«Enhver som er klok, handler med kunnskap»

DEN veiledningen vi får i Guds Ord, Bibelen, ’er mer attråverdig enn gull, ja enn lutret gull i mengde’. (Salme 19: 7—10) Hvorfor? Fordi «den vises [Jehovas] lov er en livets kilde; den vender en bort fra dødens snarer». (Ordspråkene 13: 14) Når vi anvender Bibelens veiledning, blir ikke bare vår livskvalitet forbedret, men vi blir også hjulpet til å unngå snarer som kan sette vårt liv i fare. Det er svært viktig at vi tilegner oss kunnskap fra Bibelen og handler i samsvar med det vi lærer.

I Ordspråkene 13: 15—25 kom kong Salomo i det gamle Israel med råd som hjelper oss til å handle med kunnskap, slik at vi kan ha et bedre og lengre liv. * Ved å bruke kortfattede ordspråk viser han hvordan Guds Ord kan hjelpe oss til å bli godt likt av andre, forbli trofaste i vår tjeneste, ha den rette holdning til tukt og til å velge våre venner med omhu. Han drøfter også hvor klokt det er å etterlate en arv til sine barn og å oppdra dem i kjærlighet.

«God innsikt gir velvilje»

«God innsikt gir velvilje,» sier Salomo, «men forrædernes vei er ujevn.» (Ordspråkene 13: 15) Et oppslagsverk sier at uttrykket «god innsikt», eller god forståelse, på originalspråket «betegner det å ha sunn fornuft, god dømmekraft og kloke oppfatninger». Det vil ikke være vanskelig for en som har slike egenskaper, å bli godt likt av andre.

Tenk over den forstandige måten apostelen Paulus handlet på i forbindelse med sin  kristne trosfelle Filemon, da han sendte tilbake Filemons slave, Onesimus, som hadde rømt fra sin herre, og som var blitt en kristen. Paulus oppfordret Filemon til å ta imot Onesimus på samme vennlige måte som han ville ha ønsket apostelen selv velkommen. Paulus tilbød seg faktisk å betale for Onesimus hvis han skyldte Filemon noe. Ja, Paulus kunne ha brukt sin myndighet og gitt Filemon ordre om å ta vel imot Onesimus. Men apostelen valgte å håndtere saken på en taktfull og kjærlig måte. Ved å gjøre dette følte Paulus seg trygg på at Filemon ville samarbeide, og at det også ville få ham til å gjøre mer enn det han ble bedt om. Bør ikke vi også behandle våre trosfeller på denne måten? — Filemon 8—21.

Forræderens vei er derimot ujevn, eller «hard». (Den norske King James-oversettelsen) På hvilken måte? Ifølge en bibelkommentator betyr det ordet som blir brukt her, «sterk eller fast og sikter til onde menneskers kyniske oppførsel. . . . Den som er målbevisst i sine onde gjerninger og stiller seg kynisk og likegyldig til andres kloke veiledning, er på vei mot ødeleggelse».

Salomo fortsetter: «Enhver som er klok, handler med kunnskap, men tåpen utbrer dårskap.» (Ordspråkene 13: 16) Her blir klokskap knyttet til kunnskap og forbundet med en forstandig person, som tenker nøye igjennom tingene før han handler. Når den kloke blir utsatt for urettferdig kritikk eller til og med fornærmelser, vil han holde sine lepper i tømme. Han vil be Gud om hjelp til å framelske den hellige ånds frukt, slik at han ikke blir altfor oppbrakt. (Galaterne 5: 22, 23) En som er forstandig, vil ikke la den andre personen eller situasjonen få kontroll over ham. Han vil i stedet vise selvkontroll og unngå de konfliktene og stridighetene som ofte oppstår når en som blir fornærmet, raskt farer opp.

En som er klok, vil også handle med kunnskap når han skal treffe avgjørelser. Han vet at kloke handlinger sjelden er et resultat av ren gjetning, eller av at man lar følelsene få bestemme eller ganske enkelt følger mengden. Derfor tar han seg tid til å granske den situasjonen han befinner seg i. Han undersøker alle fakta og finner ut hvilke alternativer han har. Så undersøker han Bibelen og finner ut hvilke bibelske lover eller prinsipper han kan anvende. En slik persons sti vil forbli rett. — Ordspråkene 3: 5, 6.

«En trofast utsending bringer legedom»

Som Jehovas vitner er vi blitt betrodd et oppdrag som går ut på å kunngjøre et gudgitt budskap. Ordene i det neste ordspråket hjelper oss til å fortsette å være trofaste og fullføre vårt oppdrag. Det lyder: «Et ondt sendebud kommer til å falle i  ulykke, men en trofast utsending bringer legedom.» — Ordspråkene 13: 17.

Her blir det lagt vekt på sendebudets egenskaper. Hva om sendebudet på en ondsinnet måte forvrenger eller forandrer budskapet? Vil han ikke da få en ugunstig dom? Tenk på profeten Elisjas tjener, Gehasi, som i sin griskhet overbrakte et falskt budskap til den syriske hærføreren Na’aman. Den spedalskheten som Na’aman var blitt helbredet for, rammet Gehasi. (2. Kongebok 5: 20—27) Hva om utsendingen blir troløs og slutter å forkynne budskapet? «[Hvis] du ikke taler rett ut for å advare den onde mot hans vei,» sier Bibelen, «da skal han, som en som er ond, dø i sin egen misgjerning, men hans blod skal jeg [Jehova] kreve tilbake av din hånd.» — Esekiel 33: 8.

Den trofaste utsendingen, derimot, bringer legedom til seg selv og til dem som hører på ham. Paulus formante Timoteus: «Gi stadig akt på deg selv og på din undervisning. Hold ved med disse ting, for ved å gjøre dette skal du frelse både deg selv og dem som hører på deg.» (1. Timoteus 4: 16) Tenk på den legedom som trofast forkynnelse av Rikets gode budskap utretter. Det vekker folk med en rett hjertetilstand og leder dem til sannheten, som frigjør dem. (Johannes 8: 32) Selv om folk ikke vil høre på budskapet, vil det lojale sendebudet ’med sikkerhet utfri sin sjel’. (Esekiel 33: 9) Måtte vi aldri unnlate å fullføre vårt forkynnelsesoppdrag. (1. Korinter 9: 16) Og la oss alltid ’forkynne ordet’ og passe på at vi aldri vanner det ut, og at vi aldri går på akkord når det gjelder Bibelens budskap. — 2. Timoteus 4: 2.

’Den som gir akt på irettesettelse, blir æret’

Bør en som er klok, ta det ille opp hvis han får noen nyttige råd? Ordspråkene 13: 18 sier: «Fattigdom og vanære får den som ikke bryr seg om tukt, men den som gir akt på en irettesettelse, han blir æret.» Det vil være klokt av oss å ta imot irettesettelse med takknemlighet, også selv om vi ikke har bedt om den. Fornuftige råd er kanskje til størst hjelp når vi ikke er klar over at vi trenger dem. Det at vi gir akt på slike råd, kan spare oss for mange sorger og hjelpe oss til å unngå tragedier. Hvis vi ikke bryr oss om irettesettelsen, vil det føre skam over oss.

 Det å gi ros når det er fortjent, bygger oss opp og er til stor oppmuntring. Men det er også nødvendig at vi er forberedt på og godtar irettesettelse. Tenk på de to brevene som apostelen Paulus skrev til Timoteus. Samtidig som brevene roser Timoteus for hans trofasthet, får han også mye veiledning. Paulus formaner den yngre mannen til å bevare troen og en god samvittighet. Han gir ham veiledning i hvordan han skal behandle andre i menigheten, utvikle gudhengivenhet sammen med viljen til å klare seg med det han har, hvordan han kan undervise andre, motstå frafall og fullføre sin tjeneste. Yngre medlemmer av menigheten bør regne med og være takknemlig for å få veiledning fra dem som er mer erfarne.

’Å vandre med de vise’

«Et ønske som går i oppfyllelse, er til behag for sjelen; men det er en vederstyggelighet for tåpene å vende seg fra det onde.» (Ordspråkene 13: 19) Når det gjelder betydningen av dette ordspråket, skriver et oppslagsverk: «Når man har nådd et mål eller har fått et ønske oppfylt, blir hele personen fylt med en følelse av tilfredshet . . . Siden det å nå sitt mål er en hyggelig opplevelse, må det å vende seg bort fra det onde følgelig være en vederstyggelighet for tåpene. De kan bare nå sine mål ved hjelp av onde metoder, og hvis de skulle oppgi det onde, ville de ikke noen gang oppnå den gleden det gir å få oppfylt sine ønsker.» Så viktig det er at vi framelsker rette ønsker!

De vi omgås, har en sterk innvirkning på våre tanker og på hva vi liker eller ikke liker. Salomo kom med en tidløs sannhet da han sa: «Den som vandrer med de vise, blir vis, men den som har samkvem med tåpene, går det ille.» (Ordspråkene 13: 20) Ja, de vi omgås, også når det gjelder underholdning, det vi leser, eller søker etter på Internett, har innvirkning på hva vi er, og hva vi kommer til å bli. Det er svært viktig at vi velger våre omgangsfeller med omhu.

’Etterlat en arv’

«Synderne forfølges av ulykke,» erklærer kongen av Israel, «men de rettferdige lønnes med det som er godt.» (Ordspråkene 13: 21) Det å jage etter rettferdighet bringer velsignelser, for Jehova har omsorg for den rettferdige. (Salme 37: 25) Men vi må være klar over at «tid og uforutsett hendelse» rammer oss alle. (Forkynneren 9: 11) Kan vi så gjøre noe for å forberede oss på uventede hendelser?

«Den gode etterlater en arv til sønnesønner,» sier Salomo. (Ordspråkene 13: 22a) Tenk på hvilken verdifull arv foreldre etterlater seg når de hjelper barna sine til å tilegne seg kunnskap om Jehova og bygge opp et godt forhold til ham. Men hvis det er mulig, ville det da ikke også være klokt å sørge for familiens materielle ve og vel i tilfelle en av foreldrene skulle lide en for tidlig død? Mange steder har familieoverhoder kanskje mulighet til å ordne med forsikringer, lage et testamente og legge til side noen oppsparte midler.

Hva kan sies om den ondes arv? «Synderens velstand er gjemt til den rettferdige,» sier  Salomo. (Ordspråkene 13: 22b) I tillegg til de fordelene vi har nå, vil dette vise seg å gå i oppfyllelse når Jehova innfrir sitt løfte om å skape «nye himler og en ny jord», der ’rettferdighet skal bo’. (2. Peter 3: 13) De onde vil da være ryddet av veien, og «de saktmodige skal ta jorden i eie». — Salme 37: 11.

En som er klok, handler med kunnskap selv om han ikke eier så mye. «Småkårsfolks pløyde mark gir rikelig med føde,» sier Ordspråkene 13: 23, «men det finnes de som blir revet bort på grunn av mangel på rett.» Lite kan bli til mye ved hardt arbeid og Guds velsignelse. Men når det er «mangel på rett», kan en urettferdig dom ødelegge velstand.

’Hold øye med ham med tukt’

Ufullkomne mennesker trenger tukt, og de trenger det fra barndommen av. «Den som sparer sin kjepp, hater sin sønn,» sier Israels konge, «men den som elsker ham, holder øye med ham med tukt.» — Ordspråkene 13: 24.

En kjepp, eller stav, er et symbol på myndighet. I Ordspråkene 13: 24 siktes det til foreldremyndigheten. I denne sammenhengen står den for de former for rettledning som blir brukt. I ett tilfelle kan det å rettlede et barn på en vennlig måte være nok til å korrigere upassende oppførsel. Et annet barn trenger kanskje en strengere irettesettelse. «En refselse gjør et dypere inntrykk på den som har forstand, enn hundre slag på tåpen.» — Ordspråkene 17: 10.

Foreldre bør alltid gi tukt i kjærlighet og med visdom, til gagn for barna. En omtenksom forelder overser ikke sitt barns feil. Nei, han er oppmerksom på dem, slik at de kan fjernes før de blir for dypt rotfestet. En kjærlig forelder følger selvfølgelig Paulus’ formaning: «Dere fedre, irriter ikke deres barn, men fortsett å oppdra dem i Jehovas tukt og formaning.» — Efeserne 6: 4.

Hva om en forelder er ettergivende og ikke gir nødvendig rettledning? Vil en slik forelder senere bli takket for sin ettergivenhet? Neppe! (Ordspråkene 29: 21) Bibelen sier: «En gutt som får gjøre som han vil, fører skam over sin mor.» (Ordspråkene 29: 15) Det at foreldre unnlater å anvende sin foreldremyndighet, er et tegn på likegyldighet eller mangel på kjærlighet. Men det at man utøver sin myndighet på en vennlig og bestemt måte, vitner om kjærlig omsorg.

En som er klok og rettskaffen, og som handler i samsvar med sann kunnskap, vil bli velsignet. Salomo forsikrer oss: «Den rettferdige spiser så hans sjel blir mett, men de ondes mage vil være tom.» (Ordspråkene 13: 25) Jehova vet hva som er best for oss på alle områder i livet — i familielivet, i vårt forhold til andre, i vår tjeneste eller når vi blir irettesatt. Og når vi på en klok måte anvender den veiledningen vi finner i hans Ord, vil vi uten tvil kunne glede oss over å følge den beste levemåte.

[Fotnote]

[Bilde på side 28]

Når den kloke blir utsatt for urettferdig kritikk, vil han holde sin tunge i tømme

[Bilde på side 29]

En trofast Rikets forkynner utretter mye godt

[Bilde på side 30]

Selv om ros er til oppmuntring, må vi være takknemlig for rettledning

[Bilde på side 31]

En omtenksom forelder overser ikke sitt barns feil