Slutt på all krig

’Vi er bare tolv år gamle. Vi kan ikke ha innflytelse på politikken og krigen, men vi ønsker å leve! Vi venter på fred. Kommer vi til å oppleve det?’ — Elever i en femteklasse

’Vi ønsker å gå på skolen og å besøke venner og familie uten å være redd for å bli bortført. Jeg håper at myndighetene vil lytte. Vi ønsker oss et bedre liv. Vi vil ha fred.’ — Alhaji, 14 år

DISSE ordene uttrykker det inderlige håpet til unge mennesker som har lidd i årevis på grunn av borgerkrig. Det eneste de ønsker, er å leve et normalt liv. Men å gjøre noe en håper på, til virkelighet er ikke så enkelt. Kommer vi noen gang til å få oppleve en verden uten krig?

I de senere årene har man gjort seg anstrengelser på det internasjonale plan for å få slutt på noen av borgerkrigene ved å presse de stridende parter til å undertegne en fredsavtale. Noen land har sendt fredsbevarende styrker for å følge opp slike overenskomster. Men det er få nasjoner som har penger til eller noe ønske om å opprettholde ro og orden i fjerntliggende land hvor inngrodd hat og mistro gjør at enhver fredsavtale mellom de krigførende parter henger i en tynn tråd. Ikke sjelden blusser konflikten opp igjen bare noen uker eller måneder etter at en våpenhvileavtale er undertegnet. Som det internasjonale fredsforskningsinstituttet i Stockholm påpeker, «er det vanskelig å oppnå fred når de stridende parter både har viljen og evnen til å fortsette å slåss».

Samtidig får disse uløselige konfliktene som hjemsøker så mange deler av jorden, de kristne til å tenke på en bibelsk profeti. Åpenbaringsboken snakker om en kritisk periode i menneskenes historie da en symbolsk rytter skulle «ta freden bort fra jorden». (Åpenbaringen 6: 4) Dette bildet på kontinuerlig krigføring er en del av et sammensatt tegn som viser at vi nå lever i en tid som Bibelen omtaler som «de siste dager». * (2. Timoteus 3: 1) Guds Ord forsikrer oss imidlertid om at disse «siste dager» danner opptakten til fred.

Bibelen forteller i Salme 46: 9 at hvis det skal bli virkelig fred, må det bli slutt på krig over hele jorden, ikke bare i ett område. Den samme salmen nevner også spesielt ødeleggelsen av de våpnene som ble brukt i bibelsk tid — buen og spydet. De våpnene som det produseres store mengder av i vår tid, må også bli ødelagt hvis menneskene noen gang skal kunne leve i fred.

Men i siste instans er det hat og griskhet som holder liv i krigene, ikke kuler og  geværer. Begjærlighet, eller griskhet, er en grunnleggende årsak til krig, og hat fører ofte til vold. For å overvinne disse destruktive følelsene må folk forandre sin tenkemåte. De må lære å leve i fred. Jesaja, en av fortidens profeter, er derfor realistisk når han sier at det først vil bli slutt på all krig når folk ’ikke mer lærer å føre krig’. — Jesaja 2: 4.

På det nåværende tidspunkt lever vi imidlertid i en verden som lærer voksne og barn å forherlige krig; de lærer ikke verdien av fred. Dessverre blir også barn opplært til å drepe.

De lærte å drepe

Alhaji var 14 år da han ble tatt ut av tjenesten som soldat. Han var bare ti år da opprørsstyrker tok ham til fange og lærte ham å bruke et AK-47-gevær. Etter at han var blitt tvangsrekruttert, drog han ut på plyndringstokter for å skaffe mat. Han satte også fyr på hus. Dessuten drepte og lemlestet han folk. I dag har Alhaji vanskelig for å glemme krigen og tilpasse seg det sivile liv. Abraham, en annen barnesoldat, lærte også å drepe. Han hadde svært liten lyst til å gi fra seg våpenet sitt. Han sa: «Hvis de sier at jeg skal gå min vei uten geværet mitt, vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, eller hvordan jeg skal få tak i mat.»

Det er mer enn 300 000 barnesoldater — både gutter og jenter — som fremdeles kjemper og dør i de endeløse konfliktene som herjer på jorden. En opprørsleder sa: «De adlyder ordre; de bryr seg ikke om å komme tilbake til sin kone og sin familie; de er ikke redde.» Men disse barna ønsker og fortjener et bedre liv.

I industriland kan det være vanskelig å forestille seg den skremmende situasjonen som barnesoldater befinner seg i. Ikke desto mindre er det mange barn i Vesten som lærer krigføring hjemme hos seg selv. På hvilken måte?

Tenk for eksempel på José i det sørøstlige Spania. Han var en tenåring som likte å drive med kampsport. Det kjæreste han eide, var et samuraisverd som han hadde fått av faren til jul. Og han elsket videospill, særlig de som var voldelige. Den 1. april 2000 etterlignet han den aggressive helten i videospillene, og i en orgie av vold drepte han faren, moren og søsteren med det sverdet som han hadde fått av faren. «Jeg ville være alene i verden; jeg ville ikke at foreldrene mine skulle ta seg av meg,» fortalte han politiet.

Forfatteren og offiseren Dave Grossmann sa om virkningene av voldspreget underholdning: «Vi er i ferd med å nå det stadiet av følelsesløshet hvor det å påføre andre smerte og lidelse er blitt underholdning: man føler glede, ikke avsky, ved å innbille seg at man er en del av handlingen. Vi lærer å drepe, og vi lærer å like det.»

Både Alhaji og José lærte å drepe. Ingen av dem hadde tenkt å bli drapsmenn, men opplæring av det ene eller andre slaget forkvaklet deres tenkemåte. En slik opplæring — enten den blir gitt barn eller voksne — gir grobunn for vold og krig.

Å lære fred istedenfor krig

Det kan aldri bli varig fred så lenge folk lærer å drepe. For mange hundre år siden skrev profeten Jesaja: «Om du bare ville gi akt på [Guds] bud! Da skulle din fred bli som en elv.» (Jesaja 48: 17, 18) Når folk tilegner seg nøyaktig kunnskap om Guds Ord og lærer å elske hans lov, vil vold og krig virke frastøtende på dem. Foreldre kan passe på at de spillene barna deres spiller, ikke oppmuntrer til voldsbruk. De voksne kan også lære å overvinne hat og griskhet. Jehovas vitner har mange ganger sett eksempler på at Guds Ord har makt til å forandre folks personlighet. — Hebreerne 4: 12.

Tenk på det som skjedde med Hortêncio. Han var en ung mann da han mot  sin vilje ble rekruttert. Formålet med den militære opplæringen var å «innprente i oss ønsket om å drepe andre mennesker og få oss til ikke å være redd for å drepe,» forteller han. Han hadde kjempet i en langvarig borgerkrig i Afrika. «Krigen påvirket min personlighet,» innrømmer han. «Selv i dag husker jeg alt jeg gjorde. Jeg er veldig lei meg for det jeg ble tvunget til å gjøre.»

Da en annen soldat snakket med Hortêncio om Bibelen, ble han rørt. Guds løfte i Salme 46: 9 om å gjøre ende på alle former for krig, gjorde inntrykk på ham. Jo mer han studerte Bibelen, jo mindre ønsket han å krige. Snart ble han og to av vennene hans bortvist fra hæren, og de innviet sitt liv til Jehova Gud. «Bibelens sannhet hjalp meg til å elske mine fiender,» sier Hortêncio. «Jeg forstod at jeg ved å kjempe i krigen faktisk syndet mot Jehova Gud, for han sier at vi ikke skal drepe vår neste. For å kunne vise en slik kjærlighet måtte jeg forandre min tenkemåte og ikke betrakte folk som mine fiender.»

Slike erfaringer fra virkeligheten viser at bibelsk undervisning i høy grad fremmer fred. Dette er ikke overraskende. Profeten Jesaja sa at det er en direkte sammenheng mellom den undervisning Gud gir, og fred. Han forutsa: «Alle dine sønner skal være lært av Jehova, og dine sønners fred skal være stor.» (Jesaja 54: 13) Den samme profeten forutså at det skulle komme en tid da mennesker av alle nasjoner skulle strømme til den rene tilbedelse av Jehova Gud for å lære om hans veier. Hva ville det føre til? «De skal smi sine sverd om til plogskjær og sine spyd til beskjæringskniver. Nasjon skal ikke løfte sverd mot nasjon, og de skal ikke mer lære å føre krig.» — Jesaja 2: 2—4.

I tråd med denne profetien deltar Jehovas vitner i et verdensomfattende undervisningsarbeid som allerede har hjulpet millioner til å overvinne det hat som er årsaken til menneskenes kriger.

En garanti for verdensfred

I tillegg til at Gud gir undervisning, har han opprettet en regjering, eller et «rike», som er i stand til å sørge for verdensomfattende fred. Det er verdt å merke seg at Bibelen beskriver Guds utvalgte Hersker, Jesus Kristus, som «Fredsfyrste». Det er en ytterligere forsikring om at «det [ikke skal] være noen ende på det fyrstelige herredømmes omfang og på freden». — Jesaja 9: 6, 7.

Hvilken garanti har vi for at Kristi styre skal gjøre ende på enhver form for krig? Profeten Jesaja sier videre: «Det er hærstyrkenes Jehovas nidkjærhet som skal gjøre dette.» (Jesaja 9: 7) Gud har både vilje og evne til å få freden til å vare. Jesus har full tillit til dette løftet. Det er derfor han lærte sine etterfølgere å be om at Guds rike må komme, og at hans vilje må skje på jorden. (Matteus 6: 9, 10) Når denne oppriktige bønnen til slutt blir besvart, vil krig aldri mer ødelegge jorden.

[Fotnote]

[Bilde på side 7]

Bibelsk undervisning fremmer sann fred