Spørsmål fra leserne

Hvorfor står det i 1. Korinter 10: 8 at det var 23 000 israelitter som ble drept på én dag for å ha drevet utukt, mens det i 4. Mosebok 25: 9 står at tallet var 24 000?

Det er flere mulige forklaringer på at de to versene oppgir forskjellig antall. Den enkleste er at det nøyaktige tallet kan ha vært mellom 23 000 og 24 000, og at det derfor kunne avrundes opp eller ned.

Det er også en annen mulig forklaring. Apostelen Paulus brukte denne beretningen om israelittene ved Sjittim som et advarende eksempel for de kristne i det gamle Korint, hvor innbyggerne var kjent for sitt utsvevende liv. Han skrev: «La oss heller ikke praktisere utukt, slik noen av dem drev utukt, bare for å falle, tjuetre tusen av dem på én dag.» Paulus kan ha omtalt bare dem som Jehova selv drepte fordi de hadde drevet utukt, og av den grunn oppgitt 23 000. — 1. Korinter 10: 8.

I 4. Mosebok, kapittel 25, står det at «Israel [sluttet] seg til Ba’al-Peor; og Jehovas vrede blusset opp mot Israel». Jehova befalte så Moses å henrette «alle folkets overhoder». Moses gav da ordre til dommerne om å gjøre som Jehova hadde befalt. Til slutt, da Pinehas raskt gikk til handling og drepte den israelitten som hadde tatt med seg en midjanittisk kvinne inn i leiren, «ble plagen stanset». I slutten av beretningen sies det: «Og de som døde av plagen, utgjorde tjuefire tusen.» — 4. Mosebok 25: 1—9.

Det tallet som er oppgitt i 4. Mosebok, inkluderte tydeligvis både «folkets overhoder», som dommerne drepte, og dem som ble drept av Jehova selv. Det kan godt hende at de overhodene som ble henrettet av dommerne, var så mange som tusen personer, slik at det totalt var 24 000 som ble drept. Enten disse overhodene, eller hovedmennene, drev utukt, deltok i festlighetene eller gav sitt samtykke til dem som gjorde det, var de skyldige i å ha «sluttet seg til Ba’al Peor».

Et bibelsk oppslagsverk sier om det ordet som er gjengitt med «sluttet seg til», at det kan bety å «binde seg til en person». Israelittene var et folk som var innviet til Jehova Gud, men ved at de «sluttet seg til Ba’al Peor», ødela de sitt forhold til ham. Cirka 700 år senere sa Jehova gjennom profeten Hosea om israelittene: «De gikk inn til Ba’al-Peor, og de begynte å vie seg til skammeligheten, og de ble avskyelige liksom det de elsket.» (Hosea 9: 10) Alle de som gjorde dette, fortjente en fellende dom fra Gud. Moses kom derfor med denne påminnelsen til israelittene: «Det var deres egne øyne som så hva Jehova gjorde i tilfellet med Ba’al-Peor, at det var hver mann som vandret etter Ba’al-Peor, som Jehova din Gud utslettet av din midte.» — 5. Mosebok 4: 3.