Ehud bryter undertrykkerens åk

DETTE er en sann historie om mot og krigslist. Det som det fortelles om, skjedde for omkring 3000 år siden. Den bibelske beretningen begynner med ordene: «Enda en gang begynte Israels sønner å gjøre det som var ondt i Jehovas øyne. Da lot Jehova Eglon, kongen i Moab, bli sterk mot Israel, fordi de gjorde det som var ondt i Jehovas øyne. Videre samlet han Ammons og Amaleks sønner mot dem. De drog så ut og slo Israel og tok palmebyen i eie. Og Israels sønner fortsatte å tjene Eglon, kongen i Moab, i atten år.» — Dommerne 3: 12—14.

Moabittenes område lå øst for Jordan-elven og Dødehavet. Men moabittene hadde krysset elven og okkupert området rundt Jeriko, «palmebyen», og gjort israelittene til sine treller. (5. Mosebok 34: 3) Moabittkongen, Eglon, «en meget fet mann», hadde krevd en tyngende og ydmykende tributt av israelittene i nesten 20 år. (Dommerne 3: 17) Hans krav om tributt gav imidlertid israelittene en anledning til å rydde denne tyrannen av veien.

Beretningen lyder: «Israels sønner begynte å rope til Jehova om hjelp. Da oppreiste Jehova en frelser for dem, Ehud, Geras sønn, en benjaminitt, en venstrehendt mann. Med tiden sendte Israels sønner ved hans hånd en tributt til Eglon, kongen i Moab.» (Dommerne 3: 15) Jehova må ha sørget for at Ehud ble valgt ut til å bære fram tributten. Det står ingenting om hvorvidt han hadde gjort det før. Men den grundige måten Ehud forberedte seg til møtet med Eglon på, og den taktikken han brukte, tyder på at han kan ha hatt en viss kjennskap til Eglons palass og hva han kunne forvente seg der. Og at han var venstrehendt, var en viktig faktor.

En funksjonshemmet mann eller en kriger?

Det hebraiske ordet som er gjengitt med «venstrehendt», betyr bokstavelig ’stengt, lammet eller bundet i høyre hånd’. Betyr det at Ehud var funksjonshemmet, kanskje med en deformert høyrehånd? Tenk over det Bibelen sier om de venstrehendte «sju hundre utvalgte menn» av Benjamin stamme. «Alle disse var slyngekastere som kunne treffe på en hårsbredd, og som ikke bommet,» står det i Dommerne 20: 16. De var høyst sannsynlig blitt utvalgt fordi de var dyktige krigere. Ifølge noen bibelkommentatorer betegner ordet «venstrehendt» en som brukte venstre hånd like godt som høyre, det vil si en likehendt person.

Benjamin stamme var faktisk viden kjent for sine venstrehendte menn. Første Krønikebok 12: 1, 2 omtaler benjaminittene som «de veldige mennene som hjalp [Saul] i krigen; de var bevæpnet med bue og brukte høyre hånd og venstre hånd med steiner  eller med piler på buen». Et oppslagsverk sier at dette var en ferdighet som kunne oppøves. Man «bandt høyrearmen på små barn — derav ’bundet i høyre hånd’ — og trente opp ferdigheten med den venstre». Israels fiender var vanligvis trent opp til å møte høyrehendte krigere. Derved kunne mye av en fiendes trening være bortkastet hvis han uventet skulle møte på en venstrehendt soldat.

«Et hemmelig ord» til kongen

Ehud gikk først i gang med å ’lage seg et sverd’ — et tveegget sverd som var kort nok til at han kunne gjemme det under klærne. Han kan ha regnet med å bli kroppsvisitert. Sverdet ble vanligvis båret på venstre side av kroppen, hvor en som var høyrehendt, raskt kunne dra det. Siden Ehud var venstrehendt, gjemte han våpenet «under sin kledning ved sitt høyre lår», hvor det var mindre sannsynlig at kongens vakter ville lete. Han kunne derfor uhindret ’bære fram tributten til Eglon, kongen i Moab’. — Dommerne 3: 16, 17.

Det gis ingen detaljerte opplysninger om de innledende begivenhetene i Eglons palass. Bibelen sier bare: «Det skjedde da [Ehud] var ferdig med å bære fram tributten, at han straks sendte folket av sted, de som hadde båret fram tributten.» (Dommerne 3: 18) Ehud bar fram tributten, fulgte så dem som hadde båret den, til et sted på trygg avstand fra Eglons residens og vendte tilbake dit etter å ha sendt dem av sted. Hvorfor? Hadde han disse mennene med seg som beskyttelse, eller fordi det var ren etikette, eller rett og slett bare for at de skulle bære tributten? Og sendte han dem bort for at de skulle være trygge når han gjennomførte sin plan? Uansett hvordan Ehud tenkte, gikk han modig tilbake til Eglons palass alene.

«[Ehud] vendte om ved steinbruddene i Gilgal, og han sa så: ’Jeg har et hemmelig ord til deg, konge.’» Hvordan han klarte å tre fram for Eglon igjen, sier Bibelen ingenting om. Burde ikke vaktene ha blitt mistenksomme? Tenkte de at en enkelt israelitt ikke utgjorde noen trussel mot deres herre? Gav det at Ehud kom alene, dem inntrykk av at han forrådte sine landsmenn? Uansett hvordan det forholdt seg, søkte Ehud å få en privat audiens hos kongen, og det fikk han. — Dommerne 3: 19.

Den inspirerte beretningen sier videre: «Ehud kom inn til [Eglon] mens han satt i sitt kjølige takkammer, som han hadde for seg selv. Og Ehud sa videre: ’Et ord fra Gud har jeg til deg.’» Ehud snakket ikke om et verbalt budskap fra Gud. Det han hadde i sinne å gjøre, var å bruke sverdet sitt. Kongen ventet kanskje å få høre et budskap fra sin gud, Kemosj, og han ’reiste seg fra sin trone’. Raskt som lynet trakk Ehud sverdet og støtte det inn i magen på Eglon. Sverdet hadde åpenbart ikke noe tverrstykke. Derfor fulgte ’også håndtaket med inn etter bladet, så fettet lukket seg omkring bladet, og tarminnholdet begynte å komme ut’, enten gjennom såret eller ved at Eglons tarmer ufrivillig tømte seg. — Dommerne 3: 20⁠—22.

En enkel flukt

Uten å ta seg tid til å dra ut sverdet gikk Ehud «ut gjennom luftåpningen, men han lukket dørene til takkammeret bak seg og låste dem. Og han gikk ut. Og [Eglons] tjenere kom og begynte å se seg omkring, og se, dørene til takkammeret var låst. Da sa de: ’Han gjør nok bare sitt fornødne i det svale indre rommet’». — Dommerne 3: 23, 24.

Hva var den «luftåpningen» som Ehud gikk ut gjennom? «Den nøyaktige betydningen [av det hebraiske ordet] er ukjent,» sier et oppslagsverk, men «’søylegang’ og ’forhall’ er blitt foreslått». Låste Ehud dørene fra  innsiden og fulgte en annen vei ut? Eller låste han dørene fra utsiden med en nøkkel han hadde tatt fra den døde kongen? Gikk han så ut forbi vaktene som om ingenting hadde hendt? Bibelen sier ikke noe om det. Uansett hvilken framgangsmåte Ehud brukte, ble ikke Eglons tjenere umiddelbart mistenksomme da de fant dørene låst. De trodde rett og slett at kongen bare ’gjorde sitt fornødne’.

Mens kongens tjenere ennå drøyde, kom Ehud seg unna. Han kalte så sine landsmenn sammen og sa: «Følg meg, for Jehova har gitt deres fiender, moabittene, i deres hånd.» Ved å innta vadestedene ved Jordan gjorde Ehuds menn det umulig for moabittene, som var uten noen leder, å flykte til sitt hjemland. «På den tiden gikk [israelittene] i gang med å slå Moab, omkring ti tusen mann, alle sammen hardføre og alle sammen tapre menn, og ikke en eneste slapp unna. Og Moab ble den dagen undertvunget under Israels hånd; og landet hadde deretter ro i åtti år.» — Dommerne 3: 25⁠—30.

Hva vi kan lære

Det som skjedde på Ehuds tid, lærer oss at det får alvorlige følger å gjøre det som er ondt i Jehovas øyne. På den annen side hjelper Jehova dem som angrer og vender om til ham.

Det var ikke på grunn av Ehuds egen kløkt eller fordi fienden var inkompetent, at hans planer lyktes. Gjennomføringen av Guds hensikter er ikke avhengig av menneskelige faktorer. Den viktigste grunnen til at Ehud lyktes, var at han hadde Guds støtte når han handlet i samsvar med Hans urokkelige vilje til å utfri sitt folk. Gud hadde oppreist Ehud, «og når Jehova oppreiste dommere for [sitt folk], viste Jehova seg å være med dommeren». — Dommerne 2: 18; 3: 15.