Hun fortalte klassekameratene om sin tro

KUNNE du tenke deg å hjelpe klassekameratene dine til å få en bedre forståelse av det du tror på ut fra Bibelen? Magdalena, som er 18 år og går på videregående skole i Polen, snakker ofte med klassekameratene sine om det hun tror på som et av Jehovas vitner. Dette har ført til at hun ofte får spørsmål som: «Hva innebærer det å være et av Jehovas vitner? Tror dere ikke på Jesus?» Hvordan kunne hun hjelpe klassekameratene sine? Magdalena bad Jehova om å lede henne og handlet i samsvar med det hun hadde bedt om. — Jakob 1: 5.

En dag spurte hun en lærer som er velvillig innstilt, om hun kunne få vise klassen videoen «Jehovas vitner — organisasjonen bak navnet». * Læreren sa at det var greit. Så sa Magdalena til klassekameratene sine: «Jeg planlegger å få en venn til å ha et program på 90 minutter for klassen. Det kommer til å omfatte en videopresentasjon og en drøftelse om Jehovas vitner. Kunne dere tenke dere å komme?» Alle sa ja til det. Magdalena og Wojciech, som er en erfaren heltidsforkynner, satte i gang med å forberede prosjektet.

De planla å innlede presentasjonen med en 20 minutter lang tale på grunnlag av brosjyren Jehovas vitner — hvem er de? Hva tror de? ¹ etterfulgt av en drøftelse med spørsmål og svar. Deretter skulle de vise videoen i skolens bibliotek. Hver av elevene i klassen skulle få en gave — en stor konvolutt med noen brosjyrer, boken De unge spør — tilfredsstillende svar ¹ og noen traktater og blad.

Den dagen presentasjonen skulle holdes, bestod tilhørerne av 14 elever fra klassen, læreren og fire andre elever som tilfeldigvis var i biblioteket. Wojciech begynte med å si at flere polske diktere og forfattere brukte Guds navn, Jehova, i sine verk. Han nevnte også noen gamle katolske katekismer som inneholdt Guds navn. Da han skulle fortelle om Jehovas vitners virksomhet i nyere tid, viste han fram brosjyrer fra ulike avdelingskontorer og bilder av noen stevnehaller.

Så fulgte en livlig drøftelse. Magdalena og Wojciech brukte Bibelen for å besvare spørsmålene. Dette gjorde inntrykk på tilhørerne og overbeviste dem om at Jehovas vitner ikke forkynner sine egne tanker og meninger. Hva var noen av de spørsmålene som ble stilt, og hvordan ble de besvart?

Spørsmål: I Bibelen blir det brukt mange uklare formuleringer og bilder, som kan tolkes på mange måter. Hvordan er det mulig å leve i samsvar med Bibelen?

Svar: Noen sier at Bibelen er som en fiolin, som du kan spille en hvilken som helst melodi på. Men tenk over dette: Hvis du ønsker å finne ut hva en forfatter mener med det han har skrevet, ville ikke det beste være ganske enkelt å spørre ham om det? Mange av forfatterne av menneskenes litterære verk er riktignok  døde, men Bibelens forfatter, Jehova Gud, er levende. (Romerne 1: 20; 1. Korinter 8: 5, 6) Den sammenhengen som et skriftsted står i, kan vise hva som er den rette måten å forstå det på. Dessuten behandler Bibelen ofte det samme emnet flere steder, og det kan derfor være til hjelp å sammenligne disse skriftstedene. På denne måten kan vi la Gud lede tankene våre, som om han selv skulle forklare skriftstedet for oss. Er dere ikke enig i at når vi gjør det, kan vi lære hva som er Guds vilje ut fra Bibelen og leve i samsvar med det?

Spørsmål: Hva er forskjellen mellom kristne og Jehovas vitner?

Svar: Jehovas vitner er kristne! Men istedenfor bare å hevde at de er kristne, bestreber de seg på å leve i samsvar med det de tror på, og med de gagnlige ting Gud lærer dem. (Jesaja 48: 17, 18) Siden alt det de lærer er basert på Bibelen, vet de at de har sannheten. — Matteus 7: 13, 14, 21—23.

Spørsmål: Hvorfor oppsøker dere vilt fremmede mennesker, og hvorfor vil dere absolutt snakke med dem? Er ikke det å prakke sin tro på andre?

Svar: Synes dere det er noe galt i at noen henvender seg høflig til dere på gaten og spør etter deres mening om noe? (Jeremia 5: 1; Sefanja 2: 2, 3) (Så demonstrerte Wojciech og Magdalena hvordan de spurte forbipasserende om de trodde at Gud brydde seg om dem som nylig hadde vært utsatt for flom i Polen.) Vi lytter først til det folk har å si, og så viser vi til Bibelen. Hvis noen ikke ønsker å snakke med oss, sier vi «ha det bra» og går videre. (Matteus 10: 11—14) Er det å tvinge andre til å snakke med oss? Eller burde folk kanskje slutte å snakke sammen?

Spørsmål: Hvorfor feirer dere ikke høytider og helligdager?

Svar: Vi feirer den eneste begivenheten som Bibelen påbyr oss å feire — høytiden til minne om Jesu Kristi død. (1. Korinter 11: 23—26) Når det gjelder andre høytider og helligdager, kan dere finne ut hva som er opprinnelsen til dem, ved å slå opp i leksikon og andre pålitelige kilder. Hvis dere gjør det, vil dere snart skjønne hvorfor vi ikke feirer slike høytider. — 2. Korinter 6: 14—18.

Det var også mange andre spørsmål som ble stilt og besvart. Drøftelsen varte så lenge at videopresentasjonen måtte utsettes.

Hvordan reagerte elevene? Vi lar Magdalena svare på det: «Jeg ble overrasket over at noen elever som vanligvis oppfører seg dumt og gjør narr av andre, stilte seriøse spørsmål. Selv om de påstod av de var ateister, gav de under drøftelsen uttrykk for at de trodde på Gud!» De som var til stede, tok med glede imot gavene. Til sammen ble det levert 35 bøker, 63 brosjyrer og 34 blad.

Var ikke dette et flott resultat av et skoleprosjekt? Ikke bare hjalp det Magdalenas klassekamerater til å lære mer om Jehovas vitner og til å forstå dem bedre, men det oppmuntret også mange unge mennesker til å tenke over hva som er meningen med livet. Kanskje du kan forsøke å hjelpe klassekameratene dine til å lære mer om det du tror på.

[Fotnote]

[Bilde på side 31]

Magdalena og Wojciech forbereder seg til drøftelsen