’Ha inderlig hengivenhet for hverandre’
’Ha inderlig hengivenhet for hverandre’
«Ha i broderkjærlighet inderlig hengivenhet for hverandre.» — ROMERNE 12: 10.
1, 2. Hva slags forhold hadde en misjonær fra vår tid og apostelen Paulus til sine brødre?
DON var misjonær i Det fjerne østen i 43 år. Han var spesielt kjent for sin hjertelighet overfor dem han hjalp. Da han på slutten av sitt liv kjempet med sykdom, reiste noen av dem som han hadde studert Bibelen med, flere hundre mil for å besøke ham og få sagt: «Kamsahamnida, kamsahamnida!» («Tusen takk, tusen takk!» på koreansk.) Dons inderlige hengivenhet hadde gjort dypt inntrykk på dem.
2 Don er ikke alene om å ha vist inderlig hengivenhet. Apostelen Paulus i det første århundre gav uttrykk for dyp hengivenhet for dem han tjente. Paulus gav av seg selv. Han var en mann med sterk overbevisning, men var også mild og kjærlig, «som når en ammende mor steller med sine egne barn». Han skrev til menigheten i Tessalonika: «Ettersom vi . . . nærte inderlig hengivenhet for dere, ville vi gjerne gi dere, ikke bare Guds gode budskap, men også våre egne sjeler, fordi dere var blitt oss kjære.» (1. Tessaloniker 2: 7, 8) Da Paulus senere sa til sine brødre i Efesos at de ikke skulle se ham mer, ble det «atskillig gråt blant dem alle, og de falt Paulus om halsen og kysset ham ømt». (Apostlenes gjerninger 20: 25, 37) Det er tydelig at det var mer enn felles tro som knyttet Paulus og brødrene sammen. De hadde inderlig hengivenhet for hverandre.
Inderlig hengivenhet og kjærlighet
3. Hvilken forbindelse er det mellom de bibelske uttrykkene for hengivenhet og kjærlighet?
3 I Bibelen er inderlig hengivenhet, samfølelse og medfølelse nært forbundet med den fineste av alle kristne egenskaper — kjærlighet. (1. Tessaloniker 2: 8; 2. Peter 1: 7) Som fasettene på en vakker diamant utfyller disse egenskapene hverandre. De gjør at de kristne får et nærere forhold både til hverandre og til sin himmelske Far. Apostelen Paulus oppfordret sine trosfeller: «La deres kjærlighet være uten hykleri. . . . Ha i broderkjærlighet inderlig hengivenhet for hverandre.» — Romerne 12: 9, 10.
4. Hva ligger det i uttrykket «inderlig hengivenhet»?
4 Det greske ordet som Paulus brukte for «inderlig hengivenhet», består av to ledd. Det ene leddet betyr vennskap og det andre naturlig hengivenhet. En bibelkommentator forklarer at dette innebærer at de kristne «skal kjennetegnes av den slags hengivenhet som preger en sammensveiset familie der alle støtter hverandre og er glad i hverandre». Er det slik du føler det overfor dine kristne brødre og søstre? Det bør være en varm atmosfære i menigheten, en følelse av slektskap. (Galaterne 6: 10) I andre oversettelser blir Romerne 12: 10 derfor gjengitt på denne måten: «Elsk hverandre inderlig som søsken.» (Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85) «Vær hverandre inderlig hengivne som sanne brødre.» (Erik Gunnes’ oversettelse) Så de kristne elsker hverandre ikke bare fordi det er fornuftig, eller fordi de er forpliktet til det. «Med broderlig hengivenhet uten hykleri» bør vi ’elske hverandre inderlig av hjertet’. — 1. Peter 1: 22.
«Opplært av Gud til å vise hverandre kjærlighet»
5, 6. a) Hvordan lærer Jehova sitt folk å vise kristen hengivenhet ved hjelp av internasjonale stevner? b) Hvordan kan båndet mellom brødre bli sterkere over tid?
5 I dagens verden ’kjølner kjærligheten hos de fleste’, men Jehova lærer sitt folk «å vise hverandre kjærlighet». (Matteus 24: 12; 1. Tessaloniker 4: 9) Jehovas vitners internasjonale stevner er ett eksempel på at det gis slik opplæring. På disse stevnene møter brødre og søstre fra forskjellige deler av verden hverandre. Mange i vertslandet åpner sitt hjem for de utenlandske stevnedeltakerne og lar dem bo hos seg. På et stevne som nylig ble holdt, kom det gjester fra land der folk vanligvis er tilbakeholdne med å uttrykke følelser. «Da gjestene kom, var de først reserverte og sjenerte,» sier en kristen som hjalp til med innlosjeringen. «Men bare seks dager senere, da de skulle dra, omfavnet de og vertene hverandre, og de gråt. De hadde fått oppleve en kristen kjærlighet som de aldri kommer til å glemme.» Det at vi er gjestfrie mot våre brødre, uansett hvilken bakgrunn de har, kan få fram det beste i både gjest og vert. — Romerne 12: 13.
6 Slike opplevelser i forbindelse med stevner gjør sterkt inntrykk. Men et enda nærere forhold oppstår mellom kristne som tjener Jehova sammen over tid. Når vi kjenner våre brødre godt, er det lettere for oss å sette pris på deres gode egenskaper — at de er ærlige, til å stole på, lojale, gode, gavmilde, omtenksomme, medfølende og uselviske. (Salme 15: 3—5; Ordspråkene 19: 22) Mark, som tidligere var misjonær i Øst-Afrika, sier: «Når man arbeider skulder ved skulder med brødrene, knytter man ubrytelige bånd til dem.»
7. Hva må vi gjøre for at vi skal kunne glede oss over kristen hengivenhet i menigheten?
7 For at man skal oppnå og bevare slike bånd i menigheten, må medlemmene bli godt kjent med hverandre. Når vi er på kristne møter regelmessig, styrker vi vårt forhold til brødrene og søstrene. Vi oppmuntrer og oppgløder hverandre «til kjærlighet og gode gjerninger» ved å være til stede på og engasjert i møtene både før, under og etter. (Hebreerne 10: 24, 25) En eldste i USA forteller: «Da jeg var barn, var familien vår alltid blant de siste som drog fra Rikets sal. Vi ville være igjen så lenge som mulig for å være sammen med vennene og ha meningsfylte samtaler med dem. Det er noe jeg ser tilbake på med glede.»
Trenger du å «gjøre større plass»?
8. a) Hva mente Paulus da han oppfordret korinterne til å «gjøre større plass»? b) Hva kan vi gjøre for å fremme hengivenheten i menigheten?
8 Hvis vi virkelig skal kunne vise en slik hengivenhet, trenger vi kanskje å «gjøre større plass» i vårt hjerte. Apostelen Paulus skrev til menigheten i Korint: «Vårt hjerte har utvidet seg. Dere har ikke trangt om plass hos oss.» Paulus oppfordret dem til også å «gjøre større plass». (2. Korinter 6: 11—13) Kan du «gjøre større plass» i din hengivenhet? Du trenger ikke å vente på at andre skal ta initiativet. I brevet til romerne skriver Paulus om hvor viktig det er å ha inderlig hengivenhet. I den forbindelse gir han rådet: «Ta ledelsen i å vise hverandre ære.» (Romerne 12: 10) Du kan vise andre ære ved å ta initiativet til å hilse på dem på møtene. Du kan også spørre om de har lyst til å samarbeide med deg i felttjenesten, eller om dere skal forberede dere til et møte sammen. Dette er noe som bidrar til at inderlig hengivenhet kan vokse.
9. Hva har noen gjort for å bli bedre kjent med sine brødre og søstre? (Nevn gjerne lokale eksempler.)
9 Familier og enkeltpersoner i menigheten kan «gjøre større plass» ved å besøke hverandre. Kanskje man kan spise et enkelt måltid sammen eller gjøre noe annet oppbyggende sammen. (Lukas 10: 42; 14: 12—14) En som heter Hakop, arrangerer av og til utflukter for små grupper. «Både unge og gamle er med og også aleneforeldre,» sier han. «Alle tar gode minner med seg hjem, og de føler seg nærere knyttet til hverandre.» Som kristne bør vi gå inn for ikke bare å være trosfeller, men også sanne venner. — 3. Johannes 14.
10. Hva kan vi gjøre hvis vi har et anstrengt forhold til noen av våre brødre eller søstre?
10 Men av og til kan ufullkommenheter gjøre det vanskelig å utvikle vennskap og hengivenhet. Hva kan vi da gjøre? For det første er ønsket om å ha et godt forhold til brødrene noe vi kan nevne i våre bønner. Gud ønsker at hans tjenere skal ha et godt forhold til hverandre, og han vil besvare slike oppriktige bønner. (1. Johannes 4: 20, 21; 5: 14, 15) Det bør også være samsvar mellom våre bønner og våre handlinger. Ric, en reisende tilsynsmann i Øst-Afrika, husker en bror som var så brysk at han var vanskelig å komme overens med. «Istedenfor å unngå ham bestemte jeg meg for at jeg skulle bli bedre kjent med ham,» sier Ric. «Det viste seg at faren til denne broren hadde holdt streng disiplin. Da jeg skjønte hvor hardt denne broren hadde strevd for å overvinne følgene av sin oppvekst, og hvor store framskritt han hadde gjort, fikk jeg stor respekt for ham. Vi ble gode venner.» — 1. Peter 4: 8.
Fortell andre hva du føler
11. a) Hva er nødvendig for at hengivenheten i menigheten skal vokse? b) Hvorfor kan det være skadelig for vår åndelighet å ikke fortelle andre hva vi føler?
11 I dag er det mange som går gjennom hele livet uten å ha et nært vennskap med noen. Det er sørgelig. Slik trenger det ikke å være — og slik bør det ikke være — i den kristne menighet. Ekte broderkjærlighet innebærer mer enn høflig prat og høflig væremåte. Det betyr ikke at vi trenger å være overstrømmende og komme med voldsomme følelsesutbrudd. Men vi bør være villige til å åpne vårt hjerte, slik Paulus gjorde overfor korinterne, og vise våre trosfeller at vi virkelig bryr oss om hvordan de har det. Det er riktignok ikke alle som er veldig sosiale eller pratsomme av natur, men det er ikke bra å holde seg altfor mye for seg selv. Bibelen advarer: «En som isolerer seg, kommer til å søke sin egen selviske lengsel; all praktisk visdom vil han komme med utbrudd mot.» — Ordspråkene 18: 1.
12. Hvorfor er det nødvendig med god kommunikasjon for at det skal være et nært forhold i menigheten?
12 God kommunikasjon er grunnleggende for ekte vennskap. (Johannes 15: 15) Vi trenger alle venner som vi kan betro oss til og fortelle om våre innerste tanker og følelser. Jo bedre vi kjenner hverandre, jo lettere er det dessuten å ta hensyn til hverandre. Når vi viser hverandre omtanke på denne måten, fremmer vi inderlig hengivenhet, og vi vil erfare sannheten i Jesu ord: «Det er større lykke ved å gi enn ved å få.» — Apostlenes gjerninger 20: 35; Filipperne 2: 1—4.
13. Hva kan vi gjøre for å vise at vi har ekte hengivenhet for våre brødre?
13 For at andre skal ha nytte av vår hengivenhet, må vi gi uttrykk for den. (Ordspråkene 27: 5) Når vår hengivenhet er ekte, er det sannsynlig at andre kan se det på oss, og det kan ha en positiv virkning på dem. «Øynenes glans får hjertet til å fryde seg,» skrev vismannen. (Ordspråkene 15: 30) Omtenksomme handlinger fremmer også inderlig hengivenhet. Man kan selvfølgelig ikke kjøpe ekte hengivenhet, men en gave som er gitt av hjertet, kan bety mye. Et kort, et brev og «et ord talt i rette tid» — alt dette kan uttrykke dyp hengivenhet. (Ordspråkene 25: 11; 27: 9) Når vi først har oppnådd andres vennskap, må vi ta vare på det ved å fortsette å vise uselvisk hengivenhet. Særlig i vanskelige tider ønsker vi å stille opp for våre venner. Bibelen sier: «En sann venn viser alltid kjærlighet og er en bror som er født med tanke på tider med trengsel.» — Ordspråkene 17: 17.
14. Hva kan vi gjøre hvis noen ser ut til ikke å reagere positivt på vår hengivenhet?
14 Hvis vi skal være realistiske, så kan vi ikke vente at vi skal ha et like nært forhold til alle i menigheten. Det er naturlig at vi føler oss nærere knyttet til enkelte enn til andre. Så hvis noen ikke er så vennlig mot deg som du skulle ønske, trenger du ikke å tenke at det er noe galt verken med deg eller med vedkommende. Ikke prøv å tvinge fram et nært vennskap. Hvis du bare går inn for å være så vennlig som vedkommende lar deg være, kan dere kanskje få et nærere forhold senere.
«Jeg har godkjent deg»
15. Hvilken virkning har ros — og mangel på ros — på andre?
15 Da Jesus ble døpt, hørte han disse ordene fra himmelen: «Jeg har godkjent deg.» (Markus 1: 11) Det må ha gjort ham glad! Det å få anerkjennelse fra sin Far på denne måten må ha styrket Jesu overbevisning om sin Fars hengivenhet for ham. (Johannes 5: 20) Noen får dessverre aldri ros fra dem de respekterer og er glad i. «Jeg og mange andre unge har familie som ikke har samme kristne tro som oss,» sier Ann. «Hjemme hører vi bare kritikk. Det er veldig trist.» Men når disse unge blir en del av menigheten, får de også en åndelig familie, som støtter dem og bryr seg om dem — fedre og mødre, brødre og søstre i troen. — Markus 10: 29, 30; Galaterne 6: 10.
16. Hvorfor er det ikke til hjelp å være kritisk overfor de unge?
16 I noen kulturer er det vanlig at foreldre, lærere og andre voksne sjelden gir de unge oppriktig ros. De mener at slik ros kan gjøre de unge selvgode eller stolte. En slik tankegang kan smitte over på kristne familier og på menigheten. Som en kommentar til en tale eller et annet oppdrag en ungdom har hatt, sier de voksne kanskje: «Det var greit nok, men du kan gjøre det bedre!» Eller de gir kanskje på en eller annen måte uttrykk for at de er misfornøyd med den unge. Mange tror at de på den måten motiverer ungdommene til å gjøre best mulig bruk av sine evner. Men ofte har det motsatt virkning. De unge kan trekke seg unna eller føle at de ikke klarer å leve opp til andres forventninger.
17. Hvorfor bør vi gå inn for å rose andre?
17 Ros bør ikke bare gis som en innledning til veiledning. Oppriktig ros fremmer hengivenheten i familien og i menigheten. Det bidrar til at de unge føler seg fri til å be om råd fra erfarne brødre og søstre. Så istedenfor å la kulturen styre hvordan vi behandler andre, bør vi «ta på den nye personlighet, som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og lojalitet». Gi ros slik Jehova gjør. — Efeserne 4: 24.
18. a) Hvordan bør dere unge se på veiledning fra dem som er eldre enn dere? b) Hvorfor er de voksne nøye med hvordan de gir veiledning?
18 Du som er ung, bør på den annen side ikke være rask med å tenke at de voksne ikke liker deg hvis de gir deg et råd eller en tilrettevisning. (Forkynneren 7: 9) Tvert imot! Det er sannsynligvis omtanke og dyp hengivenhet for deg som i det hele tatt får dem til å si noe. Hvorfor skulle de ellers ta seg bryet med å snakke med deg om saken? Fordi de — særlig de eldste i menigheten — vet hvilken virkning ord kan ha, bruker de ofte mye tid på forberedelse og bønn før de gir veiledning. De ønsker jo bare å gjøre det som er godt. — 1. Peter 5: 5.
«Jehova er full av inderlig hengivenhet»
19. Hvorfor kan de som er blitt skuffet, stole på støtte fra Jehova?
19 Noen har kanskje hatt dårlige erfaringer og er overbevist om at de bare vil bli skuffet igjen hvis de viser inderlig hengivenhet. Det krever mot og sterk tro av dem å åpne sitt hjerte for andre på nytt. Men de må aldri glemme at Jehova «ikke er langt borte fra en eneste av oss». Han ber oss nærme oss ham. (Apostlenes gjerninger 17: 27; Jakob 4: 8) Han forstår også vår frykt for å bli såret, og han lover å støtte og hjelpe oss. Salmisten David forsikrer oss: «Jehova er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte; og dem som har en knust ånd, frelser han.» — Salme 34: 18.
20, 21. a) Hvordan vet vi at vi kan ha et nært forhold til Jehova? b) Hva kreves for å ha et fortrolig vennskap med Jehova?
20 Et nært vennskap med Jehova er det aller viktigste forholdet vi kan bygge opp. Men er det virkelig mulig å ha et slikt vennskap? Ja. Bibelen forteller om rettskafne menn og kvinner som hadde et veldig nært forhold til vår himmelske Far. Den inderlige måten de gav uttrykk for sin hengivenhet på, er blitt beskrevet og bevart for å gi oss tillit til at vi også kan nærme oss Jehova. — Salme 23, 34, 139; Johannes 16: 27; Romerne 15: 4.
21 Det Jehova krever for at vi skal kunne ha et fortrolig vennskap med ham, er oppnåelig for alle. «Jehova, hvem skal være gjest i ditt telt?» spurte David. «Den som vandrer uklanderlig og øver rettferdighet og taler sannhet i sitt hjerte.» (Salme 15: 1, 2; 25: 14) Når vi opplever at det å tjene Jehova frambringer gode frukter og fører til at han veileder og beskytter oss, vil vi også erfare at «Jehova er full av inderlig hengivenhet og er barmhjertig». — Jakob 5: 11.
22. Hva slags forhold ønsker Jehova at hans folk skal ha til hverandre?
22 Vi er virkelig glade for at Jehova ønsker å ha et personlig forhold til oss ufullkomne mennesker. Bør ikke vi da vise hverandre inderlig hengivenhet? Med Jehovas hjelp kan hver og én av oss bidra til og nyte godt av den inderlige hengivenhet som preger vårt kristne brorskap. Under Guds rikes styre vil alle på jorden ha slik hengivenhet for hverandre i all evighet.
Kan du forklare dette?
• Hvordan bør atmosfæren i den kristne menighet være?
• Hvordan kan hver og én av oss bidra til at det er inderlig hengivenhet i menigheten?
• Hvordan fremmer oppriktig ros kristen hengivenhet?
• Hvordan er Jehovas inderlige hengivenhet til støtte og styrke for oss?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 15]
Kjærligheten blant de kristne er ikke bare en pliktfølelse
[Bilder på sidene 16 og 17]
Kan du «gjøre større plass» i din hengivenhet?
[Bilde på side 18]
Er du kritisk, eller er du oppmuntrende?