Jehovas storslagne skaperverk

’Du er mer majestetisk enn fjellene’

DET å betrakte en soloppgang fra toppen av Fujiyama er en uforglemmelig opplevelse. Den flammefargede solen lyser opp den hvite snøen og de grå lavabergene idet den stiger opp over horisonten. En ny dag gryr, og den markerte skyggen av fjellet brer seg raskt ut over åser og daler.

Majestetiske fjell som Fujiyama — som en gang ble skrevet med skrifttegn som betyr «uten like» — fyller oss alltid med undring. Bare den enorme størrelsen på disse fjellene får oss til å føle ærbødighet! På grunn av fjellenes majestetiske storhet har mange trodd at guder hadde sin bolig på de høyeste toppene, som ofte er tilslørt av tåke og skyer.

Den eneste Gud som fjelltoppene med rette gir ære til, er han som så mesterlig har skapt dem, Jehova. Han alene er «Han som formet fjellene». (Amos 4: 13) Nesten en fjerdedel av jordens overflate er dekket av fjell, og da Gud skapte jorden, anbrakte han krefter i den som i sin tur førte til at det ble dannet imponerende fjelltinder og fjellkjeder. (Salme 95: 4) Man tror for eksempel at fjellmassivene i Himalaya og Andesfjellene ble dannet ved kjempemessige hevninger av masser dypt inne i jorden og ved bevegelser i deler av jordskorpen.

Vi mennesker forstår ikke fullt ut hvordan og hvorfor fjellene ble til. Nei, vi kan ikke besvare disse spørsmålene som Jehova stilte den rettskafne Job: «Hvor var du da jeg grunnla jorden? . . . Hva er dens sokler blitt senket ned i?» — Job 38: 4—6.

Det vi vet, er imidlertid at livet vårt er avhengig av fjellene. De er blitt kalt naturens vanntårn, siden alle større elver blir tilført vann fra fjellene og halvparten av verdens befolkning er avhengig av å få vann fra fjellene. (Salme 104: 13) Ifølge tidsskriftet New Scientist «skriver seks av de tjue viktigste matplantene i verden seg opprinnelig fra fjellene». I Guds lovte, nye verden, hvor den økologiske balanse vil være fullstendig gjenopprettet, skal det «bli rikelig med korn på jorden; på fjellenes topp skal det være en overflod». — Salme 72: 16; 2. Peter 3: 13.

Ordet «fjell» får mange til å tenke på Alpene. Disse fjelltoppene, medregnet Civetta-fjellet, som er avbildet her, vitner om at det finnes en Skaper. (Salme 98: 8) De gir ære og pris til Jehova, han som «grunnfester fjellene med sin kraft». — Salme 65: 6. *

Det kan virkelig inngi en med ærefrykt å betrakte Alpenes prakt — de isdekte toppene og ryggene, de snødekte skråningene og alle dalene, innsjøene og engene. Kong David omtalte Jehova som den som «får fjellene til å la grønt gress spire fram». — Salme 147: 8.

Slike fjellformasjoner som disse i Guilin i Kina er kanskje mindre oppsiktsvekkende enn Alpene, men er ikke desto mindre usedvanlig vakre. Langs elven Li ligger de  tett i tett, den ene kalksteinstoppen etter den andre, og gjør stort inntrykk på besøkende. Når en står og ser hvordan det klare vannet renner blant disse fjellene, som er innhyllet i tåke, kan det få en til å tenke på salmistens ord: «Han [Jehova] sender kilder inn i elvedalene; mellom fjellene strømmer de.» — Salme 104: 10.

Vi lar oss med rette imponere av fjellene — vi verdsetter dem som en storslagen del av alt det Skaperen så kjærlig har gitt oss mennesker for at vi skal kunne ha det bra og glede oss over livet. Men uansett hvor ærefryktinngytende fjellene kan være, kan de ikke måle seg med Jehovas storhet. Han er i sannhet ’mer majestetisk enn fjellene’. — Salme 76: 4.

[Fotnote]

[Ramme/bilde på side 9]

Ti prosent av verdens befolkning bor i fjellendte områder. Men det utgjør ikke noen uoverstigelig hindring for dem som forkynner det gode budskap om Guds rike. Disse kristne forkynnerne er travelt opptatt i mange høytliggende områder. Og «hvor vakre på fjellene er ikke føttene til den som bringer godt budskap, den som forkynner fred, den som bringer godt budskap om noe bedre, den som forkynner frelse»! — Jesaja 52: 7.

«De høye fjellene er for fjellgeitene,» sang salmisten. (Salme 104: 18) Fjellgeiter, som nubiasteinbukken med de praktfulle hornene, er blant dem som er mest stø på foten av alle dem som holder til i fjellet. De drister seg ut på avsatser som er så smale at de virker uframkommelige. De har gode forutsetninger for å leve på de mest uveisomme steder. Det kommer blant annet av at de har hover med en kløft som kan utvide seg under vekten av dem, noe som gjør at de er stødige når de står eller beveger seg på trange klippehyller. Det kan virkelig sies om fjellgeitene at de er skapt på en mesterlig måte.

[Bilde på side 9]

Fujiyama på øya Honshu i Japan