Ha den rette verdsettelse av livets gave

’Kristi blod skal rense vår samvittighet fra døde gjerninger, så vi kan yte den levende Gud hellig tjeneste.’ — HEBREERNE 9: 14.

1. Hvordan viser vi at vi setter livet høyt?

HVIS du ble bedt om å sette en pris på livet ditt, hvor mye ville du ha sagt at det var verdt? Vi setter livet svært høyt — både vårt eget og andres. Det er derfor vi går til lege når vi er syke, eller kanskje går til regelmessige undersøkelser. Vi ønsker å leve og være friske. Heller ikke de som er gamle eller funksjonshemmede, ønsker å dø — de aller fleste vil gjerne fortsette å leve.

2, 3. a) Hva er vi forpliktet til ifølge Ordspråkene 23: 22? b) Hvordan er Gud inne i bildet når det gjelder det som er nevnt i Ordspråkene 23: 22?

² Hvor høyt du verdsetter livet, virker inn på ditt forhold til andre. Guds Ord sier for eksempel: «Hør på din far, som var årsak til at du ble født, og forakt ikke din mor bare fordi hun er blitt gammel.» (Ordspråkene 23: 22) Å ’høre på’ innebærer mer enn bare å høre ord. Dette ordspråket betyr at man hører og så adlyder. (2. Mosebok 15: 26; 5. Mosebok 7: 12; 13: 18; 15: 5; Josva 22: 2; Salme 81: 13) Hvilken grunn oppgir Guds Ord til at man skal ’høre på’? Det er ikke bare det at din far og mor er eldre enn deg og har mer erfaring. Det står at du skal gjøre det fordi de «var årsak til at du ble født». Andre oversettelser gjengir dette verset slik: «Hør på din far, som gav deg livet.» Hvis du verdsetter livet, er det naturlig at du føler forpliktelser overfor dem som har gitt deg det.

³ Hvis du er en sann kristen, er du selvfølgelig klar over at det er Jehova som egentlig har gitt deg livet. «Ved ham har vi liv» og kan ’bevege oss’ som sansende skapninger. Vi «er til» og kan tenke på framtiden og legge planer for den, også for det evige liv. (Apostlenes gjerninger 17: 28; Salme 36: 9; Forkynneren 3: 11) I tråd med Ordspråkene 23: 22 er det riktig å ’høre på’ Gud og adlyde ham. Vi ønsker å forstå hans syn på livet og rette oss etter det snarere enn etter noen annens syn på livet.

Vis respekt for livet

4. Hvordan oppstod spørsmålet om respekt for livet tidlig i menneskenes historie?

⁴ Tidlig i menneskenes historie gjorde Jehova det klart at han ikke lot det være opp til menneskene å gjøre akkurat slik de selv ville. Fylt av misunnelse tok Kain et uskyldig liv — han drepte sin bror Abel. Mener du at Kain hadde rett til å bestemme over liv på den måten? Det mente ikke Gud. Han krevde Kain til regnskap: «Hva har du gjort? Hør! Din brors blod roper til meg fra jorden.» (1. Mosebok 4: 10) Legg merke til at Abels blod på jorden representerte hans liv, som så brutalt var blitt avbrutt, og at det ropte til Gud om hevn. — Hebreerne 12: 24.

5. a) Hvilket forbud kom Gud med på Noahs tid, og hvem gjelder det? b) I hvilken forbindelse var dette forbudet et viktig skritt?

⁵ Etter vannflommen fikk menneskeheten en ny start, nå med bare åtte sjeler. I en erklæring som gjelder alle mennesker, åpenbarte Gud mer om hvordan han vurderer livet og blodet. Han sa at menneskene fikk lov til å spise kjøtt av dyr, men han tok et forbehold: «Hvert dyr som beveger seg og lever, kan tjene  til føde for dere. Liksom jeg gav dere de grønne plantene, gir jeg dere nå alt dette. Men kjøtt med dets sjel — dets blod — skal dere ikke spise.» (1. Mosebok 9: 3, 4) Noen jøder mener at dette betyr at menneskene ikke fikk lov til å spise kjøtt eller blod av et dyr som fortsatt var i live. Men senere ble det gjort helt klart at det Gud her forbød, var det å spise eller drikke blod for å opprettholde livet. Guds erklæring gjennom Noah var dessuten et viktig skritt framover i gjennomføringen av Guds opphøyde hensikt med hensyn til blod — en hensikt som skulle gi menneskene mulighet til å oppnå evig liv.

6. Hvordan viste Gud gjennom Noah hvordan han ser på liv?

⁶ Gud sa videre: «Blodet av deres sjeler skal jeg kreve tilbake. Av hver levende skapnings hånd skal jeg kreve det tilbake; og av menneskets hånd, av hånden til enhver som er hans bror, skal jeg kreve menneskets sjel tilbake. Den som utgyter menneskeblod, ved mennesker vil hans eget blod bli utgytt, for Gud dannet mennesket i sitt bilde.» (1. Mosebok 9: 5, 6) Av denne erklæringen, som gjelder hele menneskeheten, forstår vi at et menneskes blod i Guds øyne representerer dets liv. Skaperen gir et menneske liv, og ingen har lov til å ta det livet, som blodet representerer. Hvis noen i likhet med Kain tar et annet menneskes liv, har Skaperen rett til å «kreve tilbake» drapsmannens liv.

7. Hvorfor bør vi være interessert i den erklæringen om blod som Gud gav Noah?

⁷ Ved denne erklæringen forbød Gud menneskene å misbruke blod. Har du lurt på hvorfor? Hva er egentlig bakgrunnen for Guds syn på blod? Svaret har sammenheng med noe av det viktigste Bibelen lærer. Det er helt sentralt i det kristne budskap, selv om mange kirkesamfunn velger å lukke øynene for det. Hvilken lære er det snakk om? Hvordan berører den ditt liv, dine avgjørelser og dine handlinger?

Blod — hvordan det kunne brukes

8. Hvilken begrensning la Jehova på bruken av blod i Loven?

⁸ Da Jehova gav israelittene Moseloven, kom han med flere opplysninger om livet og blodet. På den måten tok han enda et skritt i gjennomføringen av sin hensikt. Som du sikkert vet, krevde Loven at israelittene frambar ofre til Jehova, blant annet korn, olje og vin. (3. Mosebok 2: 1—4; 23: 13; 4. Mosebok 15: 1—5) De skulle også ofre dyr. Jehova sa om dyreofrene: «Kjødets sjel er i blodet, og jeg har selv gitt dere det på alteret for å gjøre soning for deres sjeler, for det er blodet som gjør soning ved sjelen i det. Derfor har jeg sagt til Israels sønner: ’Ingen sjel blant dere skal spise blod.’» Jehova sa også at når noen, for eksempel en jeger eller en bonde, drepte et dyr for å bruke det til mat, skulle han la blodet renne ut og dekke det til med støv. Jorden er Guds fotskammel, så en som lot blodet renne ut på jorden, viste at han forstod og godtok at livet gikk tilbake til Livgiveren. — 3. Mosebok 17: 11⁠—13; Jesaja 66: 1.

9. Hva var den eneste måten blod skulle brukes på under Loven, og hva var hensikten med dette?

⁹ Denne loven var ikke bare et religiøst ritual uten betydning for oss. La du merke til hvorfor israelittene ikke skulle spise blod? Jehova Gud sa: «Derfor har jeg sagt til Israels sønner: ’Ingen sjel blant dere skal spise blod.’» Hva var grunnen? «Jeg har selv gitt dere [blodet] på alteret for å gjøre soning for deres sjeler.» Ser du at dette hjelper oss til å forstå hvorfor Jehova sa til Noah at menneskene ikke fikk lov til å spise blod? Skaperen valgte å se på blod som noe som har opphøyd betydning, og han bestemte at det skulle være forbeholdt én bestemt bruksmåte, en som kunne redde mange liv. Blod skulle spille en viktig rolle i forbindelse med å dekke over synder (soning). Under Loven godkjente Jehova bare én bruk av blod, og det var på alteret for å gjøre soning for israelittenes liv, for dem som ønsket å få hans tilgivelse.

10. Hvorfor kunne ikke dyreblod føre til fullstendig tilgivelse, men hva var ofrene under Loven en påminnelse om?

 ¹⁰ Den tanke at blodet gjør soning, er ikke i konflikt med den kristne lære. Den kristne apostelen Paulus henviste til dette guddommelige trekket ved Loven da han skrev: «Nesten alle ting blir renset med blod ifølge Loven, og uten at blod blir utøst, finner ingen tilgivelse sted.» (Hebreerne 9: 22) Paulus gjorde det klart at de obligatoriske ofrene ikke gjorde israelittene fullkomne, eller syndfrie. Han skrev: «Ved disse ofrene gis det . . . en påminnelse om synder år etter år, for det er ikke mulig at blodet av okser og av geiter kan ta bort synder.» (Hebreerne 10: 1—4) Slike ofre tjente likevel en hensikt. De minnet israelittene om at de var syndige, og at de trengte noe mer for å oppnå fullstendig tilgivelse. Men hvis det blodet som representerte dyrenes liv, ikke kunne dekke over synder fullstendig, var det da noe blod som kunne gjøre det?

Livgiverens løsning

11. Hvordan vet vi at ofrene av dyreblod pekte fram mot noe?

¹¹ Loven pekte i virkeligheten fram til noe mye større i gjennomføringen av Guds hensikt. Paulus spurte: «Hvorfor da Loven?» Han svarte: «Den ble lagt til for å gjøre overtredelsene kjent, inntil den ætt skulle komme som løftet var gitt til; og den ble overbrakt ved engler, ved en mellommanns [Moses’] hånd.» (Galaterne 3: 19) Paulus skrev også: «Loven har en skygge av de kommende goder, men ikke tingenes virkelige skikkelse.» — Hebreerne 10: 1.

12. Hva hjelper oss til å forstå at blod har sammenheng med gjennomføringen av Guds hensikt?

¹² Som vi altså har sett, gav Gud på Noahs tid mennesker tillatelse til å spise kjøtt for å opprettholde livet, men forbud mot å spise blod. Gud sa senere at «kjødets sjel er i blodet». Ja, han har valgt å se på blodet som et symbol på livet, og han har sagt: «Jeg har selv gitt dere [blodet] på alteret for å gjøre soning for deres sjeler.» Men Guds hensikt skulle på en enestående måte bli ytterligere åpenbart. Loven gav en forbilledlig framstilling av kommende goder. Hvilke?

13. Hvorfor var Jesu død så viktig?

¹³ Virkeligheten dreide seg om Jesu Kristi død. Som du vet, ble Jesus torturert og pælfestet. Han døde som en forbryter. Paulus skrev: «Mens vi ennå var svake, døde Kristus for ugudelige til den fastsatte tid. . . . Gud anbefaler sin egen kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.» (Romerne 5: 6, 8) Kristus skaffet til veie en løsepenge som skulle dekke over våre synder, da han døde for oss. Dette gjenløsningsofferet er helt sentralt i det kristne budskap. (Matteus 20: 28; Johannes 3: 16; 1. Korinter 15: 3; 1. Timoteus 2: 6) Hvilken sammenheng er det mellom gjenløsningen og blod og liv, og hvordan berører dette ditt liv?

14, 15. a) Hvordan legger noen oversettelser av Efeserne 1: 7 vekt på Jesu død? b) Hva er det i Efeserne 1: 7 som kan bli oversett?

¹⁴ Noen kirkesamfunn legger stor vekt på Jesu død, og deres tilhengere sier kanskje: «Jesus døde for meg.» Legg merke til hvordan  Efeserne 1: 7 blir gjengitt i noen bibeloversettelser: «Det er i ham og ved hans død vi har utfrielse, det vil si avleggelsen av våre overtredelser.» (The American Bible av Frank Scheil Ballentine, 1902) «Ved Kristi død er vi frigjort, og våre synder er tilgitt.» (Today’s English Version, 1966) «Det er i og ved Kristus og hans ofrede liv at vi er blitt befridd, en befrielse som betyr tilgivelse av synder.» (The New Testament av William Barclay, 1969) «Det er ved Kristi død våre synder blir tilgitt og vi blir satt fri.» (The Translator’s New Testament, 1973) Disse oversettelsene legger vekt på Jesu død, som du ser. Ja, Jesu død er jo veldig viktig, vil noen kanskje si. Men hva er det som mangler i disse gjengivelsene?

¹⁵ Hvis du bare hadde hatt disse oversettelsene, ville du ha kunnet overse et svært viktig poeng, og det kunne ha begrenset din forståelse av Bibelens budskap. Slike gjengivelser skjuler at grunnteksten i Efeserne 1: 7 inneholder et gresk ord som betyr «blod». Mange bibeloversettelser holder seg mer nøyaktig til grunnteksten. Ny verden-oversettelsen gjengir for eksempel verset slik: «Ved hjelp av ham har vi utfrielsen ved en løsepenge ved dennes blod, ja tilgivelsen for våre overtredelser, i samsvar med hans ufortjente godhets rikdom.»

16. Hva bør gjengivelsen «dennes blod» få oss til å tenke på?

¹⁶ Gjengivelsen «dennes blod» er viktig og bør vekke assosiasjoner hos oss. Det var ikke nok bare at noen døde, ikke engang at det fullkomne mennesket Jesus døde. Det Jesus gjorde, svarte til det som ble forbilledlig framstilt under Loven, særlig på soningsdagen. På den bestemte dagen ble utvalgte dyr ofret. Øverstepresten tok så noe av blodet fra dem med inn i Det aller helligste i tabernaklet eller i templet, der han frambar det for Gud, som om han trådte fram for hans person. — 2. Mosebok 25: 22; 3. Mosebok 16: 2—19.

17. Hvordan svarte det Jesus gjorde, til det som skjedde på soningsdagen?

¹⁷ Jesus oppfylte det som ble forbilledlig framstilt på soningsdagen, forklarer Paulus. Han skriver at øverstepresten i Israel én gang i året gikk inn i Det aller helligste og frambar blod «for seg selv og for folkets uvitenhetssynder». (Hebreerne 9: 6, 7) I samsvar med dette mønsteret gikk Jesus inn i selve himmelen etter at han var blitt oppreist som en åndeskapning. Som åndeskapning, uten en kropp av kjøtt og blod, kunne han «tre fram for Guds person for oss». Hva var det han frambar for Gud? Det var ikke noe fysisk, men noe som var svært viktig. Paulus fortsatte: «Da Kristus kom som øversteprest . . . , gikk han, nei ikke med blodet av geiter og av unge okser, men med sitt eget blod, én gang for alle inn på det hellige sted og oppnådde en evig utfrielse for oss. For når blodet av geiter og av okser . . . helliger så langt som til kjødets renhet, hvor mye mer skal da ikke Kristi blod, han som ved en evig ånd frambar seg selv som et offer uten lyte for Gud, rense vår samvittighet fra døde gjerninger, så vi kan yte den levende Gud hellig tjeneste?» Ja, Jesus frambar verdien av sitt livsblod for Gud. — Hebreerne 9: 11—14, 24, 28; 10: 11—14; 1. Peter 3: 18.

18. Hvorfor bør det Bibelen sier om blod, være viktig for de kristne i dag?

 ¹⁸ Denne guddommelige sannhet gjør det mulig for oss å forstå de forskjellige aspektene ved det Bibelen sier om blod — hvorfor Gud ser på det slik han gjør, hvordan vi bør se på det, og hvorfor vi bør respektere de grensene Gud har fastsatt for bruken av blod. Når vi leser bøkene i De kristne greske skrifter, finner vi en rekke henvisninger til Kristi blod. (Se rammen.) Disse skriftstedene viser klart at alle kristne må vise tro «på hans [Jesu] blod». (Romerne 3: 25) Det er bare mulig for oss å få tilgivelse og å ha fred med Gud «ved det blod han [Jesus] utgjøt». (Kolosserne 1: 20) Dette gjelder så avgjort dem som Jesus inngikk en spesiell pakt med om at de skulle regjere sammen med ham i himmelen. (Lukas 22: 20, 28—30; 1. Korinter 11: 25; Hebreerne 13: 20) Det gjelder også den ’store skare’ i dag, som skal overleve den kommende «store trengsel» og få leve evig i paradiset her på jorden. Billedlig talt ’vasker de sine lange kjortler og gjør dem hvite i Lammets blod’. — Åpenbaringen 7: 9, 14.

19, 20. a) Hvorfor har Gud valgt å sette grenser for bruken av blod, og hvordan bør vi se på det? b) Hva bør vi være interessert i å vite?

¹⁹ Det er tydelig at blod har en helt spesiell betydning i Jehova Guds øyne. Det bør det ha i våre øyne også. Skaperen, som er opptatt av livet, har rett til å sette grenser for hva mennesker kan gjøre med blod. Fordi livet, også vårt liv, betyr så mye for ham, har han bestemt at blod skal brukes på én svært viktig måte, den eneste måten som gjør evig liv mulig. Den er  knyttet til Jesu dyrebare blod. Så takknemlige vi kan være for at Jehova handlet til vårt beste ved å bruke blod — Jesu blod — på denne livreddende måten! Og så takknemlige vi kan være mot Jesus for at han utøste sitt blod som et offer for oss! Vi forstår de følelsene som apostelen Johannes uttrykte: «Ham som elsker oss, og som har løst oss fra våre synder ved sitt eget blod — og han gjorde oss til et kongerike, til prester for sin Gud og Far — ja, ham tilkommer herligheten og makten for evig. Amen.» — Åpenbaringen 1: 5, 6.

²⁰ Vår allvise Gud og Livgiver hadde denne livgivende rollen i tankene lenge. Så vi spør kanskje: Hvilken innvirkning bør dette ha på våre avgjørelser og handlinger? Den neste artikkelen tar opp dette spørsmålet.

Hva svarer du?

• Hva lærer vi om Guds syn på blod av beretningene om Abel og om Noah?

• Hvilken grense satte Gud for bruk av blod, og hvorfor?

• Hvordan svarte det Jesus gjorde, til det som skjedde på soningsdagen?

• Hvordan kan Jesu blod redde vårt liv?

[Studiespørsmål]

[Ramme på side 18]

JESU BLOD REDDER LIV

«Gi akt på dere selv og på hele hjorden, som den hellige ånd har utnevnt dere til tilsynsmenn i, til å være hyrder for Guds menighet, som han kjøpte med blodet av sin egen Sønn.» — Apostlenes gjerninger 20: 28.

«Derfor, ettersom vi nå er blitt erklært rettferdige ved hans blod, skal vi så mye mer bli frelst ved ham fra vreden.» — Romerne 5: 9.

«Dere hadde ikke noe håp og var uten Gud i verden. Men nå, i forening med Kristus Jesus, er dere som en gang var langt borte, kommet nær ved Kristi blod.» — Efeserne 2: 12, 13.

«Gud fant det godt å la hele fylden bo i ham og ved ham forlike alle andre ting med seg selv igjen ved å stifte fred ved det blod han utgjøt på torturpælen.» — Kolosserne 1: 19, 20.

«Derfor, brødre, . . . ved Jesu blod har [vi] frimodighet når det gjelder veien inn til det hellige sted.» — Hebreerne 10: 19.

«Det . . . var [ikke] med forgjengelige ting . . . dere ble utfridd fra deres fruktesløse form for livsførsel, som dere ved tradisjon fikk fra deres forfedre, men det var med dyrebart blod, som blodet av et lyteløst og plettfritt lam, ja Kristi blod.» — 1. Peter 1: 18, 19.

«Hvis vi vandrer i lyset, liksom han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og Jesu, hans Sønns, blod renser oss fra all synd.» — 1. Johannes 1: 7.

«Du er verdig til å ta bokrullen og åpne dens segl, for du ble slaktet, og med ditt blod har du kjøpt mennesker til Gud fra hver stamme og hvert tungemål og hvert folk og hver nasjon.» — Åpenbaringen 5: 9.

«Våre brødres anklager er blitt kastet ned . . . Og de har seiret over ham på grunn av Lammets blod og på grunn av sitt vitnesbyrds ord.» — Åpenbaringen 12: 10, 11.

[Bilde på side 16]

Gjennom Loven gjorde Gud det klart at blod kunne spille en rolle når det gjaldt tilgivelse av synder

[Bilde på side 17]

Jesu blod kan redde mange liv