Gud bryr seg om deg

DET er helt naturlig at vi ber til Gud om hjelp når vi er i en fortvilet situasjon. Han er jo «stor og rik på kraft; hans forstand er umålelig». (Salme 147: 5) Han er den som best kan hjelpe oss med å takle problemer. Bibelen oppfordrer oss dessuten til å ’utøse vårt hjerte framfor ham’. (Salme 62: 8) Hvorfor er det da så mange som har inntrykk av at Gud ikke besvarer bønnene deres? Betyr det at han ikke bryr seg om oss?

Det kan være lett å kritisere Gud for at han tilsynelatende ikke gjør noe. Men tenk isteden tilbake til da du var liten. Når foreldrene dine ikke sa ja til alt du bad dem om, hendte det da at du påstod at de ikke var glad i deg? Mange barn gjør det. Men da du ble større, skjønte du at kjærlighet kommer til uttrykk på mange måter, og at det egentlig ikke er kjærlig å alltid føye seg etter barnets ønsker.

Det er på lignende måte med Jehova. Hvis han ikke alltid besvarer våre bønner slik som vi skulle ønske, så betyr ikke det at han ikke bryr seg om oss. Sannheten er at Gud viser oss alle omtanke på mange måter.

«Ved ham har vi liv»

For det første er det takket være Gud at vi har «liv og beveger oss og er til». (Apostlenes gjerninger 17: 28) Det at han har gitt oss livet, viser at han har kjærlig omtanke for oss.

Jehova gir oss dessuten det vi trenger for å opprettholde livet. Vi leser: «Han lar grønt gress spire fram for dyrene, og planter til menneskenes tjeneste, for å la føde komme fram av jorden.» (Salme 104: 14) Og vår Skaper gir oss ikke bare det aller nødvendigste. Han gir gavmildt «regn fra himmelen og fruktbare tider», og han ’fyller våre hjerter i fullt mål med føde og glede’. — Apostlenes gjerninger 14: 17.

Noen spør likevel: Hvis Gud virkelig er så glad i oss, hvorfor tillater han da at vi har det vondt? Vet du svaret på det spørsmålet?

Har Gud skylden?

Mange av de problemene menneskene har, er selvforskyldte. Farene ved en del aktiviteter er for eksempel godt kjent. Likevel er det noen som lever et umoralsk liv, som misbruker alkohol eller andre rusmidler, som bruker tobakk, som driver ekstremsport, som kjører for fort, og så videre. Hvis man har en slik risikabel livsstil og det fører til problemer, hvem er det da som har skylden? Er det Gud, eller er det den som har handlet ufornuftig? Guds inspirerte Ord sier: «Bli ikke villedet: Gud kan ikke holdes for narr. For hva et menneske enn sår, det skal han også høste.» — Galaterne 6: 7.

Mennesker skader dessuten ofte hverandre. Når en nasjon erklærer krig, kan man ikke gi Gud skylden for de lidelsene som det fører med seg. Når en kriminell overfaller et av sine medmennesker, er det da Gud som har skylden hvis noen blir skadet eller mister livet? Selvfølgelig ikke. Skal vi gi Gud skylden når en diktator undertrykker, torturerer eller dreper sine undersåtter? Det ville være urettferdig. — Forkynneren 8: 9.

Men hva med de millioner som lever i stor fattigdom, og alle dem som sulter? Kan vi skylde på Gud? Nei. Vårt hjem, jorden, gir mer mat enn det som trengs for at alle skal få nok. (Salme 10: 2, 3; 145: 16) Det er den urettferdige fordelingen av alt det Gud gir, som fører til at så mange sulter og lever i fattigdom. Og menneskers selviskhet står i veien for en løsning på dette problemet.

 Den egentlige årsaken

Men hvem er det som har skylden når noen blir syke, og når noen dør av alderdom? Ville det overraske deg å få vite at Gud ikke har skylden for det heller? Gud skapte ikke menneskene for at de skulle bli gamle og så dø.

Da det første menneskepar, Adam og Eva, ble plassert i Edens hage, gav Jehova dem utsikter til å leve evig i et paradis her på jorden. Men han ville at jorden skulle være bebodd av mennesker som verdsatte det de hadde fått. Han stilte derfor betingelser for at de skulle få fortsette å leve. Adam og Eva skulle få leve i paradiset bare hvis de fortsatte å være lydige mot sin kjærlige Skaper. — 1. Mosebok 2: 17; 3: 2, 3, 17—23.

Adam og Eva gjorde dessverre opprør. Eva valgte å høre på Satan Djevelen. Han løy for henne og sa egentlig at Gud holdt noe godt tilbake fra henne. Hun fikk lyst til å bli uavhengig og prøvde å «bli som Gud og kjenne godt og ondt». Adam gjorde felles sak med henne i opprøret. — 1. Mosebok 3: 5, 6.

Da Adam og Eva syndet på denne måten, viste de at de ikke fortjente å leve evig. De fikk erfare de sørgelige følgene av synd. Deres styrke og energi avtok, og til slutt døde de. (1. Mosebok 5: 5) Men deres opprør fikk mye alvorligere konsekvenser. Vi lider fremdeles på grunn av virkningene av Adam og Evas synd. Apostelen Paulus skrev: «Synden kom inn i verden ved ett menneske [Adam], og døden ved synden, og døden . . . spredte seg til alle mennesker fordi de alle hadde syndet.» (Romerne 5: 12) Ja, Adam og Evas opprør førte til at synd og død spredte seg til hele menneskeslekten som en dødelig sykdom.

Det sterkeste beviset for at Gud bryr seg om oss

Betyr det at Guds menneskelige skapninger var ødelagt for bestandig? Nei, og her kommer vi til det sterkeste beviset for at Gud bryr seg om oss. Gud skaffet til veie det som skulle til for å befri menneskeheten fra synd og død, selv om det kostet ham mye. Løsepengen var Jesu  fullkomne liv, som han frivillig gav for vår skyld. (Romerne 3: 24) Apostelen Johannes skrev derfor: «Gud elsket verden så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv.» (Johannes 3: 16) Som følge av dette enestående uttrykket for kjærlighet har vi fått tilbake muligheten til å få leve evig. Paulus skrev til romerne: «Følgen av én rettferdiggjørende handling [er] at alle slags mennesker blir erklært rettferdige til liv.» — Romerne 5: 18.

Vi kan være sikker på at når Guds tid er inne, vil det ikke lenger være lidelser eller død på jorden. Forholdene vil isteden være slik det er forutsagt i Åpenbaringsboken: «Se, Guds telt er hos menneskene, og han skal bo hos dem, og de skal være hans folk. Og Gud selv skal være hos dem. Og han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer. De ting som var før, er forsvunnet.» (Åpenbaringen 21: 3, 4) Du sier kanskje: «Jeg kommer ikke til å være i live den dagen det skjer.» Men det kan faktisk tenkes at du er det. Og om du skulle dø, kan Gud oppreise deg fra de døde. (Johannes 5: 28, 29) Det er det som er Guds hensikt med oss, og det er det som kommer til å skje. Så langt unna sannheten det er å si at Gud ikke bryr seg om oss mennesker!

«Nærm dere Gud»

Det er oppmuntrende å vite at Gud har tatt initiativet til en langsiktig, varig løsning på menneskenes lidelser. Men hva med her og nå? Hva kan vi gjøre hvis en vi er glad i, dør, eller hvis barnet vårt blir sykt? Guds tid til å fjerne sykdom og død har ikke kommet ennå. Bibelen viser at vi må vente litt til før han skal gjøre det. Men Gud har ikke sviktet oss. Disippelen Jakob skrev: «Nærm dere Gud, og han skal nærme seg dere.» (Jakob 4: 8) Ja, vår Skaper oppfordrer oss til å ha et nært, personlig forhold til ham, og de som har det, vil alltid føle at de har hans støtte, også i de vanskeligste situasjoner.

Hvordan kan vi nærme oss Gud? Kong David stilte et lignende spørsmål for omtrent 3000 år siden: «Jehova . . . Hvem skal bo på ditt hellige fjell?» (Salme 15: 1) David besvarte sitt eget spørsmål da han sa videre: «Den som vandrer uklanderlig og øver rettferdighet og taler sannhet i sitt hjerte. Han har ikke baktalt med sin tunge. Mot sin neste har han ikke gjort noe ondt.» (Salme 15: 2, 3) Jehova ønsker med andre ord velkommen dem som gjør det motsatte av det Adam og Eva gjorde. Jehova nærmer seg dem som gjør hans vilje. — 5. Mosebok 6: 24, 25; 1. Johannes 5: 3.

Hvordan kan vi gjøre Guds vilje? Vi må finne ut hva som er «godt og antagelig i vår Frelsers, Guds, øyne», og så må vi velge å handle i samsvar med det. (1. Timoteus 2: 3) Det betyr at vi må ta til oss nøyaktig kunnskap fra Guds Ord, Bibelen. (Johannes 17: 3; 2. Timoteus 3: 16, 17) Da må vi gjøre mer enn bare å lese overfladisk i Bibelen. Vi må etterligne jødene i Berøa i det første århundre, som hørte Paulus forkynne. Det står om dem: «De tok imot ordet med den største iver og gransket daglig Skriftene nøye for å se om disse ting forholdt seg slik.» — Apostlenes gjerninger 17: 11.

Det samme gjelder i dag. Et grundig studium av Bibelen styrker vår tro på Gud og hjelper oss til å bygge opp et nært forhold til ham. (Hebreerne 11: 6) Det hjelper oss også til å forstå akkurat hvordan Jehova handler med menneskene — ikke bare ut fra det som gir kortsiktige fordeler, men særlig ut fra det som er bra på lang sikt for alle dem som har en rett innstilling.

Merk deg det noen kristne som har et nært forhold til Gud, har sagt. «Jeg er så glad i Jehova, og jeg har så mye å takke ham for,» sier Danielle, som er 16 år. «Han har gitt  meg gode foreldre som har ekte kjærlighet til ham, og som har undervist meg i samsvar med hans Ord.» En kristen i Uruguay skriver: «Mitt hjerte er fylt av takknemlighet, og jeg har lyst til å takke Jehova for hans ufortjente godhet og for hans vennskap.» Gud tar også imot de helt unge. Gabriela, som er sju år, sier: «Jeg er mer glad i Gud enn i noe annet i hele verden! Jeg har en egen bibel. Jeg elsker å lære om Gud og hans Sønn.»

I dag er det millioner over hele verden som av hele sitt hjerte er enige med den salmisten som sa: «Det er godt for meg å nærme meg Gud.» (Salme 73: 28) De har fått hjelp til å takle de problemene de møter nå, og de har et sikkert håp om å få leve evig i paradiset på jorden. (1. Timoteus 4: 8) Kanskje du også kan sette deg som mål å ’nærme deg Gud’. Vi har fått forsikringen: ’Han er ikke langt borte fra en eneste av oss.’ (Apostlenes gjerninger 17: 27) Ja, Gud bryr seg virkelig om deg!

[Bilder på side 5]

Jehovas omtanke for oss kommer til uttrykk på mange måter

[Bilde på side 7]

Også små barn kan få et nært forhold til Gud

[Bilder på side 7]

Jehova hjelper oss til å holde ut nå. Når tiden er inne, skal han fjerne sykdom og død