første miraklet Bibelen forteller om etter at disiplene var blitt salvet med hellig ånd på pinsedagen i år 33, var at de talte i tunger til de folkeskarene som var samlet. Alle de som hørte dem, kan ha snakket et internasjonalt språk, kanskje gresk. Siden de var «gudfryktige menn», kunne de sannsynligvis også forstå de hebraiske gudstjenestene i templet. Men deres oppmerksomhet ble virkelig vakt da de hørte det gode budskap på sitt eget morsmål. — Apostlenes gjerninger 2: 5, 7—12.
14 Også i dag blir det brukt mange språk i forkynnelsesarbeidet. Det var profetert at den store skare skulle komme ut ikke bare av nasjoner, men også av «stammer og folk og tungemål». I samsvar med det profeterte Jehova gjennom Sakarja: «Ti menn av alle språk blant nasjonene skal gripe fatt, ja i sannhet gripe fatt i kappefliken til en mann som er jøde, og si: ’Vi vil gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.’» (Sakarja 8: 23) Selv om Jehovas vitner ikke lenger har den gave å tale i tunger, er de klar over at det har stor verdi å undervise folk på deres eget språk.
15, 16. Hvordan har misjonærer og andre tatt imot den utfordring det er å forkynne på lokale språk?
15 I dag finnes det riktignok noen få språk som har svært stor utbredelse, for eksempel engelsk, fransk og spansk. Men de som har reist fra sitt hjemland for å tjene i andre land, prøver å lære de lokale språkene for å gjøre det gode budskap mer tilgjengelig for dem som er «rett innstilt for evig liv». (Apostlenes gjerninger 13: 48) Dette kan være vanskelig. Da brødrene i Tuvalu i det sørlige Stillehavet trengte publikasjoner på sitt eget språk, tok en av misjonærene imot utfordringen. Siden det ikke fantes noen ordbok, begynte han å lage en liste over tuvalske ord. Med tiden ble boken Du kan få leve evig på en paradisisk jord * utgitt på det tuvalske språket. Da det kom misjonærer til Curaçao, fantes det ikke noe bibelsk litteratur og ikke noen ordbok på det lokale språket, papiamento. Det var dessuten stor uenighet om hvordan språket skulle skrives. Likevel ble den første kristne bibelske traktaten utgitt på det språket før det var gått to år etter at de første misjonærene kom. I dag er papiamento et av de 133 språkene som Vakttårnet kommer ut på samtidig med den engelske utgaven.
16 I Namibia fant ikke de første misjonærene noe innfødt vitne som kunne hjelpe dem med å oversette. Dessuten manglet et av de lokale språkene, nama, ord for en del vanlig brukte begreper, for eksempel «fullkommen». En misjonær forteller: «Når det gjaldt oversetting, brukte jeg for det meste skolelærere som studerte Bibelen. Siden de hadde liten kunnskap om sannheten, måtte jeg sitte sammen med dem for å forvisse meg om at hver setning ble nøyaktig.» Ikke desto mindre ble traktaten Liv i en ny verden etter hvert oversatt til fire namibiske språk. I dag blir Vakttårnet utgitt regelmessig på kwanyama og ndonga.
17, 18. Hvilke utfordringer har Jehovas vitner tatt imot i Mexico og andre land?
17 I Mexico er hovedspråket spansk. Men før spanierne kom, ble det talt mange språk der, og flere av dem er fremdeles i bruk. Derfor blir Jehovas vitners litteratur nå utgitt på sju meksikanske språk og også på meksikansk tegnspråk. Vår tjeneste for Riket på maya er den første daterte publikasjonen på et indianerspråk. Ja, det er flere tusen mayaer, aztekere og andre blant de 572 530 forkynnerne av Riket i Mexico.
18 I de senere år har millioner dratt til andre land som flyktninger, eller de har utvandret av økonomiske årsaker. Som følge av det har mange land nå for første gang ganske store fremmedspråklige distrikter. Jehovas vitner har tatt imot utfordringen. I Italia er det menigheter og grupper på 22 språk foruten italiensk. For å hjelpe brødre til å forkynne for dem som snakker andre språk, ble det nylig holdt kurser der det ble undervist i 16 språk, deriblant italiensk tegnspråk. I mange andre land gjør Jehovas vitner en lignende innsats for å nå store innvandrergrupper. Ja, med Jehovas hjelp kommer den store skare virkelig ut av svært mange språkgrupper.
«Til hele jorden»
19, 20. Hvilken uttalelse av Paulus blir oppfylt på en bemerkelsesverdig måte i vår tid? Forklar.
19 I det første århundre skrev apostelen Paulus: «Hørte de da ikke? Jo visst: ’Deres røst gikk ut til hele jorden, og deres utsagn til den bebodde jords ytterste ender.’» (Romerne 10: 18) Hvis dette var tilfellet i det første århundre, hvor mye mer er det ikke da slik i vår tid! Millioner — kanskje flere enn noen gang før i historien — sier: «Jeg vil velsigne Jehova til alle tider; bestandig skal hans lovprisning være i min munn.» — Salme 34: 1.
20 Arbeidet er dessuten ikke i ferd med å bli nedtrappet. Tallet på Rikets forkynnere fortsetter å øke. Det blir brukt stadig mer tid i forkynnelsesarbeidet. Det blir foretatt millioner av gjenbesøk og ledet hundretusener av bibelstudier. Og det blir fortsatt vist interesse. I fjor var det 16 097 622 som var til stede ved feiringen av høytiden til minne om Jesu død, flere enn noen gang. Det er tydelig at det fortsatt er mye å gjøre. Måtte vi fortsette å etterligne den urokkelige ulastelighet som er blitt vist av våre brødre som har utholdt hard forfølgelse. Og måtte vi etterligne den iver og glød som er blitt vist av alle våre brødre som siden 1919 har gjort seg store anstrengelser i tjenesten for Jehova. La oss alle fortsette å la salmistens ord lyde: «Alt som puster — la det lovprise Jah. Lovpris Jah!» — Salme 150: 6.
[Fotnoter]
^ avsn. 7 Se årsrapporten på sidene 18 til 21 i dette bladet.
^ avsn. 15 Utgitt av Jehovas vitner.
Kan du forklare dette?
• Hvilket arbeid tok brødrene fatt på i 1919, og hvorfor innebar det en stor utfordring?
• Hvem ble samlet inn for å støtte forkynnelsesarbeidet?
• Hvilken verdifull innsats har misjonærer og andre som tjener i utenlandske distrikter, gjort?
• Hvilke faktorer kan du peke på for å vise at Jehova velsigner det arbeidet hans folk utfører i dag?
[Studiespørsmål]
[Oversikt på sidene 18 til 21]
JEHOVAS VITNERS VERDENSRAPPORT FOR TJENESTEÅRET 2003
(Se årgangen)
[Bilde på sidene 14 og 15]
Kaoset under den annen verdenskrig fikk ikke de kristne til å tvile på at det gode budskap ville bli forkynt
[Rettigheter]
Eksplosjon: U.S. Navy photo; andre: U.S. Coast Guard photo
[Bilder på sidene 16 og 17]
Den store skare skulle komme ut av alle stammer og tungemål