Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

’Gå og gjør disipler’

’Gå og gjør disipler’

’Gå og gjør disipler’

«All myndighet i himmelen og på jorden er blitt gitt meg. Gå derfor og gjør disipler.» — MATTEUS 28: 18, 19.

1, 2. a) Hvilket oppdrag gav Jesus sine etterfølgere? b) Hvilke spørsmål i forbindelse med Jesu befalinger skal vi ta for oss?

EN VÅRDAG i Israel i år 33 var Jesu disipler samlet på et fjell i Galilea. Det var like før deres oppstandne Herre skulle stige opp til himmelen, men først hadde han noe viktig å fortelle dem. Han hadde et oppdrag til dem. Hva gikk det ut på? Hvordan reagerte disiplene på det? Og hvordan angår dette oppdraget oss i dag?

2 Det Jesus sa, er nedskrevet i Matteus 28: 18—20: «All myndighet i himmelen og på jorden er blitt gitt meg. Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» Jesus snakket om «all myndighet», «mennesker av alle nasjonene», «alt det jeg har befalt dere» og «alle dager». Hans befalinger er nøye knyttet til disse fire uttrykkene og kan sammenfattes i ordene hvorfor? hvem? hva? og hvor lenge? La oss ta for oss disse spørsmålene i tur og orden. *

’All myndighet er blitt gitt meg’

3. Hvorfor bør vi adlyde befalingen om å gjøre disipler?

3 For det første: Hvorfor bør vi adlyde befalingen om å gjøre disipler? Jesus sa: «All myndighet i himmelen og på jorden er blitt gitt meg. Gå derfor og gjør disipler.» Ordet «derfor» peker på en viktig grunn til at vi bør adlyde denne befalingen. Det er fordi Jesus, som kom med befalingen, har «all myndighet». Hvor omfattende er hans myndighet?

4. a) Hvor omfattende er Jesu myndighet? b) Hvordan bør vår forståelse av Jesu myndighet påvirke vårt syn på befalingen om å gjøre disipler?

4 Jesus har myndighet over sin menighet, og siden 1914 har han også hatt myndighet over Guds nyopprettede rike. (Kolosserne 1: 13; Åpenbaringen 11: 15) Han er erkeengelen, og i egenskap av erkeengel har han myndighet over en himmelsk hær som består av millioner av engler. (1. Tessaloniker 4: 16; 1. Peter 3: 22; Åpenbaringen 19: 14—16) Han er blitt bemyndiget av sin Far til å gjøre til intet «all regjering og all myndighet og makt» som er i opposisjon til rettferdige prinsipper. (1. Korinter 15: 24—26; Efeserne 1: 20—23) Jesus har ikke bare myndighet over de levende. Han er også «dommer over de levende og de døde», og han har gudgitt makt til å oppreise dem som har sovnet inn i døden. (Apostlenes gjerninger 10: 42; Johannes 5: 26—28) En befaling som kommer fra en som har så stor myndighet, bør naturligvis betraktes som noe av aller største betydning. Vi adlyder derfor respektfullt og med glede Kristi befaling om å ’gå og gjøre disipler’.

5. a) Hvordan viste Peter at han adlød Jesu ord? b) Hvordan ble Peter velsignet fordi han gjorde som Jesus sa?

5 Tidlig i sin tjeneste på jorden lærte Jesus sine disipler på en treffende måte at det ville bringe velsignelser å anerkjenne hans myndighet og rette seg etter hans befalinger. En gang sa han til Peter, som var fisker: «Legg ut på dypet og senk garnene deres til en fangst.» Peter var sikker på at det ikke var noe fisk å få, og sa derfor til Jesus: «Lærer, vi har slitt hele natten og ikke fått noe.» Likevel sa han ydmykt: «Men på ditt bud vil jeg senke garnene.» Etter at Peter hadde fulgt Kristi befaling, fikk han «en stor mengde fisk». Overveldet «falt han ned for Jesu knær og sa: ’Gå bort fra meg, for jeg er en syndig mann, Herre’». Men Jesus svarte: «Slutt med å være redd. Fra nå av skal du fange mennesker levende.» (Lukas 5: 1—10; Matteus 4: 18) Hva lærer vi av denne beretningen?

6. a) Hva viser beretningen om den mirakuløse fiskefangsten med hensyn til den lydighet Jesus krever? b) Hvordan kan vi etterligne Jesus?

6 Jesus gav Peter, Andreas og andre apostler i oppdrag å være «menneskefiskere». Det gjorde han først etter at de hadde fått denne enorme fangsten, ikke før. (Markus 1: 16, 17) Jesus krevde tydeligvis ikke at de skulle adlyde blindt. Han overbeviste dem om at de hadde gode grunner til å adlyde ham. Akkurat som de oppnådde overveldende resultater da de fulgte Jesu befaling om å senke garnene, ville de erfare store velsignelser hvis de fulgte hans befaling om å være «menneskefiskere». Apostlene viste tro og reagerte positivt på det han hadde sagt. Beretningen avslutter med ordene: «Så førte de båtene tilbake til land og forlot alt og fulgte ham.» (Lukas 5: 11) Når vi i dag oppfordrer andre til å delta i arbeidet med å gjøre disipler, etterligner vi Jesus. Vi forventer ikke at folk skal følge Kristi befaling bare fordi vi sier det, men vi hjelper dem til å bli overbevist om at det finnes gode grunner til å gjøre det.

Bibelske grunner og rette motiver

7, 8. a) Hva er noen av de bibelske grunnene vi har til å forkynne om Guds rike og gjøre disipler? b) Hvilket skriftsted motiverer deg spesielt til å fortsette å forkynne? (Se også fotnoten.)

7 Vi deltar i arbeidet med å forkynne om Guds rike og gjøre disipler fordi vi anerkjenner Kristi myndighet. Hvilke andre bibelske grunner for å utføre dette arbeidet kan vi peke på overfor dem som vi ønsker skal bli ansporet til å gjøre gode gjerninger? Tenk over det noen trofaste Jehovas vitner fra forskjellige land sier nedenfor, og legg merke til hvordan de skriftstedene det henvises til, støtter det de sier.

8 Roy, døpt i 1951: «Da jeg innviet meg til Jehova, lovte jeg at jeg alltid skulle tjene ham. Jeg ønsker å holde det løftet.» (Salme 50: 14; Matteus 5: 37) Heather, døpt i 1962: «Når jeg tenker på alt det Jehova har gjort for meg, vil jeg vise min takknemlighet ved trofast å tjene ham.» (Salme 9: 1, 9—11; Kolosserne 3: 15) Hannelore, døpt i 1954: «Hver gang vi er ute i tjenesten, får vi støtte fra englene — tenk for et privilegium!» (Apostlenes gjerninger 10: 30—33; Åpenbaringen 14: 6, 7) Honor, døpt i 1969: «Når dommens dag kommer, vil jeg ikke at noen av naboene mine skal kunne anklage Jehova og hans vitner for uaktsomhet og si: Jeg ble aldri advart.» (Esekiel 2: 5; 3: 17—19; Romerne 10: 16, 18) Claudio, døpt i 1974: «Når vi forkynner, ’taler vi for Guds ansikt’ og ’i samfunn med Kristus’. Tenk på det! Når vi er ute i tjenesten, er vi sammen med våre beste Venner.» — 2. Korinter 2: 17. *

9. a) Hva viser beretningen om fiskefangsten til Peter og de andre apostlene med hensyn til deres motiv for å adlyde Kristus? b) Hva bør være vårt motiv for å adlyde Gud og Kristus i dag, og hvorfor?

9 Beretningen om den bemerkelsesverdige fiskefangsten viser også hvor viktig det er å ha det rette motiv for å adlyde Kristus, nemlig kjærlighet. Da Peter sa «gå bort fra meg, for jeg er en syndig mann», gikk ikke Jesus bort fra ham, og han fordømte ham heller ikke for noen av de syndene han hadde begått. (Lukas 5: 8) Jesus kritiserte ham ikke engang for å ha bedt ham om å gå bort. Nei, Jesus sa vennlig: «Slutt med å være redd.» Usunn frykt ville ha vært et galt motiv for å adlyde Kristus. Jesus sa isteden til Peter at han og de som var sammen med ham, kunne gjøre nytte for seg som menneskefiskere. I vår tid presser vi heller ikke andre til å adlyde Kristus ved å få dem til å føle redsel, skyld eller skam. Det er bare helhjertet tjeneste basert på kjærlighet til Gud og Kristus som gleder Jehovas hjerte. — Matteus 22: 37.

«Gjør disipler av mennesker av alle nasjonene»

10. a) Hvilken detalj ved Jesu befaling om å gjøre disipler utgjorde en stor utfordring for hans disipler? b) Hvordan reagerte disiplene på Jesu befaling?

10 Det andre spørsmålet som ble reist i forbindelse med Kristi befaling, er: Hvem skulle de gjøre til disipler? Jesus sa til sine etterfølgere: «Gjør disipler av mennesker av alle nasjonene.» Før Jesus begynte sin tjeneste, ble folk av nasjonene ønsket velkommen hvis de kom til Israel for å tjene Jehova. (1. Kongebok 8: 41—43) Jesus selv forkynte mest for kjødelige jøder, men nå befalte han sine etterfølgere å gå til mennesker av alle nasjoner. Disiplene hadde i virkeligheten bare «fanget fisk» i den lille «dammen» hvor de kjødelige jøder befant seg, men nå skulle deres forkynnerdistrikt snart komme til å omfatte hele «menneskehavet». Denne forandringen utgjorde nok en utfordring for disiplene, men de adlød villig Jesu befaling. Mindre enn 30 år etter Jesu død kunne apostelen Paulus skrive at det gode budskap var blitt forkynt, ikke bare blant jødene, men «blant hele skapningen som er under himmelen». — Kolosserne 1: 23.

11. Hvilken utvidelse har funnet sted siden begynnelsen av 1900-tallet?

11 I nyere tid har vi sett en lignende utvidelse av det distriktet hvor det blir forkynt. I begynnelsen av 1900-tallet ble det bare «fanget fisk» i noen få land. Kristi etterfølgere den gangen fulgte likevel de første kristnes eksempel og utvidet ivrig sitt forkynnerdistrikt. (Romerne 15: 20) Tidlig i 1930-årene forkynte de i omkring 100 land. I dag blir det «fanget fisk» i 235 land og øysamfunn. — Markus 13: 10.

«Av alle språk»

12. Hvilken utfordring kaster profetien i Sakarja 8: 23 lys over?

12 Å gjøre disipler av mennesker av alle nasjoner er en utfordring, ikke bare geografisk, men også språklig. Jehova forutsa gjennom profeten Sakarja: «I de dager skal det skje at ti menn av alle språk blant nasjonene skal gripe fatt, ja i sannhet gripe fatt i kappefliken til en mann som er jøde, og si: ’Vi vil gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.’» (Sakarja 8: 23) I den større oppfyllelsen av denne profetien står den «mann som er jøde», for resten av de salvede kristne, og de «ti menn» står for den ’store skare’. * (Åpenbaringen 7: 9, 10; Galaterne 6: 16) Den store skare av Kristi disipler skulle finnes i mange nasjoner, og som Sakarja sa, skulle de snakke mange språk. Viser Guds folks historie i nyere tid at det er slik? Ja, det gjør den.

13. a) Hvilken utvikling med hensyn til språk har funnet sted blant Guds folk i nyere tid? b) Hvordan har den tro slave-klasse håndtert det økende behovet for åndelig føde på forskjellige språk? (Ta også med rammen «Publikasjoner for blinde».)

13 I 1950 hadde tre av fem Jehovas vitner engelsk som sitt morsmål. I 1980 hadde dette forandret seg til omkring to av fem, og i dag er det bare ett av fem Jehovas vitner som har engelsk som sitt morsmål. Hva har den tro og kloke slave-klasse gjort for å håndtere denne utviklingen? Den har skaffet til veie åndelig føde på stadig flere språk. (Matteus 24: 45) I 1950 kom for eksempel vår litteratur ut på 90 språk, men i dag har dette tallet steget til omkring 400. Har den økte oppmerksomhet som har vært viet folk fra forskjellige språkgrupper, brakt resultater? Ja! Hver uke er det gjennomsnittlig 5000 mennesker ’av alle tungemål’ som blir disipler av Kristus. (Åpenbaringen 7: 9) Og økningen fortsetter. I noen land er «garnene» fulle av «fisk». — Lukas 5: 6; Johannes 21: 6.

En tjeneste som gir stor lønn — kan du delta i den?

14. Hvordan kan vi hjelpe fremmedspråklige mennesker i vårt distrikt? (Ta med rammen «Tegnspråk i arbeidet med å gjøre disipler».)

14 Som følge av den store strømmen av innvandrere i mange vestlige land står brødrene der overfor den utfordring å gjøre disipler av mennesker av «hvert tungemål» i sitt eget nabolag. (Åpenbaringen 14: 6) Hvordan skal vi kunne hjelpe dem i vårt distrikt som snakker et annet språk? (1. Timoteus 2: 4) Vi må bruke de riktige «fiskeredskaper». Tilby dem litteratur på det språket de snakker. Sørg om mulig for at de får besøk av et av Jehovas vitner som snakker deres språk. (Apostlenes gjerninger 22: 2) Siden mange brødre og søstre har lært seg et fremmedspråk for å kunne hjelpe utlendinger til å bli Kristi disipler, er det nå lettere å få gjort slike avtaler. Rapporter viser at det er svært givende å hjelpe andre på denne måten.

15, 16. a) Hvilke eksempler illustrerer at det er svært givende å hjelpe fremmedspråklige mennesker? b) Hvilke spørsmål kan vi stille oss selv med hensyn til å tjene i et fremmedspråklig distrikt?

15 La oss se på to eksempler fra Nederland, hvor det blir utført organisert forkynnelse på 34 språk. Et ektepar som er Jehovas vitner, påtok seg å forkynne blant polskspråklige innvandrere. Responsen på deres forkynnelse var så stor at ektemannen så seg nødt til å redusere sin arbeidstid og dermed få en ekstra dag i uken til å studere Bibelen med dem som viste interesse. Snart ledet ekteparet over 20 bibelstudier hver uke. De sa: «Tjenesten gjør oss svært glade.» Forkynnerne blir spesielt glade når slike som får høre Bibelens sannheter på sitt eget språk, gir uttrykk for verdsettelse. Under et møte som ble holdt på vietnamesisk, var det for eksempel en eldre mann som reiste seg og spurte om han kunne få si noe. Med tårer i øynene sa han til forkynnerne: «Takk for at dere anstrenger dere for å lære det vanskelige språket mitt. Jeg er takknemlig for at jeg på mine gamle dager får lære så mye vidunderlig ut fra Bibelen.»

16 Det er derfor ikke overraskende at de som tjener i fremmedspråklige menigheter, føler at de blir rikt belønnet. Et ektepar i Storbritannia sa: «Tjenesten i det fremmedspråklige distriktet er noe av det mest spennende vi har opplevd i løpet av våre 40 år som forkynnere.» Kan du innrette deg slik at du kan delta i denne stimulerende form for tjeneste? Hvis du fortsatt går på skolen, kan du da lære deg et fremmedspråk som en forberedelse til dette? Det kan gjøre det mulig for deg å leve et rikt liv med mange velsignelser. (Ordspråkene 10: 22) Hvorfor ikke drøfte dette med foreldrene dine?

Varier metodene

17. Hvordan kan vi nå flere mennesker i vår egen menighets distrikt?

17 De fleste av oss er forståelig nok ikke i en slik situasjon at vi kan kaste «garnene» våre ut i fremmedspråklige distrikter. Men vi kan kanskje nå flere mennesker i vår egen menighets distrikt enn vi allerede gjør. Hvordan? Ved å gjøre noen forandringer, ikke på budskapet, men på de metodene vi bruker. Mange steder er det stadig flere som bor i bygninger som det på grunn av forskjellige sikkerhetstiltak er vanskelig å komme inn i. Andre er ikke hjemme når vi prøver å treffe dem i hus-til-hus-arbeidet. Derfor må vi kanskje forsøke å nå folk til andre tider og på andre steder. På den måten etterligner vi Jesus. Han anstrengte seg for å snakke med folk som befant seg på forskjellige steder og i forskjellige situasjoner. — Matteus 9: 9; Lukas 19: 1—10; Johannes 4: 6—15.

18. Hvordan har det vist seg å være virkningsfullt å forkynne for folk på forskjellige steder? (Ta med rammen «Å forkynne for forretningsfolk».)

18 I noen deler av verden er det å forkynne overalt der folk er å finne, en viktig måte å gjøre disipler på. Erfarne forkynnere har lagt stadig større vekt på å forkynne på en rekke forskjellige steder. I tillegg til at mange forkynnere deltar i hus-til-hus-arbeidet, forkynner de nå også på flyplasser, på kontorer, i forretninger, på offentlige parkeringsplasser, på bussholdeplasser, utenfor jernbanestasjoner, ved T-banestasjoner, på gaten, i parker, på stranden og andre steder. Et betydelig antall forkynnere på Hawaii som nylig er blitt døpt, ble først kontaktet på slike steder. Når vi varierer de metodene vi bruker i tjenesten, følger vi fullt ut Jesu befaling om å gjøre disipler. — 1. Korinter 9: 22, 23.

19. Hvilke sider ved Jesu befaling skal vi se på i den neste artikkelen?

19 Jesu befaling om å gjøre disipler omfattet ikke bare detaljer om hvorfor vi skulle utføre arbeidet, og hvem vi skulle gjøre til disipler, men også om hva vi skulle forkynne om, og hvor lenge vi skulle holde på med det. De to sistnevnte sidene ved Jesu befaling skal vi se på i den neste artikkelen.

[Fotnoter]

^ avsn. 2 I denne artikkelen skal vi ta for oss de to første spørsmålene. De to siste blir drøftet i den neste artikkelen.

^ avsn. 12 Det står mer om hvordan denne profetien blir oppfylt, i Vakttårnet for 15. mai 2001, sidene 12 og 13, og i boken Jesajas profeti — lys for hele menneskeheten, bind II, side 408, som er utgitt av Jehovas vitner.

Husker du dette?

• Av hvilke grunner og med hvilket motiv deltar vi i arbeidet med å forkynne om Riket og gjøre disipler?

• I hvilken utstrekning har Jehovas tjenere i vår tid fulgt Jesu befaling om å gjøre disipler av mennesker av alle nasjoner?

• Hvordan kan vi variere våre «fiskemetoder», og hvorfor bør vi gjøre det?

[Studiespørsmål]

[Ramme/bilder på side 10]

Publikasjoner for blinde

Albert, som tjener som kristen eldste og heltidsforkynner i USA, er blind. Det at han bruker bibelsk litteratur med blindeskrift, hjelper ham til å oppnå bedre resultater i sin tjeneste, som innbefatter de oppgavene han har som tjenestetilsynsmann. Hvordan håndterer han denne oppgaven?

«Vi har aldri hatt en mer effektiv tjenestetilsynsmann i menigheten enn Albert,» sier James, som er presiderende tilsynsmann. Albert er én av rundt 5000 blinde i USA som opp gjennom årene har fått bibelske publikasjoner med engelsk og spansk blindeskrift. Ja, den tro slave-klasse har siden 1912 utgitt over 100 forskjellige publikasjoner med blindeskrift. Jehovas vitner har tatt i bruk avanserte trykkemetoder og preger nå flere millioner sider hvert år på over ti språk. Publikasjonene blir sendt ut til over 70 land. Kjenner du noen som kan ha nytte av bibelske publikasjoner som er laget med tanke på blinde?

[Ramme/bilde på side 11]

Tegnspråk i arbeidet med å gjøre disipler

Tusener av Jehovas vitner verden over, innbefattet mange iherdige ungdommer, har lært seg tegnspråk for å hjelpe døve til å bli disipler av Kristus. Bare i Brasil var det som følge av dette 63 døve personer som ble døpt i løpet av et av de siste årene, og 35 døve Jehovas vitner der i landet tjener nå som heltidsforkynnere. Verden over finnes det nå til sammen over 1200 tegnspråkmenigheter og tegnspråkgrupper. I Russland er det én tegnspråkkrets, og geografisk sett er det den største kretsen i verden, for den omfatter tegnspråkmenigheter over hele Russland!

[Ramme på side 12]

Å forkynne for forretningsfolk

En søster på Hawaii som oppsøkte forretningsfolk på kontorene deres, traff en av sjefene i et transportfirma. Selv om mannen hadde det travelt, gikk han med på å studere Bibelen i 30 minutter hver uke på kontoret. Hver onsdag morgen gir han de ansatte beskjed om ikke å sette over telefoner til ham. På den måten får han konsentrert seg fullt og helt om studiet. En annen søster på Hawaii studerer Bibelen én gang i uken med innehaveren av et skomakerverksted. Studiet blir holdt ved disken. Når det kommer en kunde, går søsteren til side. Når kunden går, fortsetter de studiet.

Både sjefen i transportfirmaet og innehaveren av skomakerverkstedet ble kontaktet fordi Jehovas vitner tok initiativet til å kaste ut «garnene» sine på flere forskjellige steder. Vet du om noen steder i din menighets distrikt hvor du kan kontakte folk som det ellers er vanskelig å treffe hjemme?

[Bilde på side 12]

Kan du tjene i et fremmedspråklig distrikt?