’Hun lærte oss å respektere hennes religion’

ET AV Jehovas vitner i provinsen Rovigo i Italia fikk vite at hun hadde en svulst, og at tilstanden hennes var alvorlig. Hun hadde flere sykehusopphold, og i den tiden bad hun om å bli behandlet uten blodoverføringer. Etter disse sykehusoppholdene fikk hun hjelp hjemme av sykepleiere som arbeidet i omsorgen for kreftsyke.

Den sterke troen til denne 36 år gamle pasienten og den samarbeidsviljen hun viste, gjorde et dypt inntrykk på det helsepersonellet som behandlet henne. Kort tid før hun døde av kreft, skrev en av de sykepleierne som hadde vært med på å pleie henne, en artikkel i et sykepleiertidsskrift om de erfaringene han hadde gjort seg i forbindelse med denne pasienten, som han kalte Angela.

«Angela er full av liv og har livsvilje. Hun er klar over sin tilstand og sin alvorlige sykdom, og er, som hvem som helst av oss ville ha vært, på jakt etter en løsning, et botemiddel eller en medisin. . . . Vi pleiere ble litt etter litt kjent med henne. Hun gjorde det ikke vanskelig for oss å slippe til. Det var tvert imot slik at Angelas åpenhet gjorde det hele enkelt. Det var hyggelig å komme til henne, siden vi visste at vi der ville få være sammen med et oppriktig menneske, og at vi ville ha gjensidig utbytte av det. . . . Vi skjønte umiddelbart at hennes religion kom til å bli en hindring for behandlingen av sykdommen hennes.» Han hadde dette synet fordi han mente at Angela burde få blodoverføringer, noe hun nektet. — Apostlenes gjerninger 15: 28, 29.

«Som profesjonelle helsearbeidere fortalte vi Angela at vi ikke var enige i avgjørelsen hennes, men hun hjalp oss til å forstå hva livet betydde for henne. Vi forstod også hvor viktig troen hennes var for både henne og familien hennes. Angela har ikke gitt opp. Hun har ikke gitt seg over til sykdommen. Hun er sterk. Hun vil leve, hun vil kjempe, og hun ønsker å fortsette å leve. Hun har gitt uttrykk for sin besluttsomhet og for hva hun tror på. Hun har en besluttsomhet som vi ofte mangler, og en tro som er sterkere enn vår. . . . Angela har lært oss betydningen av å respektere hennes religion, selv når den kommer i konflikt med våre etiske retningslinjer. . . . Vi tror at det Angela har lært oss, er svært viktig, for vi møter alle slags mennesker, alle mulige omstendigheter og alle slags religioner, og vi kan lære noe av og ha noe å gi til alle vi kommer i kontakt med.»

Artikkelen i tidsskriftet henledet så oppmerksomheten på de etiske retningslinjene for sykepleiere i Italia, som ble godkjent i 1999, og som sier: «Sykepleieren utfører sine oppgaver ved å ta hensyn til den enkeltes religiøse, etiske og kulturelle verdier, så vel som den enkeltes etniske bakgrunn og kjønn.» Det kan til tider være vanskelig for leger og sykepleiere å respektere en pasients religiøse overbevisning, og derfor kan man ikke annet enn å sette pris på dem som er villige til å gjøre det.

De avgjørelsene Jehovas vitner treffer når det gjelder helse og legebehandling, er nøye gjennomtenkt. Vitnene vurderer grundig det Bibelen sier, og som det ble vist i Angelas tilfelle, er de ikke fanatikere. (Filipperne 4: 5) Det er stadig flere leger og sykepleiere verden over som er villige til å respektere samvittigheten til pasienter som er Jehovas vitner.