Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Guds folk må elske godhet

Guds folk må elske godhet

Guds folk må elske godhet

«Hva krever Jehova til gjengjeld av deg annet enn at du skal øve rett og elske godhet og vandre beskjedent med din Gud?» — MIKA 6: 8.

1, 2. a) Hvorfor overrasker det oss ikke at Jehova venter at hans folk viser godhet? b) Hvilke spørsmål om godhet skal vi se nærmere på?

JEHOVA er en Gud som viser godhet. (Romerne 2: 4; 11: 22) Det fikk det første menneskepar, Adam og Eva, virkelig erfare. I Edens hage var de omgitt av skaperverk som vitnet om Guds godhet mot menneskene, som jo kunne glede seg over alt sammen. Og Gud har fortsatt å vise godhet mot alle, også mot de utakknemlige og onde.

2 Fordi vi mennesker er skapt i Guds bilde, kan vi gjenspeile hans egenskaper. (1. Mosebok 1: 26) Det er derfor ikke overraskende at Jehova venter at vi også viser godhet. Som det står i Mika 6: 8, må Guds folk «elske godhet». Men hva er godhet? Hvilken forbindelse er det mellom godhet og andre egenskaper som Gud har? Hvorfor er det så mye ondt i verden når menneskene har evnen til å vise godhet? Hvorfor bør vi som kristne gå inn for å vise andre godhet?

Hva er godhet?

3. Hvordan vil du forklare hva godhet er?

3 Godhet kommer til uttrykk i en aktiv interesse for andres ve og vel. Man viser godhet ved hjelpsomme handlinger og omtenksomme ord. En som er god, gjør ikke andre noe ondt eller skadelig, men er vennlig, mild, medfølende og imøtekommende. Han er storsinnet og hensynsfull overfor andre. Apostelen Paulus kom med denne oppfordringen til de kristne: «Ikle dere medfølelsens inderlige hengivenhet, foruten godhet, ydmykhet, mildhet og langmodighet.» (Kolosserne 3: 12) Godhet er altså en del av enhver sann kristens billedlige klær.

4. Hvordan har Jehova foregått med det fremste eksempel når det gjelder å vise godhet mot menneskene?

4 Jehova er vårt fremste eksempel når det gjelder å vise godhet. Paulus sa: «Da vår Frelsers, Guds, godhet og kjærlighet til menneskene ble tilkjennegitt, frelste han oss . . . ved det bad som gav oss liv, og ved å fornye oss ved hellig ånd.» (Titus 3: 4, 5) Gud ’bader’, eller renser, de salvede kristne i Jesu blod og anvender på den måten verdien av Kristi gjenløsningsoffer til gagn for dem. De blir også fornyet ved hellig ånd — de blir «en ny skapning» som åndsavlede sønner av Gud. (2. Korinter 5: 17) Gud viser også godhet og kjærlighet mot en «stor skare» som «har vasket sine lange kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod». — Åpenbaringen 7: 9, 14; 1. Johannes 2: 1, 2.

5. Hvorfor bør de som lar seg lede av Guds ånd, vise godhet?

5 Godhet er også en frukt av Guds hellige ånd, hans virksomme kraft. Paulus sa: «Åndens frukt . . . er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, tro, mildhet, selvkontroll. Mot slike ting er det ingen lov.» (Galaterne 5: 22, 23) Bør vi ikke da kunne vente at de som lar seg lede av Guds ånd, viser andre godhet?

Sann godhet er ikke en svakhet

6. Når er godhet en svakhet, og hvorfor?

6 Noen betrakter godhet som en svakhet. De mener at det av og til er nødvendig å være hard eller uhøflig, slik at andre kan se ens styrke. Men det er snarere slik at det krever stor styrke å være virkelig god og å la være å vise misforstått godhet. Ettersom sann godhet er en del av Guds ånds frukt, kan den ikke være en svak, ettergivende holdning til en gal oppførsel. Misforstått godhet, derimot, er en svakhet som får en til å se gjennom fingrene med en gal handlemåte.

7. a) Hvordan viste Eli at han var for slapp? b) Hvorfor må de eldste passe på at de ikke viser misforstått godhet?

7 Tenk for eksempel på Israels øversteprest Eli. Han hadde en slapp holdning til det å tukte sønnene sine, Hofni og Pinehas, som tjente som prester ved tabernaklet. De var ikke fornøyd med den delen av et offer som Guds lov sa de skulle få. De fikk derfor en tjener til å forlange rått kjøtt av en som ofret, før fettet var brent på alteret. Elis sønner hadde også umoralsk omgang med kvinner som tjente ved inngangen til tabernaklet. Men istedenfor å avsette Hofni og Pinehas refset Eli dem bare mildt. (1. Samuelsbok 2: 12—29) Det var ikke rart at «Jehovas ord var blitt sjeldent i de dager». (1. Samuelsbok 3: 1) Kristne eldste må passe på at de ikke viser overtredere misforstått godhet. Det kunne sette menighetens åndelighet i fare. Sann godhet gjør ikke en kristen blind for onde ord og gjerninger som er brudd på Guds normer.

8. Hvordan viste Jesus sann godhet?

8 Vårt store forbilde, Jesus Kristus, viste aldri misforstått godhet. Han viste alltid sann godhet. Han følte for eksempel ’medlidenhet med folkeskarene, for de var flådd og kastet omkring som sauer uten hyrde’. Oppriktige mennesker følte seg fri til å gå bort til Jesus, og de tok også med seg de små barna sine til ham. Se for deg den godhet og medlidenhet han viste da «han tok barna i armene sine og begynte å velsigne dem». (Matteus 9: 36; Markus 10: 13—16) Jesus viste godhet, men var likevel kompromissløs med hensyn til hva som var rett i sin himmelske Fars øyne. Jesus så aldri gjennom fingrene med ondskap. Han hadde den gudgitte styrke han trengte for å fordømme de hyklerske religiøse lederne. Som vi ser i Matteus 23: 13—26, sier han flere ganger: «Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere!»

Godhet og andre gudgitte egenskaper

9. Hvilken forbindelse er det mellom godhet, langmodighet og vennlighet?

9 Godhet er forbundet med andre egenskaper som Guds ånd frambringer. Godhet blir nevnt sammen med «langmodighet» og «vennlighet». En som utvikler godhet, lar denne egenskapen komme til uttrykk ved at han er langmodig. Han er tålmodig også med dem som er uvennlige. Godhet og vennlighet er beslektet med hverandre — man gjør noe for å hjelpe andre. Det greske ordet som blir oversatt med «godhet», kan noen ganger også oversettes med «vennlighet». Ifølge Tertullian var godheten blant de første kristne så tydelig at hedningene forundret kalte Jesu etterfølgere et ’folk som bestod av godhet’.

10. Hvilken forbindelse er det mellom godhet og kjærlighet?

10 Godhet er knyttet til kjærlighet. Jesus sa om sine etterfølgere: «Av dette skal alle vite at dere er mine disipler, om dere har innbyrdes kjærlighet.» (Johannes 13: 35) Og Paulus sa om denne kjærligheten: «Kjærligheten er langmodig og vennlig.» (1. Korinter 13: 4) Godhet er også knyttet til kjærlighet i uttrykket «kjærlig godhet», som blir brukt mange ganger i Bibelen. Dette er godhet som skriver seg fra lojal kjærlighet. Det hebraiske substantivet som blir gjengitt med «kjærlig godhet», betyr ikke bare ømhet og omtanke. Det er godhet som i kjærlighet blir rettet mot noen eller noe inntil hensikten med dette er oppnådd. Jehovas kjærlige godhet, hans lojale kjærlighet, kommer til uttrykk på forskjellige måter. Den gir seg for eksempel utslag i det han gjør for å utfri og beskytte. — Salme 6: 4; 40: 11; 143: 12.

11. Hvilken forsikring utgjør Jehovas kjærlige godhet for oss?

11 Jehovas kjærlige godhet drar mennesker til ham. (Jeremia 31: 3) Når hans trofaste tjenere trenger å bli utfridd eller få hjelp, vet de at hans kjærlige godhet virkelig er lojal kjærlighet. Den svikter dem ikke. De kan derfor be i tro, som salmisten David, som sa: «Jeg for min del har satt min lit til din kjærlige godhet; la mitt hjerte glede seg i din frelse.» (Salme 13: 5) Ettersom Jehovas kjærlighet er lojal, kan hans tjenere stole helt og fullt på ham. De har forsikringen: «Jehova skal ikke svikte sitt folk, og han skal ikke forlate sin arv.» — Salme 94: 14.

Hvorfor er verden så ond?

12. Når og hvordan oppstod undertrykkende styre?

12 Svaret på dette spørsmålet er knyttet til det som skjedde i Edens hage. En åndeskapning som var blitt selvisk og hovmodig, la tidlig i menneskenes historie planer om å bli verdenshersker. Som følge av denne planen ble han «denne verdens hersker», en meget tyrannisk sådan. (Johannes 12: 31) Han ble kjent som Satan Djevelen, både Guds og menneskers fremste motstander. (Johannes 8: 44; Åpenbaringen 12: 9) Hans selviske intrige for å opprette et styre som kunne konkurrere med Jehovas gode styre, ble åpenbart kort tid etter at Eva var blitt skapt. Vanstyre fikk sin start da Adam valgte kurs. Han ville være uavhengig av Gud og avviste Guds godhet fullstendig. (1. Mosebok 3: 1—6) Adam og Eva ble ikke virkelig uavhengige, men kom isteden under Djevelens selviske og stolte påvirkning. De ble underlagt hans styre.

13—15. a) Hvilke konsekvenser fikk det at Adam og Eva forkastet Jehovas rettferdige styre? b) Hvorfor er verden så ond?

13 Tenk over noen av konsekvensene. Adam og Eva ble utvist fra det området av jorden som var et paradis. De hadde bodd i et frodig område med rik tilgang til sunne planter og frukter, men nå ventet isteden en vanskelig tilværelse utenfor Edens hage. Gud sa til Adam: «Fordi du lyttet til din hustrus røst og gav deg til å spise av det treet som jeg hadde gitt deg dette påbud om: ’Du må ikke spise av det’, så er jorden forbannet for din skyld. Med smerte skal du spise dens grøde alle dine levedager. Og torner og tistler skal den bære for deg.» Den forbannelsen som ble uttalt over jorden, betydde at det nå ville bli svært vanskelig å dyrke den. Adams etterkommere ble direkte berørt av at jorden, med dens torner og tistler, var blitt forbannet. De følte det på kroppen i den grad at Noahs far, Lamek, snakket om deres ’henders smertefulle møye, som skyldtes jorden som Jehova hadde forbannet’. — 1. Mosebok 3: 17—19; 5: 29.

14 Adam og Eva byttet også ut fred og ro med sorg og smerte. Gud sa til Eva: «Jeg skal i høy grad øke smerten under ditt svangerskap; med fødselsveer skal du føde barn, og din attrå skal stå til din mann, og han skal herske over deg.» Adam og Evas førstefødte, Kain, begikk senere en grusom handling da han drepte sin bror Abel. — 1. Mosebok 3: 16; 4: 8.

15 «Hele verden ligger i den ondes makt,» sa apostelen Johannes. (1. Johannes 5: 19) I likhet med sin hersker preges verden i dag av onde trekk, blant annet egoisme og stolthet. Det er ikke rart at verden er full av grusomhet og ondskap! Men slik kommer det ikke til å være for bestandig. Jehova vil sørge for at det er godhet og omtanke, ikke grusomhet og ondskap, som rår under hans styre.

Under Guds rikes styre skal godhet rå

16. Hvordan kan vi si at Guds styre ved Kristus Jesus er preget av godhet, og hva motiverer dette oss til?

16 Jehova og den utpekte Kongen i hans rike, Kristus Jesus, krever at deres undersåtter er kjent for sin godhet. (Mika 6: 8) Jesus gav oss innblikk i at det styret som hans Far har betrodd ham, kommer til å være preget av godhet. (Hebreerne 1: 3) Det forstår vi blant annet av det Jesus sa da han avslørte de falske religiøse lederne, som la tunge byrder på folk. Han sa: «Kom til meg, alle dere som sliter og er tynget av byrder, så vil jeg gi dere ny styrke. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild av sinn og ydmyk av hjerte, og dere skal finne ny styrke for deres sjeler. For mitt åk er skånsomt, og min byrde er lett.» (Matteus 11: 28—30) Altfor mange menneskelige ledere, både religiøse og andre, utmatter folk med trettende byrder i form av utallige regler og utakknemlige oppgaver. Men det Jesus krever av sine etterfølgere, er tilpasset deres behov og muligheter. Så avgjort et skånsomt og godt åk som gir ny styrke! Blir ikke vi motivert til å etterligne ham og vise andre godhet? — Johannes 13: 15.

17, 18. Hvorfor kan vi ha tillit til at de som regjerer sammen med Kristus i himmelen, og Kristi jordiske representanter vil vise godhet?

17 Jesu ord til apostlene understreker at Guds rikes styre er svært forskjellig fra menneskers styre. Bibelen sier: «Det oppstod . . . også en heftig diskusjon blant dem [disiplene] om hvem av dem som syntes å være størst. Men han sa til dem: ’Nasjonenes konger rår som herrer over dem, og de som har myndighet over dem, kalles Velgjørere. Men dere skal ikke være slik. Derimot skal den som er den største blant dere, bli som den yngste, og den som tar ledelsen, som den som tjener. For hvem er størst — den som ligger til bords, eller den som tjener? Er det ikke den som ligger til bords? Men midt iblant dere er jeg som den som tjener.’» — Lukas 22: 24—27.

18 Menneskelige herskere prøver å bevise sin storhet ved å ’rå som herrer over’ folket og ved å ta seg flotte titler, som om slike titler skulle gjøre dem noe bedre enn dem de hersker over. Men Jesus sa at den som virkelig er stor, er den som tjener andre — den som iherdig og standhaftig anstrenger seg for å hjelpe. Alle som skal regjere sammen med Kristus i himmelen, eller som skal tjene som hans representanter på jorden, må gå inn for å følge hans eksempel når det gjelder å vise ydmykhet og godhet.

19, 20. a) Hva sa Jesus om i hvor stor utstrekning Jehova viser godhet? b) Hvordan kan vi etterligne Jehova når det gjelder å vise godhet?

19 Jesus kom med mer kjærlig veiledning. Han viste i hvor stor utstrekning Jehova viser godhet, da han sa: «Hvis dere elsker dem som elsker dere, hva er det å rose dere for? Selv synderne elsker jo dem som elsker dem. Og hvis dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, hva er vel det å rose dere for? Selv synderne gjør det samme. Og hvis dere låner ut rentefritt til dem som dere håper å få igjen av, hva er det å rose dere for? Selv syndere låner ut rentefritt til syndere for å få like mye igjen. Fortsett tvert imot å elske deres fiender og å gjøre godt og å låne ut rentefritt, uten å håpe å få noe igjen; og deres lønn skal bli stor, og dere skal bli Den Høyestes sønner, for han er god mot de utakknemlige og onde. Fortsett å bli barmhjertige, slik som deres Far er barmhjertig.» — Lukas 6: 32—36.

20 Guds godhet er uselvisk. Den ber ikke om noe og krever ingenting til gjengjeld. I sin godhet lar Jehova «sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige». (Matteus 5: 43—45; Apostlenes gjerninger 14: 16, 17) Vi etterligner vår himmelske Far ved at vi ikke bare lar være å gjøre noe som kan skade de utakknemlige, men ved at vi gjør godt mot dem, også mot dem som har oppført seg som våre fiender. Når vi legger godhet for dagen, viser vi Jehova og Jesus at vi ønsker å leve under Guds rikes styre. Da er det godhet og andre gudgitte egenskaper som skal prege forholdet mellom alle mennesker.

Hvorfor vise godhet?

21, 22. Hvorfor må vi vise godhet?

21 Det er spesielt viktig for en sann kristen å vise godhet. Det er et tegn på at vi har Guds ånd. Når vi viser sann godhet, etterligner vi dessuten Jehova Gud og Kristus Jesus. Godhet er også et krav til dem som skal være undersåtter av Guds rike. Vi må derfor elske godhet og lære å legge denne egenskapen for dagen.

22 Hvordan kan vi vise godhet i hverdagen? Det blir drøftet i den neste artikkelen.

Hva svarer du?

• Hva er godhet?

• Hvorfor er verden så ond?

• Hvordan vet vi at godhet kommer til å rå under Guds styre?

• Hvorfor er det å vise godhet viktig for alle som ønsker å leve under Guds rikes styre?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 13]

De eldste går inn for å vise godhet mot dem som tilhører menigheten

[Bilde på side 15]

Jehovas tjenere kan stole på at han vil vise dem kjærlig godhet i vanskelige tider

[Bilder på side 16]

I sin godhet lar Jehova solen skinne og regnet falle over alle mennesker