Spørsmål fra leserne

Apostelen Johannes skrev at «den fullkomne kjærlighet driver frykten ut». Hva mente han med «den fullkomne kjærlighet», og hva er den «frykten» som blir drevet ut?

«Det er ingen frykt i kjærligheten,» skrev apostelen Johannes, «men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut, for frykt virker hemmende. Ja, den som frykter, er ikke blitt gjort fullkommen i kjærlighet.» — 1. Johannes 4: 18.

Sammenhengen viser at det Johannes her drøftet, var frimodighet i tale — spesielt forholdet mellom kjærlighet til Gud og frimodighet i tale overfor ham. Dette kommer fram i det vi leser i vers 17: «På denne måten er kjærligheten blitt gjort fullkommen hos oss, for at vi kan ha frimodighet i tale på dommens dag.» Hvor stor kjærlighet en kristen har til Gud, og i hvor stor grad han føler den kjærlighet Gud har til ham, har direkte innvirkning på om han føler at han kan tale fritt eller ikke når han nærmer seg Gud i bønn.

Uttrykket «den fullkomne kjærlighet» er verdt å merke seg i denne sammenheng. Slik ordet «fullkommen» blir brukt i Bibelen, betyr det ikke alltid fullkommenhet i absolutt forstand, det vil si uten begrensning, men ofte i relativ forstand. Et eksempel på dette finner vi i Jesu bergpreken, der han sa: «Dere skal derfor være fullkomne, slik som deres himmelske Far er fullkommen.» Jesus sa til sine etterfølgere at hvis de bare elsket mennesker som elsket dem selv, ville deres kjærlighet være ufullstendig, utilstrekkelig og mangelfull. De skulle gjøre sin kjærlighet fullkommen eller fullstendig ved å la den omfatte til og med deres fiender. Da Johannes skrev om «den fullkomne kjærlighet», snakket han i tråd med dette om helhjertet kjærlighet til Gud, som er fullt utviklet og omfatter alle sider ved ens liv. — Matteus 5: 46—48; 19: 20, 21.

Når en kristen vender seg til Gud i bønn, er han fullstendig klar over at han er syndig og ufullkommen. Men hvis hans kjærlighet til Gud og hans måte å oppfatte Guds kjærlighet på er fullt utviklet, vil ikke frykt for å bli fordømt eller avvist hindre ham. Han vil snarere føle seg fri til å gi uttrykk for hva som ligger ham på hjertet, og til å be om tilgivelse på grunnlag av det gjenløsningsofferet som Gud i sin kjærlighet har tilveiebrakt gjennom Jesus Kristus. Han føler seg forvisset om at Gud vil lytte til anmodningene hans med velvilje.

Hvordan kan man bli «gjort fullkommen i kjærlighet» og dermed ’drive ut’ frykten for å bli fordømt eller avvist? «Enhver som holder hans [Guds] ord, i ham er kjærligheten til Gud i sannhet blitt gjort fullkommen,» skrev apostelen Johannes. (1. Johannes 2: 5) Tenk over dette: Når Gud kunne elske oss «mens vi ennå var syndere», vil han ikke da elske oss enda høyere når vi virkelig angrer og nøye «holder hans ord»? (Romerne 5: 8; 1. Johannes 4: 10) Ja, så lenge vi fortsetter å være trofaste, kan vi ha den samme forvissning som den apostelen Paulus gav uttrykk for da han sa om Gud: «Han som ikke engang sparte sin egen Sønn, men overgav ham for oss alle, hvorfor skal han ikke også, sammen med ham, i sin godhet gi oss alt annet?» — Romerne 8: 32.