Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Gilead-misjonærer står på i høstarbeidet!

Gilead-misjonærer står på i høstarbeidet!

Gilead-misjonærer står på i høstarbeidet!

«HØSTEN er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens Herre om å sende arbeidere ut til sin høst.» (Matteus 9: 37, 38) Disse ordene betydde noe helt spesielt for dem som ble uteksaminert fra den 116. klassen ved Vakttårnets bibelskole Gilead, og som nå gjorde seg klar til innsats i sitt oppdrag som misjonærer.

Avslutningshøytideligheten ble holdt lørdag 13. mars 2004. Totalt 6684 var samlet på Vakttårnets undervisningssenter i Patterson i staten New York og på steder der programmet ble overført til TV-skjermer. Klassen skulle få noen siste formaninger og oppmuntringer. Den veiledningen som ble gitt, er aktuell for oss alle, ettersom vi også er ivrig engasjert i det åndelige høstarbeidet.

Ordstyreren, Theodore Jaracz, som er medlem av det styrende råd, og som gjennomgikk Gileads sjuende klasse, innledet programmet. Han kommenterte Jesu ord: «Gå . . . og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene.» (Matteus 28: 19, 20) Med tanke på at de nye misjonærene skal sendes til 20 land, passet det svært godt. Bror Jaracz minnet elevene om at opplæringen fra Guds Ord har gjort dem fullstendig utrustet til å være nidkjære arbeidere i den ytterst viktige åndelige innhøstningen. — Matteus 5: 16.

Hvordan være produktive høstarbeidere

Robert Wallen holdt programmets første tale. Bror Wallen har vært nær knyttet til Gilead-skolen i mange år. Talen hans hadde temaet «Medfølelse — en vakker egenskap». Han sa til elevene: «Medfølelse er det språket som de døve kan høre og de blinde kan se.» Jesus var opptatt av dem som hadde det vondt, og han prøvde å hjelpe dem. (Matteus 9: 36) De nye misjonærene kommer til å få mange anledninger til å gjøre det samme — i forkynnelsen, i menigheten, i misjonærhjemmet og i ekteskapet. Taleren sa til dem: «La denne vakre egenskapen, medfølelse, være tydelig i deres liv når dere tjener andre. Bare deres beste oppførsel er god nok i hverdagen på misjonærhjemmet. Vær derfor fast bestemt på å ikle dere medfølelse.» — Kolosserne 3: 12.

Gerrit Lösch, medlem av det styrende råd og uteksaminert fra Gileads 41. klasse, utdypet så temaet «De som forkynner frelse». (Jesaja 52: 7) For at folk skal overleve når denne verden blir tilintetgjort, må de ta til seg nøyaktig kunnskap fra Guds Ord, kunngjøre sin tro offentlig og bli døpt. (Romerne 10: 10; 2. Timoteus 3: 15; 1. Peter 3: 21) Men den viktigste grunnen til at vi forkynner frelse, er ikke at vi skal redde mennesker, men at vi skal gi ære til Gud. Bror Lösch sa derfor til de nye misjonærene: «Bring budskapet om Riket ut til jordens ytterste ender, og vær ivrige etter å forkynne frelse, alt til ære for Jehova.» — Romerne 10: 18.

Gilead-læreren Lawrence Bowen stilte spørsmålet «Hvordan reflekterer du åndelig lys?» Han henviste til Jesu ord i Matteus 6: 22 og oppmuntret elevene til å holde sitt øye «klart», slik at de kan ’reflektere åndelig lys — til ære for Jehova og til gagn for sine medmennesker’. Jesus foregikk med et fullkomment eksempel med hensyn til dette helt fra han begynte sin tjeneste. Han var hele tiden fokusert på det å gjøre Guds vilje. Det at Jesus mediterte over de storslagne ting som hans Far hadde lært ham i himmelen, hjalp ham til å stå imot de prøvene som Satan satte ham på i ødemarken. (Matteus 3: 16; 4: 1—11) Jesus viste at han stolte helt og fullt på Jehova, ved å fullføre det oppdraget Jehova hadde gitt ham. For at de nye misjonærene skal klare å takle de utfordringene de nå har foran seg, må de på lignende måte fortsette å ha gode vaner for bibelstudium og å stole fullstendig på Jehova.

Mark Noumair, som også er lærer ved Gilead, og som gjennomgikk Gileads 77. klasse, holdt den siste talen i denne delen av programmet. Hans tema var: «Se, vi er i din hånd.» (Josva 9: 25) Han oppfordret elevene til å ha samme innstilling som gibeonittene i gammel tid. Selv om Gibeon «var en stor by, . . . og alle mennene der var veldige menn», krevde ikke gibeonittene å få fremtredende stillinger, og de ventet heller ikke å få tingene gjort på sin måte. (Josva 10: 2) De var villige til å «samle ved og dra opp vann» under levittenes ledelse for å støtte tilbedelsen av Jehova. (Josva 9: 27) De nye misjonærene har i virkeligheten sagt til Den Større Josva, Jesus Kristus: «Se, vi er i din hånd.» Når de nå skal tjene i fremmede land, må de være villige til å godta en hvilken som helst arbeidsoppgave som Den Større Josva måtte gi dem.

Opplevelser og intervjuer

«Åpne Skriftene fullt ut» var temaet for den drøftelsen som Wallace Liverance, uteksaminert fra Gileads 61. klasse og en annen av lærerne ved skolen, hadde med en gruppe av elevene. De fortalte og demonstrerte opplevelser som de hadde hatt i felttjenesten mens de gikk på Gilead. Det var tydelig at deres intensive bibelstudium de fem månedene de hadde fått undervisning, hadde nådd deres hjerte og motivert dem til å fortelle andre om det de hadde lært. (Lukas 24: 32) I løpet av de fem månedene kurset varte, fikk en elev muligheten til å fortelle sin yngre bror om det han lærte. Det fikk broren hans til å oppsøke menigheten der han bodde, og til selv å begynne å studere Bibelen. Nå er han blitt kvalifisert til å bli udøpt forkynner.

Etter disse opplevelsene intervjuet Richard Ashe og John Gibbard flere brødre som har tjent Jehova trofast i mange år, deriblant noen reisende tilsynsmenn som nå fikk spesiell opplæring på Vakttårnets undervisningssenter. De var selv blitt uteksaminert fra tidligere Gilead-klasser. Én fortalte at da han gjennomgikk skolen, hadde bror Knorr sagt: «På Gilead kommer dere til å studere mye. Men hvis det fører til at dere får store tanker om dere selv, har vi mislyktes. Når kurset er over, ønsker vi at dere skal ha fått et stort hjerte.» Brødrene i reisetjenesten rådde klassen til å være interessert i andre mennesker, til å behandle andre slik Kristus gjorde, og til ydmykt å akseptere en hvilken som helst oppgave de får. Når de nye misjonærene følger disse rådene, vil det uten tvil hjelpe dem til å være produktive i sin tjeneste.

Stå på i høstarbeidet!

Tilhørerne fikk også lytte til Stephen Lett, som er medlem av det styrende råd. Han holdt programmets hovedforedrag, med tittelen «Stå på i høstarbeidet!» (Matteus 9: 38) I en bokstavelig innhøstning er den tiden da man kan høste inn avlingen, begrenset. Høstarbeiderne må virkelig stå på og arbeide hardt. Så mye viktigere dette er når det gjelder avslutningen på denne tingenes ordning! I den store åndelige innhøstningen er det liv som står på spill. (Matteus 13: 39) Bror Lett oppfordret elevene til ikke å ’være trege i sine gjøremål’, men til å være «glødende i ånden» og tjene «som slaver for Jehova» i dette høstarbeidet, som aldri kommer til å bli gjentatt. (Romerne 12: 11) Taleren siterte Jesu ord: «Løft deres øyne og se på markene, at de er hvite til innhøstning.» (Johannes 4: 35) Så oppfordret han elevene til å være ivrige i høstarbeidet ved å gå inn for å nå folk når de kan treffes, og der de kan treffes, og ved å benytte seg av alle anledninger til å forkynne uformelt. Det å være våken for muligheten til å skape anledninger kan gjøre det lettere å avlegge et virkningsfullt vitnesbyrd. Jehova er en nidkjær Gud, og han venter av oss alle at vi etterligner ham og arbeider hardt i det åndelige høstarbeidet. — 2. Kongebok 19: 31; Johannes 5: 17.

Avslutningsvis overbrakte bror Jaracz, ordstyreren, hilsener fra flere avdelingskontorer, og han delte ut vitnemålene til elevene. En av elevene leste opp et brev fra klassen der elevene gav uttrykk for dyp takknemlighet for den opplæringen de hadde fått. Ja, avslutningshøytideligheten for den 116. klassen fikk alle som var til stede, til å bli enda mer bestemt på å fortsette å stå på i høstarbeidet.

[Bilde på side 25]

STATISTIKK OVER KLASSEN

Antall land elevene kom fra: 6

Antall land de ble sendt til: 20

Antall elever: 46

Gjennomsnittsalder: 34,2

Gjennomsnittlig antall år i sannheten: 17,2

Gjennomsnittlig antall år i heltidstjenesten: 13,9

[Bilde på side 26]

Den 116. klassen ved Vakttårnets bibelskole Gilead

På listen under er rekkene nummerert fra den forreste til den bakerste, og i hver rekke er navnene ført opp fra venstre.

(1) R. Ceansu, T. Sparks, C. Piña, P. Turner, L. Cheney. (2) M. Suardy, Å. Sjöqvist, L. Amadori, N. Smith, A. Jordan, L. Boissonneault. (3) J. Matlock, C. Ruiz, L. Dular, M. Vigneron, K. Henry. (4) H. Sjöqvist, J. Laux, J. Ruzzo, K. Gustafsson, R. Boissonneault, M. Jordan. (5) D. Henry, D. Turner, S. Kirwin, K. Florit, S. Ceansu. (6) S. Amadori, J. Cheney, R. Ross, J. Nelson, J. Ruiz, M. Vigneron. (7) J. Florit, D. Matlock, B. Ross, C. Laux, T. Ruzzo, D. Dular, N. Kirwin. (8) A. Gustafsson, D. Nelson, W. Suardy, M. Piña, C. Smith, T. Sparks.