Spørsmål fra leserne

Det framgår av Jeremia 32: 7—9 at levitten Hanamel solgte et jordstykke til sin fetter Jeremia, som også var levitt. Hvordan kunne han gjøre det når levittene ikke hadde noen arvelodd i det gamle Israel?

Jehova sa til Aron om levittene at de ikke skulle «ha noen arv», og at de ikke skulle «få noen andel midt iblant dem [israelittene]». (4. Mosebok 18: 20) Men levittene ble tildelt 48 byer, med tilhørende beitemarker, rundt omkring i det lovte land. Hjembyen til Jeremia var Anatot, en av de byene som var tildelt «Arons sønner, prestene». — Josva 21: 13—19; 4. Mosebok 35: 1—8; 1. Krønikebok 6: 54, 60.

I 3. Mosebok 25: 32—34 kan vi se at Jehova gav detaljerte forskrifter angående «gjenkjøpsretten» til eiendom som levitter hadde. De enkelte levittiske slekter hadde øyensynlig arverett som gjaldt det å eie, bruke og skille seg av med bestemte arvelodder. Dette ville naturlig nok omfatte salg og gjenkjøp av eiendom. * Levittene kunne i mange henseender eie og nyttiggjøre seg eiendom på samme måte som israelittene i de andre stammene.

Det er sannsynlig at eiendomsretten til slike levittiske eiendommer gikk i arv i slekten. Når det gjelder «gjenkjøpsretten», var transaksjoner tillatt bare levitter imellom. Det ser dessuten ut til at det bare var eiendom inne i byene som kunne selges og gjenkjøpes, ettersom ’den marken som hørte til deres byers beitemark’, ikke skulle selges, fordi det var «en eiendom til uavgrenset tid for dem». — 3. Mosebok 25: 32, 34.

Den marken Jeremia kjøpte tilbake fra Hanamel, var tydeligvis av et slikt slag at den kunne overføres ved gjenkjøp. Den kan ha ligget innenfor bygrensen. Jehova selv bekreftet at «den mark» det var snakk om, tilhørte Hanamel, og at Jeremia hadde «gjenkjøpsretten». (Jeremia 32: 6, 7) Jehova brukte denne transaksjonen som et symbol for å underbygge sitt løfte om at israelittene skulle vende tilbake for å gjøre krav på sin arv i landet etter å ha vært en tid i landflyktighet i Babylon. — Jeremia 32: 13—15.

Det er ikke noe som tyder på at Hanamel uberettiget hadde fått eiendommen i Anatot i sin besittelse. Det er heller ingenting som vitner om at han brøt Jehovas lov ved å oppfordre Jeremia til å kjøpe denne marken i Anatot, eller at Jeremia på en utilbørlig måte gjorde bruk av sin gjenkjøpsrett ved å kjøpe marken. — Jeremia 32: 8—15.

[Fotnote]