Indianerne i Mexico får høre det gode budskap

DEN 10. november 2002 kom en gruppe mennesker sammen i San Miguel i Quetzaltepec i Mexico. Denne byen ligger i den vakre staten Oaxaca sør i landet. Gruppen bestod av mixe-indianere, og anledningen var et av Jehovas vitners områdestevner. Høydepunktet denne formiddagen var et skuespill basert på Bibelen.

Da de første ordene kom over høyttaleranlegget, ble publikum forbløffet. Det brøt ut spontan applaus, og mange av dem som var til stede, felte tårer. Skuespillet ble framført på mixe, deres eget språk! Etter skuespillet var det mange som uttrykte stor takknemlighet for denne uventede opplevelsen. Én sa: «For første gang kunne jeg forstå skuespillet. Det gjorde sterkt inntrykk på meg.» «Nå kan jeg dø lykkelig, for Jehova har latt meg få høre skuespillet på mitt eget språk,» sa en annen.

Det som skjedde den formiddagen, var et resultat av et krafttak fra de meksikanske vitnenes side for å nå de forskjellige indianerstammene med det gode budskap om Riket. — Matteus 24: 14; 28: 19, 20.

Jehova hørte deres bønner

Det er mer enn seks millioner indianere i Mexico — mange nok til å utgjøre en egen nasjon, en flerkulturell nasjon med 62 forskjellige språk. Femten av språkene benyttes av flere enn 100 000 mennesker hver. Flere enn en million indianere snakker ikke spansk, som er Mexicos offisielle språk. Og av dem som snakker spansk, er det mange som lettere kan forstå Bibelens sannhet når de får undervisning på sitt eget språk. (Apostlenes gjerninger 2: 6; 22: 2) Noen har studert Bibelen og trofast kommet på kristne møter i flere år selv om de bare har hatt en begrenset forståelse av det som har kommet fram. De har derfor lenge bedt til Jehova om at sannhetens budskap må bli gjort tilgjengelig for dem på deres eget språk.

For å ta hånd om denne utfordrende oppgaven traff man i 1999 ved Jehovas vitners avdelingskontor i Mexico tiltak for å holde menighetsmøter på flere indianerspråk. Det ble også opprettet flere oversetterteam. I år 2000 ble skuespillet ved områdestevnet framført på maya, og senere er det også blitt framført på flere andre språk.

Det neste skrittet var å oversette Jehovas vitners hjelpemidler til studium av Bibelen. Først ble brosjyren Du kan få leve evig på jorden! oversatt til huave, maya, mazatec, totonac, tzeltal og tzotzil. Så fulgte andre publikasjoner, blant annet regelmessige utgivelser av Vår tjeneste for Riket på maya. Noen publikasjoner er også blitt innlest på kassett. En spesiell brosjyre som Jehovas vitner har gitt ut for å lære folk å lese og skrive, blir nå tilpasset lokale forhold. Bibelsk litteratur foreligger for  øyeblikket på 15 indianerspråk, og flere publikasjoner er under utarbeidelse.

«De gjør alt det de makter»

Oversettelsesarbeidet har ikke vært enkelt. Det finnes for eksempel veldig lite litteratur på de indianerspråkene som snakkes i Mexico. I mange tilfeller har det vært en utfordring å få tak i ordbøker. Videre er det mange dialekter i flere av språkene. Språket zapotek har for eksempel minst fem dialekter som er i bruk. Disse dialektene har utviklet seg så forskjellig at zapotek-indianere fra forskjellige områder ikke kan forstå hverandre.

Når et språk ikke har noen etablerte språklige standarder, må oversetterne fastsette dem selv. Dette krever mange undersøkelser og mye konferering. Det er ikke rart at mange av oversetterne til å begynne med følte det på samme måte som Élida, som er med i det teamet som oversetter til huave. Hun sier: «Da jeg ble innbudt til å tjene som oversetter ved Jehovas vitners hovedkontor i Mexico, hadde jeg blandede følelser; jeg ble både glad og engstelig.»

Oversetterne må også lære seg planlegging, oversettelsesteknikker og bruk av datamaskiner. Dette har virkelig vært en utfordring for dem. Hva synes de selv om dette? Gloria, som oversetter til maya, sier: «Vi kan ikke beskrive den glede det gir å være med på å oversette bibelske publikasjoner til vårt morsmål, maya.» Og en tilsynsmann ved oversettelsesavdelingen sier om oversetternes innsats: «Ønsket om å få bibelske publikasjoner på sitt eget språk er så sterkt at de gjør alt det de makter, for å takle utfordringen.» Har dette arbeidet båret frukt?

«Takk, Jehova!»

Det er tydelig at Jehova har velsignet arbeidet med å oversette litteratur til indianerspråkene. Deltagelsen på kristne møter og stevner er mangedoblet. I 2001 var det for eksempel 223 mixe-talende Jehovas vitner som møtte fram for å feire høytiden til minne om Jesu død. Men det totale antall til stede var 1674 — sju og en halv gang flere enn det var Jehovas vitner.

Noen av dem som tar imot sannheten, kan nå få en god forståelse av den helt fra begynnelsen av. Mirna forteller hva som hendte henne før møtene ble holdt på maya. «Jeg ble døpt etter å ha studert Bibelen i tre måneder,» sier hun. «Jeg visste at jeg måtte bli døpt, men jeg må innrømme at jeg ikke forstod de bibelske sannhetene så godt som jeg burde ha gjort. Jeg tror grunnen til det er at morsmålet mitt er maya, og at jeg ikke forstod spansk så godt. Det tok en stund før jeg virkelig forstod sannheten.» I dag er hun og mannen hennes glad for å være med i det teamet som oversetter litteratur til maya.

Det er til stor glede for alle i menigheten å få publikasjoner på sitt eget språk. Da brosjyren Du kan få leve evig på jorden! nylig ble presentert på tzotzil, var det en kvinne som hadde begynt å gå på kristne møter, som holdt den tett inntil seg og utbrøt: «Takk, Jehova!» Det fortelles at mange  som studerer Bibelen med Jehovas vitner, gjør raskere framskritt mot dåpen, at uvirksomme forkynnere blir virksomme igjen, og at mange kristne brødre nå føler at de er kvalifisert til å påta seg oppgaver i menigheten. Noen er mer villige til å ta imot og studere bibelsk litteratur på sitt eget språk.

Ved ett tilfelle gikk et av Jehovas vitner for å lede et bibelstudium, men den kvinnen hun skulle studere med, var ikke hjemme. Det var mannen hennes som åpnet døren, og forkynneren sa at hun ville lese noe for ham fra en brosjyre. «Jeg vil ikke ha noe,» svarte han. Søsteren svarte ham på totonac og sa at brosjyren var på deres språk. Da mannen hørte det, satte han seg ned på en benk som stod der. Hun leste høyt for ham, og han sa stadig: «Det er sant. Ja, det er sant.» Han er nå jevnlig med på kristne møter.

I Yucatán var det en kvinne som var et Jehovas vitne, og som hadde en ektemann som motarbeidet sannheten. Noen ganger slo han henne når hun kom hjem fra møtene. Da man begynte å holde møter på maya, bestemte hun seg for å invitere ham med. Han ble med, og han satte virkelig pris på dem. Nå er han regelmessig med på møtene, og han har begynt å studere Bibelen. Og selvfølgelig har han sluttet å slå sin kone.

En mann som snakker totonac, fortalte to av Jehovas vitner at han aldri pleide å be, siden den katolske presten hadde fortalt ham at Gud bare hører bønner som framsies på spansk. Han måtte faktisk betale presten for å  få ham til å be for dem som snakket totonac. Forkynnerne forklarte at Gud hører bønner på alle språk, og så gav de ham en brosjyre på totonac, noe han ble svært glad for. — 2. Krønikebok 6: 32, 33; Salme 65: 2.

«Kualtsin tajtoua»

Mange forkynnere er begeistret for denne utviklingen. De prøver å lære et indianerspråk selv, eller de går inn for å bli flinkere i et indianerspråk som de allerede behersker til en viss grad. En kretstilsynsmann som regelmessig besøker fem menigheter for nahuatl-talende nord i staten Puebla, gjør akkurat det. Han forteller: «Barn som pleide å sovne på møtene, hører nøye etter når jeg snakker nahuatl. Etter et møte kom en fire år gammel gutt bort til meg og sa: ’Kualtsin tajtoua’ [Du snakker så fint]. Det fikk meg til å føle at det var anstrengelsene vel verdt.»

Ja, ’markene er virkelig hvite til innhøstning’ blant indianerne i Mexico, og alle de som deltar i arbeidet, blir svært oppmuntret. (Johannes 4: 35) Roberto, som arbeidet med å organisere oversetterteamene, oppsummerer det hele slik: «Det har vært en uforglemmelig erfaring å se våre brødre og søstre felle gledestårer når de får høre sannheten på sitt eget språk og fullt ut får tak i meningen. Jeg får en klump i halsen når jeg tenker på det.» Den hjelpen som gis til disse oppriktige menneskene for at de skal kunne ta standpunkt for Riket, gjør utvilsomt også Jehovas hjerte glad. — Ordspråkene 27: 11.

[Ramme på sidene 10 og 11]

Har du lyst til å treffe noen av oversetterne?

● «Foreldrene mine lærte meg sannheten helt fra jeg var ganske liten. Dessverre forlot faren min den kristne menighet da jeg var elleve år. To år senere reiste mor fra oss. Siden jeg var den eldste av fem barn, måtte jeg ta meg av mors tidligere plikter, selv om jeg fortsatt gikk på skolen.

Vi fikk mye kjærlig hjelp og støtte fra våre åndelige brødre og søstre, men det var tøft. Noen ganger tenkte jeg: ’Hvorfor hender dette meg? Jeg er så ung!’ Men med Jehovas hjelp klarte jeg meg. Etter at jeg var ferdig med skolen, ble jeg heltidsforkynner, og det var til stor hjelp for meg. Da det ble opprettet et team som skulle oversette til nahuatl, ble jeg innbudt til å bli med i det.

Far er nå tilbake i menigheten, og de yngre brødrene og søstrene mine tjener Jehova. Det at jeg har forblitt trofast mot Jehova, har vært anstrengelsene vel verdt. Han har velsignet familien min rikt.» — Alicia.

● «En i klassen min som var et av Jehovas vitner, holdt et foredrag om livets opprinnelse. Jeg var borte fra timen og var bekymret for eksamen, så jeg bad henne fortelle meg hva hun hadde sagt. Jeg hadde alltid lurt på hvorfor mennesker dør. Da hun tilbød meg ’Skapelsesboken’ * og et bibelstudium, tok jeg imot tilbudet. Jeg ble rørt da jeg fikk lære om Skaperens hensikt og kjærlighet til menneskene.

Da jeg var ferdig med skolen, fikk jeg anledning til å begynne å undervise i spansk og tzotzil. Men det ville innebære at jeg måtte flytte langt vekk, ta ekstraundervisning i helgene og gå glipp av kristne møter. Jeg tok i stedet jobb som murer. Faren min, som ikke var et av Jehovas vitner, var absolutt ikke fornøyd med avgjørelsen min. Senere, mens jeg tjente som pioner, ble det opprettet et team som skulle oversette bibelsk litteratur til tzotzil. Jeg ble oppmuntret til å bli med i denne gruppen.

Jeg forstår at når brødrene og søstrene våre kan lese litteratur på sitt eget språk, føler de at de blir satt pris på, og at de er noe verd. Det er veldig givende å vite det. Jeg føler meg svært privilegert som har fått en slik oppgave.» — Humberto.

● «Mor forlot oss da jeg var seks år gammel. Da jeg var i tenårene, begynte far å studere med Jehovas vitner. En dag var det en kristen søster som tilbød meg et studium av Bibelen med spesiell vekt på råd til unge mennesker. Siden jeg var i tenårene og ikke hadde noen mor, følte jeg at det var akkurat det jeg trengte. Jeg ble døpt da jeg var 15 år gammel.

I 1999 ble faren min drept av noen fæle mennesker som ville ha jorden hans. Jeg var helt knust. Jeg ble svært deprimert og følte at jeg ikke klarte å holde det gående stort lenger. Men jeg fortsatte å be Jehova om styrke. Den reisende tilsynsmannen og hans kone gav meg mye oppmuntring. Kort tid etter begynte jeg som alminnelig pioner.

En gang la jeg merke til noen som hadde gått i seks timer for å høre en tjue minutter lang tale på totonac, selv om resten av møtet ble holdt på spansk, som de ikke forstod. Derfor ble jeg kjempeglad da jeg fikk tilbud om å være med på å oversette bibelske publikasjoner til totonac.

Jeg pleide å fortelle far at jeg drømte om å tjene ved Jehovas vitners avdelingskontor. Han mente at det ikke var spesielt sannsynlig at en enslig jente på min alder ville bli innbudt til å tjene på Betel. Når han kommer tilbake i oppstandelsen, kommer det til å bli en stor opplevelse å fortelle ham at jeg faktisk ble det, og at jeg oversatte bibelsk litteratur til språket vårt!» — Edith.

[Fotnote]

[Bilde på side 9]

Det teamet som oversetter til tzotzil, diskuterer et ord som det er vanskelig å gjengi