Spørsmål fra leserne

Hvorfor fikk israelittiske menn lov til å gifte seg med fremmede kvinner som var tatt til fange, når Moseloven gav befaling om at de ikke skulle inngå noen ekteskapsallianse med fremmede? — 5. Mosebok 7: 1—3; 21: 10, 11.

Dette ble tillatt på grunn av spesielle omstendigheter. Jehova hadde befalt israelittene å vie byene til sju folkeslag i Kanaans land til tilintetgjørelse og drepe alle innbyggerne der. (5. Mosebok 20: 15—18) Når det gjaldt andre folkeslag, må de eneste mulige voksne overlevende ha vært jomfruer som var blitt tatt til fange. (4. Mosebok 31: 17, 18; 5. Mosebok 20: 14) En israelittisk mann kunne gifte seg med en slik kvinne så sant hun traff visse tiltak.

Bibelen sier hvilke tiltak en slik kvinne måtte treffe: «Hun skal nå rake sitt hode og stelle sine negler og ta av seg sitt fangenskaps kappe og bo i ditt hus og gråte over sin far og sin mor en hel månemåned; og deretter kan du ha omgang med henne, og du skal ta henne i eie som din brud, og hun skal bli din hustru.» — 5. Mosebok 21: 12, 13.

En jomfru som var tatt til fange, og som en israelitt ønsket å gifte seg med, måtte rake sitt hode. At en kvinne klipte av seg håret, var et tegn på sorg eller ulykke. (Jesaja 3: 24) Da for eksempel patriarken Job mistet alle barna sine og alt han eide, klipte han håret av sitt hode som et tegn på sorg. (Job 1: 20) En fremmed kvinne skulle også stelle neglene, kanskje ved å «skjære neglene» korte, slik at hendene hennes ikke så pene ut, selv om neglene var lakkerte. (5. Mosebok 21: 12, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85) Hva var denne kvinnens «fangenskaps kappe», som hun skulle ta av seg? Det var skikk og bruk at kvinner i de hedenske byene som var i ferd med å bli beseiret, kledde seg i sine fineste klær. Dette gjorde de i håp om å vinne sine erobreres gunst. En slik kledning måtte en kvinne som var blitt tatt til fange, og som sørget, ta av seg.

En fanget kvinne som en israelittisk mann skulle gifte seg med, måtte sørge over sine døde kjære i en månemåned. Tilintetgjørelsen av de beseirede byene skulle være så fullstendig at alle hennes tidligere slektninger og sosiale bånd ikke ville eksistere mer. Ettersom de israelittiske soldatene hadde ødelagt gudebildene hennes, ville også det som hadde vært gjenstand for hennes tilbedelse, være borte. Den måneden kvinnen sørget, tjente også som en renselsesperiode. Hun kunne da kvitte seg med alt som hadde tilknytning til hennes tidligere tilbedelse.

Situasjonen for en kvinne som var tatt til fange, var altså annerledes enn den var for fremmede kvinner generelt sett. I forbindelse med slike kvinner gjaldt dette prinsippet: «Du skal ikke inngå noen ekteskapsallianse med dem. Din datter skal du ikke gi til hans sønn, og hans datter skal du ikke ta til din sønn.» (5. Mosebok 7: 3) Hva var grunnen til en slik restriksjon? Femte Mosebok 7: 4 sier: «For han kommer til å vende din sønn bort, så han ikke lenger følger meg, og de kommer med sikkerhet til å tjene andre guder.» Forbudet ble altså gitt for å beskytte israelittene mot å bli besmittet i religiøs henseende. Men en fremmed kvinne som befant seg i en slik situasjon som blir beskrevet i 5. Mosebok 21: 10—13, utgjorde ikke noen slik trussel. Alle slektningene hennes var døde, og de bildene som hadde representert gudene hennes, var blitt tilintetgjort. Hun hadde ingen kontakt med dem som utøvde falsk religion. Under slike omstendigheter fikk en israelitt lov til å gifte seg med en fremmed kvinne.