Er religion roten til menneskenes problemer?

«NÅR religionen ikke oppfordrer til stridigheter, fungerer den ifølge kritikerne som et narkotikum som lammer den menneskelige samvittighet og fyller den menneskelige hjerne med virkelighetsfjerne tanker. . . . [Den] gjør mennesker trangsynte, overtroiske, fulle av hat og frykt.» Den tidligere metodistmisjonæren som skrev dette, la til: «Disse anklagene er sanne. Det finnes dårlig og god religion.» — Start Your Own Religion.

Noen vil nok si at denne kritikken ikke er berettiget. Men hvem kan benekte de historiske fakta? Religionen har i stor grad et sjokkerende rulleblad. Religion — som er blitt definert som «tjeneste for og tilbedelse av Gud eller det overnaturlige» — burde opplyse og inspirere oss. Men svært ofte avler religion stridigheter, intoleranse og hat. Hvorfor er det slik?

En «lysets engel» som villeder

Ifølge Bibelen finnes det et svært enkelt svar. Ved å utgi seg for å være en «lysets engel» har Satan Djevelen fått millioner av mennesker til å følge hans lære i stedet for Guds. (2. Korinter  11: 14) Apostelen Johannes viste at Satans påvirkning er så sterk at «hele verden ligger i den ondes makt». (1. Johannes 5: 19) Johannes visste at Satan «villeder hele den bebodde jord». — Åpenbaringen 12: 9.

Hva har dette ført til? Satan har virket til fremme av religiøse systemer som på overflaten gir inntrykk av å være hellige. De har «en ’religiøs’ fasade», men deres egentlige tilstand avsløres av de onde fruktene de bærer. (2. Timoteus 3: 5, J.B. Phillips’ oversettelse; Matteus 7: 15—20) I stedet for å bidra til å løse menneskenes problemer er religion faktisk blitt en del av problemet.

Vær ikke for snar til å avfeie denne tanken som søkt eller ufornuftig. Husk at bedrageri innebærer at den som blir bedratt, ikke er klar over det. Apostelen Paulus kom med et eksempel på dette da han skrev at «de ting som nasjonene ofrer, ofrer de til demoner og ikke til Gud». (1. Korinter 10: 20) Disse menneskene ville sannsynligvis blitt sjokkert over å få vite at de tilbad demoner. De trodde de tilbad en god gud eller guder av et eller annet slag. Men i virkeligheten var de blitt bedratt av «de onde åndemaktene i de himmelske regioner», som støtter Satan i de anstrengelser han gjør seg for å villede menneskeheten. — Efeserne 6: 12.

La oss som et eksempel se nærmere på hvordan Satan klarte å bedra og villede mange som bekjente seg til kristendommen, og som valgte å ignorere apostelen Johannes’ advarsel om denne onde påvirkningen. — 1. Korinter 10: 12.

Jesu lære kom fra Gud

Jesus sa: «Det jeg lærer, er ikke mitt, men hører ham til som har sendt meg.» (Johannes 7: 16) Ja, Jesu lære kom fra Den Allmektige Gud. Den hadde derfor en sterk, oppløftende virkning på dem som hørte på ham. Den ’lammet ikke den menneskelige samvittighet og fylte ikke den menneskelige hjerne med virkelighetsfjerne tanker’. Tvert imot frigjorde Jesu lære folk fra religiøs villfarelse og menneskelige filosofier som hadde sitt opphav i en verden som var «i mørke mentalt sett» på grunn av Djevelens bedrag. — Efeserne 4: 18; Matteus 15: 14; Johannes 8: 31, 32.

Sanne kristne ble ikke kjennetegnet ved at de bare utgav seg for å være fromme, men ved en tro som gjenspeilte de gode egenskapene som Guds hellige ånd frambrakte. (Galaterne 5: 22, 23; Jakob 1: 22; 2: 26) Den mest fremtredende av disse egenskapene — og selve kjennetegnet på sann kristendom — er egenskapen kjærlighet. — Johannes 13: 34, 35.

Men legg merke til et viktig punkt: Verken Jesus eller apostlene hans regnet med at den kristne menighet ville fortsette å eksistere i sin opprinnelige form. De visste at det ville finne sted et frafall, og at den sanne religion en tid ville bli overskygget.

Den sanne religion skjult en tid

I en illustrasjon om hvete og ugress forutsa Jesus at den sanne religion en tid så å si skulle bli skjult. Du kan lese beretningen selv i Matteus 13: 24—30, 36—43. Jesus sådde hvete, «god sæd», i en åker. Hveten var et bilde på hans trofaste disipler, som skulle utgjøre den første kristne menighet. Han advarte om at «en fiende», Satan Djevelen, med tiden ville komme og så en mengde «ugress» i hveteåkeren. Dette ugresset var et bilde på mennesker som sa at de fulgte Jesus Kristus, men som i virkeligheten forkastet hans lære.

 Kort tid etter Jesu apostlers død stod det fram enkeltmennesker som viste seg å være «ugress» ved at de støttet falske, menneskelagde læresetninger i stedet for «Jehovas ord». (Jeremia 8: 8, 9; Apostlenes gjerninger 20: 29, 30) Som følge av dette oppstod det en forvrengt, falsk kristendom. Den ble styrt av det som Bibelen omtaler som «den lovløse» — et korrupt og fordervet presteskap som selv var gjennomsyret av «ethvert urettferdig bedrag». (2. Tessaloniker 2: 6—10) Jesus forutsa at denne situasjonen ville endre seg «i avslutningen på tingenes ordning». De hvetelignende kristne skulle da bli samlet sammen i enhet, og «ugresset» skulle til slutt bli tilintetgjort.

Det er denne falske kristendommen som har ansvaret for «århundrer med de verste grusomheter» og for det åndelige mørke som innhyllet kristenheten i århundrene etter apostlenes tid. Apostelen Peter forutså dette og alle de andre fordervede og voldelige handlingene som har funnet sted siden, og han sa med rette at «på grunn av dem [dem som utgir seg for å være kristne] skal sannhetens vei bli spottet». — 2. Peter 2: 1, 2.

«En teologi basert på raseri og hat»

Det er naturligvis ikke bare kristenheten som har gitt religionen et dårlig rykte. Tenk for eksempel på den fundamentalistiske «militante fromhet» som den tidligere nonnen Karen Armstrong sier er blitt fostret i «enhver større religiøs tradisjon». Armstrong påpeker at en avgjørende prøve på om en religion er god, er hvorvidt den fremmer «medfølelse i praksis». Hva viser denne prøven når det gjelder fundamentalistiske trosretninger? Hun skriver: «Fundamentalistisk tro, det være seg jødisk, kristen eller muslimsk, består ikke denne prøven når den blir en teologi basert på raseri og hat.» (The Battle for God—Fundamentalism in Judaism, Christianity and Islam) Men er det bare «fundamentalistiske» trosretninger som ikke har bestått denne prøven og er blitt «en teologi basert på raseri og hat»? Historien forteller oss noe annet.

Faktum er at Satan har bygd opp et verdensrike av falsk religion som kjennetegnes ved raseri, hat og nærmest uendelige blodsutgytelser. Bibelen kaller dette verdensriket «Babylon den store, mor til . . . de avskyelige ting på jorden», og det blir framstilt som en prostituert kvinne som sitter på ryggen til et villdyr som symboliserer et politisk system. Det er verdt å merke seg at hun holdes ansvarlig for blodet av «alle dem som er blitt drept på jorden». — Åpenbaringen 17: 4—6; 18: 24.

Ikke alle er blitt bedratt

Historien viser imidlertid at ikke alle er blitt bedratt. Melvyn Bragg sier at selv i den mørkeste delen av historien fantes det «mange gode mennesker som gjorde det som var godt, mens de fleste rundt dem var onde». Sanne kristne fortsatte å «tilbe [Gud] med ånd og sannhet». (Johannes 4: 21—24) De skilte seg ut fra et verdensomfattende religiøst system som hadde prostituert seg som «en støttespiller til militærmakten». De nektet å bli involvert i forbindelsen mellom kirke og stat, som historien viser var «mer en pakt inngått av Satan enn av Jesus fra Nasaret». — Two Thousand Years—The Second Millennium: From Medieval Christendom to Global Christianity.

I nyere tid er Jehovas vitner blitt kjent for å fremme det som er godt. For å unngå å bli besmittet av falsk religion har de basert sin tro og sine handlinger utelukkende på Guds inspirerte Ord, Bibelen. (2. Timoteus 3: 16, 17) Og i likhet med de kristne i det første århundre har de fulgt Jesu befaling om ’ikke å være en del av verden’. (Johannes 15: 17—19; 17: 14—16) I Nazi-Tyskland, for eksempel, nektet de å gå på akkord med kristne prinsipper og kom derfor i et skarpt motsetningsforhold til nazistene. Hitler hatet dem på grunn av deres standpunkt. En lærebok til bruk i skolen sier: «Jehovas vitner fulgte Bibelens lære om ikke å gripe til våpen under noen omstendighet.  Derfor nektet de å tjene i hæren eller å ha noe som helst med nazistene å gjøre. SS svarte med å fengsle hele familier av Jehovas vitner.» (Germany—1918⁠-45) Hundrevis av Jehovas vitner i Tyskland døde på grunn av nazistenes forfølgelse.

Naturligvis var det også andre modige enkeltpersoner fra forskjellige religioner som led for det de trodde på. Men Jehovas vitner stod imot nazistene som en forent religiøs gruppe. Og et overveldende flertall holdt fast ved det grunnleggende bibelske prinsippet om å «adlyde Gud som [sin] hersker mer enn mennesker». — Apostlenes gjerninger 5: 29; Markus 12: 17.

Roten til problemene

Vi har sett at det bare er delvis sant at religion er en rot til alle menneskenes problemer. Det er falsk religion som er en grunnleggende årsak til problemene. Gud har imidlertid til hensikt å fjerne all falsk religion om kort tid. (Åpenbaringen 17: 16, 17; 18: 21) Hans oppfordring til alle som elsker rett og rettferdighet, er: «Gå ut fra henne [det vil si Babylon den store, den falske religions verdensrike], mitt folk, hvis dere ikke vil ha del med henne i hennes synder, og hvis dere ikke vil få del i hennes plager. For hennes synder har hopet seg opp, helt til himmelen, og Gud har husket hennes urettferdige gjerninger.» (Åpenbaringen 18: 4, 5) Ja, Gud er svært krenket av religion som ’oppfordrer til stridigheter, lammer den menneskelige samvittighet, fyller hjernen med virkelighetsfjerne tanker og gjør mennesker trangsynte, overtroiske og fulle av hat og frykt’!

I mellomtiden samler Gud alle dem som elsker sannhet, til den sanne religion. Dette er en religion som holder seg til de prinsipper og den lære som en kjærlig, rettferdig og medfølende Skaper står bak. (Mika 4: 1, 2; Sefanja 3: 8, 9; Matteus 13: 30) Du kan lære denne religionen å kjenne. Hvis du vil ha mer informasjon om hvordan du kan finne den sanne religion, kan du skrive til utgiverne av dette bladet eller henvende deg til noen av Jehovas vitner.

[Bilde på side 7]

Alle slags mennesker har funnet glede i den sanne religion