Spørsmål fra leserne

• Hvordan kan vi bedrøve den hellige ånd, når den ikke er en person?

Det var apostelen Paulus som skrev: «Bedrøv ikke Guds hellige ånd.» (Efeserne 4: 30) Noen mener at disse ordene viser at den hellige ånd er en person. Men publikasjoner fra «den trofaste forvalter» har ofte kommet med bibelske og historiske beviser for at de første kristne verken så på den hellige ånd som en person eller som en gud jevnbyrdig med Den Høyeste og en del av en såkalt treenighet. * (Lukas 12: 42) Paulus siktet altså ikke til den hellige ånd som en person.

Guds hellige ånd er hans usynlige virksomme kraft. (1. Mosebok 1: 2) Jesus skulle døpe «med hellig ånd», akkurat som Johannes døpte med vann. (Lukas 3: 16) På pinsedagen i år 33 ble omkring 120 disipler «fylt med hellig ånd»; de ble ikke fylt med en person. (Apostlenes gjerninger 1: 5, 8; 2: 4, 33) Disse salvede fikk et himmelsk håp, og Guds ånd ledet dem til å leve et liv i trofasthet. (Romerne 8: 14—17; 2. Korinter 1: 22) Ånden frambrakte frukter som Gud godkjente, og den hjalp dem til å unngå de gudløse «kjødets gjerninger», som kunne føre til at de pådrog seg Guds mishag. — Galaterne 5: 19—25.

Hvis vi er tjenere for Gud og har et jordisk håp, er vi ikke blitt salvet med hellig ånd. Men vi kan ha like mye av Guds ånd som dem som har et himmelsk håp. Vi kan derfor også bedrøve ånden. Men hvordan kan vi gjøre det?

Hvis vi ignorerte bibelsk veiledning, som er skrevet under ledelse av den hellige ånd, kunne vi komme til å utvikle holdninger eller trekk som kunne føre til overlagt synd mot ånden; vi kunne miste Jehovas gunst og til slutt bli tilintetgjort. (Matteus 12: 31, 32) Vi synder kanskje ikke alvorlig for øyeblikket, men det kan hende at vi begynner å følge en gal kurs, som etter hvert ville kunne føre til at vi handler stikk i strid med åndens ledelse. Under slike omstendigheter ville vi bedrøve den hellige ånd.

Hvordan kan vi så unngå å bedrøve Guds ånd? Det er helt nødvendig at vi har kontroll over våre tanker og handlinger. I sitt brev til efeserne, kapittel 4, snakket apostelen Paulus om å unngå tendenser til løgn og uærlighet, vedvarende vrede, latskap og upassende tale. Hvis vi har tatt på «den nye  personlighet», men så igjen begynner å praktisere slike ting, hva ville vi da i virkeligheten gjøre? Vi ville handle i strid med den åndsinspirerte veiledningen i Guds Ord, Bibelen. Ved å gjøre det ville vi bedrøve den hellige ånd.

I Efeserne, kapittel 5, kan vi lese Paulus’ veiledning om å unngå enhver interesse for utukt. Apostelen oppfordrer også sine trosfeller til å ta avstand fra skammelig oppførsel og grove vittigheter. Hvis vi ønsker å unngå å bedrøve Guds hellige ånd, bør vi huske dette når vi velger underholdning. Hvorfor skulle vi vise interesse for slike ting ved å snakke om dem, lese om dem og se dette bli skildret på TV eller andre steder?

Men vi kan bedrøve ånden på andre måter også. Jehovas ånd fremmer enheten i menigheten, men sett at vi farer med skadelig sladder eller bidrar til at det dannes klikker i menigheten. Ville vi ikke da motarbeide åndens ledelse med tanke på enhet? Det ville generelt sett være ensbetydende med at vi bedrøvet den hellige ånd, i likhet med dem som skapte splid i menigheten i Korint. (1. Korinter 1: 10; 3: 1—4, 16, 17) Vi ville også bedrøve ånden hvis vi bevisst undergravde respekten for brødre som er utnevnt ved den hellige ånd i menigheten. — Apostlenes gjerninger 20: 28; Judas 8.

Det er tydelig at det er klokt av oss å tenke over vår holdning og våre handlinger i lys av det vi vet er den hellige ånds ledelse, slik den kommer til uttrykk i Bibelen og i den kristne menighet. La oss også «be med hellig ånd», idet vi lar oss påvirke av den og alltid handler i samsvar med det som står i Guds inspirerte Ord. (Judas 20) Måtte vi være fast bestemt på aldri å bedrøve ånden, men alltid la oss lede av den til ære for Jehovas hellige navn.

• Jesus Kristus illustrerte hvor vanskelig det ville være for en rik mann å komme inn i Guds rike, ved å vise til en kamel som prøver å komme gjennom et nåløye. Tenkte Jesus da på en bokstavelig kamel og en bokstavelig synål?

To av de tre stedene i Bibelen hvor denne illustrasjonen forekommer, er nokså like. Ifølge beretningen i Matteus sa Jesus: «Det er lettere for en kamel å komme gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.» (Matteus 19: 24) Og i Markus 10: 25 står det: «Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»

Noen oppslagsverk antyder at ’nåløyet’ var en liten port i en av Jerusalems store porter. Hvis den store porten var lukket om natten, kunne den lille porten åpnes. Man mente at en kamel kunne komme gjennom den. Var det dette Jesus hadde i tankene?

Tydeligvis ikke. Jesus siktet åpenbart til en synål. Siden det er blitt funnet gamle nåler av både ben og metall i dette området, må de ha vært et alminnelig redskap i husholdningen. Lukas 18: 25 fjerner enhver tvil med hensyn til Jesu uttalelse, for der står det at han sa: «Ja, det er lettere for en kamel å komme gjennom øyet på en synål enn for en rik å komme inn i Guds rike.»

Forskjellige ordbokforfattere støtter gjengivelsen av «synål» slik det står i Ny verden-oversettelsen. Det greske ordet for ’nål’ som er brukt i Matteus 19: 24 og Markus 10: 25 (rhafịs), er avledet av et verb som betyr «å sy». Og det greske uttrykket som forekommer  i Lukas 18: 25 (belọne), betegner en bokstavelig nål til å sy med, nærmere bestemt en nål som en lege ville bruke for å sy igjen et sår. Ordboken Vine’s Expository Dictionary of Old and New Testament Words sier: «Den tanke at betegnelsen ‘nåløye’ ble brukt om små porter, synes å være av ny dato; den kan ikke spores tilbake til gammel tid. Herrens hensikt med uttalelsen er å illustrere det menneskelig umulige, og det er ingen grunn til å forsøke å framstille det som mindre vanskelig ved å si at nålen står for noe annet enn et bokstavelig redskap.» — 1981, bind 3, s. 106.

Noen mener at det i stedet for «kamel» skulle ha stått «reip» i disse versene. De greske ordene for reip (kạmilos) og kamel (kạmelos) ligner på hverandre. Men i de eldste eksisterende greske håndskrifter til Matteus’ evangelium (Codex Sinaiticus, Codex Vaticanus [ms. 1209] og Codex Alexandrinus) blir det brukt det greske ordet for «kamel» og ikke det greske ordet for «reip» i Matteus 19: 24. Matteus skrev angivelig først sitt evangelium på hebraisk og oversatte det kanskje selv til gresk. Han visste nøyaktig hva Jesus hadde sagt, og derfor visste han også hvilket gresk ord han skulle bruke.

Så Jesus tenkte på en bokstavelig synål og en bokstavelig kamel. Han brukte disse ordene for å understreke noe som var umulig. Men mente Jesus at det er helt umulig for en som er rik, å komme inn i Guds rike? Nei, for det var ikke meningen at Jesu uttalelse skulle oppfattes bokstavelig. Han brukte en hyperbol, en overdrivelse, for å illustrere at det er like umulig for en rik mann som fortsetter å klynge seg til sin rikdom og ikke setter Jehova på førsteplassen i sitt liv, å komme inn i Guds rike, som det er for en bokstavelig kamel å gå gjennom øyet på en bokstavelig synål. — Lukas 13: 24; 1. Timoteus 6: 17—19.

Jesus kom med denne uttalelsen etter at en rik, ung styresmann hadde avslått det store privilegium å bli en av Jesu etterfølgere. (Lukas 18: 18—24) En som er rik, og som har større kjærlighet til sine eiendeler enn til åndelige ting, kan ikke forvente å få evig liv under Guds rikes styre. Men det var enkelte velstående personer som ble Jesu disipler. (Matteus 27: 57; Lukas 19: 2, 9) Så en velstående person som er klar over sitt åndelige behov, og som søker Guds hjelp, vil kunne motta den frelse Gud gir. — Matteus 5: 3; 19: 16—26.

[Fotnote]