Viktige punkter fra 3. Mosebok
Jehovas Ord er levende
Viktige punkter fra 3. Mosebok
DET har ennå ikke gått et år siden israelittene ble utfridd av slaveriet i Egypt. De er nå blitt organisert som en ny nasjon og er på vei til Kanaans land. Det er Jehovas hensikt at det skal bo et hellig folk i Kanaan. Men kanaaneernes livsstil og religiøse skikker er svært fordervet. Den sanne Gud gir derfor Israels menighet forordninger som skal sette israelittene til side til tjenesten for ham. Disse forordningene er skrevet ned i den bibelske boken 3. Mosebok. * Boken ble skrevet av profeten Moses i Sinai-ødemarken, etter alt å dømme i 1512 fvt., og omspenner bare én månemåned. (2. Mosebok 40: 17; 4. Mosebok 1: 1—3) Jehova formaner gjentatte ganger sine tilbedere å være hellige. — 3. Mosebok 11: 44; 19: 2; 20: 7, 26.
I dag er ikke vitner for Jehova underlagt Loven, som Gud gav gjennom Moses. Den ble avskaffet ved Jesu Kristi død. (Romerne 6: 14; Efeserne 2: 11—16) Men de forordningene vi finner i 3. Mosebok, lærer oss mye om tilbedelsen av vår Gud, Jehova.
HELLIGE OFRE — FRIVILLIGE OG OBLIGATORISKE
Noen av ofrene under Loven bar man fram frivillig, mens andre var man forpliktet til å frambære. Brennofferet, for eksempel, var et frivillig offer. Det ble frambåret for Gud i sin helhet, slik som også Jesus Kristus villig og fullstendig gav sitt liv som et gjenløsningsoffer. Det frivillige fellesskapsofferet ble delt. Én del av offeret ble frambåret for Gud på alteret, én del ble spist av presten, og enda én del ble spist av den som frambar offeret. På lignende måte er høytiden til minne om Kristi død et fellesskapsmåltid for de salvede kristne. — 1. Korinter 10: 16—22.
Syndofre og skyldofre var obligatoriske ofre. Syndofferet gav soning for synder man hadde begått ved en feiltagelse, eller uforsettlig. Skyldofferet gav Gud en kompensasjon for at en rettighet var blitt krenket, eller det gav den angrende synderen visse rettigheter tilbake — eller begge deler. Det ble også ofret kornofre, som ble båret fram i takknemlighet for de rike velsignelsene fra Jehova. Alt dette er av interesse for oss, for de ofrene som var påkrevd under lovpakten, pekte fram til Jesus Kristus og hans offer og til de godene det bringer. — Hebreerne 8: 3—6; 9: 9—14; 10: 5—10.
Svar på bibelske spørsmål:
2: 11, 12 — Hvorfor godtok ikke Jehova honning «som et ildoffer»? Den slags honning det er tale om her, kunne ikke være bihonning. Den forbudte ’honningen’ ble regnet med blant «førstegrøden av . . . all markens grøde». (2. Krønikebok 31: 5) Denne honningen var tydeligvis fruktsaft. Siden den kunne gjære, ble den ikke godtatt som offer på alteret.
2: 13 — Hvorfor måtte det frambæres salt ’med enhver offergave’? Dette ble ikke gjort for å sette smak på ofrene. Over hele verden blir salt brukt som konserveringsmiddel. Salt ble sannsynligvis frambåret sammen med offergavene fordi det står for ufordervethet og ubedervethet.
Hva vi kan lære:
3: 17. Fettet ble betraktet som den beste eller mest verdifulle delen, så forbudet mot å spise fett understreket tydeligvis overfor israelittene at det beste tilhører Jehova. (1. Mosebok 45: 18) Dette minner oss om at vi må gi Jehova det aller beste. — Ordspråkene 3: 9, 10; Kolosserne 3: 23, 24.
7: 26, 27. Israelittene skulle ikke spise blod. I Jehovas øyne representerer blodet livet. «Kjødets sjel [liv] er i blodet,» sies det i 3. Mosebok 17: 11. Det å avholde seg fra blod er fortsatt et krav til de sanne tilbedere. — Apostlenes gjerninger 15: 28, 29.
INNSETTELSEN AV ET HELLIG PRESTESKAP
Hvem fikk ansvaret for å ta seg av oppgavene i forbindelse med ofringene? Det ble betrodd prestene. Som Gud hadde gitt befaling om, ledet Moses en innsettelsesseremoni for Aron, øverstepresten, og for hans fire sønner, som skulle være underprester. Seremonien varte åpenbart i sju dager, og prestedømmet trådte i kraft den etterfølgende dagen.
Svar på bibelske spørsmål:
9: 9 — Hva betyr det at det ble helt ut blod ved alterets fot, eller fundament og smurt blod på alterhornene? Dette viste at Jehova godtok blod som et middel til soning for synder. Blod dannet grunnlaget, eller fundamentet, for hele soningsordningen. «Nesten alle ting blir renset med blod ifølge Loven,» skrev apostelen Paulus, «og uten at blod blir utøst, finner ingen tilgivelse sted.» — Hebreerne 9: 22.
10: 1, 2 — Hva kan ha vært inne i bildet da Arons sønner Nadab og Abihu syndet? Kort tid etter at Nadab og Abihu hadde tatt seg friheter da de utførte sin prestetjeneste, forbød Jehova prestene å drikke vin eller rusdrikk når de tjente ved tabernaklet. (3. Mosebok 10: 9) Dette tyder på at Arons to sønner kan ha vært påvirket av alkohol ved den anledningen som omtales her. Men den direkte årsaken til at de døde, var at de frambar «ulovlig ild for Jehovas ansikt, noe han ikke hadde foreskrevet dem».
Hva vi kan lære:
10: 1, 2. Ansvarsbevisste tjenere for Jehova i dag må rette seg etter Jehovas krav. De må i tillegg ikke ta seg friheter når de utfører sine ansvarsoppgaver.
10: 9. Det er ikke riktig å utføre gudgitte plikter mens man er påvirket av alkohol.
HELLIG TILBEDELSE KREVER RENHET
Bestemmelsene vedrørende rene og urene dyr var til gagn for israelittene på to måter. De beskyttet dem mot sykdommer som var forårsaket av skadelige organismer, og framhevet skillet mellom israelittene og folk fra de omkringliggende nasjonene. Andre bestemmelser omhandlet urenhet i forbindelse med lik, kvinners renselse etter en fødsel, framgangsmåter i forbindelse med spedalskhet og urenhet på grunn av en manns eller kvinnes utflod. Prestene skulle ta seg av oppgaver som hadde å gjøre med personer som var blitt urene.
Svar på bibelske spørsmål:
12: 2, 5 — Hvorfor var en kvinne «uren» etter en fødsel? Forplantningsorganene ble skapt med tanke på at de skulle videreføre fullkomment liv. Men på grunn av de nedarvede virkningene av synden var det ufullkommenhet og synd som ble ført videre til barna. De midlertidige periodene med ’urenhet’ i forbindelse med blant annet fødsel, menstruasjon og sæduttømning fikk en til å tenke på denne nedarvede synden. (3. Mosebok 15: 16—24; Salme 51: 5; Romerne 5: 12) Bestemmelsene angående renselse ville hjelpe israelittene til å innse behovet for et gjenløsningsoffer som kunne dekke over menneskenes synd og løfte dem opp til fullkommenhet. På den måten ble Loven deres ’oppdrager som ledet til Kristus’. — Galaterne 3: 24.
15: 16—18 — Hva er den «sæduttømningen» som omtales i disse versene? Dette sikter tydeligvis til ufrivillig sæduttømning om natten og til seksuell omgang i ekteskapet.
Hva vi kan lære:
11: 45. Jehova Gud er hellig og krever at de som utfører hellig tjeneste for ham, også er hellige. De må jage etter hellighet og holde seg fysisk og åndelig rene. — 2. Korinter 7: 1; 1. Peter 1: 15, 16.
12: 8. Jehova gav de fattige lov til å frambære fugler som offer i stedet for en sau, som kostet mer. Han tar hensyn til de fattige.
HELLIGHET MÅ BEVARES
De mest betydningsfulle syndofrene ble frambåret på den årlige soningsdagen. Da ble det ofret en okse for prestene og Levi stamme, og det ble ofret en geit for Israels ikke-prestelige stammer. En annen geit ble sendt levende av gårde ut i ødemarken etter at folkets synder var blitt bekjent over den. De to geitene ble betraktet som ett syndoffer. Alt dette pekte fram til at Jesus Kristus skulle bli ofret og også bære bort synder.
Forskriftene vedrørende å spise kjøtt og forskjellige andre forhold understreker hvor viktig hellighet er når vi tilber Jehova. Prestene måtte naturligvis også holde seg hellige. De tre årlige høytidene var anledninger da israelittene følte stor glede og takket Skaperen. Jehova gav også sitt folk forskrifter som gjaldt misbruk av hans hellige navn, overholdelsen av sabbatene og jubelåret og behandling av fattige og slaver. De velsignelsene som lydighet mot Gud ville føre med seg, blir stilt opp som motsetninger til de forbannelsene ulydighet ville medføre. Vi finner også bestemmelser vedrørende løfter om å vie noe til Jehova, og om å beregne verdien av det som ble viet til ham. I tillegg er det bestemmelser som angår ofring av de førstefødte blant dyrene og om å gi tiende som «noe som er hellig for Jehova».
Svar på bibelske spørsmål:
16: 29 — På hvilken måte skulle israelittene ’plage sine sjeler’? Dette var noe som fant sted på soningsdagen og hadde tilknytning til å få tilgivelse for synder. På den tiden ble faste etter alt å dømme forbundet med å bekjenne sine synder. Det er derfor mest sannsynlig at å ’plage sine sjeler’ sikter til å faste.
19: 27 — Hva innebar befalingen om ikke å «klippe [sine] sidelokker korte rundt om» eller «ødelegge ytterkanten» av skjegget? Denne loven ble åpenbart gitt for å hindre at jødene tok etter visse hedenske skikker ved å klippe skjegget eller håret på en bestemt måte. (Jeremia 9: 25, 26; 25: 23; 49: 32) Men Guds befaling betydde ikke at jødene ikke kunne stusse skjegget i det hele tatt. — 2. Samuelsbok 19: 24.
25: 35—37 — Var det alltid galt av israelittene å kreve renter? Hvis lånet var tatt opp i forretningsøyemed, kunne utlåneren kreve renter. Men Loven forbød å kreve renter for lån som var tatt opp på grunn av fattigdom. Det var forbudt å tjene penger på sin nødstilte nestes uheldige situasjon. — 2. Mosebok 22: 25.
26: 19 — Hvordan kunne ’himlene bli lik jern og jorden lik kobber’? På grunn av mangel på regn ville himmelen over Kanaans land synes å være hard og ugjennomtrengelig som jern. Og uten regn ville jorden få en kobberfarget metallglans.
26: 26 — Hva betyr det at ’ti kvinner baker brød i én ovn’? Under normale omstendigheter ville kvinnene trenge hver sin ovn for å bake alt de skulle. Men disse ordene siktet til en matmangel som ville være så stor at én ovn ville være nok når ti kvinner skulle bake. Dette var én av de forutsagte følgene av ikke å bevare sin hellighet.
Hva vi kan lære:
20: 9. I Jehovas øyne var en hatsk og ond holdning det samme som mord. Han fastsatte derfor den samme straffen for å spotte foreldrene sine som for virkelig å ta livet av dem. Burde ikke dette få oss til å vise våre trosfeller kjærlighet? — 1. Johannes 3: 14, 15.
22: 32; 24: 10—16, 23. Jehovas navn må ikke vanæres. Vi må tvert imot prise hans navn og be om at det må bli helliget. — Salme 7: 17; Matteus 6: 9.
HVORDAN 3. MOSEBOK BERØRER VÅR TILBEDELSE
Jehovas vitner i dag er ikke underlagt Loven. (Galaterne 3: 23—25) Men fordi det som står i 3. Mosebok, gir oss innblikk i hvordan Jehova ser på forskjellige spørsmål, kan det allikevel berøre vår tilbedelse.
Når du leser den ukentlige bibellesningen for å forberede deg til den teokratiske tjenesteskolen, kommer du uten tvil til å merke deg at Gud krever hellighet av sine tjenere. Denne bibelske boken kan også motivere deg til å gi Den Høyeste det aller beste mens du alltid bevarer din hellighet til ære for Ham.
[Fotnote]
^ avsn. 1 I Septuaginta blir den kalt Leviticus, som betyr «levittisk; vedrørende levittene».
[Bilde på side 21]
Ofre som ble frambåret under Loven, pekte fram mot Jesus Kristus og hans offer
[Bilde på side 22]
De usyrede brøds høytid var en glederik begivenhet
[Bilde på side 23]
De årlige høytidene, som løvhyttehøytiden, var anledninger da man viste sin takknemlighet overfor Jehova