Spørsmål fra leserne

Da Jesus lærte sine etterfølgere «å låne ut rentefritt, uten å håpe å få noe igjen», mente han da at de ikke engang skulle be om å få tilbake selve beløpet?

Jesu ord, som er nedskrevet i Lukas 6: 35, forstås best når man tar Moseloven i betraktning. Gud påbød der israelittene å gi rentefrie lån til andre israelitter som var nødstilte og trengte hjelp. (2. Mosebok 22: 25; 3. Mosebok 25: 35—37; Matteus 5: 42) Dette var ikke forretningslån. Disse rentefrie lånene ble snarere gitt for å avhjelpe fattigdom eller en uheldig situasjon. Det ville tross alt være svært ukjærlig å tjene på sin nestes økonomiske vanskeligheter. Den som gav lånet, var allikevel berettiget til å få tilbake selve beløpet, og derfor ble det noen ganger tatt et pant (en sikkerhet for lånet). — 5. Mosebok 15: 7, 8.

Jesus stadfestet Moseloven og gav den en utvidet anvendelse da han sa at den som gav hjelp, ikke skulle håpe på «å få noe igjen». I likhet med israelittene kan de kristne noen ganger bli rammet av økonomiske vanskeligheter eller andre omstendigheter som gjør dem fattige, eller til og med nødstilte. Hvis en kristen bror i en slik vanskelig situasjon ber om økonomisk hjelp, ville det ikke da være vennlig å hjelpe ham? Ekte kjærlighet ville virkelig få en kristen til å ønske å hjelpe en bror som helt uforskyldt har fått alvorlige økonomiske problemer. (Ordspråkene 3: 27) Kanskje man har anledning til å gi et beløp i gave til en slik bror i nød, selv om beløpet er mindre enn det man kan gi som et lån. — Salme 37: 21.

I det første århundre fikk apostelen Paulus og Barnabas i oppdrag å overbringe gaver fra de kristne i Lilleasia til sine brødre i Judea på grunn av en hungersnød. (Apostlenes gjerninger 11: 28—30) Når det inntreffer en katastrofe i dag, vil ofte de kristne på samme måte sende gaver til sine brødre i nød. Når de gjør det, er det også et fint vitnesbyrd overfor andre. (Matteus 5: 16) En bør selvfølgelig ta i betraktning både holdningen og situasjonen til den som søker hjelp. Hvorfor er han i nød? Det er verdt å merke seg Paulus’ ord: «Hvis noen ikke vil arbeide, skal han heller ikke spise.» — 2. Tessaloniker 3: 10.

Hvis en bror som spør om et lån, ikke har et tvingende behov, men bare ønsker midlertidig hjelp for å komme seg på fote igjen etter økonomiske problemer, kan det se ut til å være på sin plass å gi ham et rentefritt lån. Under slike omstendigheter vil ikke det å gi et lån med tanke på å få alt tilbakebetalt, være i strid med Jesu ord i Lukas 6: 35. En bør lage en skriftlig avtale, og den som mottar lånet, bør absolutt anstrenge seg for å betale det tilbake i henhold til de betingelsene han og långiveren er blitt enige om. Kristen kjærlighet bør virkelig drive låntakeren til å betale det tilbake, akkurat som kristen kjærlighet drev giveren til å gi lånet.

Den som vurderer å gi et lån (eller en gave), må også tenke over situasjonen i sin egen familie. Vil han for eksempel hvis han gir et lån eller en gave, være i stand til å dekke sin families behov, noe som Bibelen sier må prioriteres? (2. Korinter 8: 12; 1. Timoteus 5: 8) De kristne ser uansett etter anledninger til å vise hverandre kjærlighet, og de gir uttrykk for denne kjærligheten på praktiske måter i samsvar med bibelske prinsipper. — Jakob 1: 27; 1. Johannes 3: 18; 4: 7—11.