’Lær dem å holde alt det jeg har befalt dere’

«Gå derfor og gjør disipler . . . , idet dere . . . lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» — MATTEUS 28: 19, 20.

1. Hvilken samtale utspant seg mellom disippelen Filip og en mann fra Etiopia?

MANNEN fra Etiopia hadde reist den lange veien til Jerusalem for å tilbe den Gud han elsket, Jehova. Han elsket tydeligvis også Guds inspirerte Ord. På vei hjemover satt han i vognen sin og leste i en avskrift av profeten Jesajas skrifter da Filip, en av Jesu disipler, møtte ham. Filip spurte etiopieren: «Forstår du egentlig det du leser?» Mannen svarte: «Hvordan skulle jeg vel noensinne kunne det uten at noen veiledet meg?» Denne mannen var oppriktig interessert i Skriftene, og Filip hjalp ham til å bli en disippel av Kristus. — Apostlenes gjerninger 8: 26—39.

2. a) Hvordan kan det sies at det svaret som etiopieren kom med, var betydningsfullt? b) Hvilke spørsmål i tilknytning til Kristi befaling om å gjøre disipler skal vi se nærmere på?

² Legg merke til hva etiopieren svarte: ’Hvordan skulle jeg vel kunne det uten at noen veiledet meg?’ Ja, han trengte en veileder, noen som kunne vise ham veien. Denne uttalelsen i seg selv viser hvor viktig det er å gi slik presis veiledning som Jesus gav i befalingen om å gjøre disipler. Hva går veiledningen ut på? For å få svar på det skal vi se hva Jesus videre sier i Matteus, kapittel 28. I den forrige artikkelen tok vi for oss spørsmålene hvorfor de skulle gjøre disipler, og hvem de skulle gjøre til disipler. Nå skal vi se nærmere på de to andre spørsmålene som kan knyttes til Kristi befaling om å gjøre disipler — hva skulle de lære dem, og hvor lenge skulle de holde på med det?

’Lær dem å holde alt det jeg har befalt dere’

3. a) Hvordan blir en person en disippel av Jesus Kristus? b) Hva må en som blir en disippel, også lære?

³ Hva må vi lære andre for at de skal bli disipler av Jesus Kristus? Jesus befalte sine etterfølgere: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» (Matteus 28: 19, 20) Vi må derfor lære dem det som Kristus gav befaling om. * Men hvordan kan vi hjelpe en som lærer om Jesu befalinger, både til å bli en disippel og til å fortsette å være det? Én viktig faktor framgår av Jesu gjennomtenkte ordvalg. Han sa ikke bare: ’Lær dem alt det jeg har befalt dere.’ Nei, han sa: ’Lær dem å holde alt det jeg har befalt dere.’ (Matteus 19: 17) Hva innebærer det?

4. a) Hva innebærer det å følge en befaling? b) Vis ved hjelp av en illustrasjon hvordan vi lærer noen å følge Kristi bud.

⁴ Å følge en befaling innebærer å handle i samsvar med en befaling — å adlyde den, eller rette seg etter den. Så hvordan kan vi lære noen å handle i samsvar med, eller rette seg  etter, det som Kristus befalte? Tenk på hvordan en kjørelærer lærer elevene sine å overholde trafikkreglene. Han lærer dem kanskje trafikkreglene mens de befinner seg i et klasserom. Men for å lære dem hvordan de skal følge disse reglene, må han gi dem veiledning mens de er ute og kjører i trafikken og prøver å bruke det de har lært, i praksis. Når vi studerer Bibelen med folk, lærer vi dem Kristi bud. Men vi må også veilede dem når de forsøker å følge Kristi befalinger i sitt liv og i tjenesten. (Johannes 14: 15; 1. Johannes 2: 3) For at vi fullt ut skal kunne rette oss etter Kristi befaling om å gjøre disipler, må vi derfor være både lærere og veiledere. På den måten etterligner vi Jesus og Jehova selv. — Salme 48: 14; Åpenbaringen 7: 17.

5. Hva kan være grunnen til at en som vi studerer Bibelen med, nøler med å adlyde Kristi befaling om å gjøre disipler?

⁵ Å lære andre å følge Jesu bud innebærer å hjelpe dem til å gi akt på påbudet om å gjøre disipler. For noen av dem vi studerer Bibelen med, kan dette virke skremmende. Selv om de tidligere har vært aktive medlemmer av et av kristenhetens kirkesamfunn, har deres tidligere religiøse lærere sannsynligvis aldri lært dem å ’gå og gjøre disipler’. Noen kirkeledere innrømmer åpent at kristenhetens kirkesamfunn har mislyktes helt når det gjelder å lære hjorden å evangelisere. En bibelkommentator, John R.W. Stott, sa om Jesu befaling om å gå ut i verden og hjelpe alle slags mennesker til å bli disipler: «Det at vi har unnlatt å gjøre det som denne befalingen innebærer, er den største svakheten ved de evangelisk-kristnes evangelisering i dag.» Han sa videre: «Vi har en tendens til å forkynne vårt budskap på avstand. Noen ganger opptrer vi som dem som står trygt på land og gir råd til folk som er i ferd med å drukne. Vi stuper ikke uti vannet for å redde dem. Vi er redd for å bli våte.»

6. a) Hvordan kan vi følge Filips eksempel når vi hjelper en vi studerer Bibelen med? b) Hvordan kan vi vise omtanke når vedkommende begynner å ta del i forkynnelsesarbeidet?

⁶ Sett at en vi studerer Bibelen med, tidligere tilhørte et religionssamfunn hvor medlemmene er «redd for å bli våte». Da kan det være en utfordring for ham å overvinne frykten for vannet, billedlig talt, og å adlyde Kristi befaling om å gjøre disipler. Han trenger hjelp. Vi må følgelig være tålmodige og gi ham den slags undervisning og veiledning som bidrar til at han får dypere forståelse og blir motivert til å handle, akkurat som Filips veiledning bidrog til at etiopieren  fikk forståelse og ble motivert til å bli døpt. (Johannes 16: 13; Apostlenes gjerninger 8: 35—38) Det at vi ønsker å lære den vi studerer Bibelen med, å følge befalingen om å gjøre disipler, får oss dessuten til å stå ved hans side for å veilede ham når han tar sine første skritt i forkynnelsen av Riket. — Forkynneren 4: 9, 10; Lukas 6: 40.

«Alt det jeg har befalt dere»

7. Hvilke bud som inngår i ’alt det han befalte’, må vi lære andre?

⁷ Vi lærer ikke nye disipler bare hvordan de skal gjøre disipler. Jesus gav oss påbud om at vi også skulle ’lære dem å holde alt det han befalte’. Det innbefatter så avgjort de to største budene — å elske Gud og å elske vår neste. (Matteus 22: 37—39) Hvordan kan en ny disippel lære å holde disse budene?

8. Vis ved hjelp av en illustrasjon hvordan nye disipler kan lære budet om å vise kjærlighet.

⁸ Tenk litt på illustrasjonen med kjøreskoleelevene igjen. Når elevene kjører med en kjørelærer ved siden av seg, lærer de naturligvis ting ved å høre hva kjørelæreren sier, men det gjør de også ved å legge merke til andre sjåfører. Kjørelæreren kan for eksempel gjøre elevene oppmerksom på en sjåfør som hensynsfullt lar en annen bil kjøre inn foran seg i trafikken, en sjåfør som dimmer for ikke å blende motgående trafikk, eller en sjåfør som tilbyr seg å hjelpe en som har fått problemer med bilen. Slike eksempler lærer elevene noe verdifullt som de kan bruke når de kjører. Nye disipler som befinner seg på veien til livet, lærer heller ikke bare av det som lærerne deres sier, men også av de fine eksemplene som de ser i menigheten. — Matteus 7: 13, 14.

9. Hvordan lærer nye disipler hva det innebærer å holde budet om å vise kjærlighet?

⁹ De som studerer Bibelen, kan for eksempel legge merke til en aleneforelder som gjør seg store anstrengelser for å komme til Rikets sal med de små barna sine. Kanskje de ser en som er nedtrykt og sliter med depresjoner, men som likevel kommer trofast på møtene, en eldre enke som kjører andre eldre til menighetsmøtene, eller en tenåring som hjelper til med å gjøre rent i Rikets sal. Eller det kan være at de legger merke til en av de eldste som trofast tar ledelsen i felttjenesten til tross for at han også har mange oppgaver i menigheten. De blir kanskje med og hilser på en funksjonshemmet bror eller søster som ikke kommer seg ut, men som er til åndelig oppmuntring for dem som kommer på besøk. Det kan være at de ser et ektepar som foretar store forandringer i tilværelsen for å kunne ta seg av tilårskomne foreldre. Når nye disipler betrakter slike vennlige, hjelpsomme og pålitelige kristne, lærer de av andres eksempel hva det innebærer å holde Kristi bud om å elske Gud og vår neste, særlig våre kristne brødre. (Ordspråkene 24: 32; Johannes 13: 35; Galaterne 6: 10; 1. Timoteus 5: 4, 8; 1. Peter 5: 2, 3) På den måten kan og bør alle som tilhører den kristne menighet, være lærere og veiledere. — Matteus 5: 16.

«Inntil avslutningen på tingenes ordning»

10. a) Hvor lenge skal vi holde på med å gjøre disipler? b) Hvordan så Jesus på sine oppdrag, og hvordan utgjør det et eksempel for oss?

¹⁰ Hvor lenge skulle vi holde på med å gjøre disipler? Gjennom hele avslutningen på tingenes ordning. (Matteus 28: 20) Vil vi kunne oppfylle dette trekket ved Jesu befaling? Som en verdensomfattende menighet er vi fast bestemt på å gjøre det. I de årene som har gått, har vi med glede brukt tid, krefter og ressurser på å finne dem som er «rett innstilt for evig liv». (Apostlenes gjerninger 13: 48) For øyeblikket bruker Jehovas vitner verden over gjennomsnittlig over tre millioner timer hver dag i året på å forkynne om Riket og gjøre disipler. Det gjør vi fordi vi følger  Jesu eksempel. Han sa: «Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning.» (Johannes 4: 34) Det har vi et oppriktig ønske om å gjøre også. (Johannes 20: 21) Vi ønsker ikke bare å ta fatt på den gjerning som vi er blitt gitt å gjøre; vi ønsker å fullføre den. — Matteus 24: 13; Johannes 17: 4.

11. Hva har skjedd med noen av våre kristne brødre og søstre, og hvilket spørsmål bør vi stille oss selv?

¹¹ Det er imidlertid trist å se at noen av våre trosfeller er blitt åndelig svake, og at de som følge av det har begynt å ta det med ro eller har sluttet å følge Kristi befaling om å gjøre disipler. Kan vi hjelpe dem til å gjenoppta kontakten med menigheten og komme i gang igjen i arbeidet med å gjøre disipler? (Romerne 15: 1; Hebreerne 12: 12) Den måten Jesus hjalp sine apostler på da de i en periode var i en svak tilstand, viser hva vi kan gjøre i vår tid.

Vis omtanke

12. a) Hva gjorde apostlene like før Jesu død? b) Hvordan tok Jesus seg av apostlene til tross for at de hadde vist at de hadde alvorlige svakheter?

¹² Da Jesu død var nær forestående, ved slutten av hans tjeneste på jorden, ’forlot apostlene ham og flyktet’. Som Jesus hadde forutsagt, ble de «spredt hver til sitt eget hus». (Markus 14: 50; Johannes 16: 32) Hvordan tok Jesus seg av sine åndelig svake medarbeidere? Kort tid etter sin oppstandelse sa han til noen av sine etterfølgere: «Frykt ikke! Gå og fortell det til mine brødre, for at de skal dra til Galilea; og der skal de se meg.» (Matteus 28: 10) Apostlene hadde vist at de hadde alvorlige svakheter, men Jesus kalte dem likevel «mine brødre». (Matteus 12: 49) Han hadde ikke mistet troen på dem. På denne måten viste Jesus at han var barmhjertig og villig til å tilgi, akkurat som Jehova er barmhjertig og villig til å tilgi. (2. Kongebok 13: 23) Hvordan kan vi etterligne Jesus?

13. Hvordan bør vi opptre overfor dem som er blitt åndelig svake?

¹³ Selv om noen har begynt å ta det med ro eller har sluttet å delta i tjenesten, bør vi vise dem omtanke. Vi glemmer ikke de kjærlige gjerninger som slike trosfeller har gjort tidligere — ja noen kanskje i flere tiår. (Hebreerne 6: 10) Vi savner virkelig å være sammen med dem. (Lukas 15: 4—7; 1. Tessaloniker 2: 17) Men hvordan kan vi gi uttrykk for vår omtanke for dem?

14. Hvordan kan vi etterligne Jesus og hjelpe en som er åndelig svak?

¹⁴ Jesus sa til de motløse apostlene at de skulle gå til Galilea, og at de skulle se ham  der. Han oppfordret dem i virkeligheten til å overvære et spesielt møte. (Matteus 28: 10) I tråd med dette oppfordrer vi dem som er åndelig svake i vår tid, til å komme på møtene i den kristne menighet, og det må vi kanskje gjøre mer enn én gang. Oppfordringen gav resultater i apostlenes tilfelle, for det sies at «de elleve disiplene drog til Galilea, til det fjellet som Jesus hadde truffet avtale med dem om». (Matteus 28: 16) Vi gleder oss virkelig over at de som er svake, reagerer positivt på våre oppriktige oppfordringer og begynner å komme på kristne møter igjen! — Lukas 15: 6.

15. Hvordan kan vi følge Jesu eksempel når vi hilser på svake personer som kommer til Rikets sal?

¹⁵ Hvordan reagerer vi når en åndelig svak kristen kommer til Rikets sal? Disiplene var i en periode svake i troen, men hva gjorde Jesus da han så apostlene på det avtalte møtestedet? «Jesus trådte fram og talte til dem.» (Matteus 28: 18) Han stod ikke og stirret på dem et stykke unna, men han gikk bort til dem. Tenk hvor lettet apostlene må ha følt seg da Jesus tok et slikt initiativ! Måtte vi også ta et slikt initiativ og ta hjertelig imot svake personer som anstrenger seg for å komme tilbake til den kristne menighet.

16. a) Hva kan vi lære av den måten Jesus behandlet sine etterfølgere på? b) Hvordan kan vi gjenspeile Jesu syn på dem som er svake? (Se fotnoten.)

¹⁶ Hva mer gjorde Jesus? Han kom for det første med en opplysning: «All myndighet . . . er blitt gitt meg.» For det andre gav han dem et oppdrag: «Gå derfor og gjør disipler.» For det tredje gav han dem et løfte: «Jeg er med dere alle dager.» Men la du merke til hva Jesus ikke gjorde? Han irettesatte ikke disiplene fordi de hadde feilet eller fordi de tvilte. (Matteus 28: 17) Var den måten han møtte dem på, virkningsfull? Ja. Det gikk ikke lang tid før apostlene igjen var opptatt med å «undervise og forkynne det gode budskap». (Apostlenes gjerninger 5: 42) Når vi følger Jesu eksempel med hensyn til hvordan vi bør se på og behandle dem som er svake, kan vi oppnå lignende oppmuntrende resultater i vår lokale menighet. * — Apostlenes gjerninger 20: 35.

«Jeg er med dere alle dager»

17, 18. Hvordan er Jesu ord: «Jeg er med dere alle dager», til hjelp for oss?

¹⁷ De avsluttende ordene i Jesu befaling: «Jeg er med dere alle dager», virker styrkende på alle dem som bestreber seg på å følge  Kristi befaling om å gjøre disipler. Uansett hvor mye motstand våre fiender måtte øve mot forkynnelsesarbeidet, og uansett hvilken form for bakvaskelse de måtte utsette oss for, har vi ingen grunn til å frykte. Hvorfor ikke? Fordi Jesus, vår Leder, som har «all myndighet i himmelen og på jorden», er med oss for å støtte oss.

¹⁸ Jesu løfte om at han skulle være med oss «alle dager», kan dessuten gi oss stor trøst. Selv om vi erfarer glede når vi bestreber oss på å følge Kristi befaling om å gjøre disipler, kan vi også føle oss nedtrykt fra tid til annen. (2. Krønikebok 6: 29) Noen av oss opplever en trist tid når vi sørger over tapet av en vi har vært glad i. (1. Mosebok 23: 2; Johannes 11: 33—36) Andre må takle alderdommen, når helsen blir dårligere og kreftene avtar. (Forkynneren 12: 1—6) Atter andre opplever dager da de blir overmannet av nedtrykthet. (1. Tessaloniker 5: 14) Og stadig flere av oss sliter med alvorlige økonomiske vanskeligheter. Men trass i slike utfordringer klarer vi å utføre vår tjeneste fordi Jesus er med oss «alle dager», også de mørkeste dagene i vårt liv. — Matteus 11: 28—30.

19. a) Hva innebærer Jesu befaling om å gjøre disipler? b) Hva er det som gjør at vi kan utføre det oppdraget Kristus har gitt oss?

¹⁹ Som vi har sett i denne og den foregående artikkelen, er Jesu befaling om å gjøre disipler ganske omfattende. Jesus fortalte oss hvorfor vi skulle følge hans befaling, og blant hvem vi skulle gjøre det. Han fortalte oss også hva vi skulle lære andre, og hvor lenge vi skulle holde på med det. Det er riktignok en utfordring å utføre dette store oppdraget, men Kristi myndighet og det at Kristus er med oss, gjør at vi kan klare det! Er du ikke enig i det?

[Fotnoter]

Hva svarer du?

• Hvordan lærer vi andre å holde alt det Jesus befalte?

• Hva kan en ny disippel lære av andre i menigheten?

• Hva kan vi gjøre for å hjelpe dem som er blitt åndelig svake?

• Hvordan er Jesu løfte: «Jeg er med dere alle dager», til hjelp for oss?

[Studiespørsmål]

[Bilder på side 15]

Vi må være både lærere og veiledere

[Bilder på side 17]

En ny disippel lærer mye verdifullt av andres eksempel