Jehova dekker våre daglige behov
Jehova dekker våre daglige behov
«Hold opp med å gå i bekymret spenning; for . . . deres Far vet at dere trenger disse ting.» — LUKAS 12: 29, 30.
1. Hvordan sørger Jehova for at dyrene får mat?
HAR du noen gang betraktet en spurv eller en annen fugl som har vært på leting etter mat i noe som rett og slett så ut som løs jord eller grus? Du lurte kanskje på hva den kunne finne å spise ved å hakke slik i bakken. Jesus viste i Bergprekenen at vi kan lære noe av den måten Jehova sørger for fuglene på. Han sa: «Se oppmerksomt på himmelens fugler, for de sår ikke og høster ikke og samler ikke i forrådshus; deres himmelske Far før dem likevel. Er ikke dere mer verd enn de?» (Matteus 6: 26) Jehova sørger på enestående måter for at alle hans skapninger får mat. — Salme 104: 14, 21; 147: 9.
2, 3. Hvilken åndelig lærdom kan vi høste av at Jesus lærte oss å be om vårt daglige brød?
2 Hvorfor tok da Jesus med denne anmodningen i mønsterbønnen: «Gi oss i dag vårt brød for denne dagen»? (Matteus 6: 11) Vi kan høste dyp åndelig lærdom av denne enkle anmodningen. Den minner oss om at Jehova er den store Forsørger. (Salme 145: 15, 16) Menneskene kan plante og dyrke ting, men det er bare Gud som kan få det til å vokse, både i åndelig og i fysisk forstand. (1. Korinter 3: 7) Det vi spiser og drikker, er gaver fra Gud. (Apostlenes gjerninger 14: 17) Når vi ber ham om å dekke våre daglige behov, viser vi ham at vi ikke tar slike gaver for gitt. En slik bønn fritar oss naturligvis ikke for det ansvar å arbeide, så sant vi er i stand til det. — Efeserne 4: 28; 2. Tessaloniker 3: 10.
3 Oppfordringen til å be om «brød for denne dagen» viser dessuten at vi ikke bør være overdrevent bekymret for framtiden. Jesus sa videre: «Vær derfor aldri bekymret og si: ’Hva skal vi spise?’, eller: ’Hva skal vi drikke?’, eller: ’Hva skal vi kle oss med?’ For det er alt dette nasjonene ivrig jager etter. Deres himmelske Far vet jo at dere trenger alt dette. Fortsett da å søke først riket og hans rettferdighet, så skal alt dette andre bli gitt dere i tillegg. Vær derfor aldri bekymret for morgendagen, for morgendagen vil ha sine egne bekymringer.» (Matteus 6: 31—34) Det å be om «brød for denne dagen» er noe som utgjør et mønster for hvordan man skal kunne leve et enkelt liv i «gudhengivenhet sammen med tilfredshet». — 1. Timoteus 6: 6—8, fotnoten i NW.
Åndelig føde hver dag
4. Hvordan understreker både det som Jesus og det som israelittene opplevde i ødemarken, hvor viktig det er å ta til seg åndelig føde?
4 Det at vi ber om det daglige brød, bør også minne oss om at vi trenger åndelig føde hver dag. Jesus var riktignok svært sulten etter en lengre fasteperiode, men han motstod Satans forsøk på å friste ham til å gjøre steiner om til brød. Han sa: «Det står skrevet: ’Mennesket skal leve, ikke av brød alene, men av hver uttalelse som kommer fra Jehovas munn’.» (Matteus 4: 4) Jesus siterte her profeten Moses, som hadde sagt til israelittene: «[Jehova] ydmyket . . . deg og lot deg sulte og gav deg manna å spise, noe som du ikke kjente til, og som heller ikke dine fedre kjente til; for å la deg vite at mennesket ikke lever av brød alene, men at mennesket lever av hver uttalelse fra Jehovas munn.» (5. Mosebok 8: 3) Ved den måten Jehova skaffet mannaen på, sørget han for at israelittene fikk både bokstavelig føde og åndelig undervisning. De lærte for eksempel å «sanke sammen hver og én sin mengde dag for dag». Hvis de sanket mer enn det de trengte den dagen, gikk det mark i det som var igjen, og det stinket. (2. Mosebok 16: 4, 20) Men dette skjedde ikke den sjette dagen i uken, når de måtte sanke det dobbelte av det de pleide å sanke, for å ha nok å spise på sabbaten. (2. Mosebok 16: 5, 23, 24) Mannaen var derfor en kraftig påminnelse om at de måtte være lydige, og at deres liv ikke bare var avhengig av brød, men også av «hver uttalelse fra Jehovas munn».
5. Hvordan sørger Jehova for at vi hver dag får åndelig føde?
5 Vi trenger på lignende måte hver dag å ta til oss den åndelige føden som Jehova gir gjennom sin Sønn. Jesus har i den hensikt utnevnt en ’tro og klok slave’ som skal sørge for «mat i rette tid» til troens husstand. (Matteus 24: 45) Denne trofaste slaveklassen sørger ikke bare for at vi får rikelig med åndelig føde i form av hjelpemidler til bibelstudium, men den oppmuntrer oss også til å lese i Bibelen hver dag. (Josva 1: 8; Salme 1: 1—3) Vi kan i likhet med Jesus få åndelig næring ved at vi hver dag anstrenger oss for å lære om og å gjøre Jehovas vilje. — Johannes 4: 34.
Tilgivelse for synder
6. Hva er den skyld vi må be om tilgivelse for, og hvilke betingelser stiller Jehova for å stryke den ut?
6 Den neste anmodningen i mønsterbønnen lyder: «Tilgi oss vår skyld, som vi også har tilgitt våre skyldnere.» (Matteus 6: 12) Jesus snakket ikke her om penger som vi skylder andre. Han siktet til tilgivelse for våre synder. I Lukas’ gjengivelse av mønsterbønnen lyder denne anmodningen slik: «Tilgi oss våre synder, for vi tilgir også selv enhver som er oss skyldig.» (Lukas 11: 4) Når vi synder, er det derfor som om vi pådrar oss gjeld hos Jehova. Men vår kjærlige Gud er villig til å ’stryke ut’, eller slette, denne gjelden hvis vi angrer oppriktig, ’vender om’ og ber ham om tilgivelse på grunnlag av tro på Kristi gjenløsningsoffer. — Apostlenes gjerninger 3: 19; 10: 43; 1. Timoteus 2: 5, 6.
7. Hvorfor bør vi be om tilgivelse hver dag?
7 Sett fra et annet synspunkt synder vi når vi forfeiler målet, det vil si ikke når opp til Jehovas normer for rettferdighet. På grunn av vår nedarvede synd synder vi alle i ord, gjerninger og tanker, eller vi unnlater å gjøre det vi burde gjøre. (Forkynneren 7: 20; Romerne 3: 23; Jakob 3: 2; 4: 17) Så enten vi er klar over at vi har syndet i løpet av dagen eller ikke, må vi hver dag be om tilgivelse for våre synder. — Salme 19: 12; 40: 12.
8. Hva bør våre bønner om tilgivelse få oss til å gjøre, og hvilke positive følger får det?
8 Før vi ber om tilgivelse på grunnlag av tro på Kristi utgytte blods gjenløsende kraft, bør vi foreta en ærlig selvransakelse, angre og bekjenne våre synder. (1. Johannes 1: 7—9) For å vise at vi er oppriktige og mener noe med våre bønner om tilgivelse, må vi underbygge dem med «gjerninger som passer for anger». (Apostlenes gjerninger 26: 20) Da kan vi ha tro på at Jehova er rede til å tilgi oss våre synder. (Salme 86: 5; 103: 8—14) Dette gir oss en enestående fred i sinnet, «Guds fred, som overgår all tanke», og som «skal vokte [våre] hjerter og [våre] forstandsevner ved Kristus Jesus». (Filipperne 4: 7) Men Jesu mønsterbønn lærer oss mer om hva vi må gjøre for å få tilgivelse for våre synder.
For at vi selv skal bli tilgitt, må vi tilgi andre
9, 10. a) Hva sa Jesus i tillegg til mønsterbønnen, og hva understreker dette? b) Hvordan illustrerte Jesus videre hvor viktig det er at vi tilgir andre?
9 Det er interessant å merke seg at anmodningen «tilgi oss vår skyld, som vi også har tilgitt våre skyldnere», er den eneste delen av mønsterbønnen som Jesus kommenterte. Etter at han hadde avsluttet bønnen, sa han: «For hvis dere tilgir mennesker deres overtredelser, skal deres himmelske Far også tilgi dere; men hvis dere ikke tilgir mennesker deres overtredelser, skal heller ikke deres Far tilgi deres overtredelser.» (Matteus 6: 14, 15) Jesus gjorde det således helt klart at vi må være villig til å tilgi andre for at Jehova skal tilgi oss. — Markus 11: 25.
10 En annen gang fortalte Jesus en illustrasjon for å vise hvor viktig det er at vi tilgir andre hvis vi venter at Jehova skal tilgi oss. Han fortalte om en konge som var så storsinnet at han slettet den enorme gjelden som en slave hadde pådratt seg. Senere straffet kongen den samme mannen fordi han på sin side hadde nektet å slette et langt mindre beløp som en medslave skyldte ham. Jesus avsluttet denne illustrasjonen slik: «På samme måte vil også min himmelske Far behandle dere hvis dere ikke hver især av hjertet tilgir deres bror.» (Matteus 18: 23—35) Det er tydelig hva vi bør lære av dette: Den synd som Jehova har tilgitt hver og én av oss, er langt større enn noen av de syndene som andre måtte ha begått mot oss. Dessuten tilgir Jehova oss hver dag. Derfor bør vi også tilgi de syndene som andre av og til begår mot oss.
11. Hvilket råd som apostelen Paulus kom med, bør vi følge hvis vi venter at Jehova skal tilgi oss, og hvilke fine resultater gir det?
11 Apostelen Paulus skrev: «Bli gode mot hverandre, inderlig medfølende, så dere villig tilgir hverandre, slik som også Gud ved Kristus villig har tilgitt dere.» (Efeserne 4: 32) Det at de kristne tilgir hverandre, fremmer freden blant dem. Paulus sa videre: «Som Guds utvalgte, hellige og elskede skal dere . . . ikle dere medfølelsens inderlige hengivenhet, foruten godhet, ydmykhet, mildhet og langmodighet. Fortsett å bære over med hverandre og tilgi hverandre villig hvis noen har en grunn til å komme med klagemål mot en annen. Liksom Jehova villig har tilgitt dere, slik skal også dere gjøre. Men foruten alt dette skal dere ikle dere kjærligheten, for den er et fullkomment enhetens bånd.» (Kolosserne 3: 12—14) Dette kaster lys over hva vi bør gjøre når vi ber slik Jesus lærte oss: «Tilgi oss vår skyld, som vi også har tilgitt våre skyldnere.»
Beskyttelse når vi blir fristet
12, 13. a) Hva kan Jesus ikke ha ment med den nest siste anmodningen i mønsterbønnen? b) Hvem er den store «Fristeren», og hva betyr det å be om ikke å bli ført inn i fristelse?
12 Den nest siste anmodningen i Jesu mønsterbønn lyder slik: «Før oss ikke inn i fristelse.» (Matteus 6: 13) Mente Jesus at vi bør be om at Jehova ikke må friste oss? Det kan han ikke ha ment, for disippelen Jakob skrev under inspirasjon: «La ingen si når han blir prøvd: ’Jeg blir prøvd av Gud.’ For Gud kan ikke prøves med onde ting, og han prøver heller ikke selv noen med onde ting.» (Jakob 1: 13) Og salmisten skrev: «Hvis det var misgjerninger du gav akt på, Jah, Jehova, hvem kunne da bli stående?» (Salme 130: 3) Jehova er ikke på utkikk etter hver minste feil vi begår, og han prøver naturligvis ikke å få oss til å snuble. Hva betyr så denne delen av mønsterbønnen?
13 Den som prøver å få oss til å snuble, få oss til å falle ved hjelp av listige anslag og til og med sluke oss, er Satan Djevelen. (Efeserne 6: 11) Det er han som er den store «Fristeren». (1. Tessaloniker 3: 5) Når vi ber til Jehova om ikke å bli ført inn i fristelse, ber vi om at han ikke må la oss falle når vi blir fristet. Vi ber ham om at han må hjelpe oss til ikke å bli «overlistet av Satan», at vi ikke må gi etter for fristelser. (2. Korinter 2: 11) Vi ber om å få bli i «Den Høyestes skjul» og nyte godt av den åndelige beskyttelsen som blir gitt dem som respekterer Jehovas overherredømme i alt de foretar seg. — Salme 91: 1—3.
14. Hvordan forsikrer Paulus oss om at Jehova ikke kommer til å svikte oss hvis vi vender oss til Ham når vi blir fristet?
14 Hvis det framgår av våre bønner og våre handlinger at det er vårt oppriktige ønske ikke å bli ført inn i fristelse, kan vi være sikker på at Jehova aldri vil svikte oss. Apostelen Paulus kommer med denne forsikringen: «Ingen fristelse har kommet over dere utenom det som er vanlig for mennesker. Men Gud er trofast, og han vil ikke la dere bli fristet ut over det dere kan tåle, men sammen med fristelsen vil han også sørge for utveien, for at dere skal kunne utholde den.» — 1. Korinter 10: 13.
«Fri oss fra den onde»
15. Hvorfor er det viktigere enn noen gang å be om å bli fridd fra den onde?
15 Ifølge de mest pålitelige håndskriftene til De kristne greske skrifter avsluttes Jesu mønsterbønn slik: «Fri oss fra den onde.» * (Matteus 6: 13) Å bli beskyttet mot Satan Djevelen er enda mer påkrevd nå i endens tid. Satan og hans demoner fører krig mot den salvede rest, «de som holder Guds bud og har det arbeid å vitne om Jesus», og mot deres medarbeidere, ’den store skare’. (Åpenbaringen 7: 9; 12: 9, 17) Apostelen Peter kom med denne formaningen til de kristne: «Vær fornuftige, vær årvåkne. Deres motstander, Djevelen, går omkring som en brølende løve og søker å sluke noen. Men stå ham imot, faste i troen.» (1. Peter 5: 8, 9) Satan ønsker å stanse vårt forkynnelsesarbeid, og ved hjelp av sine jordiske representanter — det være seg religiøse, kommersielle eller politiske — prøver han å skremme oss. Men hvis vi står fast, vil Jehova fri oss fra den onde. Disippelen Jakob skrev: «Underordne dere derfor under Gud; men stå Djevelen imot, og han skal flykte fra dere.» — Jakob 4: 7.
16. Hva kan Jehova bruke for å hjelpe sine tjenere når de møter prøvelser?
16 Jehova tillot at hans Sønn ble fristet. Men etter at Jesus hadde motstått Djevelen ved å bruke Guds Ord som en beskyttelse, sendte Jehova engler for å styrke ham. (Matteus 4: 1—11) Jehova bruker på lignende måte sine engler til å hjelpe oss hvis vi ber i tro og gjør ham til vår tilflukt. (Salme 34: 7; 91: 9—11) Apostelen Peter skrev: «Jehova [vet] å utfri gudhengivne mennesker av prøvelse, men å holde urettferdige i forvaring til avskjærelse på dommens dag.» — 2. Peter 2: 9.
Fullstendig utfrielse er nær
17. Hvordan kan det sies at Jesus satte tingene i det rette perspektiv da han gav oss mønsterbønnen?
17 I mønsterbønnen setter Jesus tingene i det rette perspektiv. Det vi bør være mest opptatt av, er helligelsen av Jehova Guds store og hellige navn. Ettersom det messianske rike er det redskap Gud skal bruke for å gjennomføre dette, ber vi om at Guds rike må komme for å tilintetgjøre alle ufullkomne, jordiske riker, eller regjeringer, og sørge for at Guds vilje skjer fullt ut, som i himmelen, så også på jorden. Vårt håp om evig liv på en paradisisk jord avhenger av at Jehovas navn blir helliget, og at hans rettferdige overherredømme blir anerkjent i hele universet. Etter at vi har bedt om disse tingene, som er av altoverskyggende betydning, kan vi be om å få dekket våre daglige behov, få tilgivelse for våre synder og bli fridd fra fristelser og fra den ondes, Satan Djevelens, listige knep.
18, 19. Hvordan hjelper Jesu mønsterbønn oss til å fortsette å være årvåkne og til å holde fast ved vårt håp «inntil enden»?
18 Vår fullstendige utfrielse fra den onde og hans fordervede tingenes ordning nærmer seg. Satan vet at han bare har «en kort tidsperiode» igjen til å la sin ’store vrede’ gå ut over jorden, særlig over Jehovas trofaste tjenere. (Åpenbaringen 12: 12, 17) I det sammensatte tegnet på «avslutningen på tingenes ordning» forutsa Jesus spennende begivenheter, og noen av dem ligger fortsatt foran oss. (Matteus 24: 3, 29—31) Etter hvert som vi ser disse tingene skje, vil vårt håp om utfrielse bli styrket. Jesus sa: «Når disse ting begynner å skje, da rett dere opp og løft deres hoder, for deres utfrielse nærmer seg.» — Lukas 21: 25—28.
19 Den korte bønnen som Jesus lærte sine disipler, utgjør et mønster for hva vi bør ta med i våre bønner nå som enden nærmer seg. Måtte vi ha full tillit til at Jehova vil fortsette å sørge for oss med det vi trenger hver dag, både åndelig og materielt, like til enden. Når vi er årvåkne med hensyn til bønn, vil vi ’inntil enden standhaftig holde fast ved den tillit vi hadde i begynnelsen’. — Hebreerne 3: 14; 1. Peter 4: 7.
[Fotnote]
^ avsn. 15 Noen bibeloversettelser, for eksempel Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85, avslutter Fadervår med det som er kjent som en doksologi (en lovprisning av Gud): «For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen.» I boken The Jerome Biblical Commentary sies det: «Doksologien . . . finnes ikke i de mest pålitelige [håndskriftene].»
Repetisjonsspørsmål
• Hva innebærer det å be om «brød for denne dagen»?
• Forklar betydningen av anmodningen «tilgi oss vår skyld, som vi også har tilgitt våre skyldnere».
• Hva betyr det å be om at Jehova ikke må føre oss inn i fristelse?
• Hvorfor må vi be «fri oss fra den onde»?
[Studiespørsmål]
[Bilder på side 15]
Vi må tilgi andre for selv å bli tilgitt
[Bilderettigheter på side 13]
Lydekker