Du kan glede Gud

SPILLER det egentlig noen rolle for Gud hva vi gjør? Kan Gud glede seg? En ordbok definerer ordet «Gud» som «den høyeste eller største virkelighet». Men hva om denne formidable virkeligheten bare var en kraft? Kan vi forvente at en upersonlig kraft kan glede seg? Nei. Men tenk over det Bibelen forteller om Gud.

«Gud er en Ånd,» sa Jesus Kristus. (Johannes 4: 24) En ånd er et vesen som er helt forskjellig fra oss mennesker. Selv om en ånd er usynlig for menneskenes øyne, har den et legeme — «et åndelig legeme». (1. Korinter 15: 44; Johannes 1: 18) Bibelen bruker billedspråk og omtaler Gud som om han har øyne, ører, hender og så videre. * Gud har også et navn — Jehova. (Salme 83: 18) Bibelens Gud er altså en åndeperson. (Hebreerne 9: 24) «Han er den levende Gud og Kongen til uavgrenset tid.» — Jeremia 10: 10.

Som en virkelig, levende person er Jehova en som tenker og handler. Han har egenskaper og følelser. Det er ting han liker, og ting han misliker. Bibelen er faktisk full av uttalelser som viser hva som gleder eller mishager ham. Mens menneskelagde guder og gudebilder bare gjenspeiler trekkene eller egenskapene til de menneskene som har laget dem, er Den Allmektige Gud, Jehova, selve Opphavsmannen til de følelsene som er nedlagt i menneskene. — 1. Mosebok 1: 27; Jesaja 44: 7—11.

Jehova er uten tvil ’den lykkelige Gud’. (1. Timoteus 1: 11) Han gleder seg ikke bare over sitt skaperverk, men gleder seg også over å gjennomføre sin hensikt. Gjennom profeten Jesaja erklærer Jehova: «Alt som behager meg, skal jeg gjøre . . . Ja, jeg har sagt det; jeg skal også la det komme. Jeg har utformet det; jeg skal også gjøre det.» (Jesaja 46: 9—11) Salmisten sang: «Jehova skal fryde seg over sine gjerninger.» (Salme 104: 31) Men det er også noe annet som gir Gud glede. Han sier: «Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte.» (Ordspråkene 27: 11) Tenk over hva det betyr — vi kan glede Gud!

Hvordan vi kan glede Guds hjerte

Tenk over hvordan patriarken Noah gledet Jehovas hjerte. Noah «fant velvilje for Jehovas øyne», for «han viste seg å være uklanderlig blant sine samtidige». I skarp kontrast til ondskapen blant folk flest på den tiden var Noahs tro og lydighet til så stor glede for Gud at det kunne sies at «Noah  vandret med den sanne Gud». (1. Mosebok 6: 6, 8, 9, 22) «Ved tro viste Noah gudsfrykt . . . og bygde en ark til redning for sin husstand.» (Hebreerne 11: 7) Jehova fant behag i Noah og velsignet ham og hans familie, slik at de fikk overleve denne turbulente tiden i menneskenes historie.

Patriarken Abraham var også spesielt oppmerksom på Jehovas følelser. Hans inngående kjennskap til Jehovas tenkemåte kom tydelig til uttrykk da Jehova fortalte ham at Sodoma og Gomorra skulle bli ødelagt på grunn av sitt moralske forderv. Abraham kjente Jehova godt nok til å trekke den slutningen at det var utenkelig at Jehova ville la den rettferdige dø sammen med den onde. (1. Mosebok 18: 17—33) Bibelen forteller at Abraham flere år senere «så godt som ofret Isak» i lydighet mot Guds påbud, fordi «han regnet med at Gud til og med kunne oppreise ham fra de døde». (Hebreerne 11: 17—19; 1. Mosebok 22: 1—18) Fordi Abrahams følelser var så samstemt med Jehovas følelser, og fordi han viste så sterk tro og stor lydighet, ble han kalt «Jehovas venn». — Jakob 2: 23.

Kong David i det gamle Israel var enda en mann som anstrengte seg for å glede Jehovas hjerte. Jehova sa om ham: «Jeg har funnet David, Isais sønn, en mann etter mitt hjerte, som skal gjøre alt det jeg ønsker.» (Apostlenes gjerninger 13: 22) Før David skulle møte kjempen Goliat, satte han sin hele og fulle lit til Jehova og sa til den israelittiske kong Saul: «Jehova, som utfridde meg av løvens labb og av bjørnens labb, han skal utfri meg av denne filisterens hånd.» Jehova velsignet Davids tillit til Ham og satte David i stand til å slå i hjel Goliat. (1. Samuelsbok 17: 37, 45—54) David ønsket ikke bare at hans handlinger, men også at ’det hans munn sa, og det hans hjerte mediterte over, skulle være til behag for Jehova’. — Salme 19: 14.

Hva med oss? Hvordan kan vi glede Jehova? Jo mer våken vi er for Jehovas følelser, jo mer bevisst vil vi bli på hva vi kan gjøre for å glede hans hjerte. Når vi leser Bibelen, er det derfor viktig at vi anstrenger oss for å lære om Jehovas følelser, slik at vi kan «bli fylt med den nøyaktige kunnskap om hans vilje i all visdom og åndelig forståelse, så [vi] kan vandre verdig for Jehova for fullt ut å behage ham». (Kolosserne 1: 9, 10) Kunnskapen vil igjen hjelpe oss til å bygge opp vår tro. Dette er viktig, for «uten tro er det umulig å behage [Gud]». (Hebreerne 11: 6) Ja, ved å anstrenge oss for å bygge opp en sterk tro og å bringe vårt liv i harmoni med Guds vilje kan vi glede hans hjerte. Samtidig må vi passe på at vi ikke sårer ham.

Ikke få Gud til å føle seg såret

Et eksempel på hvordan Jehova kan bli såret, finner vi i beretningen om Noahs dager. På den tiden ble jorden «full av vold. Da så Gud på jorden, og se, den var ødelagt, for alt kjød hadde ødelagt sin vei på jorden». Hvordan følte Gud det da han betraktet det moralske fordervet og all volden? «Jehova følte beklagelse over at han hadde dannet menneskene på jorden,» forteller Bibelen, «og han følte seg såret i sitt hjerte.» (1. Mosebok 6: 5, 6, 11, 12) Jehova følte beklagelse over at menneskenes oppførsel var blitt så ond at han måtte forandre innstilling overfor den generasjonen som levde før vannflommen. Fordi deres ondskap mishaget ham, forandret han seg fra å være deres Skaper til å bli deres ødelegger.

Jehova ble også bedrøvet da hans eget folk, nasjonen Israel i gammel tid, til  stadighet ignorerte hans følelser og hans kjærlige veiledning. Salmisten skrev: «Hvor ofte gjorde de ikke opprør mot ham i ødemarken, såret ham i ørkenen! Og gang på gang satte de Gud på prøve, ja, Israels Hellige voldte de smerte.» Men «han var barmhjertig; han pleide å dekke over misgjerningen og unnlot å bringe ødeleggelse. Og mange ganger lot han sin vrede vende tilbake og vakte ikke all sin voldsomme harme». (Salme 78: 38—41) Selv om de opprørske israelittene med rette led under konsekvensene av sin egen syndighet, var det slik at «i all deres trengsel var det en trengsel for [Gud]». — Jesaja 63: 9.

Uten å bry seg om de rikelige bevisene for Guds kjærlige følelser for dem fortsatte israelittene «å gjøre narr av den sanne Guds sendebud og å forakte hans ord og spotte hans profeter, inntil Jehovas voldsomme harme vokste mot hans folk, inntil det ikke fantes noen legedom». (2. Krønikebok 36: 16) Til slutt førte deres stivnakkete, opprørske handlemåte til at de «såret hans hellige ånd» i en slik grad at de mistet hans velvilje. (Jesaja 63: 10) Hva ble resultatet? Jehova trakk med god grunn sin beskyttelse tilbake, og katastrofen rammet dem da babylonerne inntok Juda og ødela Jerusalem. (2. Krønikebok 36: 17—21) Så trist det er når mennesker velger å følge en syndig levemåte som sårer og bedrøver deres Skaper!

Bibelen viser klart at onde handlinger volder Gud smerte. (Salme 78: 41) Ting som Gud synes er krenkende — til og med avskyelige — innbefatter stolthet, løgn, mord, utøvelse av magi, spådomskunst, fedredyrkelse, homoseksuelle handlinger, ekteskapsbrudd, incest og undertrykkelse av de fattige. — 3. Mosebok 18: 9—29; 19: 29; 5. Mosebok 18: 9—12; Ordspråkene 6: 16—19; Jeremia 7: 5—7; Malaki 2: 14—16.

Hva føler Jehova når det gjelder avgudsdyrkelse? Andre Mosebok 20: 4, 5 sier: «Du skal ikke lage deg et utskåret bilde eller noe som er formet som noe oppe i himlene eller nede på jorden eller i vannene under jorden. Du skal ikke bøye deg for dem og ikke la deg forlede til å tjene dem.» Hvorfor ikke? Fordi et gudebilde «er en vederstyggelighet for Jehova». (5. Mosebok 7: 25, 26) Apostelen Johannes advarte: «Små barn, vokt dere for avguder.» (1. Johannes 5: 21) Og apostelen Paulus skrev: «Mine elskede, flykt fra avgudsdyrkelse.» — 1. Korinter 10: 14.

Søk Guds godkjennelse

«De rettskafne har Hans fortrolige vennskap.» «De som er uklanderlige på sin vei, er til behag for ham.» (Ordspråkene 3: 32; 11: 20) Men de som fortsetter å såre Gud ved gjenstridig å ignorere eller trosse hans rettferdige følelser, vil innen kort tid erfare hans mishag. (2. Tessaloniker 1: 6—10) Han skal snart gjøre slutt på all den ondskapen som er så utbredt i dag. — Salme 37: 9—11; Sefanja 2: 2, 3.

Bibelen gjør det allikevel helt klart at Jehova «ikke ønsker at noen skal bli tilintetgjort, men at alle skal nå fram til anger». (2. Peter 3: 9) Han vil mye heller vise sin kjærlighet overfor de rettferdige som elsker ham, enn å gi uttrykk for sitt mishag overfor dem som ikke ønsker å forbedre seg. Jehova «finner ikke behag i den ondes død, men i at den onde vender om fra sin vei og virkelig blir i live». — Esekiel 33: 11.

 Så ingen er nødt til å bli utsatt for Jehovas vrede. «Jehova er full av inderlig hengivenhet og er barmhjertig.» (Jakob 5: 11) Med full tillit til Jehovas følelser kan du ’kaste alle dine bekymringer på ham, for han har omsorg for deg’. (1. Peter 5: 7) Du kan være forvisset om at de som gleder Jehovas hjerte, har en enestående mulighet til å nyte godt av hans godkjennelse og vennskap. Derfor er det viktigere enn noen gang at vi ’fortsetter å forvisse oss om hva som er antagelig for Herren’. — Efeserne 5: 10.

Så flott det er at Gud i sin ufortjente godhet har gjort kjent sine egenskaper og følelser! Og du kan glede hans hjerte. Hvis du ønsker å gjøre det, vil vi oppmuntre deg til å kontakte Jehovas vitner der du bor. De vil gjerne vise deg hvordan det er praktisk mulig og oppnåelig å glede Gud.

[Fotnote]

[Ramme på side 7]

Hvorfor beskriver Bibelen Gud som om han skulle ha menneskelige trekk?

Siden «Gud er en Ånd», kan vi ikke se ham med våre fysiske øyne. (Johannes 4: 24) Bibelen bruker derfor billedspråk, for eksempel sammenligninger, metaforer og antropomorfismer, for å hjelpe oss til å forstå Guds makt og storhet og hans handlinger. Å bruke en antropomorfisme (fra gresk, «menneskeform») vil si å overføre menneskelige egenskaper på det ikke-menneskelige og tillegge det menneskelige trekk. Selv om vi ikke vet hvordan Guds åndelige legeme ser ut, taler Bibelen om Gud som om han har øyne, ører, hender, armer, fingrer, føtter og hjerte. — 1. Mosebok 8: 21; 2. Mosebok 3: 20; 31: 18; Job 40: 9; Salme 18: 9; 34: 15.

Disse beskrivelsene betyr ikke at Guds åndelige legeme har de samme slags lemmer som menneskekroppen har. Antropomorfismer skal ikke forstås bokstavelig. De bare hjelper mennesker til bedre å forstå hvordan Gud er. Uten dette billedspråket ville det vært vanskelig, om ikke umulig, for menneskene i det hele tatt å oppfatte en beskrivelse av Gud. Men dette betyr ikke at Jehova Guds personlighet er blitt diktet opp av mennesker. Bibelen sier uttrykkelig at mennesket ble skapt i Guds bilde — ikke Gud i menneskets bilde. (1. Mosebok 1: 27) Fordi bibelskribentene ble «inspirert av Gud», er deres framstillinger av Guds personlighet i virkeligheten hans egen beskrivelse av sine personlige egenskaper — de samme egenskaper som han i varierende grad har nedlagt i sine menneskelige skapninger. (2. Timoteus 3: 16, 17) Det er ikke slik at menneskenes egenskaper er tillagt Gud, men Guds egenskaper er i sannhet nedlagt i menneskene.

[Bilde på side 4]

Noah fant velvilje for Guds øyne

[Bilde på side 5]

Abrahams følelser var samstemt med Jehovas følelser

[Bilde på side 6]

David hadde fullstendig tillit til Jehova

[Bilde på side 7]

Når du leser Bibelen, kan du lære hvordan du kan glede Gud

[Bilderettigheter på side 4]

Med tillatelse av Anglo-Australian Observatory, fotografert av David Malin