«Dra omkring i landet»

«Dra omkring i landet i hele dets lengde og i hele dets bredde.» — 1. Mosebok 13: 17.

1. Hvilket interessant oppdrag gav Gud Abraham?

LIKER du å dra ut på landet, kanskje ved å ta en helgetur med bilen? Det er det mange som gjør. Andre foretrekker å bruke sykkel for å få mosjon og ha bedre tid til å betrakte landskapet. Atter andre velger å vandre til fots for å bli kjent med et område og glede seg over naturen. Slike utflukter er vanligvis av begrenset varighet. Men tenk deg hvordan Abraham må ha følt det etter at Gud sa til ham: «Bryt opp, dra omkring i landet i hele dets lengde og i hele dets bredde, for til deg skal jeg gi det.» — 1. Mosebok 13: 17.

2. Hvor drog Abraham etter at han forlot Egypt?

² Tenk over den sammenhengen denne uttalelsen står i. Sammen med sin kone og en del andre hadde Abraham oppholdt seg i Egypt. Første Mosebok, kapittel 13, forteller at de forlot Egypt og flyttet hjordene sine «til Negev». Deretter drog Abraham «fra leirplass til leirplass fra Negev og til Betel». Da det oppstod en trette mellom dem som gjette hans buskap, og dem som gjette hans nevø Lots buskap, ble det klart at de to måtte finne hver sine beitemarker. Abraham lot sjenerøst Lot få velge først. Lot valgte «Jordan-distriktet», en frodig dal som var «som Jehovas hage», og han slo seg med tiden ned i Sodoma. Gud sa til Abraham: «Jeg ber deg, løft dine øyne og se fra det stedet hvor du er, mot nord og mot sør og mot øst og mot vest.» Abraham befant seg sannsynligvis på et høytliggende sted i nærheten av Betel der han kunne se andre deler av landet. Men Abraham skulle gjøre mer enn det. Gud oppfordret ham til å «dra omkring i landet» og bli kjent med naturen og de geografiske områdene.

3. Hvorfor kan det være en utfordring å se for seg hvor Abraham reiste?

³ Uansett i hvilken grad Abraham gjorde dette før han kom til Hebron, var han helt sikkert  bedre kjent i det lovte land enn de fleste av oss. Tenk på de stedene som er nevnt i denne beretningen — Negev, Betel, Jordan-distriktet, Sodoma og Hebron. Synes du det er vanskelig å danne deg et bilde av hvor disse stedene lå? For mange er dette en utfordring, siden det er få av Jehovas folk som har besøkt de stedene de leser om i Bibelen. Likevel har vi grunn til å være sterkt interessert i å kjenne til bibelske steder. Hvorfor det?

4, 5. a) Hvordan kan vi anvende det som står i Ordspråkene 18: 15, på det å skaffe seg kunnskap om bibelske land? b) Hva illustrerer Sefanja, kapittel 2?

⁴ Guds Ord sier: «Den forstandiges hjerte skaffer seg kunnskap, og de vises øre søker å finne kunnskap.» (Ordspråkene 18: 15) Det er mange emner en kan skaffe seg kunnskap om, men det som er viktigst, er å få nøyaktig kunnskap om Jehova Gud og hans gjerninger. Det vi leser i Bibelen, spiller naturlig nok en nøkkelrolle i den forbindelse. (2. Timoteus 3: 16) Men legg merke til at dette er knyttet til forstand. Forstand er evnen til å trenge inn i en sak, til å merke seg eller forstå forbindelsen mellom de enkelte faktorene og helheten. Denne evnen har vi bruk for når vi leser om forskjellige steder i Bibelen. For eksempel vet de fleste av oss hvor Egypt ligger, men hvor mye sier det oss egentlig at Abraham drog ut av Egypt «til Negev», senere til Betel og så til Hebron? Vet du hvor disse stedene lå i forhold til hverandre?

⁵ Et annet eksempel er Sefanja, kapittel 2, som du kan ha lest i forbindelse med din regelmessige bibellesning. Der støtte du på navnene på byer, folk og land. I dette ene kapitlet  leste du om Gaza, Asjkalon, Asjdod, Ekron, Sodoma og Ninive, og også om Kanaan, Ammon og Assyria. Hvor godt lyktes du i å danne deg et bilde av disse stedene, der det bodde virkelige mennesker, mennesker som var med på å oppfylle profetier fra Gud?

6. Hvorfor har mange kristne satt pris på å bruke kart? (Se rammen.)

⁶ Mange som studerer Guds Ord, har hatt stor nytte av å bruke kart over bibelske land. De bruker ikke slike hjelpemidler bare fordi de er fascinert av kart, men fordi de forstår at de kan øke sin kunnskap om Guds Ord på den måten. Kartene kan også hjelpe dem til å få bedre forståelse, til å se hvilken sammenheng det er mellom nye opplysninger og det de vet fra før. Når vi nå skal ta for oss noen eksempler, vil du trolig få større kjærlighet til Jehova og få dypere innsikt i beretninger i hans Ord. — Se rammen på side 14.

Avstander har betydning

7, 8. a) Hvilken forbløffende bedrift utførte Samson da han var i Gaza? b) Hvilke opplysninger kan gi oss større forståelse av det Samson gjorde? c) Hvordan kan det at vi kjenner til og forstår denne beretningen om Samson, være til hjelp for oss?

⁷ I Dommerne 16: 2 kan du lese at dommeren Samson var i Gaza. Navnet Gaza forekommer ofte i nyhetsmeldinger nå for tiden, så du har kanskje en viss formening om hvor Samson befant seg, i filisternes territorium ved middelhavskysten. [11] Men legg merke til det som står i Dommerne 16: 3: «Samson ble liggende til midnatt, og han stod så opp ved midnatt og grep fatt i dørene i byporten og de to sidestolpene og rykket dem opp sammen med bommen og la dem på skuldrene og gav seg til å bære dem opp på toppen av det fjellet som ligger foran Hebron.»

⁸ Portene og sidestolpene i en slik befestet by som Gaza må uten tvil ha vært store og tunge. Prøv å forestille deg hvordan det må ha vært å bære dem! Det gjorde Samson, men hvor bar han dem, og hva slags tur var det han måtte gjennomføre? Gaza ligger ved kysten, omtrent på havets nivå. [15] Men Hebron ligger mot øst i 900 meters høyde — litt av en stigning! Vi kjenner ikke den nøyaktige beliggenheten til «det fjellet som ligger foran Hebron», men det er i hvert fall seks mil fra Gaza til Hebron, og dessuten er det oppoverbakke! Når du er klar over hvilken avstand det var snakk om, ser du ikke da Samsons bedrift i et nytt lys? Og husk hva det var som gjorde at Samson kunne gjøre slike gjerninger — «Jehovas ånd begynte å virke på ham». (Dommerne 14: 6, 19; 15: 14) Vi som er kristne i dag, venter ikke at Guds ånd skal gi oss usedvanlig muskelstyrke. Men den samme mektige ånd kan øke vår forståelse av dype åndelige tanker og sørge for at vi blir styrket i vårt indre menneske. (1. Korinter 2: 10—16; 13: 8; Efeserne 3: 16; Kolosserne 1: 9, 10) Ja, når vi forstår beretningen om Samson,  får vi en sterkere overbevisning om at Guds ånd kan hjelpe oss.

9, 10. a) Hva måtte Gideon gjennomføre for å seire over midjanittene? b) Hvordan kan kunnskap om geografiske forhold gjøre denne beretningen mer meningsfylt for oss?

⁹ Gideons seier over midjanittene er en annen beretning som viser hvor verdifullt det er å kjenne til avstander. De fleste som har lest Bibelen, vet at dommeren Gideon og hans 300 krigere beseiret en invasjonsstyrke på 135 000, en styrke som bestod av midjanitter, amalekitter og andre som hadde slått leir på Jisre’el-sletten, ved More-høyden. [18] Gideons menn blåste i horn, knuste krukker for at tente fakler skulle bli synlige, og ropte: «Jehovas sverd og Gideons!» Dette forvirret og skremte fiendene, så de begynte å slå hverandre ned. (Dommerne 6: 33; 7: 1—22) Var dette hele hendelsen, én rask handling i nattemørket? Les videre i Dommerne, kapitlene 7 og 8. Du vil se at Gideon fortsatte angrepet. Av de mange stedene som blir nevnt, er det noen man ikke kan sette i forbindelse med kjente steder i dag, så det kan være at de ikke står avmerket på bibelske kart. Men vi kjenner likevel beliggenheten til såpass mange steder at vi kan følge Gideons bevegelser.

¹⁰ Gideon jaget resten av invasjonsstyrken forbi Bet-Sjitta og så sørover til Abel-Mehola, nær Jordan. (Dommerne 7: 22—25) Beretningen sier: «Så kom Gideon til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mann som var med ham; de var trette, men fortsatte forfølgelsen.» Så snart israelittene hadde krysset Jordan, forfulgte de fiendene sørover til Sukkot og Penuel, nær Jabbok, og så oppover til Jogbeha (i nærheten av våre dagers Amman i Jordan). Det betyr at de forfulgte fiendene og kjempet mot dem over en strekning på åtte mil. Gideon tok to midjanittiske konger til fange og slo dem i hjel, og deretter vendte han tilbake til sin hjemby, Ofra, som lå i nærheten av det stedet der kampen hadde begynt. (Dommerne 8: 4—12, 21—27) Det er tydelig at det Gideon og hans menn utrettet, dreide seg om noe langt mer enn å bruke noen minutter på å blåse i horn, svinge med fakler og rope. Og tenk på hvordan dette øker vår forståelse av det som sies om troens menn: «Tiden vil jo ikke strekke til for meg hvis jeg går videre og forteller om Gideon [og andre som] ble gjort sterke etter å ha vært svake, ble tapre i krig.» (Hebreerne 11: 32—34) Også de kristne kan bli fysisk slitne, men er det ikke viktig at vi fortsetter å gjøre Guds vilje? — 2. Korinter 4: 1, 16; Galaterne 6: 9.

 Hvordan folk tenker og reagerer

11. Hvilke reiser ble foretatt før og etter at israelittene kom til Kadesj?

¹¹ Det er vanlig å bruke kart for å finne beliggenheten til forskjellige steder, men tror du at kart kan gi oss innsikt i hvordan folk tenker? La oss for eksempel ta for oss de israelittene som reiste fra Sinai-fjellet mot det lovte land. Etter at de hadde stoppet noen steder underveis, nådde de til slutt fram til Kadesj (også kalt Kadesj-Barnea). [9] Femte Mosebok 1: 2 forteller at dette var en elleve dagers reise, en avstand på omkring 27 mil. Fra dette stedet sendte Moses tolv speidere inn i det lovte land. (4. Mosebok 10: 12, 33; 11: 34, 35; 12: 16; 13: 1—3, 25, 26) Speiderne drog nordover gjennom Negev, passerte sannsynligvis Be’er-Sjeba og deretter Hebron og nådde de nordlige grensene for det lovte land. (4. Mosebok 13: 21—24) Fordi israelittene lot seg påvirke av en negativ rapport fra ti speidere, måtte de vandre i ødemarken i 40 år. (4. Mosebok 14: 1—34) Hva forteller dette om deres tro og villighet til å stole på Jehova? — 5. Mosebok 1: 19—33; Salme 78: 22, 32—43; Judas 5.

12. Hvilken slutning kan vi trekke om israelittenes tro, og hvorfor gir dette oss noe å tenke på?

¹² Tenk over dette fra en geografisk synsvinkel. Hvis israelittene hadde vist tro og fulgt Josvas og Kalebs råd, måtte de da ha reist langt for å komme til det lovte land? Kadesj lå omkring halvannen mil fra Be’er-Lakai-Roi, der Isak og Rebekka hadde bodd. [7] Det var under ti mil til Be’er-Sjeba, som ble beskrevet som den sørlige enden av det lovte land. (1. Mosebok 24: 62; 25: 11; 2. Samuelsbok 3: 10) Etter at de hadde reist fra Egypt til Sinai-fjellet og deretter 27 mil til Kadesj, befant de seg så å si på terskelen til det lovte land. Vi for vår del befinner oss på terskelen til det lovte, jordiske paradis. Hva kan vi lære av det som skjedde den gangen? Apostelen Paulus knyttet israelittenes situasjon til dette rådet: «La oss derfor gjøre vårt ytterste for å komme inn til denne hvilen, for at ikke noen skal falle etter det samme ulydighetsmønster.» — Hebreerne 3: 16 til 4: 11.

13, 14. a) I hvilken situasjon tydde gibeonittene til list? b) Hva viser gibeonittenes holdning, og hva kan vi lære av den?

 ¹³ Vi finner en annen holdning i den bibelske beretningen om gibeonittene, for de stolte på at Gud ville gjennomføre sin vilje. Etter at Josva hadde ledet israelittene over Jordan og inn i det landet Gud hadde lovt å gi Abrahams slekt, var tiden inne til å drive bort kanaaneerne. (5. Mosebok 7: 1—3) Dette gjaldt også gibeonittene. Israelittene erobret Jeriko og Ai og slo leir i nærheten av Gilgal. Gibeonittene ønsket ikke å dø som kanaaneere som var forbannet av Gud, så de sendte noen representanter til Josva i Gilgal. Disse gav seg ut for å komme fra et sted som lå utenfor kanaaneisk territorium, slik at de kunne inngå en vennskapspakt med hebreerne.

¹⁴ Gibeonittenes representanter sa: «Fra et land meget langt borte er dine tjenere kommet for Jehova din Guds navns skyld.» (Josva 9: 3—9) Det så ut til at klærne deres og provianten deres bekreftet at de var kommet langveisfra, men i virkeligheten lå Gibeon omkring tre mil fra Gilgal. [19] Josva og hans høvdinger lot seg overbevise og sluttet en vennskapspakt med Gibeon og noen nærliggende byer som var knyttet til Gibeon. Var gibeonittenes list bare en måte å unngå utryddelse på? Nei, den viste at de ønsket å stå i et godt forhold til Israels Gud. Jehova godkjente at gibeonittene ble satt til å «samle ved og dra opp vann til forsamlingen og til Jehovas alter». De fikk altså i oppgave å skaffe ved til offeralteret. (Josva 9: 11—27) Gibeonittene fortsatte å vise at de var villig til å utføre beskjedne oppgaver i tjenesten for Jehova. Det er sannsynlig at noen av dem var blant de netinim-tjenerne som vendte tilbake fra Babylon og tjente ved det gjenoppbygde templet. (Esra 2: 1, 2, 43—54; 8: 20) Vi kan etterligne deres holdning ved å bestrebe oss på å stå i et fredelig forhold til Gud og være villig til å utføre selv beskjedne oppdrag i tjenesten for ham.

Å være selvoppofrende

15. Hvorfor er geografiske forhold av interesse i forbindelse med De kristne greske skrifter?

¹⁵ De geografiske forholdene i bibelske land utgjør også et innslag i en del beretninger i De kristne greske skrifter, for eksempel beretningene om de reisene Jesus og apostelen Paulus foretok, og den tjenesten de utførte. (Markus 1: 38; 7: 24, 31; 10: 1; Lukas 8: 1; 13: 22; 2. Korinter 11: 25, 26) Når vi nå tar for oss noen slike beretninger, så prøv å se for deg de reisene som ble foretatt.

16. Hvordan viste noen kristne i Berøa at de satte pris på Paulus?

 ¹⁶ På sin andre misjonsreise (fiolett strek på kartet) kom Paulus til Filippi, i våre dagers Hellas. [33] Han forkynte der, ble fengslet og så løslatt. Etter det drog han videre til Tessalonika. (Apostlenes gjerninger 16: 6 til 17: 1) Da jødene brakte byen i opprør, kom brødrene i Tessalonika med en innstendig oppfordring til Paulus om å dra til Berøa, omkring seks og en halv mil unna. Paulus utførte en vellykket tjeneste i Berøa, men jødene kom og egget opp befolkningen. «Da sendte brødrene straks Paulus av sted for at han skulle dra helt til havet», og «de som fulgte Paulus, førte ham helt til Aten». (Apostlenes gjerninger 17: 5—15) Det ser altså ut til at noen nyomvendte var villig til å gå fire mil til Egeerhavet og så seile omkring 50 mil med et skip som betalende passasjerer. En slik reise kunne være farefull, men brødrene var villig til å utsette seg for farer for å kunne være mer sammen med denne reisende representanten for Gud.

17. Hva kan vi bedre forstå når vi blir kjent med avstanden mellom Milet og Efesos?

¹⁷ På sin tredje misjonsreise (grønn strek på kartet) kom Paulus til havnebyen Milet. Han sendte bud etter de eldste i menigheten i Efesos, omkring fem mil unna. Forestill deg hvordan disse eldste avbrøt det de holdt på med, for å dra og møte Paulus. De snakket sannsynligvis opprømt om det kommende møtet mens de gikk langs veien. Etter at de hadde vært sammen med Paulus og hørt ham be, «ble [det] atskillig gråt blant dem alle, og de falt Paulus om halsen og kysset ham ømt». Deretter «begynte de å følge ham til båten», som han skulle ta for å komme til Jerusalem. (Apostlenes gjerninger 20: 14—38) De hadde nok mye å tenke på og snakke om på turen tilbake til Efesos. Blir du ikke imponert over den verdsettelsen de viste ved å gå denne distansen for å være sammen med en reisende tilsynsmann som kunne undervise dem og oppmuntre dem? Ser du noe her som du kan etterligne i ditt liv og i din tankegang?

Lær om det lovte land og våre framtidsutsikter

18. Hva kan vi bestemme oss for å gjøre når det gjelder Bibelens geografi?

¹⁸ De foregående eksemplene viser hvilken verdi det har å bli kjent med det landet Gud gav israelittene, ettersom det har en sentral plass i mange bibelske beretninger. (Vi kan dessuten utvide vårt perspektiv ved å lære om de nabolandene som er nevnt i bibelske beretninger.) Etter hvert som vi øker vår kunnskap om særlig det lovte land, kan vi ha i tankene det grunnleggende kravet israelittene måtte oppfylle for å få leve i landet med «melk og honning». Kravet var at de måtte frykte Jehova og holde hans bud. — 5. Mosebok 6: 1, 2; 27: 3.

19. Hvilke to paradiser bør vi stadig være opptatt av?

¹⁹ Vi i vår tid må også gjøre vår del; vi må frykte Jehova og holde oss til hans veier. Ved å gjøre det bidrar vi til å forbedre og forskjønne det vakre åndelige paradis som nå eksisterer i den verdensomspennende kristne menighet. Vi får gradvis større kunnskap om de trekkene det har, og de velsignelsene det bringer. Og vi vet at det skal komme mer. Josva ledet israelittene over Jordan og inn i et godt og fruktbart land. Vi har nå god grunn til å se tillitsfullt fram til å få leve i det bokstavelige paradiset, det gode landet som ligger foran oss.

Husker du?

• Hvorfor bør vi ønske å få økt kunnskap og dypere forståelse når det gjelder de bibelske land?

• Hvilken geografisk detalj som er blitt drøftet i denne artikkelen, har vært særlig opplysende for deg?

• Hva har du lært ved å bli bedre kjent med de geografiske forholdene knyttet til bestemte hendelser?

[Studiespørsmål]

[Ramme/bilde på side 14]

«Se det gode landet»

På områdestevnene i 2003 og 2004 var Jehovas vitner glad for å få brosjyren «Se det gode landet». Denne nye publikasjonen, som er trykt i farger og er tilgjengelig på omkring 80 språk, inneholder en rekke kart over forskjellige områder i Bibelens verden, særlig det lovte land i forskjellige perioder.

Artikkelen på sidene 13 til 19 i dette bladet henviser til bestemte kart ved å angi sidenumre med halvfete typer, for eksempel [15]. Hvis du har denne nye brosjyren, foreslår vi at du bruker noe tid på å gjøre deg kjent med de forskjellige trekkene ved den, for det kan hjelpe deg til å øke din kunnskap om Guds Ord og din forståelse av det du leser der.

(1) Mange kart har en tegnforklaring eller en ramme som angir betydningen av spesielle symboler eller tegn på kartet [18]. (2) På de fleste kartene finner du målestokken oppgitt i kilometer og engelske miles, slik at du kan danne deg et bilde av størrelser og avstander [26]. (3) Som oftest vil du se en pil som peker mot nord, slik at du kan orientere deg [19]. (4) Fargene på kartene angir ofte høydeforhold [12]. (5) Langs kantene kan et kart ha bokstaver/sifre, slik at du kan se for deg et rutesystem og derved lettere finne fram til byer og andre steder [23]. (6) I indeksen over stedsnavn [34, 35] er sidetallene trykt med halvfete typer, ofte etterfulgt av en angivelse av plasseringen i rutesystemet, for eksempel E2. Etter at du har brukt kartene noen ganger, vil du trolig oppdage at de virkelig hjelper deg til å få økt kunnskap om Bibelen og dypere forståelse av den.

[Oversikt/kart på sidene 16 og 17]

OVERSIKT OVER GEOGRAFISKE OMRÅDER

(Se den trykte publikasjonen)

A. Kysten ved Storhavet

B. Slettene vest for Jordan

1. Asjer-sletten

2. Kyststripen ved Dor

3. Sarons beitemarker

4. Filistersletten

5. Den øst-vestgående dalen midt i landet

a. Megiddo-sletten

b. Jisre’el-lavsletten

C. Fjellene vest for Jordan

1. Galileas høyland

2. Karmels høyland

3. Samarias høyland

4. Sjefela (lave åser)

5. Judas fjelland

6. Juda-ødemarken

7. Negev

8. Paran-ødemarken

D. Araba (Riftdalen)

1. Hula-bekkenet

2. Området omkring Galilea-sjøen

3. Jordan-dalen

4. Salthavet (Dødehavet)

5. Araba (sør for Salthavet)

E. Fjellene/høyslettene øst for Jordan

1. Basjan

2. Gilead

3. Ammon og Moab

4. Edoms fjelland

F. Libanon-fjellene

[Kart]

Hermon-fjellet

More-høyden

Abel-Mehola

Sukkot

Jogbeha

Betel

Gilgal

Gibeon

Jerusalem

Hebron

Gaza

Be’er-Sjeba

Sodoma?

Kadesj

[Kart/bilde på side 15]

(Se den trykte publikasjonen)

KANAAN

Megiddo

GILEAD

Dotan

Sikem

Betel (Lus)

Ai

Jerusalem (Salem)

Betlehem (Efrat)

Mamre

Hebron (Makpela)

Gerar

Be’er-Sjeba

Sodoma?

NEGEV

Rehobot?

[Fjell]

Moria

[Hav]

Salthavet

[Elver]

Jordan

[Bilde]

Abraham reiste på kryss og tvers i landet

[Kart på side 18]

(Se den trykte publikasjonen)

Troas

SAMOTRAKE

Neapolis

Filippi

Amfipolis

Tessalonika

Berøa

Aten

Korint

Efesos

Milet

RODOS