Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Håpet om paradiset

Håpet om paradiset

Håpet om paradiset

«Jeg kjenner et menneske i forening med Kristus som . . . ble bortrykket til paradiset.» — 2. KORINTER 12: 2—4.

1. Hva har mange gledet seg over å lære ut fra Bibelen?

PARADIS. Husker du hva du følte den første gangen du ble kjent med Guds løfte om at han skal gjøre jorden til et paradis? Hvordan var det å lære at ’ørkensletten skal blomstre, de blindes øyne skal åpnes, og de døves ører skal lukkes opp’? Eller hva med profetien om at ulven skal bo sammen med lammet, og at leoparden skal legge seg ned sammen med kjeet? Ble du ikke begeistret da du leste at døde mennesker kan få livet tilbake og ha utsikter til å leve evig i paradiset? — Jesaja 11: 6; 35: 5, 6; Johannes 5: 28, 29.

2, 3. a) Hvorfor kan det sies at det håpet du har, ikke er grunnløst? b) Nevn enda et grunnlag for håpet om paradiset.

2 Det finnes gode grunner til å tro på Bibelens løfter om paradiset. Du har for eksempel tillit til det Jesus sa til den pælfestede ugjerningsmannen: «Du skal være med meg i Paradiset.» (Lukas 23: 43) Du stoler på løftet: «Vi venter i samsvar med hans løfte nye himler og en ny jord, og der skal rettferdighet bo.» Du fester også lit til løftet om at Gud skal tørke bort våre tårer, at døden ikke skal være mer, og at sorg, skrik og smerte skal forsvinne. Det betyr at jorden igjen kommer til å være et paradis! — 2. Peter 3: 13; Åpenbaringen 21: 4.

3 Enda et grunnlag for håpet om paradiset er noe de kristne rundt om i verden opplever her og nå. Hva er det? Gud har frambrakt et åndelig paradis, og han har ført sitt folk inn i det. Begrepet «åndelig paradis» kan virke abstrakt og være vanskelig å fatte, men det er forutsagt at det skulle bli opprettet et slikt paradis, og det eksisterer virkelig.

Et syn av paradiset

4. Hvilket syn beskriver 2. Korinter 12: 2—4, og hvem var det trolig som hadde dette synet?

4 Tenk i denne forbindelse over det apostelen Paulus skrev: «Jeg kjenner et menneske i forening med Kristus som . . . ble bortrykket som sådan til den tredje himmel. Ja, jeg kjenner et slikt menneske — om det var i legemet eller skilt fra legemet, vet jeg ikke, Gud vet det — at han ble bortrykket til paradiset og hørte usigelige ord som det ikke er tillatt for et menneske å tale.» (2. Korinter 12: 2—4) Denne uttalelsen følger rett etter de versene der Paulus forsvarer sin myndighet som apostel. Bibelen forteller ikke om noe annet menneske som hadde en slik opplevelse, og det er Paulus som beskriver dette for oss. Det var derfor trolig Paulus selv som hadde dette synet. Hva slags paradis var det han ble bortrykket til i sin overnaturlige opplevelse? — 2. Korinter 11: 5, 23—31.

5. Hva sikter «den tredje himmel» ikke til, og hva slags paradis så Paulus i synet?

5 Sammenhengen tyder ikke på at «den tredje himmel» sikter til atmosfæren rundt jorden, og heller ikke til det ytre rom eller til noen parallelle universer, som astrofysikere framsetter teorier om. Bibelen bruker ofte tallet tre som symbol på intensitet, ettertrykk eller økt styrke. (Forkynneren 4: 12; Jesaja 6: 3; Matteus 26: 34, 75; Åpenbaringen 4: 8) Det Paulus så i synet, var derfor noe som var opphøyd. Det var åndelig.

6. Hvilken historisk utvikling gir oss innsikt i det Paulus fikk et syn av?

6 Tidligere profetier i Bibelen gir oss innsikt i dette. Etter at Guds folk i fortiden hadde vist seg å være troløst mot ham, lot han babylonerne komme mot Juda og Jerusalem. Denne invasjonen kulminerte i en ødeleggelse som fant sted i 607 fvt. ifølge Bibelens kronologi. Profetien sa at landet skulle ligge øde i 70 år, og så skulle Gud la angrende jøder vende tilbake og gjenopprette den sanne tilbedelse. Det skjedde fra 537 fvt. og framover. (5. Mosebok 28: 15, 62—68; 2. Kongebok 21: 10—15; 24: 12—16; 25: 1—4; Jeremia 29: 10—14) Men hva med selve landet? I løpet av de 70 årene ble det et sted med vill vegetasjon og uttørkede områder, et tilholdssted for sjakaler. (Jeremia 4: 26; 10: 22) Likevel var dette løftet blitt gitt: «Jehova skal visselig trøste Sion. Han skal i sannhet trøste alle hennes herjede steder, og han skal gjøre hennes ødemark lik Eden og hennes ørkenslette lik Jehovas hage [eller: «paradis», Septuaginta].» — Jesaja 51: 3; se NW, fotnoten.

7. Hva skulle skje etter de 70 årene da landet lå øde?

7 Dette skjedde etter de 70 årene. Med Guds velsignelse forandret forholdene seg til det bedre. Se dette for deg: «Ødemarken og det vannløse området skal juble, og ørkensletten skal glede seg og blomstre som safrankrokusen. Den skal visselig blomstre, og den skal virkelig fryde seg med glede og med fryderop. . . . Da skal den halte klatre som en hjort, og den stummes tunge skal rope av glede. For i ødemarken har vann brutt fram, og elver på ørkensletten. Og den jord som var uttørket av hete, er blitt som en sivgrodd dam, og den tørstende jord som vannkilder. På sjakalers tilholdssted, deres hvilested, skal det være grønt gress med siv og papyrusplanter.» — Jesaja 35: 1—7.

Et gjenreist og forvandlet folk

8. Hvordan vet vi at Jesaja, kapittel 35, gjelder mennesker?

8 For en forvandling! Fra ødemark til paradis. Men denne og andre pålitelige profetier viste at det også skulle finne sted en forandring hos mennesker, noe som kan sammenlignes med at et øde land blir fruktbart. Hvordan kan vi si det? Jo, Jesaja henledet oppmerksomheten på ’dem som var løskjøpt av Jehova’, og som skulle vende tilbake til sitt land «med gledesrop» og oppnå «jubel og fryd». (Jesaja 35: 10) Dette gjaldt ikke det bokstavelige landet; det gjaldt mennesker. Dessuten gav Jesaja et annet sted denne profetiske beskrivelsen av det folket som skulle vende tilbake til Sion: ’De skal kalles rettferdighets store trær, Jehovas plantning. For som jorden frambringer sin spire, skal Jehova få rettferdighet og lovprisning til å spire fram foran alle nasjonene.’ Jesaja sa også om Guds folk: «Jehova skal lede deg bestandig . . . , og dine knokler kommer han til å styrke; og du skal bli som en vannrik hage.» (Jesaja 58: 11; 61: 3, 11; Jeremia 31: 10—12) Akkurat som naturforholdene i det bokstavelige landet skulle bli bedre, skulle det altså skje forandringer med det gjenreiste jødiske folket.

9. Hvilket paradis så Paulus, og når ble dette paradiset opprettet?

9 Dette historiske forbildet hjelper oss til å forstå hva det var Paulus fikk et syn av. Det må være forbundet med den kristne menighet, som han kalte «Guds åker som blir dyrket», en åker som skulle være fruktbar. (1. Korinter 3: 9) Når skulle dette synet gå i oppfyllelse? Paulus kalte det han så, for en ’åpenbaring’. Det gjaldt altså noe framtidig. Han visste at det skulle utvikle seg et omfattende frafall etter hans død. (2. Korinter 12: 1; Apostlenes gjerninger 20: 29, 30; 2. Tessaloniker 2: 3, 7) I den perioden da de frafalne dominerte og så ut til å stille de sanne kristne i skyggen, kunne de sanne kristne neppe sammenlignes med en frodig hage. Men den tiden skulle komme da den sanne tilbedelse igjen skulle bli opphøyd. Guds folk skulle bli gjenreist, slik at ’de rettferdige kunne skinne så klart som solen i sin Fars rike’. (Matteus 13: 24—30, 36—43) Dette skjedde noen få år etter at Guds rike var blitt opprettet i himmelen. Og etter som tiårene har gått, er det blitt tydelig at Guds folk lever i et åndelig paradis, slik Paulus så i sitt syn.

10, 11. Hvorfor kan vi si at vi lever i et åndelig paradis, trass i at vi er ufullkomne?

10 Vi er naturligvis klar over at vi er ufullkomne, så det overrasker oss ikke at det av og til oppstår problemer blant oss, slik det også gjorde blant de kristne på Paulus’ tid. (1. Korinter 1: 10—13; Filipperne 4: 2, 3; 2. Tessaloniker 3: 6—14) Men tenk over det vi kan glede oss over fordi vi lever i et åndelig paradis. Tidligere befant vi oss i en syk tilstand, men nå er vi blitt åndelig helbredet. Og tidligere var vi utsultet, men nå får vi rikelig med åndelig føde. I stedet for å slite og streve i et åndelig uttørket land har vi Guds godkjennelse og opplever at han utøser velsignelser over oss. (Jesaja 35: 1, 7) I stedet for å føle det som om vi befinner oss i et fangehull og må famle omkring i åndelig mørke, ser vi lys i form av frihet og Guds gunst. Mange som har vært praktisk talt døve for Bibelens profetier, har begynt å høre med forståelse hva Bibelen sier. (Jesaja 35: 5) For eksempel har millioner av Jehovas vitner rundt om i verden studert Daniels profeti, vers for vers. Etterpå foretok de et inngående studium av hvert kapittel i den bibelske boken Jesaja. Er ikke denne styrkende åndelige føden et bevis for at vi lever i et åndelig paradis?

11 Tenk også på hvordan karaktertrekk er blitt forandret etter hvert som oppriktige mennesker med forskjellig bakgrunn har anstrengt seg for å forstå og leve etter Guds Ord. De har gått inn for å legge av de dyriske karaktertrekkene de hadde tidligere. Kanskje du har oppnådd gode resultater på dette området, og det samme har dine åndelige brødre og søstre gjort. (Kolosserne 3: 8—14) Når du kommer sammen med en menighet av Jehovas vitner, omgås du derfor mennesker som er blitt mer fredelige og hyggelige. De er nok ennå ikke fullkomne, men de kan neppe beskrives som blodtørstige løver eller andre rovdyr. (Jesaja 35: 9) Hva viser dette fredelige åndelige fellesskapet? Det er tydelig at vi opplever en åndelig tilstand som vi med rette kaller et åndelig paradis. Og vårt åndelige paradis bærer bud om et bokstavelig paradis som vi kan få leve i hvis vi forblir lojale mot Gud.

12, 13. Hva må vi gjøre for å kunne bli værende i vårt åndelige paradis?

12 Det er likevel noe vi ikke må overse. Gud sa til israelittene: ’Dere skal holde hele det bud som jeg gir deg befaling om i dag, for at dere kan bli sterke og virkelig kan dra inn og ta landet i eie.’ (5. Mosebok 11: 8) Det samme landet blir omtalt i 3. Mosebok 20: 22, 24: «Dere skal rette dere etter alle mine forskrifter og alle mine rettslige avgjørelser og følge dem, for at det landet som jeg fører dere til for at dere skal bo i det, ikke skal spy dere ut. Derfor sa jeg til dere: ’Dere — dere skal ta deres jord i eie, og jeg for min del skal gi den til dere for at dere skal ta den i eie, et land som flyter med melk og honning.’» Ja, israelittene måtte stå i et godt forhold til Jehova Gud for å kunne bo i det lovte land. Det var fordi de unnlot å adlyde ham at han tillot at babylonerne erobret dem og førte dem bort fra deres hjemland.

13 Det kan være mye ved vårt åndelige paradis som vi setter pris på. Vi lever i et miljø som er tiltalende for øynene og beroligende for nervene. Vi har fred med kristne som har anstrengt seg for å avlegge dyriske karaktertrekk. De bestreber seg på å være vennlige og hjelpsomme. Men for å kunne bli værende i vårt åndelige paradis er vi avhengig av mer enn å ha et godt forhold til disse menneskene. Vi er avhengig av å ha et godt forhold til Jehova og gjøre hans vilje. (Mika 6: 8) Vi kom inn i det åndelige paradis frivillig, men vi kan komme til å drive bort — eller bli vist bort — hvis vi ikke anstrenger oss for å bevare vårt forhold til Gud.

14. Hva vil hjelpe oss til å bli værende i det åndelige paradis?

14 En viktig faktor som vil hjelpe oss, er at vi fortsetter å hente styrke i Guds Ord. Legg merke til den billedlige beskrivelsen i Salme 1: 1—3: «Lykkelig er den mann som ikke har vandret etter de ondes råd . . . Men han har sin lyst i Jehovas lov, og i hans lov leser han med dempet stemme dag og natt. Og han skal visselig bli som et tre, plantet ved strømmer av vann, som gir sin frukt i rette tid, og hvis løv ikke visner, og alt det han gjør, skal lykkes.» I tillegg får vi åndelig føde i vårt åndelige paradis gjennom bibelske publikasjoner fra den tro og kloke slave-klasse. — Matteus 24: 45—47.

Hvordan du kan få et klarere bilde av paradiset

15. Hvorfor fikk ikke Moses lede israelittene inn i det lovte land, men hva så han?

15 La oss nå se på et annet forhåndsglimt av paradiset. Etter at israelittene hadde vandret i ødemarken i 40 år, førte Moses dem til Moabs sletter, øst for Jordan-elven. På grunn av et feiltrinn som Moses hadde begått tidligere, hadde Jehova bestemt at Moses ikke skulle føre israelittene over Jordan. (4. Mosebok 20: 7—12; 27: 12, 13) Moses bønnfalt Gud: «Jeg ber deg, la meg få gå over og se det gode landet som ligger på den andre siden av Jordan.» Moses fikk ikke komme inn i dette landet, men etter at han hadde gått opp på Pisga-fjellet og sett de forskjellige delene av det, må han ha forstått at det var et ’godt land’. Hvordan tror du dette landet så ut? — 5. Mosebok 3: 25—27.

16, 17. a) Hvordan var det lovte land annerledes i fortiden enn det har vært i de senere år? b) Hvorfor kan vi gå ut fra at det lovte land en gang var som et paradis?

16 Hvis du baserer din oppfatning på hvordan store deler av dette området har sett ut i de senere år, tenker du kanskje på et tørt land med sand, steinørkener og brennende hete. Men det er grunn til å tro at området gav et helt annet helhetsinntrykk i bibelsk tid. Agronomen Walter C. Lowdermilk forklarte i et vitenskapelig tidsskrift at landet er blitt «påført skade gjennom tusen års vanskjøtsel». Han skrev: «Den ’ørken’ som bredte seg der det en gang var fruktbart land, var menneskers og ikke naturens verk.» Ja, hans undersøkelser tydet på at «dette landet en gang var et paradisisk gressland». Menneskers vanskjøtsel har altså gjort skade på det som tidligere var «et paradisisk gressland». * — Scientific American.

17 Når du tenker over det du har lest i Bibelen, innser du sikkert hvor logisk denne konklusjonen er. Husk hva Jehova forsikret folket om gjennom Moses: «Det landet som dere går over til for å ta det i eie, er et land med fjell og dalsletter. Av himlenes regn drikker det vann; et land som Jehova din Gud har omsorg for.» — 5. Mosebok 11: 8—12.

18. Hvordan kan Jesaja 35: 2 ha gitt landflyktige israelitter et bilde av hvordan det ville bli å komme til det lovte land?

18 Det lovte land var så grønt og frodig at bare det å nevne bestemte steder fikk en til å tenke på paradislignende forhold. Det ser vi av profetien i Jesaja, kapittel 35, som fikk sin første oppfyllelse da israelittene vendte tilbake fra Babylon. Jesaja forutsa: «[Ørkensletten] skal visselig blomstre, og den skal virkelig fryde seg med glede og med fryderop. Selv Libanons herlighet skal bli gitt den, Karmels og Sarons prakt. Det vil være de som får se Jehovas herlighet, vår Guds prakt.» (Jesaja 35: 2) Henvisningene til Libanon, Karmel og Saron må ha fått israelittene til å se for seg noe vakkert og tiltalende.

19, 20. a) Hva slags område var fortidens Saron? b) Hva er én ting vi kan gjøre for å styrke vårt håp om paradiset?

19 Tenk på Saron, en kystslette mellom Samaria-fjellene og Storhavet, eller Middelhavet. (Se bildet på side 10.) Dette landskapet var kjent for sin skjønnhet og fruktbarhet. Ettersom det fikk rikelig med vann, egnet det seg godt som beitemark, men det hadde også skoger av eiketrær i de nordlige områdene. (1. Krønikebok 27: 29; Høysangen 2: 1, NW, fotnoten; Jesaja 65: 10) Jesaja 35: 2 forutsa altså at landet skulle få sin tidligere naturskjønnhet tilbake og bli som et paradis. Denne profetien pekte også fram til et vakkert åndelig paradis, i tråd med det Paulus senere så i et syn. I tillegg styrker både denne og andre profetier vårt håp om å få leve i et jordisk paradis.

20 Nå mens vi lever i vårt åndelige paradis, kan vi styrke vår verdsettelse av det og vårt håp om et paradis på jorden. Hvordan? Ved å skaffe oss en dypere forståelse av det vi leser i Bibelen. Bibelens beskrivelser og profetier omtaler ofte konkrete steder. Har du lyst til å få et bedre bilde av hvor disse stedene lå, og av hvilken tilknytning de hadde til andre geografiske områder? Den neste artikkelen viser hvordan du kan ha utbytte av å sette deg inn i dette.

[Fotnote]

^ avsn. 16 Denis Baly skriver i en bok om bibelsk geografi: «Vegetasjonsmønsteret må ha gjennomgått meget store forandringer siden bibelsk tid.» Hva er årsaken? «Folk trengte tømmer til både brensel og byggeformål og begynte derfor . . . å hogge ned trærne, slik at landet ble sterkt erodert av vær og vind. Resultatet av dette inngrepet i miljøet var at klimaet . . . gradvis ble den viktigste faktoren i ødeleggelsen av naturen.» — The Geography of the Bible.

Husker du?

• Hvilket paradis så apostelen Paulus i et syn?

• Hva var den første oppfyllelsen av profetien i Jesaja, kapittel 35, og hvilken tilknytning har denne profetien til Paulus’ syn?

• Hvordan kan vi styrke vår verdsettelse av vårt åndelige paradis og vårt håp om et jordisk paradis?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 10]

Saron-sletten, et fruktbart område i det lovte land

[Rettigheter]

Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.

[Bilde på side 12]

Moses forstod at det var et ’godt land’