En fryktløs «reisende i evangeliets tjeneste»

I 1821, da George Borrow var 18 år, behersket han etter sigende 12 språk. To år senere kunne han «med største letthet og eleganse» oversette til og fra 20 forskjellige språk.

I 1833 ble denne usedvanlig begavede mannen bedt om å stille til intervju med bibelselskapet The British and Foreign Bible Society (BFBS) i London. Borrow hadde ikke penger til å betale reisen til London, men han var bestemt på å gripe denne gylne anledningen, så han gikk de 18 milene fra hjemmet sitt i Norwich, og det på bare 28 timer.

Bibelselskapet gav ham en utfordring — å lære seg mandsjurisk, et språk som tales noen steder i Kina, på bare seks måneder. Borrow bad om å få en grammatikkbok, men alt de hadde å gi ham, var en utgave av Matteus’ evangelium på mandsjurisk og en mandsjurisk-fransk ordbok. Likevel skrev han 19 uker senere til London: «Ved Guds hjelp mestrer jeg nå mandsjurisk.» Denne bragden var enda mer imponerende i betraktning av at han samtidig skal ha revidert Lukas’ evangelium på nahuatl, et av Mexicos indianerspråk.

Bibelen på mandsjurisk

Da mandsjurisk for første gang opptrådte som skriftspråk på 1800-tallet, med skrifttegn lånt fra uigurisk, et mongolsk språk, ble det tatt i bruk i det offentlige i Kina. Selv om utbredelsen av mandsjurisk med tiden ble mindre, var medlemmer av BFBS ivrige etter å trykke og distribuere bibler på dette språket. I 1822 hadde de finansiert trykkingen av en utgave av Matteus’ evangelium i 550 eksemplarer, oversatt av Stepan V. Lipoftsoff. Han arbeidet i det russiske utenriksdepartementet og hadde bodd i Kina i 20 år. Denne utgaven av Matteus ble trykt i St. Petersburg, men etter at bare en håndfull eksemplarer var blitt distribuert, ble resten ødelagt av en flom.

Kort tid etter fulgte en komplett oversettelse av de kristne greske skrifter. I 1834 økte interessen for Bibelen etter at et gammelt håndskrift til størsteparten av de hebraiske skrifter var blitt oppdaget. Hvem skulle koordinere revideringen av den eksisterende mandsjuriske bibelen og fullføre oversettelsen? BFBS sendte George Borrow for å ta seg av oppgaven på selskapets vegne.

Til Russland

Da Borrow var kommet til St. Petersburg, begynte han å sette seg grundigere inn i mandsjurisk for å kunne redigere og korrekturlese bibelteksten mer nøyaktig. Likevel  var oppgaven krevende, og han jobbet opptil 13 timer daglig sammen med andre for å utarbeide satsen til Det nye testamente. Da arbeidet var fullført, ble dette nytestamentet beskrevet som «en vakker utgave av et orientalsk verk». Det ble trykt tusen eksemplarer i 1835. Men Borrows store planer om å ta dem med til Kina og distribuere dem der gikk i vasken. Den russiske regjeringen fryktet at dette kunne oppfattes som misjonsvirksomhet og dermed sette det gode forholdet mellom Russland og Kina i fare. Borrow ble derfor nektet tillatelse til å reise til den kinesiske grensen hvis han tok «en eneste mandsjurisk bibel» med seg.

Rundt ti år senere ble noen få eksemplarer utgitt, og i 1859 kom interlineære oversettelser av Matteus- og Markusevangeliet med den mandsjuriske og kinesiske teksten i parallelle kolonner. På den tiden foretrakk imidlertid de fleste som kunne lese mandsjurisk, å lese vanlig kinesisk, og utsiktene til å få en komplett utgave av hele Bibelen på mandsjurisk begynte å blekne. Mandsjurisk var faktisk et utdøende språk og skulle snart bli forbigått av kinesisk i utbredelse. Overgangen til kinesisk skriftspråk ble fullstendig da Kina ble republikk i 1912.

Den iberiske halvøy

Med nytt pågangsmot reiste George Borrow tilbake til London. I 1835 fikk han i oppdrag å dra til Portugal og Spania «for å finne ut i hvilken grad folk der var innstilt på å motta kristendommens sannheter,» som han senere sa. På den tiden var både Portugal og Spania stort sett uberørt av arbeidet til BFBS på grunn av store politiske og sosiale uroligheter. Borrow fant stor glede i å snakke om Bibelen med folk på landsbygda i Portugal, men på grunn av den likegyldige holdningen til religion som han etter hvert opplevde, drog han videre til Spania.

I Spania stod han overfor en annen utfordring — sigøynerne. Han fikk god kontakt med dem siden han kunne snakke språket deres. Kort tid etter at han hadde kommet til Spania, begynte han å oversette Det nye testamente til de spanske sigøynernes språk, gitano. Han fikk to sigøynerkvinner til å hjelpe seg med denne oppgaven. Han leste den spanske teksten for dem og bad dem så om å oversette den for ham. På denne måten lærte han seg den korrekte bruken av sigøynernes idiomatiske uttrykk. Som et resultat av denne innsatsen ble Lukas’ evangelium utgitt våren 1838, noe som fikk en biskop til å utbryte: «Han kommer til å omvende hele Spania ved hjelp av sigøynernes språk.»

George Borrow hadde fått tillatelse til å finne «en person som var skikket til å oversette Bibelen til baskisk». Denne oppgaven ble tildelt en viss dr. Oteiza, en lege som hadde «god kjennskap til denne dialekten, som jeg selv i noen grad mestrer,» skrev Borrow. I 1838 ble Lukas’ evangelium den første av Bibelens bøker som ble tilgjengelig på spansk baskisk.

 Drevet av sitt ønske om å opplyse folk i sin alminnelighet foretok Borrow ofte farefulle reiser for å dele ut Bibelens bøker til de fattige på landsbygda. Han ønsket å utfri dem av religiøs intoleranse og overtro. For å illustrere hvor verdiløst det var å kjøpe seg avlat, argumenterte han for eksempel: «Er det mulig at Gud, som er god, godkjenner salg av synd?» Men BFBS, som var bekymret for at slike angrep på etablerte trosoppfatninger kunne føre til at arbeidet deres ble forbudt, gav ham klar beskjed om å konsentrere seg om å distribuere Bibelen.

Borrow fikk muntlig tillatelse til å trykke El Nuevo Testamento, en spansk utgave av Det nye testamente, uten den katolske kirkes kommentarer. Denne tillatelsen ble gitt selv om statsministeren til å begynne med var imot utgivelsen; han beskrev denne utgaven som en farlig og «upassende bok». Borrow åpnet så et utsalg i Madrid hvor han ville selge dette spanske nytestamentet, noe som førte til at han havnet i konflikt med både de religiøse lederne og styresmaktene. Han ble fengslet for tolv dager. Da han protesterte, ble han bedt om å gå i stillhet. Han visste godt at fengslingen ikke hadde noe lovlig grunnlag, og han henviste til apostelen Paulus’ eksempel og valgte å bli i fengsel til han var blitt renvasket og navnet hans igjen kunne være fritt for skam. — Apostlenes gjerninger 16: 37.

Da den nidkjære utsendingen for BFBS forlot Spania i 1840, uttalte bibelselskapet: «Nesten 14 000 eksemplarer av Bibelen er blitt utgitt i Spania de siste fem årene.» Borrow, som hadde spilt en viktig rolle i denne henseende, omtalte tiden i Spania som ’de lykkeligste årene i sitt liv’.

Boken The Bible in Spain, som ble utgitt første gang i 1842 og fremdeles er å få, er George Borrows egen, livfulle beretning om de reisene han foretok, og det han opplevde. I denne boken, som ble en umiddelbar suksess, omtalte han seg selv som en «reisende i evangeliets tjeneste». Han skrev: «Jeg ville besøke de hemmelige og bortgjemte stedene i de forrevne fjellene og åsene, og snakke med folket, på min måte, om Kristus.»

Det å oversette og distribuere Bibelen er virkelig et stort privilegium, og ved å gjøre det med en slik iver la George Borrow et godt grunnlag for andre som ville gi seg i kast med den samme oppgaven.

[Kart på side 29]

(Se den trykte publikasjonen)

George Borrows innsats for å oversette og distribuere Bibelen førte ham fra (1) England til (2) Russland, (3) Portugal og (4) Spania

[Rettigheter]

Mountain High Maps® Copyright © 1997 Digital Wisdom, Inc.

[Bilde på side 28]

De innledende ordene i Johannes’ evangelium på mandsjurisk, trykt i 1835. Teksten leses ovenfra og ned fra venstre til høyre

[Rettigheter]

Fra boken The Bible of Every Land, 1860

[Bilderettigheter på side 27]

Fra boken The Life of George Borrow av Clement K. Shorter, 1919