«Et av de største ingeniørarbeider»

DA JEHOVAS tempel ble bygd i Jerusalem i kong Salomos regjeringstid for omkring 3000 år siden, ble det laget et vakkert vannkar av kobber som ble plassert utenfor inngangen til templet. Det veide over 30 tonn og rommet omkring 40 000 liter vann. Dette store karet ble kalt «det støpte hav». (1. Kongebok 7: 23—26) «Det hersker liten tvil om at det var et av de største ingeniørarbeider som noen gang er blitt utført i den hebraiske nasjon,» sier Albert Zuidhof, tidligere teknisk direktør ved det nasjonale forskningsråd i Canada, i tidsskriftet Biblical Archeologist.

Hvordan ble dette ’havet’ laget? «Det var i Jordan-distriktet kongen støpte [kobberredskaper] i leirformen,» sier Bibelen. (1. Kongebok 7: 45, 46) «Støpeprosessen må ha foregått omtrent på samme måte som når man støper store bronseklokker ved hjelp av den metoden som blir kalt ’tapt voks’, og som fremdeles er i bruk,» sier Zuidhof. Han forteller: «I grove trekk gikk dette ut på at man laget en voksmodell av havet som ble formet over den godt tørkede kjernen av støpeformen, som lå opp ned. . . . Deretter måtte støperne lage den utvendige formen, som ble lagt over voksmodellen, og la den tørke. De siste skrittene bestod i å smelte ut voksen og så helle flytende bronse i hulrommet.»

Det støpte havs enorme størrelse og vekt stilte store krav til konstruksjonen. Den innvendige støpekjernen og den utvendige formen måtte kunne tåle trykket av omkring 30 tonn smeltet kobber, og støpingen måtte utføres i én sammenhengende prosess for å forhindre at det oppstod sprekker. Det krevde muligens at man hadde flere smelteovner som var forbundet med hverandre, når man skulle helle det smeltede metallet i formen. Et enormt arbeid!

Da templet ble innviet, gav kong Salomo i sin bønn Jehova Gud æren for alt tempelarbeidet. Han sa: «Du gav løftet med din egen munn og har oppfylt det med din egen hånd.» — 1. Kongebok 8: 24.