Skaperverket forkynner Guds herlighet og ære
Skaperverket forkynner Guds herlighet og ære
«Himlene forkynner Guds herlighet, og om hans henders verk forteller det utstrakte rom.» — SALME 19: 1.
1, 2. a) Hvorfor kan ikke mennesker se Guds herlighet direkte? b) Hvordan gir de 24 eldste ære til Gud?
«DU KAN ikke se mitt ansikt, for ikke noe menneske kan se meg og likevel leve.» (2. Mosebok 33: 20) Slik advarte Jehova Moses. Fordi vi har et fysisk legeme, tåler vi ikke å se Jehovas herlighet direkte. I et storslagent syn fikk imidlertid apostelen Johannes se Jehova på hans herlige trone. — Åpenbaringen 4: 1—3.
2 Til forskjell fra oss mennesker kan lojale åndeskapninger se Jehova Guds ansikt. Blant dem er de «tjuefire eldste» som Johannes så i sitt syn av himmelske ting. Disse er et bilde på de 144 000. (Åpenbaringen 4: 4; 14: 1—3) Hvordan reagerer de når de ser Jehovas herlighet? Ifølge Åpenbaringen 4: 11 sier de: «Du er verdig, Jehova, ja vår Gud, til å få herligheten og æren og makten, for du har skapt alle ting, og på grunn av din vilje var de til og ble de skapt.»
Hvorfor «uten unnskyldning»
3, 4. a) Hvorfor kan vi si at det ikke er i strid med vitenskapen å tro på Gud? b) Hva er av og til årsaken til at noen ikke tror på Gud?
3 Føler du deg motivert til å gi Gud ære? De fleste gjør ikke det, og noen benekter til og med at Gud finnes. En astronom skrev for eksempel: «Var det Gud som grep inn og så forutseende formet kosmos til gagn for oss? . . . En hyggelig forestilling. Dessverre tror jeg ikke på den. . . . Gud er ingen forklaring.»
4 Vitenskapelig forskning er begrenset til det mennesker kan se eller granske. Utover det blir det bare teorier og spekulasjoner. Ettersom «Gud er en Ånd», er det rett og slett umulig å bruke vitenskapelige metoder til å iaktta og granske ham. (Johannes 4: 24) Det er derfor arrogant å avfeie troen på Gud som uvitenskapelig. Forskeren Vincent Wigglesworth ved Cambridge universitet uttalte at også vitenskap er et spørsmål om tro. På hvilken måte? «Vitenskapen hviler på en blind tro på at naturfenomener er et resultat av ’naturlover’.» Har ikke en som forkaster troen på Gud, egentlig bare byttet ut én type tro med en annen? Noen ganger virker det som om enkelte helt bevisst ikke vil akseptere sannheten. Salmisten skrev: «På grunn av sin overlegenhet foretar den onde ingen undersøkelse; alle hans tanker er: ’Det er ingen Gud.’» — Salme 10: 4.
5. Hvorfor finnes det ingen unnskyldning for ikke å tro på Gud?
5 Troen på Gud er ikke blind, for det finnes overveldende vitnesbyrd om Guds eksistens. (Hebreerne 11: 1) Astronomen Allan Sandage sa: «Jeg finner det temmelig usannsynlig at en slik orden [i universet] skal ha oppstått av kaos. Det må være noe som står bak organiseringen. Gud er for meg et mysterium, men er likevel forklaringen på det mirakel at vi eksisterer, og årsaken til at det finnes noe istedenfor ingenting.» Apostelen Paulus sa til de kristne i Roma at Guds «usynlige egenskaper ses tydelig fra verdens skapelse av, ja hans evige kraft og guddommelighet, ettersom de oppfattes gjennom de ting som er dannet, slik at de [som ikke tror] er uten unnskyldning». (Romerne 1: 20) Helt fra «verdens skapelse» — særlig fra det tidspunkt da det ble skapt fornuftutstyrte mennesker, som kan forstå at Gud er til — har det vært tydelig at det finnes en Skaper med uendelig makt, en Gud som fortjener å bli tilbedt. De som ikke anerkjenner Guds herlighet, er derfor uten unnskyldning. Men hva slags vitnesbyrd finner vi i skaperverket?
Universet forkynner Guds herlighet
6, 7. a) Hvordan forkynner himlene Guds herlighet? b) Hvorfor har himlene sendt ut ’målesnorer’?
6 Salme 19: 1 gir svar: «Himlene forkynner Guds herlighet, og om hans henders verk forteller det utstrakte rom.» Salmisten David forstod at stjernene og planetene, som lyste gjennom «det utstrakte rom», atmosfæren, utgjorde ubestridelige beviser for at det finnes en stor Gud. Han sier videre: «Den ene dag etter den andre lar tale velle fram, og den ene natt etter den andre meddeler kunnskap.» (Salme 19: 2) Dag etter dag og natt etter natt forteller himlene om Guds visdom og skapermakt. Det er som om tale som priser Gud, ’veller fram’ fra himlene.
7 Men man må ha skjelneevne for å høre denne lovprisningen. «Det er ingen tale, og det er ingen ord; ingen røst høres fra dem.» Det tause vitneutsagnet fra himmelen er likevel sterkt. «Deres målesnor er gått ut til hele jorden, og deres utsagn til det fruktbare lands ytterste ende.» (Salme 19: 3, 4) Det er som om himlene har sendt ut ’målesnorer’ for å være sikker på at deres lydløse utsagn når ut til hele jorden.
8, 9. Nevn noe av det som er så spesielt med solen.
8 David beskriver så en annen side ved Jehovas underfulle skaperverk: «I dem [de synlige himler] har han satt et telt til solen, og den er lik en brudgom som kommer ut av sitt brudekammer; den jubler som en veldig mann gjør over å løpe sin bane. Fra én av himlenes ytterste ender går den ut, og dens fullførte rundgang når til deres andre ytterste ender, og intet er skjult for dens hete.» — Salme 19: 4—6.
9 Sammenlignet med andre stjerner er solen bare mellomstor. Likevel er den en fantastisk stjerne som får de planetene som går i bane rundt den, til å virke små. Én kilde sier at solen har en masse på «to milliarder milliarder milliarder tonn» — 99,9 prosent av totalmassen i vårt solsystem! Takket være gravitasjonen kretser jorden rundt solen i en avstand på 150 millioner kilometer uten verken å fjerne seg fra solen eller nærme seg den. Bare en halv milliarddel av solens energi når jorden, men det er nok til å opprettholde livet her.
10. a) Hvordan går solen inn i og ut av sitt «telt»? b) Hvordan ’løper’ den som «en veldig mann»?
10 Salmisten omtaler solen i billedspråk og beskriver den som «en veldig mann» som løper fra den ene horisonten til den andre i løpet av dagen, og som trekker seg tilbake i «et telt» om kvelden. Når denne mektige stjernen synker under horisonten, kan det sett fra jorden se ut som om den går inn i «et telt» for å hvile. Om morgenen bryter den fram og stråler «lik en brudgom som kommer ut av sitt brudekammer». Som gjeter visste David hvor kaldt det kunne bli om natten. (1. Mosebok 31: 40) Han husket hvordan solstrålene fort gav både ham og landskapet rundt ham varmen tilbake. Solen var ikke utslitt etter sin reise fra øst til vest, men som «en veldig mann» var den klar til å gjenta reisen.
De utrolige stjernene og galaksene
11, 12. a) Hvorfor er det bemerkelsesverdig at Bibelen sammenligner stjernene med sandkorn? b) Hvor stort kan det tenkes at universet er?
11 Uten teleskop kunne David se noen få tusen stjerner. Ifølge nyere anslag kan man ved hjelp av moderne teleskoper faktisk se 70 trilliarder (7 etterfulgt av 22 nuller)! Jehova antydet at det dreide seg om et enormt antall, da han sammenlignet stjernene med «sandkornene som er på havets strand». — 1. Mosebok 22: 17.
12 I mange år kunne astronomer se det de beskrev som «små, lysende områder som så ut som ikke klart avgrensede tåker». De gikk ut fra at disse «spiraltåkene» befant seg inne i vår galakse, Melkeveisystemet. I 1924 oppdaget man at den nærmeste av disse spiraltåkene, Andromedatåken, faktisk er en egen galakse — og at den ligger cirka to millioner lysår unna! Vitenskapen anslår nå at det finnes mange milliarder galakser, og at hver av dem består av flere tusen, noen ganger milliarder, av stjerner. Likevel «teller [Jehova] stjernenes tall; han kaller dem alle ved navn». — Salme 147: 4.
13. a) Hva er spesielt med stjernebildene? b) Hvordan kan det sies at vitenskapen ikke kjenner «himmelens forskrifter»?
13 Jehova spurte Job: «Kan du binde stjernebildet Kimas bånd, eller kan du løse stjernebildet Kesils reip?» (Job 38: 31) Et stjernebilde er en gruppe stjerner som sies å danne en figur. Det kan være enorme avstander mellom stjernene, men sett fra jorden er deres posisjon i forhold til hverandre konstant. Fordi stjernenes posisjoner er så nøyaktige, er de «til nytte i navigering, for astronauter ved manøvrering av romskip, og ved identifisering av stjerner». (The Encyclopedia Americana) Likevel er det ingen som fullt ut forstår de «bånd» som holder stjernebildene sammen. Nei, forskere kan ennå ikke svare på det spørsmålet som blir stilt i Job 38: 33: «Er du blitt kjent med himmelens forskrifter?»
14. Hvordan kan vi si at ’fordelingen’ av lyset er et mysterium?
14 Vitenskapen kan heller ikke svare på et annet spørsmål som Job stilte: «Hvor er vel den veien hvor lyset fordeler seg?» (Job 38: 24) En forfatter sa at dette spørsmålet er «et høyst moderne vitenskapelig spørsmål». Noen greske filosofer trodde faktisk at lyset kom fra menneskeøyet. I nyere tid har forskere trodd at lyset består av bittesmå partikler. Andre har ment at det beveger seg i bølger. I dag tror forskere at lyset opptrer både som en bølge og som en partikkel. Men man har langt fra en fullstendig forståelse av hva lys er, eller av hvordan det «fordeler seg».
15. Hvordan bør vi også føle det når vi ser opp på himmelen?
15 Når man tenker over alt dette, føler man det sannsynligvis på samme måte som David, som sa: «Når jeg ser dine himler, dine fingrers verk, månen og stjernene som du har beredt, hva er da et dødelig menneske, at du kommer ham i hu, og et jordmenneskes sønn, at du tar deg av ham?» — Salme 8: 3, 4.
Jorden og dens skapninger gir ære til Jehova
16, 17. Hvordan lovpriser skapninger i ’vanndypene’ Jehova?
16 Salme 148 regner opp andre måter som skaperverket lovpriser Jehova på. I vers 7 står det: «Lovpris Jehova fra jorden, dere havuhyrer og alle vanndyp.» Ja, ’vanndypene’ er fulle av undere som forteller om Guds visdom og makt. Blåhvalen veier i gjennomsnitt 120 tonn — like mye som 30 elefanter! Bare hjertet veier over 450 kilo, og det klarer å pumpe cirka 6400 kilo blod rundt i kroppen. Er disse gigantiske ’havuhyrene’ trege og klønete i vannet? Nei, overhodet ikke. De «farer rundt i havene» i en imponerende fart, sier en rapport. (European Cetacean Bycatch Campaign) Satellittovervåking har vist at «ett dyr svømte over 16 000 kilometer på 10 måneder».
17 En delfinart, tumleren, dykker vanligvis ned til 45 meters dyp, men én er blitt registrert på 547 meters dyp! Hvordan kan dette pattedyret overleve et slikt dykk? Hjertet slår saktere under dykket, og blodet blir ledet til hjertet, lungene og hjernen. Musklene inneholder også et kjemikalium som lagrer oksygen. Sjøelefanter og spermhvaler kan dykke enda dypere. «Istedenfor å kjempe mot presset lar de lungene klappe fullstendig sammen under det,» sier bladet Discover. De lagrer det meste av det oksygenet de trenger, i musklene. Ja, disse skapningene er levende vitnesbyrd om Den Allmektige Guds visdom!
18. Hvordan vitner sjøvannet om Jehovas visdom?
18 Også vannet i havet forteller oss om Jehovas visdom. Bladet Scientific American sier: «Hver vanndråpe i de øverste 100 meterne i havet inneholder flere tusen frittflytende, mikroskopiske planter som kalles planteplankton.» Denne «usynlige skogen» renser luften ved at den fjerner milliarder tonn karbondioksid. Planteplankton produserer over halvparten av det oksygenet vi puster inn.
19. Hvordan fullbyrder ild og snø Jehovas vilje?
19 Salme 148: 8 sier: «Ild og hagl, snø og tykk røyk, du stormvind, som fullbyrder hans ord.» Ja, Jehova bruker også de livløse kreftene i naturen til å fullbyrde sin vilje. Tenk på ilden. Tiår tilbake trodde man at skogbranner bare var ødeleggende. Nå mener forskere at slike branner spiller en viktig økologisk rolle, for på den måten kan gamle og døende trær bli ryddet bort. Ild får dessuten mange frø til å spire, resirkulerer næringsstoffer og reduserer faktisk faren for at det skal oppstå ukontrollert brann. Snøen er også viktig, for den vanner og gjødsler bakken, fyller opp elver og beskytter planter og dyr mot frost.
20. Hvilken nytte har vi av fjellene og trærne?
20 «Dere fjell og alle høyder, dere frukttrær og alle sedrer,» sies det videre i Salme 148: 9. Majestetiske fjell gir oss et inntrykk av Jehovas store kraft. (Salme 65: 6) Men de har også en praktisk funksjon. I en rapport fra geografisk institutt i Bern i Sveits sies det: «Alle de største elvene i verden har sitt utspring i fjellene. Over halve menneskeheten er avhengig av det ferskvannet som samler seg i fjellene . . . Disse ’vanntårnene’ er helt nødvendige for menneskenes ve og vel.» Også et vanlig tre er til ære for sin Skaper. En rapport fra FNs miljøvernprogram sier at trær «er viktige for folks ve og vel i alle land . . . Mange tresorter har stor økonomisk betydning, fordi man av dem får slike produkter som tømmer, frukt, nøtter, harpiks og gummi. På verdensbasis er to milliarder avhengige av ved til matlaging og brensel».
21. Forklar hvordan et enkelt blad vitner om en Skaper.
21 Bare den måten et tre er skapt på, forteller om en vis Skaper. Tenk på et enkelt blad. Utsiden har en voksaktig hinne som gjør at bladet ikke tørker inn. Rett under denne hinnen er det på oversiden en rekke celler som inneholder kloroplaster. De igjen inneholder klorofyll, som absorberer energi fra lyset. Gjennom den prosessen som kalles fotosyntesen, blir bladene «matfabrikker». Vannet blir trukket opp gjennom treets røtter og transportert til bladene ved hjelp av et avansert «rørsystem». Tusener av bittesmå «ventiler» (spalteåpninger) på bladets underside åpnes og lukkes og tar inn karbondioksid. Lyset sørger for energi, slik at vann og karbondioksid danner forbindelser og produserer karbohydrater. Treet kan nå leve av den føden det selv har laget. «Fabrikken» er lydløs og vakker. Den forurenser ikke, men gir fra seg oksygen som biprodukt!
22, 23. a) Hvilke enestående evner har noen fugler og landdyr? b) Hvilke andre spørsmål trenger vi å se nærmere på?
22 «Dere ville dyr og alle husdyr, dere kryp og vingete fugler,» sier Salme 148: 10. Mange landdyr og flygende skapninger har utrolige evner. Laysanalbatrossen kan fly enorme strekninger (i ett tilfelle 40 000 kilometer på bare 90 dager). Svarthetteparulaen flyr over 80 timer nonstop fra Nord-Amerika til Sør-Amerika. Kameldyr lagrer vann i kroppen, blant annet i fordøyelsessystemet — ikke i puklene, som noen kanskje har trodd — og det gjør at de kan gå i lang tid uten å bli uttørret. Det er ikke overraskende at ingeniører studerer dyreriket inngående når de konstruerer nye maskiner og nye materialer. «Hvis du vil bygge noe som skal fungere bra . . . og passe feilfritt inn i sitt miljø, er det store muligheter for at du kommer til å finne et godt eksempel et eller annet sted i naturen,» sier skribenten Gail Cleere.
23 Ja, skaperverket forkynner virkelig Guds herlighet og ære! Stjernehimmelen, plantene og dyrene — på hver sin måte gir de alle ære til Skaperen. Men hvordan er det med oss mennesker? Hvordan kan vi stemme i med naturen i lovprisningen av Gud?
Husker du?
• Hvorfor er de som benekter Guds eksistens, uten unnskyldning?
• Hvordan gir stjernene og planetene ære til Gud?
• Hvordan forteller dyrene i havet og på landjorden om en kjærlig Skaper?
• Hvordan fullbyrder livløse naturkrefter Jehovas vilje?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 10]
Forskere anslår at det finnes 70 trilliarder synlige stjerner!
[Rettigheter]
Frank Zullo
[Bilde på side 12]
Tumler
[Bilde på side 13]
Snøfnugg
[Rettigheter]
snowcrystals.net
[Bilde på side 13]
Ung laysanalbatross