Dere unge, legger dere en god grunnvoll for framtiden?
Dere unge, legger dere en god grunnvoll for framtiden?
«Jeg selv kjenner godt de tanker som jeg tenker om dere, . . . tanker om fred, og ikke om ulykke, for å gi dere en framtid og et håp.» — JEREMIA 29: 11.
1, 2. På hvilke to forskjellige måter kan ungdomstiden oppfattes?
DE FLESTE voksne ser på ungdomstiden som en herlig tid. De husker den energien og iveren de hadde da de var unge. De tenker med glede tilbake på en tid da de hadde langt færre forpliktelser, da de hadde mye moro, og da hele livet med alle dets muligheter lå foran dem.
2 Dere som er unge, ser antagelig annerledes på det. Dere sliter kanskje med å takle de følelsesmessige og fysiske forandringene dere gjennomgår. Det kan være at dere blir utsatt for sterkt gruppepress på skolen. Kanskje dere må vise stor besluttsomhet for å holde dere borte fra narkotika, alkohol og umoral. Mange av dere blir også stilt overfor nøytralitetsspørsmålet eller andre stridsspørsmål som har med deres tro å gjøre. Så ungdomstiden kan nok være vanskelig. Men det er likevel en tid som byr på mange muligheter. Spørsmålet er: Hvordan utnytter dere disse mulighetene?
Gled deg mens du er ung
3. Hvilket råd og hvilken formaning gav Salomo de unge?
3 Eldre mennesker vil fortelle deg at ungdomstiden ikke varer lenge, og de har rett. Om bare noen få år har du lagt ungdomstiden bak deg. Så gled deg mens du er ung! Det var det rådet kong Salomo gav. Han skrev: «Gled deg, unge mann, i din ungdom, og la ditt hjerte gjøre deg vel til mote i din unge manndoms dager, og gå på ditt hjertes veier og etter de ting dine øyne ser.» Men Salomo formante samtidig de unge: «Fjern . . . gremmelse fra ditt hjerte, og hold ulykke borte fra ditt kjød.» Videre sa han: «Ungdom og livets vår er tomhet.» — Forkynneren 11: 9, 10.
4, 5. Hvorfor er det fornuftig av unge mennesker å forberede seg på framtiden? Illustrer.
4 Forstår du hva Salomo mente? La oss bruke en illustrasjon. Tenk på en ungdom som får en stor gave, kanskje en arv. Hva gjør han med den? Han kan bruke alt sammen på fest og moro — akkurat som den bortkomne sønnen i Jesu lignelse gjorde. (Lukas 15: 11—23) Men hva skjer når pengene tar slutt? Da vil han helt sikkert angre på at han var så uansvarlig. På den annen side kan han bruke gaven til å legge en god grunnvoll for framtiden, kanskje ved å investere det meste av pengene på en fornuftig måte. Senere i livet høster han fordel av sin investering. Tror du han da vil angre på at han ikke brukte alle pengene på fest og moro da han var ung? Selvfølgelig ikke!
5 Se på ungdomsårene som en gave fra Gud, for det er faktisk det de er. Hvordan vil du bruke dem? Du kan kaste bort all din energi og iver på å skjemme bort deg selv og bare gå inn for å ha det gøy, uten å tenke noe særlig på framtiden. Hvis du gjør det, kan det virkelig sies om deg at «ungdom og livets vår er tomhet». Så mye bedre det er å bruke ungdomstiden til å forberede seg på framtiden!
6. a) Hvilken veiledning som Salomo gav, bør ungdommer merke seg? b) Hva vil Jehova gjerne gjøre for unge mennesker, og hvordan kan en ungdom høste fordel av dette?
6 Salomo framsatte et prinsipp som kan hjelpe deg til å få mest mulig ut av ungdomstiden. Han sa: «Tenk på din Store Skaper i din unge manndoms dager.» (Forkynneren 12: 1) Det er det som er nøkkelen til å lykkes i livet — å lytte til Jehova og gjøre hans vilje. Jehova fortalte israelittene i gammel tid hva han ønsket å gjøre for dem: «Jeg selv kjenner godt de tanker som jeg tenker om dere, . . . tanker om fred, og ikke om ulykke, for å gi dere en framtid og et håp.» (Jeremia 29: 11) Jehova vil også gjerne gi deg «en framtid og et håp». Hvis du lar hans vilje virke inn på dine handlinger, synspunkter og avgjørelser, har du en lys framtid foran deg. — Åpenbaringen 7: 16, 17; 21: 3, 4.
«Nærm dere Gud»
7, 8. Hvordan kan en ungdom nærme seg Gud?
7 Jakob oppfordret oss til å tenke på Jehova da han sa: «Nærm dere Gud, og han skal nærme seg dere.» (Jakob 4: 8) Jehova er Skaperen, den himmelske Overherre, som fortjener all tilbedelse og lovprisning. (Åpenbaringen 4: 11) Likevel er han villig til å nærme seg oss, hvis vi nærmer oss ham. Blir du ikke varm om hjertet når du tenker på at han har slik kjærlig interesse for deg? — Matteus 22: 37.
8 Vi kan nærme oss Jehova på en rekke forskjellige måter. Apostelen Paulus sier for eksempel: «Vær vedholdende i bønnen, idet dere holder dere våkne i den med takksigelse.» (Kolosserne 4: 2) Gjør det med andre ord til en vane å be. Ikke nøy deg med å si amen etter at faren din eller en bror i menigheten har framsagt en bønn på dine vegne. Har du noen gang utøst ditt hjerte for Jehova og fortalt ham hva du tenker på, hva du er bekymret for, og hvilke utfordringer du møter? Har du noen gang fortalt ham ting som du ville ha vært flau over å fortelle til et menneske? Oppriktige, inderlige bønner gir oss fred i sinnet. (Filipperne 4: 6, 7) De hjelper oss til å nærme oss Jehova og til å føle at han nærmer seg oss.
9. Hvordan kan en ungdom lytte til Jehova?
9 Vi lærer om en annen måte å nærme seg Jehova på når vi leser disse inspirerte ordene: «Lytt til råd og ta imot tukt, så du kan bli vis i din framtid.» (Ordspråkene 19: 20) Ja, hvis du lytter til Jehova og adlyder ham, legger du en god grunnvoll for framtiden. Hvordan kan du vise at du virkelig lytter til Jehova? Du går sikkert regelmessig på kristne møter og lytter til de forskjellige programpostene. I tillegg ’ærer du din far og din mor’ ved å være med på familiens bibelstudium. (Efeserne 6: 1, 2; Hebreerne 10: 24, 25) Det er fint. Men ’kjøper du tid’ til å forberede deg til møtene, lese regelmessig i Bibelen og foreta undersøkelser? Prøver du å anvende det du leser, så du kan ’vandre som en vis person’? (Efeserne 5: 15—17; Salme 1: 1—3) Hvis du gjør det, nærmer du deg Jehova.
10, 11. Hvilke store fordeler oppnår ungdommer når de lytter til Jehova?
10 I de innledende ordene i Ordspråksboken forklarer skribenten hva som er formålet med denne bibelske boken. Han sier at den er skrevet «for at en skal kjenne visdom og tukt, for at en skal forstå forstandige ord, for at en skal ta imot tukt som gir innsikt, rettferdighet og dømmekraft og rettskaffenhet, for å gi de uerfarne klokskap, en ung mann kunnskap og tenkeevne». (Ordspråkene 1: 1—4) Når du leser og anvender det som står i Ordspråkene — og i resten av Bibelen — lærer du altså å være rettferdig og rettskaffen, og det fører til at Jehova med glede lar deg nærme deg ham. (Salme 15: 1—5) Jo mer du tilegner deg dømmekraft, klokskap, kunnskap og tenkeevne, desto bedre avgjørelser treffer du.
11 Er det urimelig å forvente at en ungdom skal handle klokt på denne måten? Nei, for det er mange unge kristne som gjør det. Som følge av det får andre respekt for dem og unnlater å ’se ned på deres ungdom’. (1. Timoteus 4: 12) Foreldrene deres er med rette stolte av dem, og Jehova sier at slike ungdommer gleder hans hjerte. (Ordspråkene 27: 11) Selv om de er unge, kan de være sikker på at disse inspirerte ordene gjelder dem: «Gi akt på den uklanderlige og hold øye med den rettskafne, for den mannens framtid skal bli fredelig.» — Salme 37: 37.
Treff gode valg
12. Nevn et viktig valg som ungdommer treffer, og forklar hvorfor dette valget får langsiktige konsekvenser.
12 I ungdomstiden må man treffe valg, og noen av disse valgene får varige konsekvenser. Visse valg som du treffer nå, kommer til å berøre deg i mange år framover. Kloke valg kan gi deg et lykkelig, meningsfylt liv. Ukloke valg kan gi deg problemer resten av livet. Tenk over hvordan dette er tilfellet i forbindelse med to valg du må treffe. For det første: Hvem velger du å omgås? Hvorfor er det et viktig spørsmål? Jo, det inspirerte ordspråket sier: «Den som vandrer med de vise, blir vis, men den som har samkvem med tåpene, går det ille.» (Ordspråkene 13: 20) Med tiden blir vi altså lik dem vi omgås — enten kloke eller dumme. Hva vil du helst bli?
13, 14. a) Hva omfatter det å omgås noen, i tillegg til det å ha direkte kontakt med andre? b) Hvilken feil må de unge unngå?
13 Når du tenker på det å omgås noen, tenker du sikkert på det å være sammen med andre. Men det er mer som er inne i bildet. Når du ser på TV, hører på musikk, leser en bok, går på kino eller bruker visse Internett-tjenester, omgås du noen. Hvis slik omgang appellerer til voldelige og umoralske tilbøyeligheter eller oppmuntrer til stoffmisbruk, fyll eller noe annet som er i strid med bibelske prinsipper, omgås du «den uforstandige», som oppfører seg som om Jehova ikke finnes. — Salme 14: 1.
14 Nå mener du kanskje at siden du går på kristne møter og er aktiv i menigheten, er du sterk nok til ikke å bli påvirket av en voldsfilm eller av en CD med gode låter, men med tvilsomme tekster. Kanskje du også mener at du ikke vil ta skade av å ta en rask kikk på en pornografisk nettside på Internett. Apostelen Paulus forteller deg at du tar feil! Han sier: «Dårlig omgang ødelegger gode vaner.» (1. Korinter 15: 33) Mange lovende unge kristne har dessverre fått ødelagt sine gode vaner på grunn av ufornuftig omgang. Vær derfor fast bestemt på å unngå slik omgang. Når du gjør det, følger du Paulus’ råd: «La dere ikke lenger forme etter denne tingenes ordning, men bli forvandlet ved å fornye deres sinn, så dere kan prøve for dere selv hva som er Guds gode og antagelige og fullkomne vilje.» — Romerne 12: 2.
15. Hvilket annet valg må de unge treffe, og hvilket påtrykk blir de noen ganger utsatt for?
15 Så over til et annet valg du må treffe. Før eller senere kommer det tidspunktet da du må bestemme deg for hva du skal gjøre når du er ferdig med skolen. Hvis du bor i et land med få jobbmuligheter, føler du kanskje at du er nødt til å ta den første og beste jobben du kan få. Hvis du bor i et velstående land, kan det finnes mange muligheter, og noen av dem kan være veldig fristende. Lærerne dine eller foreldrene dine gir deg kanskje det velmente råd å satse på en karriere som gir deg økonomisk trygghet, eller som til og med kan gjøre deg rik. Men hvis du slår inn på en slik kurs, kan det føre til at du ikke får så mye tid igjen til å tjene Jehova.
16, 17. Forklar hvordan bestemte skriftsteder kan hjelpe en ungdom til å få et likevektig syn på arbeid.
16 Husk å rådføre deg med Bibelen før du treffer et valg. Bibelen oppfordrer oss til å arbeide for å tjene til livets opphold, noe som viser at vi har ansvaret for å forsørge oss selv. (2. Tessaloniker 3: 10—12) Men det er også andre ting inne i bildet. Vi oppfordrer deg til å lese de følgende skriftstedene og tenke over hvordan de kan hjelpe deg til å vise likevekt når du skal velge hva du bør satse på: Ordspråkene 30: 8, 9; Forkynneren 7: 11, 12; Matteus 6: 33; 1. Korinter 7: 31; 1. Timoteus 6: 9, 10. Ser du hvilket syn Jehova har på saken, når du nå har lest disse versene?
17 Vårt arbeid må aldri bli så viktig at det overskygger vår tjeneste for Jehova. Hvis du kan skaffe deg de kvalifikasjonene du trenger for å få en brukbar jobb, ved å gjennomgå den videregående skole, er det fint. Hvis du trenger noe mer utdannelse etter den videregående skole, bør du drøfte dette med foreldrene dine. Men glem aldri «de viktigere ting» — åndelige verdier. (Filipperne 1: 9, 10) Ikke gjør samme feil som Baruk, Jeremias sekretær. Han mistet verdsettelsen av den spesielle muligheten han hadde til å tjene Jehova, og begynte å ’søke store ting for seg selv’. (Jeremia 45: 5) Han glemte en stund at det ikke fantes noen «store ting» i denne verden som kunne bringe ham nærmere Jehova eller hjelpe ham til å overleve ødeleggelsen av Jerusalem. Vi i vår tid befinner oss i en lignende situasjon.
Verdsett åndelige ting
18, 19. a) Hva lider de fleste i nærmiljøet ditt av, og hvilket syn bør du ha på dem? b) Hva kommer det av at mange ikke føler noen åndelig hunger?
18 Har du sett bilder i mediene av barn som bor i land som er rammet av matmangel? Hvis du har det, syntes du helt sikkert synd på dem. Synes du også synd på folk i nærmiljøet ditt? Hvorfor skulle du det? Fordi de fleste av dem også sulter. De lider av den hungeren som Amos profeterte om: «’Det kommer dager,’ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn, ’da jeg vil sende hunger i landet — hunger, ikke etter brød, og tørst, ikke etter vann, men etter å høre Jehovas ord.’» — Amos 8: 11.
19 De fleste av dem som lider av denne åndelige hungeren, er riktignok ikke «klar over sitt åndelige behov». (Matteus 5: 3) Mange føler ingen åndelig hunger. Noen kan tvert imot føle seg gode og mette. Men hvis de gjør det, er det fordi de får sin føde fra den verdiløse «verdens visdom», som innbefatter materialisme, vitenskapelig spekulasjon, meninger om moral, og så videre. Noen mener at vår tids «visdom» gjør Bibelens lære avleggs. Men ’verden har ved sin visdom ikke lært Gud å kjenne’. Verdens visdom kan ikke hjelpe deg til å nærme deg Gud. Den er ikke annet enn «dårskap for Gud». — 1. Korinter 1: 20, 21; 3: 19.
20. Hvorfor er det ikke fornuftig å ha lyst til å etterligne mennesker som ikke tilber Jehova?
20 Når du har sett på bilder av sultende barn, har det da hendt at du har hatt lyst til å være som dem? Selvsagt ikke! Likevel er det noen ungdommer i kristne familier som tydeligvis ønsker å være som de åndelig hungrende menneskene rundt seg. Slike ungdommer tror antagelig at ungdommer i verden lever et sorgløst, glederikt liv. De glemmer at disse ungdommene er fremmedgjort for Jehova. (Efeserne 4: 17, 18) De glemmer også de negative følgene av åndelig hunger. Det dreier seg blant annet om uønsket tenåringsgraviditet og de fysiske og følelsesmessige virkningene av umoral, røyking, fyll og stoffmisbruk. Åndelig hunger er årsak til en opprørsk innstilling, en generell følelse av håpløshet og en mangel på mål og mening i livet.
21. Hvordan kan vi beskytte oss mot å bli påvirket av gale holdninger hos dem som ikke tilber Jehova?
21 Når du er på skolen blant slike som ikke tilber Jehova, har du derfor ingen grunn til å føle deg underlegen på grunn av deres holdninger. (2. Korinter 4: 18) Noen snakker hånlig om åndelige verdier. Mediene serverer dessuten utspekulert propaganda som framstiller det som normalt å ha sex utenfor ekteskapet, drikke seg full og bruke et stygt språk. Kjemp mot denne påvirkningen. Fortsett å være regelmessig sammen med dem som «bevarer troen og en god samvittighet». Ha alltid «rikelig å gjøre i Herrens gjerning». (1. Timoteus 1: 19; 1. Korinter 15: 58) Engasjer deg i menighetsmøtene og i felttjenesten. Vær av og til hjelpepioner i løpet av skoleårene. Når du styrker din åndelighet på denne måten, unngår du å miste likevekten. — 2. Timoteus 4: 5.
22, 23. a) Hvorfor treffer en ung kristen ofte avgjørelser som andre ikke forstår? b) Hva blir de unge oppfordret til å gjøre?
22 Når du har et åndelig syn på tingene, treffer du sannsynligvis avgjørelser som andre ikke forstår. Ta for eksempel en ung kristen mann som var svært musikalsk og gjorde det godt i alle fag på skolen. Da han var ferdig på skolen, begynte han som vinduspusser sammen med faren sin for å kunne satse på det som lå ham sterkest på hjertet, nemlig å være heltidsforkynner, eller pioner. Lærerne hans forstod aldri hvorfor han traff en slik avgjørelse, men hvis du har nærmet deg Jehova, er vi sikker på at du forstår det.
23 Bruk de verdifulle ressursene du har som ungdom, til å ’legge deg opp som en skatt en god grunnvoll for framtiden, for at du skal få et fast grep om det virkelige liv’. (1. Timoteus 6: 19) Gå inn for å ’tenke på din Store Skaper ’ mens du er ung — og i hele resten av ditt liv. Det er bare slik du kan legge en grunnvoll for en vellykket framtid, en framtid som aldri tar slutt.
Hva mener du?
• Hvilken inspirert veiledning hjelper de unge til å legge en god grunnvoll for framtiden?
• Hva er noe av det en ungdom kan gjøre for å ’nærme seg Gud’?
• Nevn noen av de avgjørelsene en ungdom treffer som berører hans framtid.
[Studiespørsmål]
[Bilder på side 15]
Lar du personlige interesser legge beslag på all din ungdommelige energi og iver?
[Bilde på sidene 16 og 17]
Fornuftige unge kristne bevarer sitt åndelige klarsyn