Herrens aftensmåltid — hvordan blir det feiret?

DEN kristne apostelen Paulus gir en detaljert beskrivelse av feiringen av Herrens aftensmåltid. Han skriver: «Jeg har mottatt fra Herren det som jeg også har gitt videre til dere, at Herren Jesus den natten da han skulle overgis, tok et brød og, etter å ha takket, brøt det og sa: ’Dette betyr mitt legeme, som er til gagn for dere. Fortsett å gjøre dette til minne om meg.’ Han gjorde likedan også med begeret, etter at han hadde inntatt aftensmåltidet, og sa: ’Dette beger betyr den nye pakt i kraft av mitt blod. Fortsett å gjøre dette, så ofte som dere drikker det, til minne om meg.’ For så ofte som dere spiser dette brød og drikker dette beger, fortsetter dere å forkynne Herrens død, inntil han kommer.» — 1. Korinter 11: 23⁠—26.

Jesus innstiftet med andre ord Herrens aftensmåltid «den natten da han skulle overgis» av Judas Iskariot til de jødiske religiøse lederne, som så presset romerne til å pælfeste ham. Måltidet ble holdt sent torsdag kveld, den 31. mars i år 33, og fredag ettermiddag, den 1. april, døde Jesus på en torturpæl. Ettersom det jødiske døgnet løp fra kveld til kveld, fant både Herrens aftensmåltid og Jesu Kristi død sted på samme dag — den 14. nisan i år 33.

De som skulle forsyne seg av brødet og vinen, skulle ’fortsette å gjøre dette’ til minne om Jesus. Herrens aftensmåltid blir derfor også kalt høytiden til minne om Jesu død.

Hvorfor feire minnet om Jesu død?

Svaret ligger i det som Jesu død er knyttet til. Jesus døde som den fremste forsvarer av Jehovas overherredømme. Dermed beviste han at Satan er en løgner når han beskylder mennesker for bare å tjene Gud av selviske grunner. (Job 2: 1—5; Ordspråkene 27: 11) Jesu død som et fullkomment menneske innebar også at han ’gav sin sjel som en løsepenge i bytte for mange’. (Matteus 20: 28) Da Adam syndet mot Gud, forspilte han sitt fullkomne menneskeliv og de mulighetene som var forbundet med det. Men «Gud elsket verden [menneskeverdenen] så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha  evig liv». (Johannes 3: 16) Ja, «den lønn synden betaler, er døden, men den gave Gud gir, er evig liv ved Kristus Jesus, vår Herre». — Romerne 6: 23.

Jesu Kristi død er derfor knyttet til de to største uttrykkene for kjærlighet — den store kjærlighet Jehova viste oss mennesker ved å gi sin Sønn, og den selvoppofrende kjærlighet Jesus viste ved villig å gi avkall på sitt liv som menneske. Høytiden til minne om Jesu død framhever disse to uttrykkene for kjærlighet. Burde ikke vi, som er gjenstand for denne kjærligheten, vise vår takknemlighet? Én måte å gjøre det på er å være til stede ved feiringen av Herrens aftensmåltid.

Betydningen av brødet og vinen

Da Jesus innstiftet Herrens aftensmåltid, brukte han et brød og et beger med rødvin som symboler. Han tok et brød, og, «etter å ha takket, brøt [han] det og sa: ’Dette [brødet] betyr mitt legeme, som er til gagn for dere’». (1. Korinter 11: 24) For at brødet kunne bli delt ut og spist, måtte det brytes, for det var et forholdsvis sprøtt brød som var laget av hvetemel og vann uten tilsetning av surdeig. I Skriftene symboliserer surdeig synd. (Matteus 16: 11, 12; 1. Korinter 5: 6, 7) Jesus var uten synd. Hans fullkomne menneskelige legeme tjente derfor som et passende gjenløsningsoffer for menneskeheten. (1. Johannes 2: 1, 2) Det passer derfor godt at det brødet som brukes for å symbolisere Kristi syndfrie jordiske legeme, er usyret.

Jesus bad også over begeret med ren, ublandet rødvin og sa: «Dette beger betyr den nye pakt i kraft av mitt blod.» (1. Korinter 11: 25) Rødvinen i begeret symboliserer Jesu blod. Akkurat som lovpakten, som ble opprettet mellom Gud og nasjonen Israel i 1513 fvt., ble gjort gyldig ved blodet av ofrede okser og geiter, gjorde Jesu blod, som ble utøst ved hans død, den nye pakt gyldig.

Hvem kan forsyne seg?

For å finne ut hvem som med rette kan forsyne seg av minnehøytidens symboler, må vi forstå hva den nye pakt er, og hvem som er med i den. Bibelen sier: «’Se, det kommer dager,’ lyder Jehovas utsagn, ’da jeg vil slutte en ny pakt med Israels hus og med Judas hus . . . Jeg vil legge min lov i deres indre, og i deres hjerte skal jeg skrive den. Og jeg vil bli deres Gud, og de skal bli mitt folk. . . . jeg skal tilgi deres misgjerning, og deres synd skal jeg ikke lenger komme i hu.’» — Jeremia 31: 31—34.

Den nye pakt åpner muligheten for å komme i et helt spesielt forhold til Jehova Gud. Gjennom denne pakten blir en bestemt gruppe mennesker hans folk, og han blir deres Gud. Hans lov er skrevet i deres indre, i deres hjerte, og også de som ikke er kjødelig omskårne jøder, kan bli delaktige i den nye pakt og komme inn i dette spesielle forholdet til Gud. (Romerne 2: 29) Bibelskribenten Lukas skriver om at Gud ville ’vende sin oppmerksomhet mot nasjonene for å ta ut fra dem et folk for sitt navn’. (Apostlenes gjerninger 15: 14) Ifølge 1. Peter 2: 10 ’var de én gang ikke et folk, men nå er de Guds folk’. Skriftene omtaler dem som «Guds Israel», det vil si det åndelige Israel. (Galaterne 6: 16; 2. Korinter 1: 21) Den nye pakt er altså en pakt mellom Jehova Gud og det åndelige Israel.

 Den siste kvelden Jesus var sammen med disiplene, inngikk også han en pakt med disiplene. Han sa til dem: «Jeg inngår en pakt med dere, liksom min Far har inngått en pakt med meg, om et rike.» (Lukas 22: 29) Dette er pakten om Riket. Antallet ufullkomne mennesker som er tatt inn i pakten om Riket, er 144 000. Etter at de er blitt oppreist til liv i himmelen, skal de herske sammen med Kristus som konger og prester. (Åpenbaringen 5: 9, 10; 14: 1—4) De som er med i den nye pakt med Jehova Gud, er dermed også med i pakten om Riket med Jesus Kristus. De er de eneste som med rette kan forsyne seg av symbolene ved Herrens aftensmåltid.

Hvordan vet de som har rett til å forsyne seg av minnehøytidens symboler, at de står i et helt spesielt forhold til Gud, og at de er Kristi medarvinger? Paulus forklarer at den hellige ånd «vitner sammen med vår ånd [vår sinnsinnstilling] at vi er Guds barn. Når vi altså er barn, er vi også arvinger: ja Guds arvinger, men Kristi medarvinger, forutsatt at vi lider sammen med ham, for at vi også skal bli herliggjort sammen med ham». — Romerne 8: 16, 17.

Gud salver Kristi medarvinger ved hjelp av sin hellige ånd, eller virksomme kraft. Det gjør at de blir helt sikker på at de er Rikets arvinger. Det skaper et himmelsk håp hos de salvede kristne. Alt det Bibelen sier om himmelsk liv, oppfatter de som om det er rettet til dem personlig. Dessuten er de villige til å ofre alt som er forbundet med et jordisk liv, deriblant sitt liv som menneske og alle bånd til mennesker på jorden. Selv om de åndssalvede kristne er klar over at det ville være skjønt å leve i det jordiske paradiset, er det ikke det som er deres håp. (Lukas 23: 43) Det er ikke på grunn av urette religiøse oppfatninger, men på grunn av at Guds ånd har virket på dem, at de har et uforanderlig himmelsk håp og derfor med rette forsyner seg av minnehøytidens symboler.

Men sett at en person ikke er helt sikker på om han er med i den nye pakt og pakten om Riket. Sett at han også mangler Guds ånds vitnesbyrd om at han er en av Kristi medarvinger. Da ville det være galt av ham å forsyne seg av minnehøytidens symboler. Det ville virkelig mishage Gud om en person med vitende og vilje utgav seg for å være kalt til å være en himmelsk konge og prest, men samtidig visste at han egentlig ikke hadde et slikt kall. — Romerne 9: 16; Åpenbaringen 22: 5.

Hvor ofte skulle høytiden feires?

Skulle minnet om Jesu Kristi død feires hver uke eller kanskje til og med daglig? Vi vet at Kristus innstiftet Herrens aftensmåltid og ble urettmessig henrettet på påskedagen. Påsken ble feiret bare én gang i året, den 14. nisan, som en høytid til minne om israelittenes utfrielse av slaveriet i Egypt. (2. Mosebok 12: 6, 14; 3. Mosebok 23: 5) Så minnet om ’vårt påskeoffers, Kristi’, død skulle feires bare én gang i året, ikke hver uke eller hver dag. (1. Korinter 5: 7) De kristne feirer Herrens aftensmåltid på samme vis som Jesus gjorde da han innstiftet høytiden.

Hva betyr så Paulus’ ord: «Så ofte som dere spiser dette brød og drikker dette beger, fortsetter dere å forkynne Herrens død, inntil han kommer»? (1. Korinter 11: 26) I dette skriftstedet brukte Paulus et ord som betyr «hver gang (når)», eller «når . . . enn». Det han  sa, var altså at hver gang de salvede kristne forsynte seg av symbolene, ville de forkynne sin tro på Jesu gjenløsningsoffer.

De salvede kristne skulle minnes Kristi død ’inntil han kom’. Høytiden skulle fortsette å feires fram til Kristus under sitt «nærvær» skulle komme for å ta sine salvede etterfølgere til seg i himmelen ved å oppreise dem fra de døde til liv som åndeskapninger. (1. Tessaloniker 4: 14—17) Dette harmonerer med Kristi ord til de elleve trofaste apostlene: «Når jeg går bort og bereder et sted for dere, kommer jeg igjen og vil ta dere hjem til meg, for at også dere skal være der hvor jeg er.» — Johannes 14: 3.

Hvordan angår dette deg?

Er det nødvendig å forsyne seg av minnehøytidens symboler for å kunne nyte godt av Jesu offer og få evig liv på jorden? Nei. Det er ingenting i Bibelen som antyder at slike gudfryktige mennesker som Noah, Abraham, Sara, Isak, Rebekka, Josef, Moses og David noen gang kommer til å forsyne seg av disse symbolene etter at de er blitt oppreist til liv på jorden. Men de og alle andre som ønsker å leve evig på jorden, vil måtte vise tro på Jehova Gud og Jesus Kristus og på det gjenløsningsoffer som er tilveiebrakt. (Johannes 3: 36; 14: 1) For å få evig liv må også du vise en slik tro. Når du er til stede ved den årlige høytiden til minne om Kristi død, er det en påminnelse for deg om dette store offeret, og det bør øke din takknemlighet for det.

Apostelen Johannes understreket betydningen av Jesu offer da han skrev til noen som i likhet med ham selv var salvet: «Jeg skriver disse ting til dere for at dere ikke skal begå en synd. Og hvis noen likevel begår en synd, har vi en hjelper hos Faderen, Jesus Kristus, en rettferdig. Og han er et sonoffer for våre synder, og ikke bare for våre, men også for hele verdens.» (1. Johannes 2: 1, 2) De salvede kan si at Jesu offer er et sonoffer for deres synder. Men det er også et offer for hele verdens synder, slik at det er mulig for alle som gjør Guds vilje, å oppnå evig liv.

Kommer du til å være til stede den 4. april 2004 for å minnes Jesu død? Høytiden vil bli feiret av Jehovas vitner over hele verden i deres møtelokaler. Hvis du kommer, vil du kunne lytte til et svært viktig bibelsk foredrag. Du kommer til å bli minnet om hvor mye Jehova Gud og Jesus Kristus har gjort for oss. Det vil også være åndelig berikende å være sammen med folk som har dyp respekt for Gud og Kristus og for gjenløsningsofferet. Begivenheten kan dessuten styrke ditt ønske om å ta imot Guds ufortjente godhet, som fører til evig liv. Ikke la noe hindre deg. Vær til stede ved denne oppmuntrende høytiden, som gleder vår himmelske Far, Jehova Gud, og bringer ære til ham.

[Bilde på side 5]

Jesu død er knyttet til de to største uttrykkene for kjærlighet

[Bilde på side 6]

Det usyrede brødet og vinen er passende symboler på Jesu syndfrie legeme og hans utøste blod