Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

«Denne verdens scene skifter»

«Denne verdens scene skifter»

«Denne verdens scene skifter»

«For øvrig sier jeg dette, brødre: Den tiden som er igjen, er begrenset.» — 1. KORINTER 7: 29.

1, 2. Hvilke forandringer har du vært vitne til i din levetid?

HVILKE forandringer har du vært vitne til i din levetid? Kan du nevne noen av dem? Man har for eksempel gjort framskritt på legevitenskapens område. Takket være medisinsk forskning har den forventede levealder i noen land steget fra under 50 i begynnelsen av 1900-tallet til godt over 70 i dag! Tenk også over hvilken nytte vi har hatt av radioen, fjernsynet, mobiltelefonen og telefaksmaskinen. Vi må heller ikke glemme de framskrittene som er blitt gjort når det gjelder utdannelse, transport og respekt for menneskerettighetene, som alt sammen har gitt millioner av mennesker et bedre liv.

2 Alle forandringer har naturligvis ikke vært til det bedre. Det er umulig å ignorere de ødeleggende følgene av økende kriminalitet, synkende moralnormer, tiltagende narkotikamisbruk, den stadig stigende skilsmisseprosenten, den galopperende inflasjonen og den tiltagende terrortrusselen. Du er sikkert enig i det som apostelen Paulus skrev for lenge siden: «Denne verdens scene skifter.» — 1. Korinter 7: 31.

3. Hva mente Paulus da han skrev at «denne verdens scene skifter»?

3 Da Paulus kom med denne uttalelsen, sammenlignet han verden med en scene. Skuespillerne på denne scenen — politiske, religiøse og kulturelle personligheter — gjør sin entré, spiller sine respektive roller og overlater scenen til andre. Dette har pågått i mange hundre år. Før i tiden kunne et dynasti herske i en årrekke — ja i flere hundre år — og alle forandringer skjedde over lang tid. Men slik er det ikke i dag. Nå forandres historiens gang like fort som en snikmorders kule treffer sitt mål! I disse urolige tider vet vi ikke hva morgendagen vil bringe.

4. a) Hvilket likevektig syn må de kristne ha på forholdene i verden? b) Hvilke to bevisrekker skal vi nå se nærmere på?

4 Hvis verden er en scene, og verdens ledere er aktørene på den, må de kristne være tilskuerne. * Men ettersom de «ikke [er] en del av verden», er de ikke overdrevent opptatt av forestillingen eller av aktørenes personlighet. (Johannes 17: 16) Nei, de er først og fremst opptatt av å se etter tegn på at skuespillet skal nå sitt klimaks — få en katastrofal avslutning — for de vet at denne tingenes ordning må ende før Jehova kan innføre den etterlengtede nye, rettferdige verden. * Vi skal derfor se nærmere på to bevisrekker som bekrefter at vi lever i endens tid, og at den nye verden er nær forestående. Det er (1) Bibelens kronologi, og (2) det at forholdene i verden stadig blir verre. — Matteus 24: 21; 2. Peter 3: 13.

Et mysterium som blir løst

5. Hva er «nasjonenes fastsatte tider», og hvorfor er disse tider av interesse for oss?

5 Kronologi handler om forholdet mellom tid og hendelser. Jesus snakket om en periode da verdens ledere skulle spille en sentral rolle på verdens skueplass, uten innblanding fra Guds rikes side. Jesus kalte denne perioden «nasjonenes fastsatte tider». (Lukas 21: 24) Ved slutten av «nasjonenes fastsatte tider» skulle Guds himmelske rike ta makten med Jesus som dette rikets rettmessige Hersker. Til å begynne med skulle Jesus herske «midt iblant [sine] fiender». (Salme 110: 2) Ifølge Daniel 2: 44 skulle Guds rike deretter «knuse og gjøre ende på» alle jordiske riker, og selv bestå i all evighet.

6. Når begynte «nasjonenes fastsatte tider», hvor lenge varte de, og når endte de?

6 Når skulle «nasjonenes fastsatte tider» ende og Guds rike begynne å herske? Svaret, som skulle være «forseglet inntil endens tid», har å gjøre med Bibelens kronologi. (Daniel 12: 9) Da «endens tid» nærmet seg, sørget Jehova for å åpenbare svaret for en gruppe ydmyke bibelstudenter. Med Guds ånds hjelp forstod de at «nasjonenes fastsatte tider» begynte med ødeleggelsen av Jerusalem i 607 fvt., og at disse ’tidene’ skulle vare i 2520 år. Ut fra dette regnet de ut at 1914 avmerket slutten på «nasjonenes fastsatte tider». De forstod også at slutten for denne tingenes ordning begynte i 1914. Kan du forklare ut fra Bibelen hvordan man kommer fram til året 1914? *

7. Hvilke skriftsteder hjelper oss til å regne ut når de sju tider i Daniels bok begynte, hvor lenge de varte, og når de endte?

7 En av ledetrådene ligger skjult i Daniels bok. Ettersom Jehova brukte babylonerkongen Nebukadnesar til å ødelegge Jerusalem da de «fastsatte tider» begynte i 607 fvt., åpenbarte Han gjennom ham at nasjonene skulle herske uten Guds inngripen i til sammen sju symbolske tider. (Esekiel 21: 26, 27; Daniel 4: 16, 23—25) Hvor lenge skulle disse sju tider vare? Ifølge Åpenbaringen 11: 2, 3 og 12: 6, 14 er tre og en halv tid det samme som 1260 dager. Sju tider må følgelig være det dobbelte — 2520 dager. Er det hele tidsrommet? Nei, for Jehova gav en av Daniels samtidige, profeten Esekiel, en regel for hvordan dette symbolske uttrykket skal oppfattes: «En dag for et år, en dag for et år, det har jeg gitt deg.» (Esekiel 4: 6) De sju tider skulle altså vare i 2520 år. Når vi tar utgangspunkt i 607 fvt. og regner 2520 år fra dette årstallet, kommer vi til at de fastsatte tider skulle ende i 1914.

«Endens tid» bekreftet

8. Hva er det som viser at verdensforholdene har forverret seg siden 1914?

8 De verdensbegivenheter som har funnet sted siden 1914, bekrefter at den ovenstående forståelsen, som er basert på Bibelens kronologi, er korrekt. Jesus selv sa at «avslutningen på tingenes ordning» skulle kjennetegnes av kriger, sult og pest. (Matteus 24: 3—8; Åpenbaringen 6: 2—8) Og det har sannelig vært tilfellet siden 1914. Apostelen Paulus sa dessuten at det skulle bli en betydelig forskjell i folks holdning til hverandre. Hans beskrivelse av de forandringene som vi alle har vært vitne til, stemmer helt. — 2. Timoteus 3: 1—5.

9. Hva sier noen om forholdene i verden siden 1914?

9 Har «verdens scene» virkelig forandret seg så mye siden 1914? Professor Robert Wohl skriver: «De som overlevde krigen, kunne aldri bli kvitt følelsen av at én verden endte i august 1914 og en annen begynte.» (The Generation of 1914) Dr. Jorge A. Costa e Silva, som er direktør for fagområdet mental helse i Verdens helseorganisasjon, bekrefter dette. Han sier: «Vi lever i en tid der ting forandrer seg svært raskt, og det forårsaker angst og stress i en slik grad at det savner sidestykke i menneskenes historie.» Har du opplevd dette?

10. Hva sier Bibelen er årsaken til de forverrede forholdene siden 1914?

10 Hvem er det som står bak de forverrede forholdene? Åpenbaringen 12: 7—9 avslører hvem den skyldige er: «Det brøt ut krig i himmelen: Mikael [Jesus Kristus] og hans engler kjempet mot dragen [Satan Djevelen], og dragen og dens engler kjempet, men den fikk ikke overtaket, og det ble heller ikke lenger funnet noe sted for dem i himmelen. Og den store drage ble kastet ned, . . . han som . . . villeder hele den bebodde jord.» Det er altså Satan Djevelen som er ansvarlig for vanskelighetene, og det at han ble kastet ut av himmelen i 1914, har betydd «ve [for] jorden og havet, for Djevelen er kommet ned . . . og har stor vrede, idet han vet at han har en kort tidsperiode». — Åpenbaringen 12: 10, 12.

Hva som skjer i siste akt

11. a) Hvilke metoder bruker Satan for å villede «hele den bebodde jord»? b) På hvilken bemerkelsesverdig måte skulle Satans propaganda komme til uttrykk, ifølge Paulus?

11 Satan vet at det går mot slutten for ham, og siden 1914 har han derfor trappet opp sine forsøk på å villede «hele den bebodde jord». Som mesterbedrager arbeider Satan alltid bak kulissene, og det er han som plasserer verdens ledere og trendsettere som aktører på verdens scene. (2. Timoteus 3: 13; 1. Johannes 5: 19) Ett av målene hans er å bedra menneskene og få dem til å tro at hans måte å styre på kan bringe dem sann fred. Han har stort sett lyktes med sin propaganda, for folk er stadig optimistiske til tross for alle vitnesbyrd om at forholdene blir verre og verre. Apostelen Paulus forutsa at Satans propaganda skulle komme til uttrykk på en bemerkelsesverdig måte like før ødeleggelsen av denne tingenes ordning. Han skrev: «Når de sier: ’Fred og sikkerhet!’, da skal en plutselig tilintetgjørelse komme over dem på et øyeblikk, liksom veene over en gravid kvinne.» — 1. Tessaloniker 5: 3; Åpenbaringen 16: 13.

12. Hvilke vedvarende bestrebelser er blitt gjort for å oppnå fred i vår tid?

12 I de senere år har politikere ofte brukt uttrykket «fred og sikkerhet» i forbindelse med en rekke menneskelige mål. De utropte til og med 1986 til et internasjonalt fredsår, uten at det førte til internasjonal fred. Utgjør slike fredsbestrebelser fra verdens lederes side den fullstendige oppfyllelsen av 1. Tessaloniker 5: 3, eller siktet Paulus til en bestemt begivenhet i et så bemerkelsesverdig omfang at hele verden ville bli gjort oppmerksom på den?

13. Hva sammenlignet Paulus den ødeleggelsen som skulle følge etter det forutsagte ropet om «fred og sikkerhet», med, og hva kan vi lære av dette?

13 Ettersom vi ofte først får den fulle forståelsen av bibelske profetier etter at de er oppfylt, eller når de er i ferd med å bli oppfylt, må vi bare vente og se. Men det er likevel interessant at Paulus sammenlignet den plutselige ødeleggelsen som følger etter ropet om «fred og sikkerhet», med de veene som kommer over en gravid kvinne. En vordende mor blir i løpet av de ni månedene hun går gravid, mer og mer klar over at barnet vokser inni henne. Hun kan kanskje høre barnets hjerteslag eller kjenne at barnet beveger seg i livmoren. Det kan til og med sparke henne. Tegnene blir tydeligere og tydeligere, helt til hun en dag kjenner en intens smerte som varsler at tiden for den forestående begivenheten — fødselen — er kommet. Men uansett hvordan profetien angående ropet om «fred og sikkerhet» måtte bli oppfylt, vil det resultere i en plutselig og smertefull, men i siste instans positiv hendelse — ødeleggelsen av det onde og innføringen av en ny verdensordning.

14. I hvilken rekkefølge vil framtidige hendelser finne sted, og hva blir utfallet?

14 Den kommende ødeleggelsen vil bli fryktinngytende for trofaste kristne som betrakter den fra sidelinjen. Først kommer jordens konger (den politiske delen av Satans organisasjon) til å vende seg mot dem som støtter Babylon den store (den religiøse delen), og tilintetgjøre dem. (Åpenbaringen 17: 1, 15—18) Så følger et overraskende sceneskifte. Satans rike kommer i strid med seg selv; den ene delen angriper den andre uten at Satan vil kunne forhindre det. (Matteus 12: 25, 26) Jehova skal inngi jordens konger i hjertet «å utføre hans tanke» — å befri jorden for hans religiøse motstandere. Etter at all falsk religion er fjernet, kommer Jesus Kristus til å lede sine himmelske hærstyrker mot det som er igjen av Satans organisasjon — de kommersielle og de politiske elementer — og tilføye den et fullstendig nederlag. Til slutt kommer Satan selv til å bli satt ut av spill. Dermed går teppet ned, og det langvarige dramaet er over. — Åpenbaringen 16: 14—16; 19: 11—21; 20: 1—3.

15, 16. Hvilken virkning bør det ha på oss at «den tiden som er igjen, er begrenset»?

15 Når skal alt dette skje? Vi vet verken dagen eller timen. (Matteus 24: 36) Men det vi vet, er at «den tiden som er igjen, er begrenset». (1. Korinter 7: 29) Det er derfor viktig at vi bruker den begrensede tiden på en fornuftig måte. Hvordan kan vi gjøre det? I stedet for å bruke tid på uvesentlige gjøremål må vi, som apostelen Paulus sier, ’kjøpe den beleilige tid’ til de viktigere ting. Hvorfor? Fordi «dagene er onde». Og når vi ’forstår hva Jehovas vilje’ for oss går ut på, vil vi ikke sløse med den verdifulle, korte tiden som er igjen. — Efeserne 5: 15—17; 1. Peter 4: 1—4.

16 Hvordan bør det at vi vet at hele denne tingenes ordning skal gå i oppløsning, berøre oss personlig? Apostelen Peter skrev til gagn for oss: «Ettersom alt dette således skal bli oppløst, hva slags mennesker bør dere ikke da være, med gjerninger som hører en hellig livsførsel og gudhengivenhet til!» (2. Peter 3: 11) Ja, det er slike mennesker vi bør være. I samsvar med Peters kloke råd må vi (1) være årvåkne og passe på at vi har en hellig livsførsel, og (2) forvisse oss om at vår iver i tjenesten for Jehova alltid er et uttrykk for dyp kjærlighet til ham.

17. Hvilke snarer som Satan står bak, må trofaste kristne være på vakt mot?

17 Vår kjærlighet til Gud hindrer oss i å bli knyttet til denne verden som følge av dens tillokkelser. I betraktning av det som venter den nåværende tingenes ordning, er det farlig for oss å bli besnæret av all den glitter og stas som er knyttet til verdens nytelsessyke livsstil. Selv om vi både lever og arbeider i verden, bør vi gi akt på det kloke rådet om ikke å bruke verden fullt ut. (1. Korinter 7: 31) Vi må gjøre vårt ytterste for ikke å bli ført på avveier av verdens propaganda. Denne verden kommer ikke til å finne løsninger på sine problemer. Den vil ikke kunne holde det gående i det uendelige. Hvordan kan vi være så sikker på det? Fordi Guds inspirerte Ord sier det: «Verden forsvinner, og det gjør også dens begjær, men den som gjør Guds vilje, blir for evig.» — 1. Johannes 2: 17.

Det beste ligger fortsatt foran oss!

18, 19. Hva ser du fram til i den nye verden, og hvorfor vil det ha vært ventetiden vel verdt?

18 Jehova kommer snart til å gi signal om at teppet skal gå ned for Satan og dem som støtter ham. Med Guds velsignelse kommer så de trofaste, som har overlevd enden for denne ordning, til å begynne å arbeide med et «sceneskifte» som vil gi evigvarende resultater. Krig kommer ikke lenger til å skjemme den jordiske skueplass, for Gud får «kriger til å opphøre til jordens ytterste ende». (Salme 46: 9) Istedenfor matmangel «skal [det] bli rikelig med korn på jorden; . . . det [skal] være en overflod». (Salme 72: 16) Alt som heter fengsler, politistasjoner, seksuelt overførte sykdommer, narkotikabaroner, skilsmissedomstoler, konkursbehandlinger og terrorisme, vil være borte. — Salme 37: 29; Jesaja 33: 24; Åpenbaringen 21: 3—5.

19 Minnegravene vil bli tømt, og milliarder av oppstandne — flere aktører — vil gjøre sin entré. For en glede det blir når forskjellige generasjoner blir gjenforent, og når slike som har vært lenge atskilt, kaster seg om halsen på hverandre! Til slutt kommer alle som lever, til å tilbe Jehova. (Åpenbaringen 5: 13) Når disse forandringene er fullført, vil teppet gå opp for et verdensomfattende paradis. Hva kommer du til å føle når du betrakter denne scenen? Den vil utvilsomt få deg til å si: «Dette har jeg ventet lenge på, men det har vært ventetiden vel verdt!»

[Fotnoter]

^ avsn. 4 I en annen sammenheng omtalte Paulus de salvede kristne som «et skuespill for verden og for engler og for mennesker». — 1. Korinter 4: 9.

^ avsn. 4 Se boken Gi akt på Daniels profeti!, sidene 280 og 281, angående hvem som er den «Nordens konge» som er omtalt i Daniel 11: 40, 44, 45.

^ avsn. 6 Bibelen viser at Jerusalem falt 70 år før de landflyktige jødene vendte tilbake til sitt land i 537 fvt. (Jeremia 25: 11, 12; Daniel 9: 1—3) Det blir gitt en detaljert redegjørelse for «nasjonenes fastsatte tider» på sidene 379—381 i boken Resonner ut fra skriftene, utgitt av Jehovas vitner.

Hva svarer du?

• Hvordan har apostelen Paulus’ ord om at «denne verdens scene skifter» vist seg å være sanne i vår tid?

• Hvordan retter Bibelens kronologi søkelyset mot utløpet av «nasjonenes fastsatte tider»?

• Hvordan bekrefter de skiftende forholdene i verden at 1914 avmerker begynnelsen på «endens tid»?

• Hvilken virkning bør det ha på oss at «den tiden som er igjen, er begrenset»?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 20]

Endelig — mysteriet er løst!