Jehovas storslagne skaperverk

«Havenes veldige rikdom»

DEN lette brisen lager krusninger på sjøen idet solen går ned, og bølgene skvulper inn mot land. Den beroligende lyden av brenningene øver en sterk tiltrekning på de mange som strømmer til stranden for å finne ro og hvile. *

Jorden over finnes det kystlinjer med tusenvis av kilometer med slike strender. Denne alltid skiftende skillelinjen mellom sand og vann markerer grensen for havets herredømme. Det er slik Skaperen har uttenkt det. Gud erklærer at det er han «som har satt sanden som grense for havet». Han fortsetter: «Selv om dets bølger opprøres, kan de likevel ikke få overtaket; og selv om de virkelig bruser, kan de likevel ikke overskride den.» — Jeremia 5: 22; Job 38: 8; Salme 33: 7.

Kloden vår er i sannhet svært vannrik, til forskjell fra de andre planetene i solsystemet. Over 70 prosent av jordens overflate er dekket av vann. Da Jehova beredte jorden til bolig for menneskene, sa han: «La vannene under himlene samles på ett sted, og la det tørre land komme til syne.» Og «slik ble det». Beretningen fortsetter: «Gud begynte å kalle det tørre land Jord, men samlingen av vannene kalte han Hav. Og Gud så at det var godt.» (1. Mosebok 1: 9, 10) Hvilken betydning har så havet?

Vannet i havet vitner på en rekke bemerkelsesverdige måter om at det er skapt for å opprettholde liv. Vann har for eksempel evnen til å lagre varme. Derfor kan havet fungere som en kjempemessig varmebeholder som modererer vinterkulden.

Vann har en annen evne som er med på å opprettholde liv. Det finnes ingen andre væsker som har den samme evnen som vann til å løse opp andre stoffer. Livsprosesser skjer ved hjelp av kjemiske reaksjoner, og vann er nødvendig for å løse opp de stoffene som reagerer, slik at molekylene deres kan inngå forbindelser med hverandre. Mange av de kjemiske forbindelsene i levende vev inneholder vann. I boken The Sea heter det: «Alle livsformer trenger vann — som i siste instans kommer fra havet, selv vannet til de plantene og dyrene som lever på land.»

Verdenshavene spiller også en viktig rolle når det gjelder å rense atmosfæren. Plankton i havet tar opp karbondioksid og frigir oksygen. Ifølge en forsker «kommer 70 prosent av det oksygenet som tilføres atmosfæren hvert år, fra planktonet i havet».

Havet kan også framstille naturlige legemidler som kan brukes til å behandle sykdommer. Fiskeekstrakter er blitt brukt som medisin i århundrer. Tran har lenge vært i bruk. I den senere tid har man brukt kjemiske stoffer fra fisk og andre organismer i havet for å behandle astma og for å bekjempe virus og kreft.

Man har forsøkt å anslå den økonomiske verdien av alt det vi får fra havet. Selv om man ikke kan beregne det nøyaktig, har  forskere anslått at nesten to tredjedeler av verdien av det globale økosystemet kommer fra havet. Dette bekrefter at havet ble skapt i en bestemt hensikt — for at det skulle opprettholde og tjene livet. Dette er virkelig i overensstemmelse med Bibelens omtale av «havenes veldige rikdom»! — 5. Mosebok 33: 19.

Jehova blir lovprist som den store Konstruktøren og Skaperen av denne rikdommen. Nehemja følte seg tilskyndt til å prise ham på denne måten: «Du alene er Jehova; det er du som har dannet himlene, . . . havene og alt som er i dem; og du holder dem alle i live.» — Nehemja 9: 6.

[Fotnote]

[Ramme på side 9]

Vann, vind og bølger

Vann og vind frambringer enorme bølger som med øredøvende brøl bryter inn mot klippekysten, slik som her i California i USA. Bølger har alltid vært et storslått trekk ved havet; de viser hvilken ærefryktinngytende kraft havet er i besittelse av. De er også en tankevekkende påminnelse om Skaperens store kraft. Jehova er den som «trår på havets høye bølger». «Ved sin kraft har han rørt opp havet, og ved sin forstand har han knust stormeren.» (Job 9: 8; 26: 12) Ja, «over lyden av store vannmasser, havets majestetiske brottsjøer, er Jehova majestetisk i det høye». — Salme 93: 4.

Sandskulpturer

Strandlinjen utgjør noen ganger bakteppe for imponerende sandskulpturer, i likhet med disse sanddynene på kysten av Namibia i Sørvest-Afrika. Vinden er den drivkraften som gir sanden den særegne formen. Noen sanddyner ser kanskje bare ut som små hauger, mens andre kan bli opptil 400 meter høye. Slike veldige mengder med sand hjelper oss til å forstå det bibelske uttrykket «sandkornene som er på havets strand». Det blir brukt for å betegne noe som ikke kan telles, noe som er vanskelig å måle. (1. Mosebok 22: 17) Vi føler ærefrykt for Skaperen, som har laget et slikt sinnrikt bolverk av sand mot angrep fra et stormfullt hav.

[Bilde på side 9]

Solnedgang ved kysten, Biafrabukta, Kamerun