Jehova åpenbarer sin herlighet for de ydmyke
Jehova åpenbarer sin herlighet for de ydmyke
«Følgen av ydmykhet og frykt for Jehova er rikdom og ære og liv.» — ORDSPRÅKENE 22: 4.
1, 2. a) Hvordan framgår det av Apostlenes gjerninger at Stefanus var «en mann full av tro og hellig ånd»? b) Hva er det som viser at Stefanus var ydmyk?
STEFANUS var «en mann full av tro og hellig ånd». Han hadde også «et meget vinnende vesen og var full av kraft». Som en av Jesu første disipler gjorde han store tegn og varsler blant folket. En gang stod noen menn fram for å diskutere med ham, «men de kunne ikke stå seg mot den visdom og den ånd som han talte med». (Apostlenes gjerninger 6: 5, 8—10) Stefanus må ha studert Guds Ord flittig, og han forsvarte det på en mesterlig måte overfor datidens jødiske religiøse ledere. Hans detaljerte forsvarstale, som står nedskrevet i Apostlenes gjerninger, kapittel 7, forteller oss hvor sterkt interessert han var i gjennomføringen av Guds hensikt.
2 Stefanus var ydmyk. De religiøse lederne, derimot, følte seg hevet over vanlige folk på grunn av sin stilling og kunnskap. (Matteus 23: 2—7; Johannes 7: 49) Stefanus var også godt kjent i Skriftene, men han var mer enn villig til å påta seg «å dele ut mat ved bordene», slik at apostlene kunne vie seg «til bønn og til ordets tjeneste». Stefanus hadde godt vitnesbyrd blant brødrene og ble derfor valgt ut til å være en av de sju menn som skulle ta hånd om den daglige utdelingen av mat. Han tok ydmykt imot oppgaven. — Apostlenes gjerninger 6: 1—6.
3. Hvordan fikk Stefanus erfare Guds ufortjente godhet på en helt spesiell måte?
3 Jehova la merke til at Stefanus var både ydmyk, åndelig og trofast. Da Stefanus avla vitnesbyrd overfor de fiendtligsinnete jødiske religiøse lederne i Sanhedrinet, «så de at ansiktet hans var som en engels ansikt». (Apostlenes gjerninger 6: 15) Ansiktet var som ansiktet til et sendebud fra Gud, med den fred som kom fra herlighetens Gud, Jehova. Etter at Stefanus hadde avlagt et frimodig vitnesbyrd for medlemmene av Sanhedrinet, erfarte han et helt spesielt uttrykk for Guds ufortjente godhet. «Han var full av hellig ånd og stirret inn i himmelen og fikk se Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd.» (Apostlenes gjerninger 7: 55) Dette storslagne synet bekreftet på nytt Jesu stilling som Guds Sønn og Messias for Stefanus. Det styrket den ydmyke Stefanus og forsikret ham om at han hadde Jehovas gunst.
4. Hvem åpenbarer Jehova sin herlighet for?
4 Det at Stefanus fikk dette synet, er et eksempel på at Jehova åpenbarer sin herlighet og sin hensikt for dem som er gudfryktige og ydmyke, og som verdsetter sitt forhold til ham. «Følgen av ydmykhet og frykt for Jehova er rikdom og ære og liv,» sier Bibelen. (Ordspråkene 22: 4) Det er derfor nødvendig at vi forstår hva sann ydmykhet er, hvordan vi kan utvikle denne viktige egenskapen, og hvordan vi har gagn av å vise ydmykhet på alle livets områder.
Gud viser ydmykhet
5, 6. a) Hva er ydmykhet? b) Hvordan har Jehova vist ydmykhet? c) Hvordan bør Jehovas ydmykhet virke på oss?
5 Noen blir kanskje overrasket over at Jehova Gud, den høyeste og herligste i universet, er det aller fremste eksempel når det gjelder ydmykhet. Kong David sa til Jehova: «Du vil gi meg din frelses skjold, og din høyre hånd vil støtte meg, og din ydmykhet vil gjøre meg stor.» (Salme 18: 35) Da David beskrev Jehova som ydmyk, brukte han et hebraisk rotord som betyr «å være bøyd ned». Et annet ord som er beslektet med den samme roten, er «saktmodighet». Så da Jehova bøyde seg ned for å handle med det ufullkomne mennesket David og brukte ham som sin stedfortredende konge, viste Jehova ydmykhet. Overskriften til Salme 18 viser at Jehova beskyttet og støttet David og utfridde ham «av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd». Og David var klar over at den storhet eller ære som han måtte oppnå som konge, var avhengig av at Jehova ydmykt handlet til gagn for ham. Forståelsen av dette hjalp David til å fortsette å være ydmyk.
6 Hva med oss? Jehova har valgt å lære oss sannheten. Han har kanskje også latt oss få spesielle tjenesteprivilegier gjennom sin organisasjon, eller han kan ha brukt oss på en eller annen måte for å gjennomføre sin vilje. Hvordan bør alt dette få oss til å føle det? Bør det ikke gjøre oss ydmyke? Bør vi ikke være takknemlige for at Jehova er ydmyk, og bør vi ikke unngå å opphøye oss selv, noe som ville føre til ulykke? — Ordspråkene 16: 18; 29: 23.
7, 8. a) Hvordan kom Jehovas ydmykhet til uttrykk overfor Manasse? b) Hvordan kan vi følge Jehovas eksempel og Manasses eksempel når det gjelder det å vise ydmykhet?
7 Jehova har vist stor ydmykhet ved å handle med ufullkomne mennesker. Han har også vist at han er villig til å vise barmhjertighet mot de «ringe», og han til og med ’reiser opp’, eller «opphøyer», de ydmyke. (Salme 113: 4—7) Kong Manasse i Juda er et eksempel på det. Han misbrukte sin privilegerte stilling som konge til å fremme falsk tilbedelse. «Han gjorde i stort omfang det som var ondt i Jehovas øyne, for å krenke ham.» (2. Krønikebok 33: 6) Jehova straffet til slutt Manasse ved å tillate at kongen av Assyria styrtet ham fra tronen. Mens Manasse satt i fengsel, «gjorde han Jehova sin Guds ansikt mildere stemt og fortsatte å ydmyke seg dypt». Det førte til at Jehova lot ham vende tilbake til tronen i Jerusalem, og «Manasse kom til å kjenne at Jehova er den sanne Gud». (2. Krønikebok 33: 11—13) Ja, Manasses ydmyke innstilling behaget Jehova, og Jehova viste ydmykhet ved å tilgi Manasse og gjeninnsette ham som konge.
8 Vi kan lære mye om ydmykhet av Jehovas vilje til å tilgi og av Manasses angrende holdning. Vi må alltid huske at vår oppførsel overfor dem som kan ha såret oss, og den holdningen vi har når vi har syndet, kan påvirke den måten Jehova handler på overfor oss. Hvis vi villig tilgir andres overtredelser og ydmykt innrømmer våre feil, kan vi stole på at Jehova vil vise oss barmhjertighet. — Matteus 5: 23, 24; 6: 12.
Guds herlighet åpenbart for de ydmyke
9. Er ydmykhet et svakhetstegn? Forklar.
9 Ydmykhet og beslektede egenskaper må ikke oppfattes som et svakhetstegn eller en tilbøyelighet til å tolerere det som er galt. Bibelen viser at Jehova er ydmyk, men at han også viser rettferdig harme og stor makt når situasjonen krever det. Fordi Jehova er ydmyk, viser han de ydmyke velvilje, eller spesiell omtanke, men han holder seg på avstand fra de stolte. (Salme 138: 6) Hvordan har Jehova vist spesiell omtanke for sine ydmyke tjenere?
10. Hva åpenbarer Jehova for de ydmyke, ifølge 1. Korinter 2: 6—10?
10 Jehova har til sin fastsatte tid og gjennom sin kanal for meddelelse åpenbart detaljer i forbindelse med gjennomføringen av sin hensikt for de ydmyke. Disse detaljene er skjult for dem som stolt stoler på eller hardnakket holder fast ved menneskelig visdom og tenkemåte. (1. Korinter 2: 6—10) Men de ydmyke ønsker å gi Jehova ære som følge av at de har fått en nøyaktig forståelse av hans hensikt, og fordi de verdsetter hans imponerende herlighet.
11. Hvordan viste noen i det første århundre mangel på ydmykhet, og hva førte det til for dem?
11 I det første århundre var det mange, også noen som kalte seg kristne, som viste mangel på ydmykhet og tok anstøt av det apostelen Paulus åpenbarte for dem om Guds hensikt. Paulus ble «en apostel for nasjonene», men ikke på grunn av sin nasjonalitet, sin utdannelse, sin alder eller sine mange gode gjerninger. (Romerne 11: 13) Det er ofte slike faktorer kjødeligsinnete mennesker ser på som avgjørende for hvem Jehova skal bruke. (1. Korinter 1: 26—29; 3: 1; Kolosserne 2: 18) Men Jehova hadde utvalgt Paulus i samsvar med sin kjærlige godhet og rettferdige hensikt. (1. Korinter 15: 8—10) De som Paulus omtalte som «overmåte fine apostler», og andre motstandere godtok ikke Paulus og hans resonnement fra Skriftene. Deres mangel på ydmykhet hindret dem i å lære og forstå hvordan Jehova gjennomfører sin hensikt. Måtte vi aldri undervurdere eller ha fordommer mot dem som Jehova utvelger til å gjennomføre sin vilje. — 2. Korinter 11: 4—6.
12. Hvordan framgår det av Moses’ eksempel at Jehova viser de ydmyke velvilje?
12 Bibelen inneholder også flere eksempler som viser hvordan ydmyke personer har fått det privilegium å se glimt av Guds herlighet. Moses, «uten sammenligning den mest saktmodige av alle mennesker», så Jehovas herlighet og hadde et nært og fortrolig forhold til ham. (4. Mosebok 12: 3) Denne ydmyke mannen, som i 40 år var en alminnelig gjeter, sannsynligvis stort sett på den arabiske halvøy, ble vist stor velvilje av Skaperen på mange måter. (2. Mosebok 6: 12, 30) Med Jehovas støtte ble Moses nasjonen Israels talsmann og fremste organisator. Han hadde toveiskommunikasjon med Jehova. I et syn fikk han skue «Jehovas fremtreden». (4. Mosebok 12: 7, 8; 2. Mosebok 24: 10, 11) De som anerkjente denne ydmyke tjeneren og representanten for Gud, ble også velsignet. Og vi blir velsignet hvis vi anerkjenner og adlyder den profeten som er større enn Moses, nemlig Jesus, og «den tro og kloke slave», som Jesus har utnevnt. — Matteus 24: 45, 46; Apostlenes gjerninger 3: 22.
13. Hvordan åpenbarte Jehova sin herlighet for noen gjetere i det første århundre?
13 Hvem var det «Jehovas herlighet strålte omkring» da en engel overbrakte det gode budskap om at det var ’født en Frelser, som er Kristus, Herren’? Det var ikke de arrogante religiøse lederne og heller ikke viktige personer i høye stillinger, men det var de gjeterne som «holdt til utendørs og holdt nattevakter over hjordene sine». (Lukas 2: 8—11) De hadde ikke kvalifikasjoner eller et arbeid som gav dem høy status. Likevel var det dem Jehova la merke til. Jehova valgte å la dem være de første som fikk vite at Messias var født. Ja, Jehova åpenbarer sin herlighet for de ydmyke og gudfryktige.
14. Hvordan velsigner Gud de ydmyke?
14 Hva lærer vi av disse eksemplene? Jo, at Jehova viser de ydmyke velvilje og lar dem få kunnskap og forståelse av hans hensikt. Han velger personer som kanskje ikke innfrir menneskers forventninger, og bruker dem til å gjøre kjent sin storslagne hensikt for andre. Dette bør få oss til å fortsette å vende oss til Jehova, til hans profetiske Ord og til hans organisasjon for å få veiledning. Vi kan være sikker på at Jehova vil holde sine ydmyke tjenere informert om gjennomføringen av sin storslagne hensikt. Profeten Amos erklærte: «Den Suverene Herre Jehova gjør ikke noe uten at han har åpenbart sin fortrolige sak for sine tjenere profetene.» — Amos 3: 7.
Når vi utvikler ydmykhet, får vi Guds gunst
15. Hvorfor må vi arbeide for å forbli ydmyke, og hvordan framgår det av eksemplet med kong Saul i Israel?
15 For at vi skal beholde Guds gunst, må vi fortsette å være ydmyke. Én gang ydmyk betyr ikke automatisk alltid ydmyk. Det er mulig å slutte å vise ydmykhet og isteden bli stolt og for selvsikker, noe som vil føre til ulykke. Det var det som skjedde med Saul, den første som ble salvet til konge i Israel. Da han ble utvalgt, følte han seg ’liten i sine egne øyne’. (1. Samuelsbok 15: 17) Men etter at han hadde regjert i bare to år, tok han seg for store friheter. Han ignorerte nemlig Jehovas befaling om at ofre skulle frambæres gjennom profeten Samuel, og han fant på unnskyldninger for å ha tatt saken i egen hånd. (1. Samuelsbok 13: 1, 8—14) Dette var begynnelsen på en rekke hendelser som tydelig viste at han ikke var ydmyk. Resultatet var at han mistet Guds ånd og Guds gunst, noe som til slutt førte til at han led en vanærende død. (1. Samuelsbok 15: 3—19, 26; 28: 6; 31: 4) Det er tydelig hva vi bør lære: Vi må arbeide for å forbli ydmyke og føyelige, og vi må bekjempe tendenser til å være selvgode. Da vil vi ikke ta oss for store friheter, noe som kunne føre til at vi mistet Jehovas gunst.
16. Hvordan kan det at vi tenker over vårt forhold til Jehova og til våre medmennesker, hjelpe oss til å utvikle ydmykhet?
16 Selv om ydmykhet ikke er nevnt som en del av Guds ånds frukt, er den en av Guds egenskaper som vi må utvikle. (Galaterne 5: 22, 23; Kolosserne 3: 10, 12) Ettersom ydmykhet er forbundet med en sinnstilstand — hvordan vi ser på oss selv og andre — krever det bevisste anstrengelser å utvikle denne egenskapen. Noe som kan hjelpe oss til å fortsette å være ydmyke, er å tenke og meditere over vårt forhold til Jehova og til våre medmennesker. I Jehovas øyne er alt ufullkomment kjød som grønt gress som vokser en tid, og som så tørker bort og visner. Vi mennesker er bare som gresshopper på en eng. (Jesaja 40: 6, 7, 22) Har ett gresstrå grunn til å være stolt hvis det er litt høyere enn andre gresstrå? Har én gresshoppe grunn til å skryte hvis den klarer å hoppe litt lenger enn andre gresshopper? Det er tåpelig å tenke slik. I tråd med dette gav apostelen Paulus sine trosfeller denne påminnelsen: «Hvem gjør deg annerledes enn en annen? Ja, hva har du som du ikke har fått? Og når du nå vitterlig har fått det, hvorfor skryter du da, som om du ikke hadde fått det?» (1. Korinter 4: 7) Det å tenke over slike skriftsteder kan hjelpe oss til å utvikle og vise ydmykhet.
17. Hva var det som hjalp profeten Daniel til å utvikle ydmykhet, og hva kan hjelpe oss til å gjøre det samme?
17 Det ble sagt om den hebraiske profeten Daniel at han var en ’høyt verdsatt mann’ i Guds øyne, for han ’ydmyket seg’. (Daniel 10: 11, 12) Hva var det som hjalp Daniel til å utvikle ydmykhet? Han hadde for det første en urokkelig tillit til Jehova og vendte seg regelmessig til ham i bønn. (Daniel 6: 10, 11) Daniel studerte dessuten Guds Ord flittig og med rett motiv, noe som hjalp ham til å fokusere på Guds storslagne hensikt. Han var også villig til å innrømme sin egen utilstrekkelighet, ikke bare folkets. Og han var oppriktig interessert i å forsvare Guds rettferdighet, ikke sin egen. (Daniel 9: 2, 5, 7) Kan vi ta lærdom av Daniels gode eksempel og gå inn for å utvikle ydmykhet og å legge denne egenskapen for dagen på alle livets områder?
18. Hvilken ære venter dem som er ydmyke i dag?
18 «Følgen av ydmykhet og frykt for Jehova er rikdom og ære og liv,» sier Ordspråkene 22: 4. Ja, Jehova viser de ydmyke velvilje, og resultatet er ære og liv. Salmisten Asaf hadde nesten gitt opp i tjenesten for Jehova, men etter at Jehova hadde hjulpet ham til å korrigere sin tankegang, sa han ydmykt: «Med ditt råd skal du lede meg, og deretter skal du føre meg endog til herlighet.» (Salme 73: 24) Hva med vår tid? Hvilken ære venter dem som er ydmyke? De kan glede seg over å stå i et godt og godkjent forhold til Jehova, og de kan se fram til oppfyllelsen av det kong David skrev under inspirasjon: «De saktmodige skal ta jorden i eie, og de skal finne sin dypeste glede i den store fred.» Virkelig en herlig framtid! — Salme 37: 11.
Husker du dette?
• Hva lærer vi av den ydmyke Stefanus, som Jehova åpenbarte sin herlighet for?
• På hvilke måter har Jehova Gud vist ydmykhet?
• Hvilke eksempler viser at Jehova åpenbarer sin herlighet for de ydmyke?
• Hva kan vi lære av Daniels eksempel når det gjelder det å utvikle ydmykhet?
[Studiespørsmål]
[Ramme på side 12]
En ydmyk mann med en sterk overbevisning
I forbindelse med det stevnet som bibelstudentene (i dag kjent som Jehovas vitner) holdt i Cedar Point i Ohio i USA i 1919, fikk hotellene problemer på grunn av den store tilstrømningen. Den 50 år gamle J.F. Rutherford, som på den tiden førte tilsyn med bibelstudentenes arbeid, meldte seg da til å gjøre tjeneste som pikkolo og hjalp glad og fornøyd til med å bære stevnedeltakernes bagasje og følge dem til rommene deres. Den siste stevnedagen begeistret han de 7000 tilhørerne ved å si i et foredrag: «Du er kongers Konges og herrers Herres representant, som på denne opphøyde måten forkynner folket . . . vår Herres og Mesters herlige rike.» Bror Rutherford var en mann med sterk overbevisning. Han var kjent for å ta kraftig og kompromissløst til orde for det han mente var riktig. Men han var også oppriktig ydmyk overfor Gud, noe som ofte kom til uttrykk i hans bønner under morgenprogrammet på Betel.
[Bilde på side 9]
Stefanus, som var godt kjent i Skriftene, delte ydmykt ut mat
[Bilde på side 10]
Manasses ydmyke innstilling behaget Jehova
[Bilde på side 12]
Hva var det som gjorde at Daniel var en ’høyt verdsatt mann’?