Når Guds vilje skjer på jorden

FØR Jesus levde på jorden og lærte disiplene å be «La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden», hadde han i lang tid vært i himmelen sammen med sin Far. (Matteus 6: 10; Johannes 1: 18; 3: 13; 8: 42) I sin førmenneskelige tilværelse hadde han opplevd en tid da alt som skjedde både i himmelen og på jorden, var i harmoni med Guds vilje. Dette var en herlig og glederik tid, da mye ble utrettet. — Ordspråkene 8: 27—31.

De første Gud skapte, var åndeskapninger, ’hans engler, veldige i kraft, som fullbyrder hans ord’. De var og er «hans tjenere, som gjør hans vilje». (Salme 103: 20, 21) Hadde hver av dem en egen vilje? Ja, og da jorden ble skapt, ’begynte disse Guds sønner å rope ut sitt bifall’. (Job 38: 7) Bifallet deres vitnet om den glede de følte over det som var Guds vilje, eller hensikt, og deres vilje var i harmoni med hans.

Etter at Gud hadde skapt jorden, gjorde han den i stand slik at det kunne bo mennesker der, og til slutt skapte han den første mann og den første kvinne, Adam og Eva. (1. Mosebok, kapittel 1) Var dette også noe som fortjente bifall? Den bibelske beretning sier: «Deretter så Gud på alt han hadde dannet, og se, det var meget godt», ja feilfritt, fullkomment. — 1. Mosebok 1: 31.

Hva var så Guds vilje med våre første foreldre og etterkommerne deres? Det som sies i 1. Mosebok 1: 28, viser at også denne hensikten var svært god: «Så velsignet Gud dem, og Gud sa til dem: ’Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden og legg den under dere, og rå over havets fisk og himlenes flygende skapninger og hver levende skapning som beveger seg på jorden.’» Dette var et enestående oppdrag. Det var meningen at våre første foreldre og deres etterkommere skulle fortsette å leve — for evig — og utføre dette oppdraget. Det var ikke noe som tydet på at de ville komme til å oppleve ulykke, urettferdighet, sorg eller død.

Dette var en tid da Guds vilje skjedde både i himmelen og på jorden. De som levde i samsvar med hans vilje, fant stor glede i å gjøre det. Hva var det så som gikk galt?

Guds vilje ble utfordret. Men denne uventede situasjonen kunne det gjøres noe med. Likevel kom dette til å bety begynnelsen på en lang tid med sorg og ulykke, noe vi alle har fått erfare. Dette har forårsaket mye forvirring med hensyn til hva som er Guds vilje med menneskene. På hvilken måte ble Guds vilje utfordret?

Guds vilje i en tid med opprør

En av ’Guds åndesønner’ så muligheten til å gripe forstyrrende inn i Guds vilje med menneskene for at han selv skulle oppnå fordeler av det. Jo mer denne åndeskapningen tenkte over det, jo mer gjennomførbart og fristende virket det. (Jakob 1: 14, 15) Han kan ha resonnert som så at hvis han kunne få de to første menneskene til å lytte til ham istedenfor til Gud, ville Gud bli tvunget til å tolerere et rivaliserende overherredømme. Han kan  videre ha tenkt at Gud ikke kom til å straffe dem med døden, fordi det ville ha vært ensbetydende med at Guds hensikt hadde slått feil. Jehova Gud måtte nok heller endre sin hensikt og godkjenne hans stilling fordi menneskene nå ville vise ham lydighet istedenfor Gud. Denne åndesønnen som gjorde opprør, ble senere med rette kalt Satan, som betyr «motstander». — Job 1: 6.

På grunn av dette ønsket som Satan hadde, henvendte han seg nå til Eva. Han oppfordret henne til ikke å bry seg om Guds vilje og til å bli moralsk uavhengig da han sa: «Dere skal visselig ikke dø. . . . dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.» (1. Mosebok 3: 1—5) For Eva hørtes det ut som om dette ville gi henne større frihet, og fordi hun syntes det virket som en bedre levemåte, valgte hun å handle i strid med Guds vilje. Senere overtalte hun mannen sin til å gjøre det samme. — 1. Mosebok 3: 6.

Dette var ikke Guds vilje med Adam og Eva. Det var deres egen vilje. Og det skulle komme til å få katastrofale følger. Gud hadde jo allerede sagt til dem at det ville føre til at de døde. (1. Mosebok 3: 3) De var ikke skapt slik at det kunne gå dem godt hvis de var uavhengig av Gud. (Jeremia 10: 23) Dessuten kom de til å bli ufullkomne, og de ville nå komme til å overføre ufullkommenhet og død til sine etterkommere. (Romerne 5: 12) Satan kunne ikke endre dette.

Førte denne situasjonen til at Gud for alltid forandret sin hensikt, eller vilje, med menneskene og jorden? Nei. (Jesaja 55: 9—11) Men den førte til at det ble reist noen stridsspørsmål som trengte å bli avgjort: Kan menneskene «bli som Gud og kjenne godt og ondt», slik Satan hevdet? Eller, sagt på en annen måte: Kan vi, hvis vi bare får nok tid på oss, på egen hånd finne ut av hva som er rett og galt eller gagnlig og skadelig på alle livets områder? Fortjener Gud fullstendig lydighet? Er hans måte å styre på den beste? Trenger vi å rette oss etter hans vilje i alle ting? Hva svarer du?

For at alle fornuftutstyrte skapninger skulle få svar på disse spørsmålene, var den eneste løsningen at de som ønsket å være uavhengige, fikk lov til å prøve om de kunne lykkes. Det å ta livet av dem hadde ikke avgjort de stridsspørsmålene som var blitt reist. Men dersom menneskeslekten fikk lov til å eksistere lenge nok, ville det avgjøre saken, fordi man da kom til å se de tydelige resultatene av å være uavhengig av Gud. Gud antydet at han kom til å løse saken på denne måten, da han sa til Eva at hun kom til å få barn. Det skulle bety starten på en hel menneskeslekt. Det er derfor vi er i live i dag! — 1. Mosebok 3: 16, 20.

Men dette betydde ikke at Gud tillot mennesker og den opprørske åndesønnen å gjøre akkurat som de ville. Gud gav ikke avkall på sitt overherredømme, og han oppgav heller ikke sin hensikt. (Salme 83: 18) Det gjorde han klart ved å forutsi at han som hadde startet opprøret, med tiden skulle bli knust, og at alle de dårlige følgene skulle bli opphevet. (1. Mosebok 3: 15) Menneskene hadde derfor helt fra begynnelsen av håp om utfrielse.

Våre første foreldre hadde imidlertid handlet på en slik måte at de fjernet seg og sine framtidige etterkommere fra Guds ledelse. Hvis Gud skulle ha forhindret alle de dårlige følgene av avgjørelsen deres, måtte han  ha tvunget dem til å gjøre hans vilje i ett og alt. Det ville ha vært det samme som ikke å la dem få prøve å være uavhengige i det hele tatt.

Men enkeltpersoner kunne naturligvis velge å la seg lede av Gud. De kunne lære om hva som er Guds vilje med menneskene i denne tidsperioden, og forsøke å leve så godt de kunne i samsvar med den. (Salme 143: 10) Likevel ville de ikke være immune mot problemer så lenge stridsspørsmålet om menneskenes fullstendige uavhengighet ikke var blitt avgjort.

Det ble tidlig åpenbart hvilke følger personlige valg kunne få. Det første mennesket som ble født, Kain, drepte sin bror Abel, for «hans egne gjerninger var onde, men hans brors rettferdige». (1. Johannes 3: 12) Dette var ikke Guds vilje, for Gud hadde advart Kain og straffet ham etterpå. (1. Mosebok 4: 3—12) Kain hadde valgt den moralske uavhengighet som Satan tilbød. På den måten viste han at han «var av den onde». Andre gjorde det samme.

Da menneskene hadde vært på jorden i over 1500 år, ble jorden «etter hvert ødelagt for den sanne Guds øyne, og jorden ble full av vold». (1. Mosebok 6: 11) Det var nødvendig å gå besluttsomt til handling for å redde jorden fra å bli fullstendig ødelagt. Gud gjorde nettopp det da han sendte en verdensomfattende vannflom og beskyttet den eneste rettskafne familien som levde på den tiden — Noah, hans kone, sønnene hans og konene deres. (1. Mosebok 7: 1) Vi er alle etterkommere av dem.

Opp gjennom menneskenes videre historie har Gud gitt veiledning til dem som oppriktig har ønsket å bli kjent med hans vilje. Han inspirerte trofaste menn til å skrive ned hans veiledning til gagn for alle dem som ville følge den. Denne veiledningen finner vi i Bibelen. (2. Timoteus 3: 16) I sin kjærlighet har han latt trofaste mennesker få ha et nært forhold til ham, ja, de har til og med kunnet bli hans venner. (Jesaja 41: 8) Og han har gitt dem den styrke de har trengt for å holde ut de prøver og vanskeligheter menneskeheten har erfart i disse årtusenene med uavhengighet. (Salme 46: 1; Filipperne 4: 13) Vi kan virkelig være takknemlig for alt dette!

’La din vilje skje’ — fullt ut

Det Gud har gjort fram til nå, er ikke hans hele og fulle vilje med menneskene. Den kristne apostelen Peter skrev: «Vi venter i samsvar med hans løfte nye himler og en ny jord, og der skal rettferdighet bo.» (2. Peter 3: 13) Det symbolske språket som er brukt her, sikter til en ny regjering som skal herske over menneskene, og til et nytt menneskelig samfunn, som skal være underlagt denne regjeringen.

Profeten Daniel uttrykte dette klart da han skrev: «I de kongenes dager skal himmelens Gud opprette et rike som aldri skal bli ødelagt. . . . Det skal knuse og gjøre ende på alle disse rikene, og selv skal det bestå til uavgrensede tider.» (Daniel 2: 44) Denne profetien forutsier at dagens problemfylte verdensordning skal ta slutt og bli erstattet av Guds rike, hans regjering. Dette er virkelig gode nyheter! De konfliktene og den selviskheten som gjør at verden i dag er full av vold, og som også truer med å ødelegge jorden på nytt, kommer en dag til å høre fortiden til.

Når skal denne forandringen finne sted? Jesu disipler spurte ham: «Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» For å besvare dette sa Jesus blant annet: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene; og så skal enden komme.» — Matteus 24: 3, 14.

Det er en kjent sak at dette forkynnelsesarbeidet nå blir utført over hele verden. Du har sannsynligvis sett noen forkynnere i ditt eget nabolag. Professor Charles S. Braden skriver i sin bok These Also Believe: «Jehovas vitner har bokstavelig talt avlagt sitt vitnesbyrd over hele jorden. . . . ingen annen religiøs gruppe i  verden har utfoldet større iver og vedholdenhet i forsøket på å utbre det gode budskap om Riket enn Jehovas vitner.» Vitnene kunngjør dette gode budskapet aktivt i over 230 land og øysamfunn og på nesten 400 språk. Dette forutsagte arbeidet er aldri før blitt utført i en slik verdensomfattende målestokk. Det er ett av mange beviser for at den tiden nå nærmer seg da Guds rike skal avløse de regjeringer som mennesker står bak.

Det riket Jesus sa skulle bli forkynt, er det samme som det han lærte oss å be om i sin mønsterbønn: «La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.» (Matteus 6: 10) Ja, dette riket er det redskap Gud skal bruke for å gjennomføre sin hensikt, eller sin vilje, med menneskene og jorden.

Hva betyr det? La Åpenbaringen 21: 3, 4 gi deg svaret: «Da hørte jeg en høy røst fra tronen si: ’Se, Guds telt er hos menneskene, og han skal bo hos dem, og de skal være hans folk. Og Gud selv skal være hos dem. Og han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer. De ting som var før, er forsvunnet.’» Da kommer Guds vilje virkelig til å skje både på jorden og i himmelen — fullt ut. * Kunne du tenke deg å få oppleve det?

[Fotnote]

[Bilde på side 5]

Det at de ville være uavhengig av Gud og ignorerte hans vilje, førte til ulykke