Å ta seg av de eldre — et kristent ansvar

«Like til deres alderdom er jeg den samme; og til dere har fått grått hår, er det jeg som skal fortsette å holde oppe.» — JESAJA 46: 4.

1, 2. På hvilken måte er vår himmelske Fars omsorg forskjellig fra den omsorg som menneskelige foreldre kan vise?

HENGIVNE foreldre drar omsorg for barna sine fra barna blir født, etter hvert som de vokser til, og når de kommer i tenårene. Selv når barna blir voksne og får sin egen familie, fortsetter en far og en mor å støtte barna sine og vise dem kjærlig omsorg.

² Det finnes grenser for hva mennesker kan gjøre for sine barn, men vår himmelske Far er alltid i stand til å støtte sine trofaste tjenere og vise dem kjærlig omsorg. Jehova sa til sitt utvalgte folk i gammel tid: «Like til deres alderdom er jeg den samme; og til dere har fått grått hår, er det jeg som skal fortsette å holde oppe.» (Jesaja 46: 4) Hvor oppmuntrende er ikke disse ordene for eldre kristne! Jehova forlater ikke dem som forblir trofaste mot ham. Nei, han lover å holde dem oppe og støtte og lede dem gjennom livet, også når de er blitt gamle. — Salme 48: 14.

3. Hva skal vi se nærmere på i denne artikkelen?

³ Hvordan kan vi etterligne Jehovas kjærlige omsorg for de eldre? (Efeserne 5: 1, 2) La oss se nærmere på hvordan barn, menighetens tilsynsmenn og de kristne som enkeltpersoner kan ta seg av de eldre i vårt verdensomfattende brorskap.

Det ansvar barna har

4. Hvilket ansvar har kristne barn overfor sine foreldre?

⁴ «Ær din far og din mor.» (Efeserne 6: 2; 2. Mosebok 20: 12) Med dette enkle, men  meningsfylte sitatet fra De hebraiske skrifter minnet apostelen Paulus barn om det ansvar de har overfor sine foreldre. Men hvordan kan disse ordene brukes i forbindelse med det å ta seg av de eldre? Et rørende eksempel fra førkristen tid vil hjelpe oss til å besvare dette spørsmålet.

5. a) Hva er det som viser at Josef ikke hadde glemt hvilket ansvar han hadde overfor sin far? b) Hva betyr det å ære sine foreldre, og hvordan var Josef et fint eksempel når det gjelder dette?

⁵ Josef hadde ikke hatt kontakt med sin tilårskomne far, patriarken Jakob, på over 20 år. Men Josef hadde tydeligvis ikke mistet kjærligheten til sin far. Da Josef røpet for brødrene sine hvem han egentlig var, spurte han: «Lever min far ennå?» (1. Mosebok 43: 7, 27; 45: 3) Den gangen var Kanaan rammet av hungersnød. Josef fikk derfor overbrakt disse ordene til faren: «Kom ned til meg. Drøy ikke! Og du skal bo i landet Gosen, og du skal være i nærheten av meg . . . Og jeg vil forsyne deg med mat der.» (1. Mosebok 45: 9—11; 47: 12) Ja, å ære tilårskomne foreldre omfatter å beskytte dem og sørge for dem materielt sett når de ikke er i stand til å klare seg selv. (1. Samuelsbok 22: 1—4; Johannes 19: 25—27) Josef påtok seg med glede dette ansvaret.

6. Hvordan viste Josef at han var oppriktig glad i sin far, og hvordan kan vi etterligne ham?

⁶ Med Jehovas hjelp var Josef blitt en av Egypts rikeste og mektigste menn. (1. Mosebok 41: 40) Men han så ikke på seg selv som for betydningsfull eller for travel til å ære sin 130 år gamle far. Da han fikk vite at Jakob (eller Israel) var på vei, lot han «sin vogn bli gjort klar og drog opp for å møte Israel, sin far, i Gosen. Da han viste seg for ham, falt han ham straks om halsen og brast gang på gang i gråt ved hans hals». (1. Mosebok 46: 28, 29) Denne velkomsten var mye mer enn en formell måte å vise respekt på. Josef var inderlig glad i sin gamle far og var ikke flau over å vise det. Er de av oss som har aldrende foreldre, like rause når vi gir uttrykk for vår kjærlighet til dem?

7. Hvorfor ønsket Jakob å bli begravet i Kanaan?

⁷ Jakob var fullstendig hengitt til Jehova like til det siste. (Hebreerne 11: 21) På grunn av sin tro på Guds løfter bad Jakob om å bli begravet i Kanaan. Josef æret sin far ved å etterkomme denne anmodningen, til tross for de kostnader og de anstrengelser dette medførte. — 1. Mosebok 47: 29—31; 50: 7—14.

8. a) Hva er vårt viktigste motiv for å ta oss av aldrende foreldre? b) Hva gjorde en heltidstjener for å kunne ta seg av sine aldrende foreldre? (Se rammen på side 17.)

⁸ Hva var det som motiverte Josef til å ta seg av faren? Den kjærlighet og takknemlighet han følte overfor den som hadde gitt ham livet og oppdratt ham, var naturligvis viktige faktorer, men Josef hadde utvilsomt også et sterkt ønske om å behage Jehova. Det bør vi også ha. Paulus skrev: «Hvis en enke har barn eller barnebarn, så la disse først lære å praktisere gudhengivenhet i sin egen husstand og fortsette å betale et passende vederlag til sine foreldre og besteforeldre,  for dette er antagelig i Guds øyne.» (1. Timoteus 5: 4) Ja, kjærlighet til Jehova og ærbødig frykt for ham bør få oss til å ta oss av våre aldrende foreldre, uansett hvilke utfordringer det måtte innebære. *

Hvordan de eldste kan vise at de bryr seg

9. Hvem har Jehova utnevnt til å være hyrder for menigheten, som også omfatter de eldre?

⁹ Jakob omtalte på slutten av sitt lange liv Jehova som «den sanne Gud, som har vært hyrde for meg i hele min tilværelse inntil denne dag». (1. Mosebok 48: 15) I vår tid er Jehova hyrde for sine jordiske tjenere gjennom kristne tilsynsmenn, eller eldste, under ledelse av sin Sønn, Jesus Kristus, «overhyrden». (1. Peter 5: 2—4) Hvordan kan tilsynsmenn etterligne Jehova når de tar seg av eldre medlemmer av menigheten?

10. Hva er blitt gjort for å gi eldre i menigheten praktisk hjelp? (Se rammen på side 19.)

¹⁰ Like etter opprettelsen av den kristne menighet utnevnte apostlene ’sju menn som hadde godt vitnesbyrd og var fulle av ånd og visdom’. De skulle føre tilsyn med «den daglige utdelingen» av mat blant trengende kristne enker. (Apostlenes gjerninger 6: 1—6) Senere gav Paulus tilsynsmannen Timoteus beskjed om å sette eldre enker som hadde et godt omdømme, på listen over dem som var berettiget til å motta materiell hjelp. (1. Timoteus 5: 3, 9, 10) I tråd med dette sørger tilsynsmenn i menigheten i dag med glede for at det blir gitt praktisk hjelp til eldre kristne når det er nødvendig. Men det er mer som skal til for å ta seg av trofaste eldre brødre og søstre.

11. Hva sa Jesus om den fattige enken som gav et bidrag av liten verdi?

¹¹ Da Jesus en gang mot slutten av sin tjeneste på jorden var i templet, begynte han «å betrakte hvordan folkemengden la penger i bidragsbøssene». Så var det en som fanget hans oppmerksomhet. Beretningen sier: «Nå kom det en fattig enke og la i to småmynter, som har svært liten verdi.» Jesus kalte disiplene til seg og sa til dem: «Jeg sier dere i sannhet at denne fattige enken la i mer enn alle de som la penger i bidragsbøssene; for de la alle i av sin overflod, men hun la i av sin armod alt det hun hadde, hele sitt livsopphold.» (Markus 12: 41—44) Målt i penger var enkens bidrag lite, men Jesus visste at  hans himmelske Far setter stor pris på slike helhjertete uttrykk for hengivenhet. Selv om den fattige enken var gammel, overså ikke Jesus det hun gjorde.

12. Hvordan kan de eldste vise at de setter pris på eldre kristnes innsats?

¹² Kristne tilsynsmenn overser heller ikke det de eldre gjør for å fremme den sanne tilbedelse. De eldste har grunn til å rose de eldre for deres innsats i tjenesten, for deres deltagelse i møtene, for deres positive innflytelse på menigheten og for deres utholdenhet. Noen oppmuntrende ord kan gi de eldre «grunn til å juble» i sin hellige tjeneste og dermed unngå den frustrasjon det skaper å sammenligne det de selv gjør, med det andre kristne gjør, eller med det de selv var i stand til å gjøre tidligere. — Galaterne 6: 4.

13. Hvordan kan de eldste dra nytte av eldre kristnes evner og erfaring?

¹³ De eldste kan også vise at de verdsetter eldre kristnes verdifulle innsats ved å dra nytte av deres erfaring og evner. En gang iblant kan de spørre eldre som er gode eksempler, om de vil være med på demonstrasjoner eller intervjuer. «Tilhørerne spisser virkelig ører når jeg intervjuer en eldre bror eller søster som har oppdratt barn i sannheten,» sier en eldste. Eldste i en annen menighet forteller at en 71 år gammel pionersøster har hjulpet forkynnere av Riket til å bli regelmessige i felttjenesten. Hun oppmuntrer dem også til å gjøre «det grunnleggende», som å lese Bibelen og dagsteksten og meditere over det de leser.

14. Hvordan viste et eldsteråd at de satte pris på en eldre medeldste?

¹⁴ De eldste setter også pris på det som deres eldre medeldste utretter. José, som er i 70-årene og har vært eldste i flere tiår, gjennomgikk nylig en omfattende operasjon. Fordi han trengte lang rekonvalesenstid, vurderte han å gi avkall på det privilegium å tjene som presiderende tilsynsmann. «Reaksjonen til de andre eldste overrasket meg,» sier José. «De godtok ikke forslaget mitt, men spurte isteden om hvilken praktisk hjelp jeg trengte for å kunne fortsette å påta  meg mitt ansvar.» Med hjelp fra en yngre eldste var José glad for å kunne fortsette å tjene som presiderende tilsynsmann, noe som har vært til stor glede for menigheten. En av hans medeldste sier: «Brødrene setter stor pris på det arbeidet som José gjør som eldste. De er glad i ham og respekterer ham for hans erfaring og eksemplariske tro. Han er berikende for menigheten vår.»

Dra omsorg for hverandre

15. Hvorfor bør alle kristne være interessert i det som er til beste for de eldre blant dem?

¹⁵ Det er ikke bare de som har aldrende foreldre, og utnevnte tjenere som bør ha omsorg for de eldre. Paulus sammenlignet den kristne menighet med menneskekroppen. Han skrev: «Gud har satt legemet sammen og gitt større ære til den del som det var en mangel ved, slik at det ikke skulle være noen splittelse i legemet, men at dets lemmer skulle ha den samme omsorg for hverandre.» (1. Korinter 12: 24, 25) En annen oversettelse sier at «lemmene skulle samvirke, til beste for hverandre». (Erik Gunnes’ oversettelse) For at den kristne menighet skal kunne fungere på en harmonisk måte, må hver enkelt i menigheten, tenke på hva som er til beste for deres medtroende, også for de eldre. — Galaterne 6: 2.

16. Hvordan kan vi vise interesse for de eldre når vi er på kristne møter?

¹⁶ På våre kristne møter har vi en fin anledning til å vise at vi er interessert i de eldre. (Filipperne 2: 4; Hebreerne 10: 24, 25) Tar vi oss tid til å snakke med de eldre ved slike anledninger? Når det passer å spørre dem hvordan det står til med helsen deres, kan vi kanskje ’gi dem del i en eller annen åndelig gave’ ved å fortelle dem en oppmuntrende opplevelse eller komme med en fin tanke fra Bibelen. Noen av de eldre er bevegelseshemmet, så i stedet for å vente at de skal komme bort til oss, kan vi gå bort til dem. Hvis de hører dårlig, må vi kanskje snakke sakte og tydelig. Og for at det virkelig skal bli en «utveksling av oppmuntring», må vi lytte oppmerksomt til hva de eldre har å si. — Romerne 1: 11, 12.

17. Hvordan kan vi vise at vi bryr oss om eldre kristne som må holde seg hjemme?

¹⁷ Hva om enkelte av de eldre ikke kan overvære kristne møter? Jakob 1: 27 viser at det er vår plikt «å se til foreldreløse og enker i deres trengsel». Én betydning av det greske verbet som blir oversatt med «å se til», er «å  besøke». (Apostlenes gjerninger 15: 36) Og de eldre setter virkelig stor pris på at vi besøker dem! Da Paulus som «en eldre mann» satt som fange i Roma rundt 65 evt., var han praktisk talt alene. Han lengtet etter å se sin medarbeider Timoteus og skrev: «Gjør ditt ytterste for snart å komme til meg.» (Filemon 9; 2. Timoteus 1: 3, 4; 4: 9) De eldre er riktignok ikke fanger i bokstavelig forstand, men noen av dem er ikke i stand til å komme seg ut på grunn av helseproblemer. De sier i virkeligheten: Vær så snill, gjør det du kan for å besøke meg snart! Reagerer vi positivt på slike oppfordringer?

18. Hva kan det bety for de eldre at vi besøker dem?

¹⁸ La oss aldri undervurdere de gagnlige virkningene av at vi besøker en eldre åndelig bror eller søster. Da en kristen bror som het Onesiforos, var i Roma, lette han omhyggelig etter Paulus og fant ham. Deretter ’gav han ham ofte ny styrke’. (2. Timoteus 1: 16, 17) «Jeg liker å være sammen med unge mennesker,» sier en eldre søster. «Det jeg liker best, er at de behandler meg som et familiemedlem. Det er veldig oppmuntrende.» En annen eldre søster sier: «Jeg setter stor pris på at noen sender meg postkort, ringer og slår av en liten prat eller stikker innom en tur. Det er som et friskt pust.»

Jehova lønner dem som tar seg av andre

19. Hvilke velsignelser gir det å ta seg av de eldre?

¹⁹ Når vi tar oss av de eldre, får vi del i mange velsignelser. Å være sammen med eldre mennesker og dra nytte av deres kunnskap og erfaring er i seg selv et privilegium. Omsorgspersoner erfarer den større lykke det er ved å gi, og de får den tilfredshet og indre fred det gir å påta seg sitt bibelske ansvar. (Apostlenes gjerninger 20: 35) De som tar seg av de eldre, trenger dessuten ikke å være redd for at de skal bli overlatt til seg selv når de blir gamle. Guds Ord kommer med denne forsikringen: «Den gavmilde sjel blir selv gjort fet, og den som gir andre rikelig å drikke, får selv også rikelig å drikke.» — Ordspråkene 11: 25.

20, 21. Hvordan ser Jehova på dem som drar omsorg for de eldre, og hva bør vi være fast bestemt på?

²⁰ Jehova lønner gudfryktige barn og tilsynsmenn og andre kristne som uselvisk drar omsorg for eldre trosfeller. En slik ånd er i samsvar med dette ordspråket: «Den som viser den ringe velvilje, låner til Jehova, og hans handlemåte skal Han gjengjelde ham.» (Ordspråkene 19: 17) Hvis kjærlighet får oss til å vise den ringe og den fattige velvilje, betrakter Jehova Gud dette som et lån som han gjengjelder med velsignelser. Han gjengjelder oss også for at vi viser omsorg for våre eldre trosfeller, og mange av dem er ’fattige hva verden angår, men rike i tro’. — Jakob 2: 5.

²¹ Tenk hvor gavmildt Gud gjengjelder oss! Han gir oss for eksempel evig liv. For de aller fleste av Jehovas tjenere vil det si evig liv på en paradisisk jord, hvor virkningene av vår nedarvede synd blir fjernet, og trofaste eldre mennesker blir unge og sterke igjen. (Åpenbaringen 21: 3—5) La oss fortsette å være oss vårt kristne ansvar bevisst og ta oss av de eldre mens vi venter på at denne velsignelsesrike tiden skal komme.

[Fotnote]

Hva svarer du?

• Hvordan kan barn ære sine gamle foreldre?

• Hvordan kan de eldste vise at de setter pris på eldre medlemmer av hjorden?

• Hva kan hver enkelt kristen gjøre for å vise oppriktig interesse for de eldre?

• Hvilke velsignelser gir det å ta seg av eldre kristne?

[Studiespørsmål]

[Ramme på side 17]

Da foreldrene hans trengte hjelp

Philip var frivillig bygningsarbeider i Liberia i 1999 da han fikk melding om at faren var alvorlig syk. Han visste at moren ikke kunne takle situasjonen alene, og han bestemte seg for å reise hjem for å sørge for at faren fikk medisinsk behandling.

«Det var ikke lett å ta beslutningen om å reise hjem,» sier Philip, «men jeg følte at det var foreldrene mine jeg først og fremst var forpliktet til å ta meg av.» I løpet av de etterfølgende tre årene sørget han for at foreldrene fikk et mer passende sted å bo, og med hjelp fra trosfeller på stedet fikk han tilpasset boligen til farens spesielle behov.

Philips mor er nå bedre i stand til å ta seg av farens alvorlige helseproblemer, og Philip takket derfor nylig ja til tilbudet om å arbeide ved Jehovas vitners avdelingskontor i Makedonia.

[Ramme på side 19]

De har ikke ignorert hennes behov

Da Ada, en 85 år gammel søster i Australia, måtte holde seg hjemme på grunn av dårlig helse, sørget menighetens eldste for at hun fikk hjelp. De organiserte en gruppe brødre og søstre som med glede hjalp henne med slike ting som å gjøre rent, vaske klær, lage mat og gå ærender.

Denne hjelpen begynte for nesten ti år siden. Hittil har over 30 Jehovas vitner vært med på å hjelpe Ada. De fortsetter å besøke henne, lese i bibelske publikasjoner for henne, holde henne underrettet om de åndelige framskrittene som de forskjellige i menigheten gjør, og be sammen med henne.

En av de eldste i menigheten sa: «De som tar seg av Ada, ser det som et privilegium å kunne hjelpe henne. Det er mange som er blitt oppmuntret av hennes trofaste tjeneste gjennom mange tiår, og det er utenkelig for dem å ignorere hennes behov.»

[Bilder på side 16]

Er vi rause når vi gir uttrykk for vår kjærlighet til våre aldrende foreldre?

[Bilde på side 18]

Alle i menigheten kan vise sine eldre trosfeller kjærlighet