Hvilken arv vil du gi barna dine?

PAVLOS, en familiefar i Sør-Europa, er sjelden hjemme sammen med sin kone og sine barn. Han har to døtre på 13 og 11 år og en 7 år gammel sønn. Sju dager i uken jobber Pavlos to lange skift for å prøve å tjene nok penger til å realisere drømmen sin. Han vil kjøpe en leilighet til hver av døtrene sine, og han vil hjelpe sønnen sin med å starte en forretning. Kona hans, Sofia, arbeider hardt for å skaffe lintøy, kjøkkenutstyr, servise og bestikk til barnas framtidige leiligheter. Når noen spør dem hvorfor de arbeider så hardt, svarer de begge: «Det er for våre barns skyld.»

Mange foreldre over hele verden ønsker i likhet med Pavlos og Sofia å gjøre sitt ytterste for å gi barna sine en god start i livet.  Noen legger til side penger som kommer barna til gode når de blir voksne. Andre sørger for at barna får en god utdannelse og lærer seg ferdigheter som kan komme til nytte senere i livet. De fleste foreldre ser sikkert på slike gaver som et uttrykk for sin kjærlighet til barna. Men det å sørge for barna på denne måten blir ofte et stort press fordi foreldrene føler at de må leve opp til de forventningene som stilles av slektninger, venner og samfunnet for øvrig. Noen bekymrede foreldre spør derfor med god grunn: Hvor mye skylder vi barna våre?

Planlegging med tanke på framtiden

Det er naturlig å planlegge med tanke på framtiden, og Bibelen gir kristne foreldre påbud om å sørge for barna sine. Apostelen Paulus skrev til de kristne på den tiden da han levde: «Barna bør jo ikke spare til foreldrene, men foreldrene til barna.» (2. Korinter 12: 14) Paulus sa også at det å ta seg av barna sine er en alvorlig forpliktelse. Han skrev: «Men hvis noen ikke sørger for sine egne, og særlig for dem som er medlemmer av hans husstand, da har han fornektet troen og er verre enn en som er uten tro.» (1. Timoteus 5: 8) Flere beretninger i Bibelen viser at arveanliggender spilte en viktig rolle blant Guds tjenere i bibelsk tid. — Rut 2: 19, 20; 3: 9—13; 4: 1—22; Job 42: 15.

Noen ganger blir imidlertid foreldre svært opptatt av å sørge for en stor arv til barna sine. Hvorfor? Manolis, som har barn selv, og som flyttet fra Sør-Europa til USA, peker på en grunn til at det er slik: «Foreldre som selv opplevde herjingene under den annen verdenskrig, hungersnød og fattigdom, har et sterkt ønske om å forbedre barnas lodd i livet.» Han legger til: «Foreldrenes overdrevne  ansvarsfølelse og et ønske om å gi barna et best mulig utgangspunkt i livet kan noen ganger føre til at de selv blir uheldig stilt.» Faktisk er det noen foreldre som ikke unner seg det mest nødvendige og lever et strengt nøkternt liv for å kunne samle materielle goder til barna sine. Men er det klokt av dem å gjøre dette?

«Tomhet og en stor ulykke»

Kong Salomo i det gamle Israel kom med en advarsel angående arv. Han skrev: «Jeg hatet alt det harde arbeid som jeg arbeidet hardt med under solen, og som jeg skulle etterlate til det mennesket som skulle komme etter meg. Og hvem vet om han vil vise seg å være vis eller dåraktig? Likevel kommer han til å få herredømme over frukten av alt det harde arbeid som jeg arbeidet hardt med, og som jeg utførte med visdom under solen. Også dette er tomhet. . . . For det finnes det menneske hvis harde arbeid har vært utført med visdom og med kunnskap og med dyktighet, men hans del vil bli gitt til et menneske som ikke har arbeidet hardt med noe slikt. Også dette er tomhet og en stor ulykke.» — Forkynneren 2: 18—21.

Som Salomo forklarer, vil de som mottar en arv, kanskje ikke fullt ut sette pris på den fordi de selv ikke har behøvd å jobbe hardt for å få den. Arvingene kan derfor komme til å vanskjøtte det som foreldrene har arbeidet hardt for å skaffe dem. De kan til og med komme til å ødsle bort slikt som det har krevd stor innsats å skaffe til veie. (Lukas 15: 11—16) Det ville virkelig være «tomhet og en stor ulykke».

Arv og grådighet

Det er også en annen ting som foreldre må tenke over. I samfunn hvor arvegods og forskjellige former for medgift spiller en sentral rolle, kan barna komme til å bli grådige og gjøre krav på en eiendom eller en medgift som er så høy at foreldrene ikke har råd til å skaffe den til veie. «Stakkars den far som har to eller tre døtre,» spøker Loukas, en familiefar i Hellas. Han sier: «Døtre kan komme til å sammenligne det deres egen far er i stand til å gi dem, med det som andre foreldre ’sjenerøst’ skaffer sine barn. De vil kanskje gjøre foreldrene oppmerksom på at deres utsikter til å bli gift vil bli dårligere dersom de ikke kan skaffe til veie en tilstrekkelig stor medgift.»

Manolis, som er nevnt tidligere, sier: «En ung mann kan komme til å vente med å gifte seg med en jente han har følge med, inntil brudens far lover ham noe ekstra for henne, for eksempel en eiendom eller en betydelig  pengesum. Det kan lett komme til å bli en form for utpressing.»

Bibelen advarer mot alle former for grådighet. Salomo skrev: «En arv fås til å begynne med ved griskhet, men dens framtid vil ikke bli velsignet.» (Ordspråkene 20: 21) Apostelen Paulus understreket: «Kjærligheten til penger er en rot til alle slags skadelige ting.» — 1. Timoteus 6: 10; Efeserne 5: 5.

«Visdom sammen med en arv»

Sant nok er arv av en viss verdi, men visdom er av mye større verdi enn materiell eiendom. Kong Salomo skrev: «Visdom sammen med en arv er godt og er til fordel . . . For visdom er til beskyttelse, liksom penger er til beskyttelse, men fordelen med kunnskap er at visdommen holder sine eiere i live.» (Forkynneren 7: 11, 12; Ordspråkene 2: 7; 3: 21) Penger kan riktignok være til en viss beskyttelse ved at den som har penger, kan skaffe seg det han trenger. Men penger kan gå tapt. På den annen side kan visdom — evnen til å bruke kunnskap til å løse problemer eller til å nå bestemte mål — beskytte en person mot å ta dumdristige risikoer. Når visdommen er basert på gudsfrykt, kan den hjelpe ham til å oppnå evig liv i Guds nye verden, som snart vil bli en realitet. Det er virkelig en arv å ta vare på! — 2. Peter 3: 13.

Kristne foreldre kan legge en slik visdom for dagen ved at de prioriterer riktig, og ved at de hjelper barna sine til å gjøre det samme. (Filipperne 1: 10) Materielle ting som foreldrene skaffer barna, bør ikke få høyere prioritet enn åndelige ting. Jesus oppfordret sine etterfølgere: «Fortsett da å søke først [Guds rike] og hans rettferdighet, så skal alt dette andre bli gitt dere i tillegg.» (Matteus 6: 33) Foreldre som setter åndelige mål for sin kristne familie, kan regne med å bli rikt velsignet. Den vise kong Salomo skrev: «Den rettferdiges far skal virkelig glede seg; den som blir far til en som er vis, skal også fryde seg over ham. Din far og din mor skal fryde seg, og hun som fødte deg, skal glede seg.» — Ordspråkene 23: 24, 25.

En varig arv

For israelittene i gammel tid var spørsmål som gjaldt arvelodd, svært viktige. (1. Kongebok 21: 2—6) Men Jehova gav dem likevel denne formaningen: «Disse ord som jeg gir deg befaling om i dag, skal være i ditt hjerte; og du skal innprente dem i dine sønner og tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger deg, og når du står opp.» (5. Mosebok 6: 6, 7) Kristne foreldre får en lignende formaning: «Fortsett å oppdra [deres barn] i Jehovas tukt og formaning.» — Efeserne 6: 4.

Åndeligsinnete foreldre forstår at det å sørge for sin husstand innebærer å gi opplæring basert på Bibelen. En mann som heter Andreas, og som har tre barn, sier: «Hvis barn lærer å følge gudgitte prinsipper i livet, vil de være bedre rustet med tanke på framtiden.» En slik arv hjelper dem også til å utvikle et personlig forhold til sin Skaper. — 1. Timoteus 6: 19.

Har dere foreldre tenkt over hvordan dere kan sørge for barna med tanke på deres åndelige framtid? Hva kan foreldre gjøre dersom de har et barn som ønsker å begynne i heltidstjenesten? Selv om en heltidstjener ikke bør kreve eller forvente å få økonomisk støtte, vil kjærlige foreldre kanskje bestemme seg for å ’dele med ham i samsvar med hans behov’ for å hjelpe ham til å fortsette i heltidstjenesten. (Romerne 12: 13; 1. Samuelsbok 2: 18, 19; Filipperne 4: 14—18) En slik positiv støtte vil glede Jehova.

Så hva skylder egentlig foreldre barna sine? Bortsett fra å dekke deres materielle behov vil kristne foreldre passe på at barna får en stor åndelig arv som vil være til nytte i all evighet. På den måten vil ordene i Salme 37: 18 bli oppfylt: «Jehova kjenner de uklanderliges dager, og deres arv skal forbli endog til uavgrenset tid.»

[Bilder på sidene 26 og 27]

Hvilken framtid planlegger du for barna dine?