De som gir Gud ære, blir velsignet

«De skal bøye seg for deg, Jehova, og ære ditt navn.» — SALME 86: 9.

1. Hvorfor kan vi ære Gud på bedre måter enn den livløse delen av skaperverket kan?

JEHOVA fortjener å få ære fra hele sitt skaperverk. Den livløse delen av skaperverket gir ham ære uten å si noe. Men vi mennesker kan både resonnere, forstå, tilbe og være takknemlige. Salmisten sier derfor til oss: «Rop i triumf til Gud, alle dere mennesker på jorden. Syng og spill til pris for hans navns herlighet. Gjør hans lovprisning herlig.» — Salme 66: 1, 2.

2. Hvem har reagert positivt på befalingen om å ære Guds navn, og hvorfor har de gjort det?

² Folk flest anerkjenner ikke Jehova Gud og gir ham ikke ære. Men over seks millioner Jehovas vitner i 235 land og øysamfunn viser at de ser hans «usynlige egenskaper» i det han har skapt, og at de ’hører’ skaperverkets tause vitnesbyrd. (Romerne 1: 20; Salme 19: 2, 3) Også gjennom sitt bibelstudium har de lært Jehova å kjenne og er blitt glad i ham. Salme 86: 9, 10 forutsa: «Alle nasjonene som du har dannet, de skal komme, og de skal bøye seg for deg, Jehova, og ære ditt navn. For du er stor og gjør underfulle ting; du er Gud, du alene.»

3. Hvordan yter den ’store skare’ Gud «hellig tjeneste dag og natt»?

³ Åpenbaringen 7: 9, 15 beskriver «en stor skare» av tilbedere som «yter [Jehova] hellig tjeneste dag og natt i hans tempel». Jehova krever ikke at hans tjenere skal lovprise ham uten opphold helt bokstavelig. Men de som tjener ham, tilhører en verdensomspennende organisasjon. Det betyr at når det er natt i noen land, er hans tjenere på den andre siden av kloden ute og forkynner. Derfor kan det sies at solen aldri går ned over dem som gir Jehova ære. Snart skal «alt som puster», stemme i lovprisningen av Jehova. (Salme 150: 6) Men hva kan vi som enkeltpersoner gjøre i mellomtiden for å gi ære til Jehova? Hvilke utfordringer  står vi overfor? Og hvilke velsignelser venter dem som gir Jehova ære? La oss se nærmere på den bibelske beretningen om den israelittiske stammen Gad for å finne svaret på det.

En utfordring i gammel tid

4. Hvilken utfordring møtte Gads stamme?

⁴ Før israelittene gikk inn i det lovte land, bad medlemmer av Gads stamme om å få slå seg ned øst for Jordan, et område som egnet seg til kvegdrift. (4. Mosebok 32: 1—5) Det ville by på store utfordringer å bo der. Stammene i vest var beskyttet av Jordandalen — en naturlig barriere mot militær invasjon. (Josva 3: 13—17) Den framstående forskeren George Adam Smith sa om områdene øst for Jordan: «[De] er alle flate og vidstrakte og nesten uten hindringer der de ligger på den store arabiske høysletten. Følgelig er de til alle tider blitt invadert av grådige nomader. Noen grupper strømmer til områdene hvert år for å utnytte beitemarkene.» — The Historical Geography of the Holy Land.

5. Hvordan oppfordret Jakob Gads etterkommere til å reagere på angrep?

⁵ Hvordan ville gadittene takle det konstante presset? Flere hundre år tidligere forutsa deres forfader Jakob på dødsleiet: «Når det gjelder Gad, så kommer en røverflokk til å overfalle ham, men han kommer til å overfalle den bakerste baktroppen.» (1. Mosebok 49: 19) Ved første øyekast kan disse ordene virke pessimistiske. Men i virkeligheten innebar de en befaling til gadittene om å gå til motangrep. Jakob forsikret dem om at hvis de gjorde det, ville angriperne bli ydmyket og måtte trekke seg tilbake, og gadittene skulle forfølge deres bakerste baktropp.

Vår tilbedelse utfordres i dag

6, 7. Hvilke likhetstrekk er det mellom de kristnes situasjon i dag og den situasjonen som Gads stamme var i?

⁶ I likhet med Gads stamme blir de kristne i dag utsatt for press fra Satans ordning. Vi blir ikke mirakuløst beskyttet mot det. (Job 1: 10—12) Mange av oss møter utfordringer når vi er på skolen, når vi skal tjene til livets opphold, og når vi oppdrar barn. Man kan også oppleve påkjenninger av personlig eller indre karakter. Noen må leve med «en torn i kjødet» i form av en alvorlig sykdom eller plage. (2. Korinter 12: 7—10) Andre sliter med dårlig selvfølelse. Alderdommens «ulykkelige dager» kan gjøre det vanskelig for kristne som er oppe i årene, å tjene Jehova med samme styrke som før. — Forkynneren 12: 1.

 ⁷ Apostelen Paulus minner oss også om at «vi har en kamp . . . mot de onde åndemaktene i de himmelske regioner». (Efeserne 6: 12) Vi kommer stadig i kontakt med «verdens ånd», den ånd av opprør og moralsk forfall som Satan og hans demoner fremmer. (1. Korinter 2: 12; Efeserne 2: 2, 3) I likhet med den gudfryktige Lot kan vi i dag bli opprørt over at folk rundt oss har en umoralsk livsstil. (2. Peter 2: 7) Satan angriper oss også direkte. Han fører krig mot dem som er igjen av de salvede, «de som holder Guds bud og har det arbeid å vitne om Jesus». (Åpenbaringen 12: 17) Jesu «andre sauer» opplever også angrep fra Satan i form av forbud og forfølgelse. — Johannes 10: 16.

Gi etter eller gjøre motstand?

8. Hvordan bør vi reagere på angrepene fra Satan, og hvorfor?

⁸ Hvordan bør vi reagere på angrepene fra Satan? Som gadittene i gammel tid må vi være åndelig sterke og gjøre motstand i samsvar med veiledningen fra Gud. Dessverre er det noen som på grunn av problemer og påkjenninger har begynt å gi etter og å forsømme sitt åndelige ansvar. (Matteus 13: 20—22) Én bror kommenterte hvorfor møtedeltagelsen i den menigheten han går i, er lav: «Brødrene er rett og slett slitne. De er så stresset alle sammen.» Ja, det er mye i dag som gjør at folk blir trette og slitne. Det kan derfor være lett å se på tilbedelsen av Gud som enda en stressfaktor, en tung plikt. Men er det sunt — eller riktig — å se sånn på det?

9. Hvordan kan det at vi tar på oss Kristi åk, føre til at vi får ny styrke?

⁹ Tenk over det Jesus sa til folkeskarene på hans tid, som også var slitne på grunn av livets påkjenninger: «Kom til meg, alle dere som sliter og er tynget av byrder, så vil jeg gi dere ny styrke.» Mente Jesus at de ville få ny styrke ved å gjøre mindre i tjenesten for Gud? Nei, Jesus sa tvert imot: «Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild av sinn og ydmyk av hjerte, og dere skal finne ny styrke for deres sjeler.» (Matteus 11: 28, 29) Et åk er et redskap av tre eller metall som gjør det mulig for et menneske eller et dyr å bære tungt. Men hvorfor skulle noen ønske å ta på seg et slikt åk? Er vi ikke allerede «tynget av byrder»? Jo, men en alternativ gjengivelse av den greske teksten lyder: «Kom under mitt åk med meg.» (vers 29, NW, fotnoten) Tenk på det — Jesus tilbyr seg å hjelpe oss med å bære våre byrder! Vi trenger ikke å klare det av egen styrke. — Matteus 9: 36; 2. Korinter 4: 7.

10. Hva blir resultatet når vi anstrenger oss for å gi Gud ære?

¹⁰ Når vi tar på oss det åk Jesus tilbyr oss som hans disipler, gjør vi motstand mot Satan. «Stå Djevelen imot, og han skal flykte fra dere,» får vi løfte om i Jakob 4: 7. Det er ikke dermed sagt at dette er lett. Å tjene Gud innebærer store anstrengelser. (Lukas 13: 24) Men «de som sår med tårer, skal høste med gledesrop,» lover Bibelen i Salme 126: 5. Vi tilber ikke en Gud som ikke verdsetter våre anstrengelser. Han ’lønner dem som oppriktig søker ham’, og han velsigner dem som gir ham ære. — Hebreerne 11: 6.

Vi gir Gud ære som forkynnere

11. Hvordan er felttjenesten en beskyttelse mot Satans angrep?

¹¹ Jesus gav befalingen: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene.» Forkynnelsen er den viktigste måten vi frambærer «et lovprisningsoffer for Gud» på. (Matteus 28: 19; Hebreerne 13: 15) «Fredens gode budskaps utrustning som sko på føttene» er en helt nødvendig del av «rustningen» — vår beskyttelse mot Satans angrep. (Efeserne 6: 11—15) Når vi lovpriser Gud i felttjenesten, styrker vi vår tro. (2. Korinter 4: 13) Det hjelper oss til å holde tankene borte fra negative ting. (Filipperne 4: 8) I felttjenesten kan vi være sammen med våre brødre og søstre og glede oss over oppbyggende omgang.

12, 13. Hvorfor er det bra for familier å gå på feltet regelmessig? Belys med et eksempel.

 ¹² Det er også sunt og oppbyggende å gå på feltet sammen som familie. Barn og unge trenger selvfølgelig likevektig avkobling. Men det trenger ikke å være slitsomt eller kjedelig når familien går på feltet sammen. Foreldrene kan sørge for at det blir lystbetont. Når de gir barna opplæring, kan de lettere føle seg trygge i forkynnelsen. Og er det ikke slik at barn og unge ofte liker å gjøre ting de får til? Ved at foreldrene viser likevekt og ikke presser barna til å gjøre noe de ikke klarer, kan de hjelpe dem til å like å gå på feltet. — 1. Mosebok 33: 13, 14.

¹³ En familie som lovpriser Jehova sammen, knytter dessuten nære bånd. Tenk for eksempel på en søster som ble forlatt av sin ikke-troende ektemann og ble sittende igjen med ansvaret for fem barn. Hun måtte da ut i arbeidslivet for å forsørge familien. Det var en utfordring, men ble hun så sliten at hun forsømte barnas åndelige behov? Hun forteller: «Jeg studerte Bibelen og bibelske publikasjoner grundig og prøvde å leve etter det jeg lærte. Jeg tok regelmessig med meg barna på møtene og i forkynnelsen fra hus til hus. Hva har anstrengelsene ført til? Alle de fem barna er døpt.» Å være engasjert i forkynnelsen i så stor utstrekning som mulig kan også hjelpe deg i arbeidet med å oppdra barna dine «i Jehovas tukt og formaning». — Efeserne 6: 4.

14. a) Hvordan kan barn og unge gi Gud ære på skolen? b) Hva kan hjelpe de unge til ikke å ’skamme seg over det gode budskap’?

¹⁴ Du som er ung: Hvis du bor i et land der det er lov å forkynne på skolen, gir du da ære til Gud ved å benytte deg av den muligheten, eller lar du menneskefrykt hindre deg? (Ordspråkene 29: 25) Et Jehovas vitne på 13 år i Puerto Rico skriver: «Jeg har aldri vært flau over å forkynne på skolen, for jeg vet at dette er sannheten. I klassen pleier jeg alltid å rekke opp hånden og fortelle hva jeg har lært ut fra Bibelen. Når jeg har fritime, går jeg på biblioteket og leser i De unge spør-boken *.» Har Jehova velsignet henne for det hun gjør? Hun forteller: «Noen ganger stiller de andre i klassen spørsmål, og det har til og med hendt at de har spurt om de kan få en sånn bok.» Hvis du har vært tilbakeholden med hensyn til dette, trenger du kanskje å prøve for deg selv «hva som er Guds gode og antagelige og fullkomne vilje», gjennom grundig personlig studium. (Romerne 12: 2) Når du er overbevist om at det du har lært, er sannheten, vil du aldri ’skamme deg over det gode budskap’. — Romerne 1: 16.

En ’åpen dør’ til virksomhet

15, 16. Hvilken «stor dør som fører til virksomhet», har åpnet seg for noen kristne, og hvilke gleder har det ført til?

¹⁵ Apostelen Paulus skrev at ’en stor dør som førte til virksomhet’, var blitt åpnet for ham. (1. Korinter 16: 9) Har dine omstendigheter kanskje åpnet en dør til virksomhet for deg? Én mulighet kan være pionertjeneste — enten som alminnelig pioner eller hjelpepioner, noe som innebærer at man bruker 70 eller 50 timer i måneden i forkynnelsen. Pionerene blir naturlig nok satt stor pris på av sine trosfeller for sin trofaste tjeneste. Men det  at de bruker mer tid i forkynnelsen, får dem ikke til å føle seg bedre enn sine brødre og søstre. De utvikler snarere den holdningen som Jesus oppmuntret til: «Vi er udugelige slaver. Det vi har gjort, er det vi var skyldige å gjøre.» — Lukas 17: 10.

¹⁶ Det å være pioner krever selvdisiplin og god organisering, og man må være villig til å ofre noe. Men velsignelsene gjør at det er anstrengelsene vel verdt. «Det er en stor glede å kunne bruke Guds sannhetsord på rette måte,» sier en ung pioner som heter Tamika. «Når man er pioner, bruker man Bibelen hele tiden. Når jeg går fra dør til dør nå, kan jeg tenke ut skriftsteder som passer til hver enkelt av dem jeg treffer.» (2. Timoteus 2: 15) En pioner som heter Mica, sier: «Det å se hvordan sannheten gjør noe med livet til folk, er også en stor velsignelse.» En ungdom som heter Matthew, forteller om den gleden det gir å «se noen komme i sannheten. Ingen annen glede kan måle seg med den».

17. Hva var det som hjalp én søster til å overvinne negative følelser med hensyn til pionertjenesten?

¹⁷ Kan du vurdere å begynne som pioner? Kanskje du egentlig har lyst, men føler at du ikke er dyktig nok. «Jeg hadde negative følelser med hensyn til pionertjenesten,» innrømmer en ung søster som heter Kenyatte. «Jeg følte meg ikke flink nok. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle forberede innledninger eller resonnere ut fra Skriftene.» Men de eldste bad en erfaren pionersøster om å samarbeide med henne. «Det var gøy å samarbeide med henne,» sier Kenyatte. «Det gjorde at jeg fikk lyst til å bli pioner.» Kanskje det bare er litt oppmuntring og opplæring som skal til for at du også får lyst til å bli pioner.

18. Hvilke velsignelser kan de som er misjonærer, få oppleve?

¹⁸ Pionertjenesten kan åpne døren til andre tjenesteprivilegier. Noen ektepar kan være kvalifisert til å få opplæring som misjonærer og bli sendt ut for å forkynne i et fremmed land. Misjonærer må venne seg til et nytt land og en ny kultur og kanskje lære et nytt språk  og å like ny mat. Men de gledene misjonærtjenesten gir, får slike utfordringer til å blekne til ubetydeligheter. Mildred, en erfaren misjonær i Mexico, sier: «Jeg har aldri angret på at jeg bestemte meg for å bli misjonær. Det var noe jeg hadde et ønske om helt fra jeg var liten.» Hvilke velsignelser har hun fått? «Hjemme var det vanskelig å finne noen som ville studere Bibelen. Her har jeg hatt bibelstudier med opptil fire stykker som har skullet begynne i felttjenesten samtidig!»

19, 20. Hvordan har Betel-tjeneste, internasjonal tjeneste og tjenesteopplæringsskolen ført til velsignelser for mange?

¹⁹ De som utfører Betel-tjeneste ved Jehovas vitners avdelingskontorer, får også rike velsignelser. Sven, en ung bror som er på Betel i Tyskland, sier om sitt arbeid: «Jeg føler at jeg gjør noe av varig verdi. Jeg kunne ha brukt ferdighetene mine i verden. Men det ville ha vært som å sette penger i en bank som er i ferd med å gå konkurs.» Det er sant at det å tjene som ulønnet frivillig også innebærer ofre. Men Sven sier: «Når du kommer hjem, vet du at alt du gjorde den dagen, var for Jehova. Og det gir en skikkelig god følelse.»

²⁰ Noen brødre har kunnet glede seg over internasjonal tjeneste ved at de har vært med på å bygge avdelingskontorer i fremmede land. Et ektepar som har arbeidet åtte forskjellige steder, skrev: «Brødrene her er fantastiske. Det blir vondt å reise herfra — for åttende gang får vi hjertesorg. Men det har vært en utrolig opplevelse!» Tjenesteopplæringsskolen kan også nevnes. Den gir kvalifiserte enslige brødre åndelig opplæring. En som har gjennomgått kurset, sier: «Det er vanskelig å vite hvordan jeg skal takke dere for denne enestående skolen. Hvilken annen organisasjon ville ha gjort så mye for å gi opplæring?»

21. Hva er utfordringen for alle kristne når det gjelder tjenesten for Jehova?

²¹ Ja, mange dører til virksomhet står åpne. Men de fleste av oss kan jo ikke tjene på Betel eller i et fremmed land. Jesus sa selv at de kristne ville frambringe forskjellig mengde «frukt» fordi man har forskjellig livssituasjon. (Matteus 13: 23) Vår utfordring som kristne er derfor å gjøre det beste ut av vår situasjon — å gjøre så mye som mulig i tjenesten for Jehova ut fra våre omstendigheter. Når vi gjør det, gir vi ære til Jehova, og vi kan være sikker på at han gleder seg over det. Tenk på en eldre søster som heter Ethel og bor på aldershjem. Hun forkynner regelmessig for de andre som bor på hjemmet, og hun forkynner også pr. telefon. Hun har sine begrensninger, men er helhjertet i sin tjeneste. — Matteus 22: 37.

22. a) Nevn noen flere måter vi kan gi Gud ære på. b) Hvilken storslagen tid ligger foran oss?

²² Men husk at forkynnelsen bare er én måte vi gir Jehova ære på. Ved at vi oppfører oss og kler oss på en eksemplarisk måte på jobb, på skolen og hjemme, gleder vi Jehovas hjerte. (Ordspråkene 27: 11) «En mann som er trofast i sine gjerninger, får mange velsignelser,» lover Ordspråkene 28: 20. Vi bør derfor ’så rikelig’ i tjenesten for Gud. Vi vet at vi da vil høste mange velsignelser. (2. Korinter 9: 6) Da vil vi også få det store privilegium å leve når «alt som puster», gir Jehova den ære han så inderlig fortjener! — Salme 150: 6.

[Fotnote]

Husker du?

• Hvordan tjener Jehovas folk ham «dag og natt»?

• Hvilken utfordring stod Gads stamme overfor, og hva lærer de kristne i dag av det?

• Hvordan er felttjenesten en beskyttelse mot Satans angrep?

• Hvilken ’dør til virksomhet’ er blitt åpnet for mange, og hvilke velsignelser har det ført til?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 15]

Gadittene gikk til motangrep mot røverflokker. De kristne må også gjøre motstand mot Satans angrep

[Bilde på side 17]

Vi har oppbyggende omgang når vi er ute i felttjenesten

[Bilder på side 18]

Pionertjenesten kan åpne døren til andre tjenesteprivilegier:

1. Internasjonal tjeneste

2. Betel-tjeneste

3. Misjonærtjeneste