En titt på Chester Beattys skatter

DA EN tidligere konservator ved Chester Beatty-biblioteket i Dublin i Irland, R.J. Hayes, skulle beskrive dette biblioteket, nevnte han dets ’vell av skatter fra forsvunne sivilisasjoner’ og dets ’strålende vakre malerier, deriblant miniatyrer’. Chester Beatty-biblioteket rommer en enorm samling av utsøkte kunstverk, sjeldne bøker og håndskrifter samt andre kulturminner av nærmest uvurderlig verdi. Hvem var Chester Beatty? Og hvilke skatter omfatter samlingen hans?

Alfred Chester Beatty ble født i 1875 i New York og var av skotsk, irsk og engelsk avstamning. Da han var 32 år gammel, hadde han opparbeidet seg en stor personlig formue grunnlagt på hans virksomhet som ingeniør, konsulent og bedriftsleder i gruveindustrien. Gjennom hele sitt liv brukte Beatty sine betydelige ressurser til å samle på vakre og unike gjenstander. Da han døde i 1968, 92 år gammel, etterlot han hele samlingen sin til det irske folk.

Hva samlet han på?

Beattys samlinger er omfattende og mangfoldige. Til enhver tid er bare omkring én prosent av gjenstandene utstilt. Beatty samlet på sjeldne og kostbare ting — hvorav noen var tusener av år gamle — fra mange forskjellige epoker, kulturer og land i Europa, Asia og Afrika. Hans samling av praktfulle japanske tresnitt, for eksempel, anses som en av de fornemste i verden.

Foruten slike kunstverk finnes det en interessant samling av over hundre babylonske og sumeriske leirtavler med kileskrift. For over 4000 år siden nedskrev noen av innbyggerne i Mesopotamia detaljerte beretninger om livet sitt på våte leirtavler, som deretter ble brent. Mange slike tavler er blitt bevart fram til våre dager, og de vitner om hvor gammel skrivekunsten er.

Fascinert av bøker

Chester Beatty var åpenbart svært interessert i flotte, forseggjorte bøker. Han samlet tusener av verdslige og religiøse bind, deriblant noen kunstferdig dekorerte eksemplarer av Koranen. Ifølge en skribent var han «fengslet av den arabiske skrifts matematiske proporsjoner, . . . og hans fargesans ble stimulert av kalligrafi som var utsmykket med et tynt lag av gull, sølv eller mineraler i klare farger».

Chester Beatty var fascinert av jade, slik også noen av keiserne i Kina i tidligere århundrer hadde vært det. De betraktet jade som det kosteligste av alle mineraler, som mye mer verdifullt enn gull, og de gav erfarne fagfolk i oppdrag å omdanne store jadeblokker til glatte, tynne skiver eller ark. Dyktige kunstnere fylte så disse arkene med kalligrafi og illustrasjoner som ble kunstferdig radert i gull, og laget dermed noen av de mest praktfulle bøker som noen gang er blitt framstilt. Chester Beatty-samlingen av slike bøker er kjent verden over.

Uvurderlige bibelhåndskrifter

Folk som setter Bibelen høyt, mener at de viktigste av Chester Beattys skatter er de som befinner seg i hans enorme samling av bibelhåndskrifter fra oldtiden og middelalderen. Vakkert fargelagte og dekorerte håndskrevne dokumenter vitner om avskrivernes tålmodighet og dyktighet. De trykte bøkene viser at det blant de første bokbinderne og  boktrykkerne fantes dyktige fagfolk. Et eksempel er Anton Koberger, som levde omtrent samtidig med Johann Gutenberg, og som i 1479 trykte Biblia Latina Vulgata i Nürnberg. Koberger er blitt omtalt som «en av de viktigste og mest driftige av de tidlige boktrykkere».

En av de unike gjenstandene som er utstilt i Chester Beatty-biblioteket, er et pergamenthåndskrift skrevet av Efrem, en intellektuell syrer (også kjent som Afrem Syrer), i første del av 300-tallet. Efrem siterer mye fra skribenten Tatians verk Diatessaron fra 100-tallet. I dette verket hadde Tatian slått sammen de fire evangelieberetningene om Jesu Kristi liv, slik at de kom til å utgjøre én sammenhengende, harmonisk beretning. Senere skribenter omtalte Diatessaron, men det finnes ikke lenger noen eksemplarer av dette verket. På 1800-tallet reiste noen forskere tvil om hvorvidt verket overhodet hadde eksistert. I 1956 kom Beatty imidlertid over Efrems kommentar til Tatians Diatessaron, og dette funnet støttet de allerede eksisterende vitnesbyrd om Bibelens autentisitet og sannferdighet.

Høyt skattede papyrushåndskrifter

Beatty samlet også en kolossal mengde papyrushåndskrifter, både religiøse og verdslige. Over 50 av papyruskodeksene i samlingen menes å være fra tiden før 300-tallet evt. Noe av materialet ble reddet fra store bunker papyrus — i alt vesentlig bunker som var kastet — som i århundrer lå uoppdaget i den egyptiske ørken. Mange papyrusdokumenter var svært ufullstendige da de ble lagt ut til salg. Selgerne møtte opp med pappesker fulle av papyrusbiter. «De som var interessert i å kjøpe dem, stakk rett og slett hånden ned i esken og drog opp det største fragmentet med mest skrift på,» forteller Charles Horton, en konservator ved avdelingen Western Collections ved Chester Beatty-biblioteket.

Horton sier at Beattys «mest sensasjonelle funn» var noen verdifulle bibelkodekser, «deriblant noen av de eldste eksemplarene av Det gamle og Det nye testamente som man kjenner til». Det er mulig at selgere som visste hvor verdifulle kodeksene var, hadde delt dem opp for å selge enkelte deler til forskjellige kjøpere. Beatty klarte imidlertid å få kjøpt mesteparten av det materialet som var blitt funnet. Hvor viktige er disse kodeksene egentlig? Den framstående håndskriftforskeren sir Frederic Kenyon betegnet funnet av dem som «det desidert viktigste» siden Tischendorfs funn av Codex Sinaiticus i 1844.

De omtalte elleve kodeksene dateres til perioden mellom 100-tallet og 300-tallet evt. Noen av dem inneholder deler av Septuaginta, den eldste greske oversettelsen av De hebraiske skrifter, deriblant to håndskrifter til 1. Mosebok. Disse har ifølge Kenyon særlig stor verdi, «ettersom så godt som hele boken [1. Mosebok] mangler i Vaticanus og Sinaiticus», som er skrevet på velin (en fin type pergament) på 300-tallet. Tre kodekser inneholder bøker fra De kristne greske skrifter. Den første av disse kodeksene inneholder mesteparten av de fire evangeliene og en stor del av Apostlenes gjerninger. Den andre — hvorav noen blad ble anskaffet av Beatty etter 1928 — utgjør et nesten fullstendig håndskrift til apostelen Paulus’ brev, deriblant brevet til hebreerne. Den tredje inneholder omkring en tredjedel av Åpenbaringen. Ifølge Kenyon har disse papyrene «i vesentlig grad styrket det allerede svært sterke  grunnlaget vi har for å stole på teksten i Det nye testamente slik den er blitt bevart fram til vår tid».

Chester Beattys bibelpapyrer er et vitnesbyrd om at de kristne på et meget tidlig tidspunkt, sannsynligvis før år 100, tok i bruk kodeksen, bokformen med blad, i stedet for den uhåndterlige bokrullen. Papyrene viser for øvrig at avskriverne, på grunn av knappheten på skrivematerialer, ofte brukte gamle papyrusark på nytt. Et koptisk håndskrift til en del av Johannesevangeliet er for eksempel skrevet i «noe som ser ut til å være en kladdebok der en skoleelev hadde løst oppgaver i gresk matematikk».

Disse papyrusdokumentene er ikke ’strålende vakre’, men de er av uvurderlig verdi. De utgjør et synlig, håndgripelig bindeledd til kristendommens første tid. Charles Horton sier: «Her kan dere med egne øyne se den slags bøker som noen av de første kristne samfunnene brukte — bøker som var høyt skattet av dem.» (Ordspråkene 2: 4, 5) Hvis du får mulighet til selv å se noen av disse skattene i Chester Beatty-biblioteket, vil du neppe bli skuffet.

[Bilde på side 31]

Japansk tresnitt laget av Katsushika Hokusai

[Bilde på side 31]

«Biblia Latina Vulgata» var blant de første trykte utgavene av Bibelen

[Bilde på side 31]

Efrems kommentar til Tatians «Diatessaron» bekrefter Bibelens autentisitet

[Bilde på side 31]

Chester Beatty P45, en av verdens eldste kodekser, inneholder mesteparten av de fire evangeliene og en stor del av Apostlenes gjerninger i ett bind

[Bilderettigheter på side 29]

Gjengitt med tillatelse av The Trustees of the Chester Beatty Library, Dublin

[Bilderettigheter på side 31]

Alle bilder: Gjengitt med tillatelse av The Trustees of the Chester Beatty Library, Dublin