Vær modig, lik Jeremia
Vær modig, lik Jeremia
«Håp på Jehova; vær modig og la ditt hjerte være sterkt. Ja, håp på Jehova.» — SALME 27: 14.
1. Hva kan Jehovas vitner glede seg over?
JEHOVAS VITNER lever i et åndelig paradis. (Jesaja 11: 6—9) Midt i vår tids problemfylte verden kan de glede seg over et unikt åndelig fellesskap, der hver enkelt har fred med Jehova Gud og med sine trosfeller. (Salme 29: 11; Jesaja 54: 13) Og deres åndelige paradis blir stadig større. Alle som ’gjør Guds vilje av hele sin sjel’, er med på å utvide det. (Efeserne 6: 6) Hvordan? Ved å leve etter bibelske prinsipper og ved å lære andre å gjøre det samme, slik at flere kan få del i de rike velsignelsene i dette paradiset. — Matteus 28: 19, 20; Johannes 15: 8.
2, 3. Hva må de sanne kristne utholde?
2 Det at vi lever i et åndelig paradis, betyr likevel ikke at vi er forskånet for å møte prøvelser. Som ufullkomne mennesker er vi fremdeles underlagt sykdom, aldring og død. Vi er dessuten vitne til oppfyllelsen av de profetiene som dreier seg om «de siste dager». (2. Timoteus 3: 1) Krig, kriminalitet, sykdom, matmangel og andre alvorlige vanskeligheter hjemsøker hele menneskeheten, og Jehovas vitner er ikke noe unntak. — Markus 13: 3—10; Lukas 21: 10, 11.
3 I tillegg til alt dette blir vi utsatt for sterk motstand fra mennesker som befinner seg utenfor vårt trygge, åndelige paradis. Jesus advarte sine etterfølgere: «Fordi dere ikke er en del av verden, men jeg har utvalgt dere av verden, derfor hater verden dere. Husk det ord som jeg sa til dere: En slave er ikke større enn sin herre. Hvis de har forfulgt meg, vil de også forfølge dere.» (Johannes 15: 18—21) Situasjonen er ikke annerledes i dag. Det er fremdeles slik at folk flest ikke forstår eller verdsetter vår form for tilbedelse. Noen kritiserer oss, gjør narr av oss eller til og med hater oss, slik Jesus forutsa. (Matteus 10: 22) Det kommer ofte feilaktig informasjon om oss og ondsinnet propaganda mot oss gjennom mediene. (Salme 109: 1—3) Ja, vi møter alle sammen store utfordringer, og noen av oss er kanskje i ferd med å miste motet. Hvordan kan vi holde ut?
4. Hvem vender vi oss til for å få hjelp til å holde ut?
4 Jehova vil hjelpe oss. Salmisten skrev under inspirasjon: «Mange er den rettferdiges ulykker, men Jehova utfrir ham av dem alle.» (Salme 34: 19; 1. Korinter 10: 13) Mange av oss kan bekrefte at når vi tillitsfullt vender oss til Jehova, gir han oss den styrke vi trenger for å utholde enhver prøvelse. Vår kjærlighet til ham og den glede som er holdt fram for oss, hjelper oss til å bekjempe motløshet og frykt. (Hebreerne 12: 2) Trass i alle vanskeligheter fortsetter vi derfor å stå fast.
Guds ord styrket Jeremia
5, 6. a) Hvilke eksempler har vi på at sanne tilbedere har klart å holde ut? b) Hvordan reagerte Jeremia da han ble kalt til å være profet?
5 Opp gjennom historien har trofaste tjenere for Jehova erfart glede selv om de har møtt vanskeligheter. Noen levde i en domstid, da Jehova utøste sin vrede over de troløse. Noen slike trofaste tilbedere var Jeremia og en del av hans samtidige, og også de kristne i det første århundre. Beretningene om dem er nedskrevet i Bibelen til oppmuntring for oss, og vi kan lære mye av å studere dem. (Romerne 15: 4) La oss nå se nærmere på beretningen om Jeremia.
6 Allerede i ung alder ble Jeremia kalt til å tjene som profet i Juda. Det var ikke noe lett oppdrag. Mange tilbad falske guder. Det var den trofaste Josjia som var konge da Jeremia begynte sin tjeneste, men alle de etterfølgende kongene var troløse, og av dem som hadde ansvaret for å undervise folket, nemlig profetene og prestene, var det bare noen få som stod på sannhetens side. (Jeremia 1: 1, 2; 6: 13; 23: 11) Hva følte så Jeremia da Jehova kalte ham til å være profet? Frykt! (Jeremia 1: 8, 17) Han beskrev sin første reaksjon slik: «Jeg sa: ’Akk, Suverene Herre Jehova! Se, jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal tale, for jeg er bare en gutt.’» — Jeremia 1: 6.
7. Hvilken holdning møtte Jeremia hos dem han forkynte for, og hvordan reagerte han?
7 De menneskene Jeremia forkynte for, vendte stort sett det døve øret til, og han møtte ofte sterk motstand. En gang ble han slått av presten Pasjhur og satt i blokken. Jeremia beskrev hvordan han følte det da: «Jeg sa: ’Jeg skal ikke nevne ham [Jehova], og jeg skal ikke lenger tale i hans navn.’» Kanskje du noen ganger har følt det på samme måte og har hatt lyst til å gi opp. Legg merke til hva det var som hjalp Jeremia til å holde ut. Han sa: «I mitt hjerte ble det [Guds ord, eller budskap] som en brennende ild, innestengt i mine ben; og jeg ble trett av å holde igjen, og jeg var ikke i stand til å utholde det.» (Jeremia 20: 9) Har Guds ord en slik virkning på deg?
Jeremias medarbeidere
8, 9. a) Hvilken svakhet viste profeten Urija, og hva førte det til? b) Hvorfor ble Baruk nedslått, og hvilken hjelp fikk han?
8 Jeremia var ikke alene i sin virksomhet som profet. Han hadde medarbeidere, noe som må ha vært til oppmuntring for ham. Men noen ganger handlet hans medarbeidere uklokt. Et eksempel på det er profeten Urija, som overbrakte advarsler angående Jerusalem og Juda «i samsvar med alle Jeremias ord». Men da kong Jehojakim befalte at Urija skulle slås i hjel, ble Urija redd og flyktet til Egypt. Det reddet ham ikke. Kongens menn fulgte etter ham, tok ham til fange og førte ham tilbake til Jerusalem, der han ble drept. For et sjokk det må ha vært for Jeremia! — Jeremia 26: 20—23.
9 En annen av Jeremias medarbeidere var hans sekretær, Baruk. Baruk var en god støtte for Jeremia, men en gang mistet også han sitt åndelige klarsyn. Han begynte å beklage seg: «Ve meg nå, for Jehova har føyd sorg til min smerte! Jeg er blitt trett på grunn av mine sukk, og noe hvilested har jeg ikke funnet.» Fordi Baruk ble nedslått, begynte han å miste verdsettelsen av åndelige verdier. Men Jehova gav ham vennlig veiledning, slik at han korrigerte sin tankegang. Da fikk han en forsikring om at han skulle få overleve ødeleggelsen av Jerusalem. (Jeremia 45: 1—5) Det var utvilsomt til stor oppmuntring for Jeremia at Baruk gjenvant sin åndelige likevekt.
Jehova støttet sin profet
10. Hvilke løfter om støtte fikk Jeremia fra Jehova?
10 Det som betydde mest, var at Jehova ikke forlot Jeremia. Jehova forstod hvordan han følte det, og gav ham den styrke og oppmuntring han trengte. Da Jeremia ved begynnelsen av sin tjeneste gav uttrykk for at han tvilte på sine egne kvalifikasjoner, sa Jehova til ham: «Vær ikke redd for deres ansikter, for ’jeg er med deg for å utfri deg’.» Etter at han hadde fortalt Jeremia om hans oppdrag, sa han videre: «De kommer med sikkerhet til å kjempe mot deg, men de vil ikke få overtaket over deg, for ’jeg er med deg,’ lyder Jehovas utsagn, ’for å utfri deg’.» (Jeremia 1: 8, 19) Så stor trøst dette gav! Og Jehova holdt det han hadde lovt.
11. Hvordan vet vi at Jehova oppfylte sitt løfte om å støtte Jeremia?
11 Etter at Jeremia hadde sittet i blokken og var blitt hånt og spottet, sa han derfor tillitsfullt: «Jehova var med meg som en veldig mann som vekker redsel. Derfor skal nettopp de som forfølger meg, snuble og ikke få overtaket. De skal sannelig bli gjort grundig til skamme.» (Jeremia 20: 11) Da det senere ble gjort forsøk på å drepe Jeremia, fortsatte Jehova å være med ham, og i likhet med Baruk overlevde han ødeleggelsen av Jerusalem som en fri mann, mens hans forfølgere og de som hadde ignorert hans advarsler, enten omkom eller ble ført som fanger til Babylon.
12. Hva bør vi huske på, selv om vi kan oppleve noe som gjør oss motløse?
12 Mange av Jehovas vitner i vår tid må utholde lidelser, slik Jeremia måtte. Som nevnt skyldes noen av disse våre egne ufullkommenheter, andre de ustabile forholdene i verden og atter andre dem som motarbeider vårt arbeid. Slike lidelser kan virke nedslående. I likhet med Jeremia kan vi begynne å tvile på om vi vil greie å fortsette vår tjeneste. Ja, vi må faktisk regne med å bli motløse fra tid til annen. Motløshet utgjør en prøve på hvor sterk kjærlighet vi har til Jehova. La oss derfor være fast bestemt på at motløshet ikke skal få oss til å trekke oss tilbake fra Jehovas tjeneste, slik Urija gjorde. La oss i stedet etterligne Jeremia og stole på at Jehova vil støtte oss.
Hvordan vi kan bekjempe motløshet
13. Hvordan kan vi etterligne Jeremia og David?
13 Jeremia kommuniserte regelmessig med Jehova Gud. Han fortalte ham om sine innerste følelser og bønnfalt ham om å få styrke. Det er et fint eksempel å etterligne. Kong David, som så hen til den samme Kilde til styrke, skrev: «Lytt, Jehova, til mine ord! Forstå mine sukk! Gi akt på lyden av mitt rop om hjelp, min Konge og min Gud, for til deg ber jeg.» (Salme 5: 1, 2) Den inspirerte beretningen om Davids liv viser at Jehova gjentatte ganger besvarte hans bønner om hjelp. (Salme 18: 1, 2; 21: 1—5) Vi kan erfare det samme. Når vi er hardt presset eller møter tilsynelatende uoverstigelige vanskeligheter, er det til stor trøst for oss at vi vender oss til Jehova i bønn og åpner vårt hjerte for ham. (Filipperne 4: 6, 7; 1. Tessaloniker 5: 16—18) Jehova vegrer seg ikke for å lytte til oss. Nei, han forsikrer oss om at ’han har omsorg for oss’. (1. Peter 5: 6, 7) Men det er selvfølgelig ingen hjelp i å be til Jehova hvis man lar være å lytte til det han sier.
14. Hvilken virkning hadde Jehovas ord på Jeremia?
14 Hvordan taler Jehova til oss? Tenk igjen på Jeremia. Siden Jeremia var profet, kommuniserte Jehova direkte med ham. Jeremia beskriver hvilken virkning Guds ord hadde på ham: «Dine ord ble funnet, og jeg tok til å spise dem; og ditt ord blir til jubel for meg og til mitt hjertes fryd; for ditt navn er blitt nevnt over meg, Jehova, hærstyrkenes Gud.» (Jeremia 15: 16) Ja, Jeremia gledet seg over at Guds navn var blitt nevnt over ham, og Guds ord var dyrebare for ham. Jeremia var derfor ivrig etter å kunngjøre det budskapet han var blitt betrodd, slik også apostelen Paulus var. — Romerne 1: 15, 16.
15. Hvordan kan vi sørge for at Jehovas ord blir innplantet i vårt hjerte, og hva gjør oss fast bestemt på at vi ikke skal være tause?
15 Jehova kommuniserer ikke direkte med noen i dag. Men vi har hans ord nedskrevet i Bibelen. Så hvis vi tar vårt studium av Bibelen alvorlig og mediterer over det vi leser, kan også vi oppleve at Guds ord blir ’til jubel for oss og til vårt hjertes fryd’. Og vi kan være stolte over at vi bærer Jehovas navn, når vi gjør andre kjent med hans ord. La oss aldri glemme at det ikke finnes noe annet folk i verden i dag som kunngjør Jehovas navn. Det er bare Jehovas vitner som forkynner det gode budskap om Guds opprettede rike og lærer de saktmodige å bli disipler av Jesus Kristus. (Matteus 28: 19, 20) Så velsignet vi er! Hvordan kan vi være tause, i betraktning av det Jehova kjærlig har betrodd oss?
La oss være forsiktige med hvem vi omgås
16, 17. Hvilket syn hadde Jeremia på det å omgås andre, og hvordan kan vi etterligne ham?
16 Jeremia forteller om noe annet som hjalp ham til å være modig. Han sa: «Jeg har ikke satt meg i den fortrolige krets av spilloppmakere og begynt å juble. På grunn av din hånd har jeg satt meg helt for meg selv, for med fordømmelse har du fylt meg.» (Jeremia 15: 17) Jeremia ville heller være alene enn å la seg forderve av dårlige venner. Vi i vår tid ser det på samme måte. Vi glemmer aldri apostelen Paulus’ advarsel om at «dårlig omgang ødelegger gode vaner», selv gode vaner som vi har hatt i mange år. — 1. Korinter 15: 33.
17 Dårlig omgang kan føre til at vår tankegang blir besmittet av verdens ånd. (1. Korinter 2: 12; Efeserne 2: 2; Jakob 4: 4) La oss derfor ’oppøve våre oppfatningsevner’, slik at vi kan forstå hvem som er nedbrytende omgang, og unngå dem fullstendig. (Hebreerne 5: 14) Hvis Paulus hadde levd på jorden i dag, hva tror du han da ville ha sagt om en kristen som så på umoralske eller voldspregede filmer eller voldspreget sport? Hvilken veiledning ville han ha gitt en bror som søkte vennskap med totalt fremmede på Internett? Hva ville han ha tenkt om en kristen som brukte time etter time på å spille videospill eller se på TV, men som ikke hadde gode vaner for personlig studium? — 2. Korinter 6: 14b; Efeserne 5: 3—5, 15, 16.
Hold deg i det åndelige paradis
18. Hva kan hjelpe oss til å forbli åndelig sterke?
18 Vi setter pris på vårt åndelige paradis. I dagens verden finnes det ikke noe som har den fjerneste likhet med det. Selv ikke-troende roser den kjærlighet, omtanke og vennlighet de kristne viser hverandre. (Efeserne 4: 31, 32) Likevel trenger vi nå mer enn noensinne å bekjempe motløshet. God omgang, bønn og gode studievaner kan hjelpe oss til å forbli åndelig sterke, slik at vi kan takle enhver prøvelse med fullstendig tillit til Jehova. — 2. Korinter 4: 7, 8.
19, 20. a) Hva vil hjelpe oss til å holde ut? b) Hvem er den neste artikkelen rettet til, og hvilke andre skulle også ha interesse av den?
19 Vi må aldri la oss skremme av dem som hater vårt bibelske budskap, slik at vi går på akkord med vår tro. De som kjemper mot oss, kjemper i virkeligheten mot Gud, slik tilfellet var med dem som forfulgte Jeremia. De kommer ikke til å seire. Jehova, som er uendelig mye sterkere enn våre motstandere, sier: «Håp på Jehova; vær modig og la ditt hjerte være sterkt. Ja, håp på Jehova.» (Salme 27: 14) La oss håpe på Jehova av hele vårt hjerte og være fast bestemt på at vi ikke skal gi opp med hensyn til å gjøre det som er godt. La oss i likhet med Jeremia og Baruk ha tillit til at vi skal høste hvis vi ikke går trett. — Galaterne 6: 9.
20 Det er mange kristne som må kjempe en stadig kamp mot motløshet. Men de unge møter spesielle utfordringer. Samtidig har de enestående muligheter. Den neste artikkelen er rettet direkte til de unge blant oss. Den er også av interesse for foreldre og for alle voksne i menigheten, for de voksne kan ved sine ord, sitt eksempel og sin direkte støtte hjelpe de unge.
Hva svarer du?
• Hvorfor må vi regne med å møte vanskeligheter som kan gjøre oss motløse, og hvem bør vi vende oss til for å få hjelp?
• Hvordan overvant Jeremia sin motløshet, trass i at han hadde et vanskelig oppdrag?
• Hvordan kan vårt hjerte ’juble og fryde seg’ selv om vi opplever vanskeligheter?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 9]
Jeremia syntes at han var for ung og uerfaren til å være profet
[Bilde på side 10]
Selv da Jeremia ble forfulgt, visste han at Jehova var med ham «som en veldig mann»