Viktige punkter fra 4. Mosebok
Jehovas Ord er levende
Viktige punkter fra 4. Mosebok
ETTER utgangen av Egypt ble israelittene organisert som en nasjon. Kort tid senere kunne de ha gått inn i det lovte land, men slik gikk det ikke. De måtte isteden vandre i en ’stor og fryktinngytende ødemark’ i omkring 40 år. (5. Mosebok 8: 15) Hvorfor? Den historiske beretningen i 4. Mosebok i Bibelen forteller hva som skjedde. Den bør få oss til å forstå hvor viktig det er å adlyde Jehova Gud og vise respekt for hans representanter.
Fjerde Mosebok ble skrevet av Moses i ødemarken og på Moabs sletter. Boken omspenner en periode på 38 år og 9 måneder — fra 1512 fvt. til 1473 fvt. (4. Mosebok 1: 1; 5. Mosebok 1: 3) Fjerde Mosebok blir også kalt «Numeri», som betyr «tallene». Dette navnet henspiller på de to folketellingene som det fortelles om i boken, og som ble foretatt med 38 års mellomrom. (Kapitlene 1—4, 26) Beretningen er inndelt i tre deler. Den første delen forteller om de begivenhetene som fant sted ved Sinai-fjellet. Den andre delen tar for seg det som skjedde under israelittenes vandring i ødemarken, og den siste delen skildrer de begivenhetene som inntraff på Moabs sletter. Når du leser denne beretningen, vil du kanskje spørre deg selv: Hva kan jeg lære av disse begivenhetene? Inneholder denne boken prinsipper som jeg kan dra nytte av i dag?
VED SINAI-FJELLET
Den første av de to folketellingene blir holdt mens israelittene fremdeles oppholder seg ved foten av Sinai-fjellet. Alle menn som er 20 år eller mer, levittene ikke medregnet, blir registrert, og tallet på dem er 603 550. Folketellingen tjener tydeligvis militære formål. Hele leiren — kvinnene, barna og levittene medregnet — teller kanskje over tre millioner.
Etter folketellingen får israelittene instrukser om marsjordenen, detaljer vedrørende levittenes plikter og tjenesten ved tabernaklet, og de får forskrifter angående karantene. De får også lover angående saker som dreier seg om skinnsyke og om løfter som blir gitt av nasireere. Kapittel 7 inneholder opplysninger om de offergavene som stammehøvdingene frambærer i forbindelse med innvielsen av alteret, og kapittel 9 omhandler påskefeiringen. Forsamlingen får også instrukser om hvordan de skal gå fram når de skal slå leir, og når de skal bryte opp.
Svar på bibelske spørsmål:
2: 1, 2 — Hva var de «tegnene» som avdelingene på tre stammer skulle slå leir rundt i ødemarken? Bibelen oppgir ikke hvordan disse tegnene så ut. Men de ble ikke betraktet som hellige symboler, og de ble heller ikke tillagt noen religiøs betydning. Tegnene tjente et praktisk formål — de skulle hjelpe den enkelte til å finne sin plass i leiren.
5: 27 — Hva betyr det at ’låret’ til en kvinne som hadde begått ekteskapsbrudd, skulle «svinne inn»? Det hebraiske uttrykket som her er oversatt med «lår», og noen ganger med «lend», sikter her til kjønnsorganene. (1. Mosebok 46: 26) Uttrykket «svinne inn» kan referere til at disse organene svant inn, slik at kvinnen ble ufruktbar og ikke lenger kunne unnfange barn.
Hva vi kan lære:
6: 1—7. Nasireerne skulle avholde seg fra vin og all slags rusdrikk. Det ville kreve selvfornektelse. De skulle la håret vokse — et tegn på at de underordnet seg under Jehova, akkurat som en kvinne skulle underordne seg under sin ektemann eller sin far. Nasireerne skulle holde seg rene ved ikke å komme nær noe lik, ikke engang liket av en nær slektning. Heltidstjenere i vår tid viser også en selvoppofrende ånd når det gjelder å fornekte seg selv og underordne seg under Jehova og hans ordning. Noen oppgaver kan innebære at de må dra til et land langt borte, noe som i visse tilfeller kan gjøre det vanskelig eller umulig å komme hjem til begravelsen til et nært familiemedlem.
8: 25, 26. Av aldershensyn og for at oppgavene til en levitt skulle bli utført på best mulig måte, skulle eldre levittiske menn trekke seg tilbake fra plikttjenesten. De kunne imidlertid frivillig assistere andre levitter. Det finnes ikke noe påbud i dag som sier at vi kan trekke oss tilbake fra forkynnelsen av Riket, men prinsippet i denne loven lærer oss noe verdifullt. Hvis en kristen på grunn av høy alder ikke kan oppfylle visse forpliktelser, kan han i stedet delta i en tjeneste som det er mulig for ham å utføre.
FRA STED TIL STED I ØDEMARKEN
(4. Mosebok 10: 11 til 21: 35)
Når skyen over tabernaklet omsider løfter seg, begynner israelittene på en vandring som vil føre dem til Moabs ørkensletter 38 år og en måned eller to senere. Det kan være nyttig å studere den ruten de fulgte, på kartet på side 9 i bibelatlaset «Se det gode landet», som er utgitt av Jehovas vitner.
På veien til Kadesj i Paran-ødemarken begynner folket å klage ved minst tre anledninger. Jehova kveler det første utbruddet av misnøye ved å sende en ild som fortærer noen av dem. Så roper israelittene om å få kjøtt, og Jehova skaffer til veie vaktler. Mirjam og Aron kommer med klager mot Moses, noe som fører til at Mirjam midlertidig blir slått med spedalskhet.
Mens israelittene ligger i leir i Kadesj, sender Moses ut tolv menn for å utspeide det lovte land. Førti dager senere vender de tilbake. Folket tror på den dårlige rapporten som ti av speiderne avlegger, og vil steine Moses, Aron og de trofaste speiderne, Josva og Kaleb. Jehova Gud sier at han akter å slå folket med pest, men Moses går i forbønn for dem, og Gud erklærer at de skal vandre i ødemarken i 40 år — inntil de som ble regnet med i folketellingen, er døde.
Jehova gir flere forskrifter. Korah og andre gjør opprør mot Moses og Aron, men opprørerne blir tilintetgjort ved ild eller blir slukt av jorden. Dagen etter murrer hele forsamlingen mot Moses og Aron. Som følge av det dør 14 700 i den «plagen» som Jehova sender. For å vise hvem han har valgt til øversteprest, sørger Jehova for at Arons stav setter knopper. Deretter gir han flere lover angående levittenes plikter og renselsen av folket. Det som asken av en rød ku blir brukt til, er et bilde på den renselse som finner sted i forbindelse med Jesu offer. — Hebreerne 9: 13, 14.
Israelittene vender tilbake til Kadesj, hvor Mirjam dør. Forsamlingen kommer igjen med klager mot Moses og Aron. Hvorfor? På grunn av mangel på vann. Fordi Moses og Aron unnlater å hellige Jehovas navn da de på mirakuløst vis skaffer til veie vann, får de ikke komme inn i det lovte land. Israelittene bryter opp fra Kadesj, og Aron dør på fjellet Hor. Mens israelittene drar rundt Edoms land, blir de slitne og taler mot Gud og Moses. Jehova sender giftslanger for å straffe dem. Moses går enda en gang i forbønn for folket, og Jehova sier til ham at han skal lage en kobberslange og sette den på en stang. De som blir bitt, vil da bli helbredet når de ser på den. Slangen er et bilde på Jesu Kristi pælfestelse, en foranstaltning til evig gagn for oss. (Johannes 3: 14, 15) Israelittene beseirer amorittkongene Sihon og Og. Deretter tar de landområdene deres i besittelse.
Svar på bibelske spørsmål:
12: 1 — Hvorfor talte Mirjam og Aron mot Moses? Den egentlige årsaken til at de talte mot ham, var antagelig at Mirjam ønsket å få større makt. Da Moses’ kone, Sippora, sluttet seg til ham i ødemarken, kan Mirjam ha vært redd for at hun ikke lenger ville bli betraktet som den fremste kvinnen i leiren. — 2. Mosebok 18: 1—5.
12: 9—11 — Hvorfor var det bare Mirjam som ble slått med spedalskhet? Det var høyst sannsynlig hun som var opphav til kritikken, og som overtalte Aron til å slutte seg til henne. Aron viste at han hadde en rett innstilling ved at han bekjente sin synd.
21: 14, 15 — Hva var «boken om Jehovas kriger»? Bibelen viser til flere bøker som bibelskribentene brukte som kildemateriale. (Josva 10: 12, 13; 1. Kongebok 11: 41; 14: 19, 29) «Boken om Jehovas kriger» var en slik bok. Den inneholdt en historisk beretning om Jehovas folks kriger.
Hva vi kan lære:
11: 27—29. Moses utgjør et godt eksempel med hensyn til hvordan vi bør reagere når andre får privilegier i Jehovas tjeneste. I stedet for å bli skinnsyk og beholde æren for seg selv gledet Moses seg da Eldad og Medad begynte å «opptre som profeter».
12: 2, 9, 10; 16: 1—3, 12—14, 31—35, 41, 46—50. Jehova forventer at hans tilbedere viser respekt for gudgitt myndighet.
14: 24. En nøkkel til å stå imot verdslig press, som kan føre til urette handlinger, er å framelske «en annen ånd», eller sinnsinnstilling. Denne sinnsinnstillingen må være annerledes enn den som kjennetegner denne verden.
15: 37—41. Den spesielle frynsekanten på israelittenes klær skulle minne dem om at de var et folk som var satt til side for å tilbe Gud og adlyde hans bud. Bør ikke også vi leve etter Guds normer og skille oss ut fra verden?
PÅ MOABS SLETTER
Når israelittene slår leir på Moabs ørkensletter, blir moabittene grepet av en knugende redsel. Moabs konge Balak leier derfor Bileam til å forbanne israelittene. Men Jehova tvinger Bileam til å velsigne dem i stedet. Deretter blir moabittiske og midjanittiske kvinner brukt til å lokke israelittiske menn til umoral og avgudsdyrkelse. Som følge av det tilintetgjør Jehova 24 000 overtredere i en ’plage’. «Plagen» blir til slutt stanset når Pinehas viser at han ikke tolererer noen rivalisering med Jehova.
Den andre folketellingen viser at ingen av de mennene som ble registrert i den første folketellingen, fremdeles er i live, bortsett fra Josva og Kaleb. Josva blir utnevnt til Moses’ etterfølger. Israelittene får instrukser angående forskjellige offergaver og angående det å avlegge løfter. Israels folk tar også hevn over midjanittene. Rubens, Gads og halve Manasse stamme slår seg ned øst for Jordan-elven. Israelittene får instrukser om hvordan de skal krysse Jordan og innta landet. Grensene for landet blir nøyaktig fastsatt. Arvelodden skal fordeles ved loddkasting. Levittene får 48 byer, og 6 av disse skal tjene som tilfluktsbyer.
Svar på bibelske spørsmål:
22: 20—22 — Hvorfor blusset Jehovas vrede opp mot Bileam? Jehova hadde sagt til profeten Bileam at Bileam ikke skulle forbanne israelittene. (4. Mosebok 22: 12) Men profeten drog av sted med Balaks menn, fast bestemt på å forbanne Israel. Bileam ville tekkes moabittkongen og få en belønning av ham. (2. Peter 2: 15, 16; Judas 11) Selv da Bileam ble tvunget til å velsigne israelittene istedenfor å forbanne dem, søkte han kongens gunst ved å foreslå at Ba’al-dyrkende kvinner skulle bli brukt til å forlede israelittiske menn. (4. Mosebok 31: 15, 16) Grunnen til at Gud ble harm på Bileam, var altså profetens hensynsløse griskhet.
30: 6—8 — Kan en kristen ektemann gjøre de løfter hans hustru har gitt, ugyldige? Når det gjelder løfter, handler Jehova nå med sine tilbedere som enkeltpersoner. Når man innvier seg til Jehova, for eksempel, avlegger man et personlig løfte. (Galaterne 6: 5) En ektemann har ikke myndighet til å ugyldiggjøre eller annullere et slikt løfte. En hustru bør imidlertid unngå å avlegge et løfte som er i strid med Guds Ord eller med de forpliktelser hun har overfor sin mann.
Hva vi kan lære:
25: 11. For et godt eksempel Pinehas var når det gjaldt å vise nidkjærhet for tilbedelsen av Jehova! Bør ikke ønsket om å holde menigheten ren få oss til å si ifra til kristne eldste hvis vi får kjennskap til at noen gjør seg skyldige i grov umoral?
35: 9—29. Det at en person som hadde drept noen av vanvare, måtte forlate hjemmet sitt og flykte til en tilfluktsby og bli der en tid, lærer oss at livet er hellig, og at vi må ha respekt for det.
35: 33. Den jord som er besmittet av det utøste blodet til uskyldige mennesker, kan det bare bli gjort soning for ved blodet til dem som utøste det. Det er derfor på sin plass at Jehova tilintetgjør de onde før jorden blir forvandlet til et paradis! — Ordspråkene 2: 21, 22; Daniel 2: 44.
Guds Ord utfolder kraft
Vi må vise respekt for Jehova og for dem som er betrodd ansvarsfulle stillinger blant hans folk. Fjerde Mosebok understreker dette tydelig. Det lærer oss hvor viktig det er å bevare freden og enheten i menigheten i vår tid!
De hendelsene som det fortelles om i 4. Mosebok, viser hvor lett de som forsømmer sin åndelighet, kan komme til å gjøre seg skyldige i slike ting som murring, umoral og avgudsdyrkelse. Noen av eksemplene i denne bibelske boken og det vi kan lære av dem, kan danne grunnlaget for posten «Planlegges lokalt» på tjenestemøtet i Jehovas vitners menigheter. Ja, «Guds ord er levende og utfolder kraft» i vårt liv. — Hebreerne 4: 12.
[Bilde på sidene 24 og 25]
Ved hjelp av en mirakuløs sky over tabernaklet viste Jehova når israelittene skulle slå leir, og når de skulle bryte opp
[Bilder på side 26]
Jehova fortjener at vi er lydige mot ham, og han forventer at vi viser respekt for hans representanter