Å gjøre eller ikke gjøre noe mot andre?

«GJØR ikke mot andre hva du ikke vil at andre skal gjøre mot deg.» Denne leveregelen tilskrives den kjente kinesiske læreren og filosofen Confucius. I dag, omkring 2500 år etter hans tid, er det mange som fremdeles mener at et menneske har gjort sin moralske plikt hvis han ganske enkelt har avholdt seg fra å skade andre.

Denne konfutsianske leveregelen har sin verdi. Bibelen framhever imidlertid også en annen side ved menneskers atferd og omgang seg imellom. I tillegg til synder i form av urette handlinger overfor medmennesker snakker Bibelen om unnlatelsessynder. Den kristne disippelen Jakob skrev: «Hvis noen vet hvordan han skal gjøre det som er rett, og likevel ikke gjør det, da er det en synd for ham.» (Jakob 4: 17) I stedet for bare å instruere de kristne til ikke å gjøre noe galt mot andre, kom Jesus Kristus med denne veiledningen: «Alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.» — Matteus 7: 12.

Gud ville helt fra begynnelsen av at alle mennesker skulle behandle hverandre slik de selv ønsket å bli behandlet. Han foregikk selv med det beste eksempel når det gjaldt å vise omtanke for andres ve og vel, ved den måten han skapte menneskene på: «Gud gikk i gang med å skape mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem.» (1. Mosebok 1: 27) Det betyr at Gud i sin kjærlighet utstyrte menneskene med en samvittighet, og hvis de oppøvde den på rette måte, ville den hjelpe dem til å behandle andre slik de selv ønsket å bli behandlet.

Mange i dag føler seg hjelpeløse og synes at deres situasjon er håpløs, på grunn av tankeløse og egoistiske mennesker. Det er tydelig at det er mer som skal til enn at man bare unnlater å oppføre seg dårlig mot andre og skade dem; man må også gjøre det gode og være hjelpsom. Derfor tar Jehovas vitner initiativet til frivillig å gjøre andre kjent med det storslagne håpet som blir framholdt i Guds Ord. Når de besøker sine medmennesker med Bibelens gode budskap, gjør de det i en kjærlig ånd og behandler derved andre slik de selv gjerne vil bli behandlet.