Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Er det nødvendig å tilhøre et trossamfunn?

Er det nødvendig å tilhøre et trossamfunn?

Er det nødvendig å tilhøre et trossamfunn?

«JEG trenger ikke å tilhøre et trossamfunn eller gå i kirken regelmessig for å tro på Gud!» Mange føler det slik når det blir spørsmål om det er nødvendig å være medlem av et kirkesamfunn eller en religiøs organisasjon. Noen sier faktisk at de føler seg nærmere Gud når de er ute i naturen, enn når de er til stede på en gudstjeneste eller et religiøst møte. I dag er det en vanlig oppfatning at man ikke må være knyttet til en religiøs gruppe eller et trossamfunn for å tro på Gud.

Andre ser imidlertid annerledes på det. De mener bestemt at det å tilhøre et trossamfunn og komme sammen med dets medlemmer er nødvendig, ja helt vesentlig, for å kunne oppnå Guds godkjennelse. Så spørsmålet om det er nødvendig å være tilknyttet et trossamfunn, er derfor ikke bare noe som er av statistisk eller akademisk interesse. Vårt forhold til Gud er berørt. Vil det ikke derfor være naturlig å finne ut hvordan Gud ser på saken? Hva kan vi lære av hans Ord, Bibelen, om dette spørsmålet?

Hvordan Gud handlet med mennesker før i tiden

For nesten 4400 år siden ble hele jorden rammet av en katastrofal flom. En slik hendelse kunne ikke så lett bli glemt, og folkeslag verden over har beretninger om den i sin urhistorie. Selv om detaljene i disse beretningene varierer, har de mange felles trekk, blant annet det at bare noen få mennesker og noen dyr overlevde.

Var de som overlevde den verdensomfattende vannflommen, ganske enkelt mennesker som var så heldige at de tilfeldigvis unnslapp ødeleggelsen? Den bibelske beretning viser at det ikke forholdt seg slik. Det er verdt å merke seg at Gud ikke fortalte hvert enkelt menneske om den kommende vannflommen. Han fortalte det til Noah, som i sin tur advarte sine samtidige om den kommende katastrofen. — 1. Mosebok 6: 13—16; 2. Peter 2: 5.

De som overlevde vannflommen, gjorde det fordi de var en del av en sammensveist gruppe, og fordi de var villige til å følge den veiledning som Gud hadde gitt Noah. Heller ikke de dyrene som var i arken, overlevde uavhengig av denne gruppen. Noah fikk nøyaktige instrukser om hvilke tiltak han skulle treffe for å bevare dyrelivet. — 1. Mosebok 6: 17 til 7: 8.

Mange hundre år senere kom etterkommere av Noah gjennom hans sønn Sem i trelldom i Egypt. Ikke desto mindre hadde Gud til hensikt å utfri dem og føre dem til det landet han hadde lovt deres stamfar Abraham. Heller ikke denne gangen ble Guds hensikt gjort kjent direkte til hver enkelt av dem. Den ble først åpenbart for dem som var blitt valgt til å være deres ledere — Moses og hans bror, Aron. (2. Mosebok 3: 7—10; 4: 27—31) Etter at de var blitt utfridd av slaveriet i Egypt, gav Gud dem Loven på Sinai-fjellet, og de ble nasjonen Israel. — 2. Mosebok 19: 1—6.

Den enkelte israelitt kunne bare bli utfridd fordi han eller hun var knyttet til den gruppen mennesker som Gud hadde etablert, og fordi vedkommende fulgte den rettledning som denne gruppens utnevnte ledere gav. Det ble også mulig for enkeltpersoner blant egypterne å slutte seg til denne gruppen, som tydeligvis hadde Guds godkjennelse. Da israelittene forlot Egypt, drog disse egypterne ut sammen med dem med mulighet til å erfare Guds velsignelse. — 2. Mosebok 12: 37, 38.

Senere, i det første århundre, tok Jesus fatt på sin forkynnelse og samlet inn mennesker som sine disipler. Han handlet med dem som gruppe, selv om han også viste hver enkelt kjærlig oppmerksomhet i samsvar med deres behov. Jesus sa til de elleve trofaste apostlene: «Det er dere som har holdt ut hos meg i mine prøvelser; og jeg inngår en pakt med dere, liksom min Far har inngått en pakt med meg, om et rike.» (Lukas 22: 28, 29) Senere ble Guds hellige ånd utgytt over disiplene mens de var sammen som gruppe. — Apostlenes gjerninger 2: 1—4.

Disse eksemplene viser tydelig at Gud før i tiden handlet med sitt folk som en organisert gruppe. De få enkeltpersonene som Gud handlet med direkte — Noah, Moses og Jesus — ble i virkeligheten brukt av Ham for å kommunisere med en forent gruppe. Det er ingen grunn til å tro at Gud handler annerledes med sine tjenere i dag. Men vi kan jo spørre: Er det det samme hvilken religiøs gruppe en tilhører? I den neste artikkelen skal vi se nærmere på dette viktige spørsmålet.

[Bilde på side 4]

Gud har lenge handlet med sitt folk som en organisert gruppe