Rebekka — en gudfryktig og handlekraftig kvinne

TENK deg at du fikk muligheten til å velge kone til sønnen din. Hva slags kvinne ville du velge? Hvilke egenskaper skulle hun ha? Ville du se etter en som var vakker, intelligent, snill og arbeidsom? Eller var det noe annet du først og fremst ville se etter?

Det var denne situasjonen Abraham stod overfor. Jehova hadde lovt at hans etterkommere skulle få del i velsignelser gjennom hans sønn Isak. Idet vi går inn i beretningen, er Abraham en gammel mann, men sønnen hans er ennå ugift. (1. Mosebok 12: 1—3, 7; 17: 19; 22: 17, 18; 24: 1) Ettersom Isak skal få del i velsignelser sammen med sin framtidige kone og de barna de vil få, treffer Abraham tiltak for å finne en passende kone til Isak. Framfor alt må hun være en tjener for Jehova. I Kanaan, der Abraham bor, finnes det ikke noen kvinne som tjener Jehova, derfor må han lete andre steder. Den kvinnen som til slutt blir valgt, er Rebekka. Hvordan fant han henne? Var hun en åndelig kvinne? Hva kan vi lære av hennes eksempel?

Letingen etter en kvinne med de rette egenskaper

Abraham sender sin eldste tjener, sannsynligvis Elieser, den lange veien til Mesopotamia for å finne en brud til Isak blant Abrahams slektninger, som tilber Jehova. Denne saken er så viktig at Elieser må sverge på at han ikke skal ta en kanaaneisk kvinne som kone til Isak. Det er verdt å merke seg hvor sterkt Abraham insisterer på dette. — 1. Mosebok 24: 2—10.

Etter å ha kommet til den byen der Abrahams slektninger bor, fører Elieser de ti kamelene sine  til en brønn. Prøv å se for deg situasjonen. Det er kveld, og Elieser ber en bønn: «Her står jeg ved en vannkilde, og døtrene til mennene i byen kommer ut for å dra opp vann. Det som må skje, er at den unge kvinnen som jeg sier dette til: ’Vær snill og senk vannkrukken din, så jeg kan få drikke’, og som da sier: ’Drikk, og jeg skal også gi vann til kamelene dine’ — henne er det du skal bestemme for din tjener, for Isak.» — 1. Mosebok 24: 11—14.

Enhver kvinne i dette området ville sannsynligvis vite at en tørst kamel kan drikke mye vann (opptil hundre liter). En kvinne som tilbød seg å gi vann til ti kameler, måtte derfor være forberedt på hardt arbeid. Hvis hun til og med utførte dette arbeidet mens andre bare så på uten å tilby seg å hjelpe til, ville dette være et sikkert tegn på at hun var handlekraftig, tålmodig og ydmyk, og at hun var snill både med mennesker og dyr.

Hva skjer nå? «Før han var ferdig med å tale, se, da kom Rebekka ut. Hun var datter av Betuel, som var sønn av Milka, hustruen til Nakor, Abrahams bror, og hun hadde vannkrukken sin på skulderen. Og den unge kvinnen hadde et meget tiltrekkende utseende; hun var jomfru . . . og hun gikk ned til kilden og begynte å fylle vannkrukken sin og kom så opp. Straks løp tjeneren henne i møte og sa: ’Vær snill og gi meg en liten slurk vann fra krukken din.’ Da sa hun: ’Drikk, min herre.’ Dermed skyndte hun seg og løftet krukken sin ned i hånden og lot ham få drikke.» — 1. Mosebok 24: 15—18.

Har Rebekka de rette egenskaper?

Rebekka er Abrahams grandniese, og hun er ikke bare vakker, men også anstendig. Hun viker ikke tilbake for å snakke med en fremmed, men hun er ikke altfor familiær. Hun imøtekommer Eliesers anmodning om å gi ham noe å drikke. Det blir betraktet som vanlig høflighet. Men vil Rebekka gjøre det andre Elieser nevnte i bønnen sin?

 Rebekka sier: «Drikk, min herre.» Men hun nøyer seg ikke med det. Hun fortsetter: «Også til dine kameler skal jeg dra opp vann, inntil de har drukket ferdig.» Hun tilbyr seg å gjøre mer enn det som det er normalt å regne med. Ivrig ’skynder hun seg og tømmer krukken sin i drikketrauet og løper gang på gang bort til brønnen igjen for å dra opp vann, og hun fortsetter å dra opp vann til alle kamelene hans’. Hun er rask og energisk. ’Hele tiden betrakter mannen henne med undring.’ — 1. Mosebok 24: 19—21.

Da Elieser får vite at den unge kvinnen er en slektning av Abraham, kaster han seg takknemlig ned for Jehova. Han spør om det er plass i hennes fars hus, så han og de som er med ham, kan overnatte. Rebekka gir et positivt svar og løper hjem for å fortelle om gjestene. — 1. Mosebok 24: 22—28.

Da Rebekkas bror, Laban, og hennes far, Betuel, hører Elieser fortelle hva som har skjedd, forstår de at det er Gud som leder begivenhetene. Det er tydelig at Rebekka er utvalgt til å bli Isaks kone. De sier derfor: «Ta henne og gå, og la henne bli hustru for din herres sønn, slik som Jehova har sagt.» Hvordan reagerer Rebekka? Da hun blir spurt om hun er villig til å reise med én gang, svarer hun med et hebraisk ord som betyr: «Jeg er villig til å dra.» Hun blir ikke tvunget til å godta dette ekteskapstilbudet. Abraham har gjort det klart at Elieser er løst fra eden ’hvis kvinnen ikke vil bli med ham’. Men også Rebekka ser Guds ledelse i denne saken. Uten å nøle forlater hun derfor familien sin for å gifte seg med en mann hun aldri har møtt. Denne modige avgjørelsen er et enestående vitnesbyrd om tro. Hun er virkelig det rette valg. — 1. Mosebok 24: 29—59.

 Da Rebekka møter Isak, tildekker hun seg med et hodeklede, et tegn på at hun er villig til å underordne seg. Isak tar henne til ekte, og han får henne kjær, utvilsomt på grunn av hennes gode egenskaper. — 1. Mosebok 24: 62—67.

Tvillingsønner

Rebekka er barnløs i bortimot 20 år. Omsider unnfanger hun tvillinger, men svangerskapet er vanskelig, fordi barna i hennes indre kjemper med hverandre, noe som får Rebekka til å rådspørre Jehova. Vi kan gjøre det samme i vanskelige situasjoner i livet vårt. Jehova hører Rebekka og beroliger henne. Hun får vite at hun skal bli mor til to nasjoner, og at «den eldste skal tjene den yngste». — 1. Mosebok 25: 20—26.

Disse ordene er antagelig ikke den eneste grunnen til at Rebekka har størst kjærlighet til sin yngste sønn, Jakob. Guttene er forskjellige. Jakob er «en uklanderlig mann», mens Esau har en slik likegyldig holdning til åndelige ting at han for ett måltid selger sin førstefødselsrett, sin rett til å få del i Guds løfter, til Jakob. Ved å gifte seg med to hetittiske kvinner viser Esau at han ikke bryr seg om — at han kanskje til og med forakter — åndelige verdier, noe som er til stor sorg for foreldrene hans. — 1. Mosebok 25: 27—34; 26: 34, 35.

Hvordan Jakob får velsignelsen

Bibelen sier ikke noe om hvorvidt Isak vet at Esau skal tjene Jakob. Uansett vet både Rebekka og Jakob at velsignelsen tilhører Jakob. Rebekka går umiddelbart til handling da hun får høre at Isak har tenkt å velsigne Esau når han kommer med en viltrett til sin far. Hun er like besluttsom og nidkjær som da hun var ung. Hun gir Jakob påbud om å komme med to geitekillinger. Hun vil lage en rett som hennes mann liker. Jakob skal late som om han er Esau, for at han skal få velsignelsen. Jakob innvender at faren sikkert vil forstå at det er et knep, og forbanne ham! Men Rebekka insisterer. «La den forbannelsen som skulle ramme deg, komme over meg, min sønn,» sier hun. Så lager hun retten, forkler Jakob og sender ham inn til mannen sin. — 1. Mosebok 27: 1—17.

Beretningen sier ikke noe om hvorfor Rebekka går fram på denne måten. Noen har ment at det hun gjorde, var galt, men Bibelen fordømmer ikke hennes handlemåte, og det gjør heller ikke Isak da han oppdager at det er Jakob som har fått velsignelsen. Isak gjør tvert imot sin velsignelse mer omfattende. (1. Mosebok 27: 29; 28: 3, 4) Rebekka vet hva Jehova har forutsagt om sønnene hennes. Så hun går til handling for å sikre at Jakob får de velsignelsene som rettmessig tilkommer ham. Dette er helt klart i harmoni med Jehovas vilje. — Romerne 9: 6—13.

Jakob blir sendt til Karan

Esau blir rasende, men Rebekka forpurrer hans planer ved å oppfordre Jakob til å flykte og til å holde seg borte inntil brorens raseri har gått over. Hun søker Isaks samtykke angående dette, men unnlater å nevne Esaus raseri. I stedet gir hun uttrykk for bekymring for at Jakob skal komme til å gifte seg med en kanaaneisk kvinne. Tanken på dette er nok til å få Isak til å si til Jakob at han ikke må inngå et slikt ekteskap, og til å sende ham til Rebekkas familie for at han skal finne seg en gudfryktig kone. Det er ikke noe som viser om Rebekka noen gang får se Jakob igjen, men hennes handlemåte bringer i hvert fall store velsignelser til den framtidige nasjonen Israel. — 1. Mosebok 27: 43 til 28: 2.

Det vi vet om Rebekka, får oss til å beundre henne. Hun var vakker, men hennes virkelige skjønnhet lå i hennes gudhengivenhet. Det var dette Abraham søkte etter hos en svigerdatter. Hennes andre gode egenskaper overgikk sannsynligvis alt det Abraham hadde håpet på. Den tro og det mot hun viste i forbindelse med at hun fulgte Guds veiledning, og hennes nidkjærhet, beskjedenhet og store gjestfrihet er egenskaper alle kristne kvinner gjør vel i å etterligne. Kvinner som har slike egenskaper, blir betraktet som virkelig gode eksempler av Jehova.